Veileder02:2010. Veiledningtilarbeidmedregionale vannforvaltningsplaneretervannforskriften. Veiledning ogmal

Transkript

1 Veileder02:2010 Planprogram Veiledningtilarbeidmedregionale vannforvaltningsplaneretervannforskriften Veiledning ogmal

2

3 Veiledning til arbeid med regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften Planprogram Veiledning og mal Utgiver: Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2010

4 Innhold A. Regelverk og tidsfrister... 3 B. Arbeidet med planprogrammet... 5 C. Om innholdet i planprogrammet... 8 D. Mal for planprogrammet... 9 Vedlegg 1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning Vedlegg 2: Opplegg for samarbeid med naboland om grensekryssende vannområder Vedlegg 3: Prosedyre ved forelegging av planprogram for Miljøverndepartementet

5 A. Regelverk og tidsfrister Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven 1, plan- og bygningsloven 2, og vannressursloven 3. Arbeidet med regionale planprosesser etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. I tillegg har vannforskriften 4 egne krav som følger av vanndirektivet 5. Naturmangfoldloven, sammen med andre relevante lover, er viktig for planarbeidet 6. Milepæler og tidsfrister Vannforskriften 28 beskriver en tre-trinns høring på vei fram mot endelig forvaltningsplan Trinn 1: planprogram (fremdriftsplan og arbeidsprogram) sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010 Trinn 2: oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannmiljøet sendes på offentlig høring innen utgangen av 2011 Trinn 3: utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014 Høringens tre trinn blir viktige milepeler - både i den medvirkningen som alle interessenter skal ha mulighet til å delta i, og med hensyn til informasjon til allmennheten om det pågående arbeidet. Planmyndighet for arbeidet etter vannforskriften Alle fylkeskommuner har rollen som planmyndighet i tråd med vanlig prosedyre etter plan- og bygningsloven. Endelig fastsettelse av planprogram og vedtak av regional vannforvaltningsplan skal gjøres av alle fylkesting i regionen De fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndighet (vannforskriftens 20 til 22), skal koordinere arbeidet og lede vannregionutvalget der alle fylkeskommuner i regionen deltar. Det er vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som skal utarbeide forslag til forvaltningsplan ( 26) Viktige momenter om planprogrammet fra plan og bygningsloven 4-1 Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke tema som vil bli vurdert behovet for utredninger 1 Lov om vern mot forurensninger og om avfall 2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3 Lov om vassdrag og grunnvann 4 Forskrift om rammer for vannforvaltningen 5 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk 6 Lov om forvaltning av naturens mangfold 3

6 Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom planen også angår en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til planprogram for planarbeidet på høring til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse, og med kopi til Miljøverndepartementet. (Opplegget for samarbeid med naboland om grensekryssende vannområder er nærmere beskrevet i Vedlegg 2). Vannforskriften 28: Vannregionmyndigheten skal sørge for at: Planprogram (fremdriftsplan og arbeidsprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010 Høringsfristen skal være minst 6 måneder Naturmangfoldloven 7-12 I tråd med naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved arbeidet med vannforvaltningsplanene. Vurderingene i forhold til loven skal framgå av planene. Naturmangfoldloven er en tverrsektoriell lov som skal anvendes samtidig med alle andre lover. Mål og prinsipper i naturmangfoldloven skal trekkes inn fra starten av planleggingen. 4

7 B. Arbeidet med planprogrammet Det er vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som skal utarbeide et forslag til planprogram, i dialog med regional referansegruppe. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Etter at forslag til planprogram har vært på høring, fastsettes planprogrammet av fylkestingene i regionen. Ansvar og organisering I tråd med vannforskriftens 26 er det vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som skal utarbeide utkast til forvaltningsplan. Alle fylkeskommuner i regionen deltar i vannregionutvalget, sammen med andre myndigheter som regionale statsetater og kommuner Det vil derfor være vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som utarbeider forslag til planprogram, og organiserer høring av dette Endelig fastsettelse av planprogram skal gjøres av alle fylkesting i regionen Oversikt over prosessen Gjennom forslaget til planprogram vil berørte myndigheter og andre interessenter få bedre oversikt over aktuelle problemstillinger, hvordan forslaget vil berøre egne interesser og muligheten for å medvirke i planprosessen videre. Her kan de komme med synspunkter på planarbeidet og utrykke behov for utredninger og dokumentasjon knyttet til planarbeidet. Det forutsettes at forslag til planprogram inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter må planprogrammet i tillegg danne tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser (se vedlegg 3 om foreleggelse for Miljøverndepartementet). Dersom det vurderes at forvaltningsplanen vil utløse krav til konsekvensutredning (KU), må dette omtales i planprogrammet, og de tilleggskravene som følger av dette må beskrives. Se mer om dette i vedlegg 1. Forslaget til planprogram skal normalt høres og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling/kunngjøring av planoppstart. Arbeidet med planprogram har 3 faser: 1. Utarbeidelse av forslag til planprogram 2. Høring av forslag til planprogram 3. Fastsettelse av planprogram 5

8 Dersom berørte myndigheter vurderer at planen som beskrives i utkast til planprogram kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal regional planmyndighet forelegge planprogrammet for nasjonal planmyndighet (Miljøverndepartementet) før fastsetting. Se mer om dette i vedlegg 3. Prosess - særlige hensyn som følger av vannforskriften Vannforskriften sier i at vannregionmyndigheten skal utarbeide utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionen i samarbeid med vannregionutvalget, og at dokumentene skal være sektorovergripende. I 27 understrekes at vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget skal sørge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt. Planprogrammet er første trinn av denne prosessen, og det følger derfor naturlig av vannforskriften at også planprogrammet må utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Deltakerne i vannregionutvalget har anledning til å uttale seg i høringen på lik linje med andre høringsinstanser. Ut over dette setter vannforskriften ingen egne krav til prosedyre for fastsettelse/vedtak av planprogram. Det gjøres ikke noe unntak fra de alminnelige bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Av prosessreglene i plan- og bygningsloven følger det at det er regional planmyndighet, dvs. fylkestinget, som fastsetter planprogrammet etter at det har vært på høring. Det legges ikke opp til at fylkestinget må godkjenne utkast til planprogram før det sendes på høring, men fylkestinget bør selvsagt være kjent med innholdet og ha fått mulighet til å komme med innspill. Suksesskriterium medvirkning i arbeidet med planprogrammet: Skal man få utarbeidet et godt planprogram, forutsetter det at både vannregionutvalg og regional referansegruppe deltar i prosessen med å utarbeide planprogrammet. Der hvor vannområdeutvalg er etablert, kan de gi innspill til planprogrammet gjennom kommunene som er representert i vannregionutvalget. Det er et mål at det skal oppnås konsensus i vannregionutvalget, slik at hele bredden av myndigheter stiller seg bak og har eierskap til planene som man i felleskap skal produsere og iverksette. Ettersom planprogrammet vil legge føringer for hva som skal gjøres når og av hvem, er det viktig at man har oppnådd en felles forståelse av ansvar, roller, forventninger og framdrift i vannregionutvalget, slik at alle har eierskap og er ansvarliggjort i forhold til den prosessen som beskrives i planprogrammet. På regionalt nivå er referansegruppen til vannregionutvalget etablert som en arena for medvirkning. Det er naturlig at referansegruppen deltar i utformingen av opplegget for medvirkning, som er en viktig del av planprogrammet. Det betyr at organisasjoner, interessenter og brukere selv får være med på å lage opplegget for hvordan de selv og allmennheten skal bli informert, involvert og hørt underveis. Kommunene er representert i vannregionutvalget. Det vil sikre at kommunene tidlig har informasjon med framdriftsplan og forventinger til arbeidet som skal gjøres lokalt, i tillegg til at de kan bidra med nyttige vurderinger inn i arbeidet med planprogrammet. 6

9 Høring av planprogrammet Varsling og kunngjøring av planoppstart skal normalt skje samtidig med kunngjøring og høring av forslag til planprogram. Forslaget til planprogram vil da være grunnlaget for informasjon til og medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte. Her kan de komme med synspunkt på planarbeidet og utrykke behov for utredninger og dokumentasjon knyttet til planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Myndigheter og institusjoner som er representert i vannregionutvalget og andre som har bidratt i utformingen av forslaget, skal også være høringsinstans. Gjennom forslaget til planprogram vil berørte myndigheter og andre interesserte få bedre oversikt over aktuelle problemstillinger, hvordan forslaget vil berøre egne interesser og muligheten for å medvirke i planprosessen videre. Programmet skal gjøres tilgjengelig via internett. Det bør også vurderes om det er behov for å holde et offentlig møte om planprogrammet i høringsperioden. Regionale og statlige myndigheter har en viktig rolle i å klarlegge regionale og nasjonale interesser og hensyn. Gjennom sine uttalelser til planprogrammet kan det kommenteres om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Dette spørsmålet vil også være avgjørende for om planprogrammet må forelegges Miljøverndepartementet før fastsettelse (se vedlegg 3). Fastsetting av endelig planprogram Etter at forslag til planprogram har vært på høring, skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et notat som redegjør for mottatte uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i revidert planprogram. Det kan være nyttig å gjennomføre møter med berørte myndigheter og andre sentrale høringsinstanser for å klargjøre og konkretisere innspillene. Endelig planprogram fastsettes av regionale planmyndigheter, som er alle fylkesting i regionen. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til regionale vannforvaltningsplaner. Kopi av fastsatt program skal sendes de som har avgitt uttalelse. Fastsatt program skal, i likhet med forslag til program, gjøres tilgjengelig på internett. Planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid fra fristen for høring. Dersom det gjennom det videre plan- og utredningsarbeidet fremkommer forhold av betydning for planens mulige virkninger som ikke er nevnt i planprogrammet, skal dette redegjøres for i planforslaget med planbeskrivelse og eventuell konsekvensutredning. I slike situasjoner er det ikke nødvendig å gå tilbake og gjøre endringer i fastsatt planprogram, med mindre det er av stor regional eller nasjonal interesse. 7

10 C. Om innholdet i planprogrammet Planprogrammet skal være et verktøy som sikrer tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til gjennomføring av helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften og kravene i plan- og bygningsloven. Arbeidet med planprogrammet vil i seg selv være en arena for å synliggjøre viktige problemstillinger i planarbeidet. Planprogrammet er viktig for å få ut informasjon til interessenter og allmennhet om at arbeidet skal starte opp, hva det går ut på, forventet framdrift, og muligheter til medvirkning. Et sentralt element i dette er opplegget for medvirkning. I tillegg til å avklare eventuelle utredningsbehov, vil programarbeidet være et verktøy for å gjøre planleggingen målrettet og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Siden den regionale planleggingen omfatter flere kommuner og regional plan også skal legges til grunn for statlig planlegging og virksomhet i regionen, vil det i planprogrammet være særlig viktig å gi en god beskrivelse av organiseringen av planarbeidet og opplegg for medvirkning fra berørte kommuner og statlige sektormyndigheter. Planprogrammets målgruppe er alle som er brukere eller har interesser i regionens vassdrag, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter kommunale og statlige private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. Forslag til innholdsfortegnelse (se forslag til mal i neste kapittel): 1. Forsiden 2. Innsiden 3. Forord om hensikten med planprogrammet og høringen 4. Beskrivelse av planområdet (vannregion og vannområder) 5. Formålet med planarbeidet som igangsettes 6. Organiseringen av arbeidet 7. Arbeidsprogram og fremdriftsplan 8. Opplegg for medvirkning og informasjon når og hvordan kan man medvirke? 9. Forslag til tema, inkludert aktiviteter og utredninger 10. (Oppsummering av endringer gjort på bakgrunn av høringen). 8

11 D. Mal for planprogrammet 1. Forsiden Grafisk profil: Forsiden skal ha felles grafisk profil for helhetlig vannforvaltning. Hver vannregion har sin egen farge. DN kan kontaktes for råd og bistand om dette. Versjonsnummer og dato: det bør alltid komme tydelig frem hvilken versjon det er (versjonsnummer) gjerne med dato. 2. Innsiden Vannregionmyndigheten: Presentasjon av vannregionmyndigheten, gjerne med bruk av logo. Hvor kan man eventuelt hente mer informasjon. Høringsuttalelser: Hvor skal høringsuttalelser sendes. Høringsperioden: Hva er høringsperioden (start og slutt). Presiser høringsfrist. 3. Forord om hensikten med planprogrammet og høringen Forordet er gjerne en innledning skrevet av for eksempel Fylkesrådmannen i det fylket som er vannregionmyndighet. Gjerne med bilde og signatur for å gjøre det litt formelt. Forordet bør omtale hvorfor godt vannmiljø er viktig for folk flest, og dessuten forklare hensikten med planprogrammet: Kort om hvordan vannmiljøet berører folk flest, og angår viktige problemstillinger for både miljø og samfunn Kort om den nye helhetlige vannforvaltningen, som er del av et europeisk løft for å bevare og bedre vannmiljøet, og som er koordinert med naboland Kort om arbeidet som skal utføres, og når og hvordan interessenter og allmennhet kan medvirke i arbeidet Det er en fordel om forordet presiser hva man ønsker innspill til: Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplaner for vann er lagt opp? Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? 9

12 4. Beskrivelse av planområdet (vannregion og vannområder) Her bør det gis en kort, oversiktsbeskrivelse av vannregionen, særlig viktig dersom: Vannregionen involverer flere fylker Vannregionen strekker seg inn i naboland (se vedlegg 2) Videre bør det gis en kort beskrivelse av inndelingen i vannområder: Naturlige nedbørsfelt som grunnlag for inndeling i vannområder. Kart som viser vannområdene Liste med vannområdenes navn Det anbefales at man har egne faktaark og/ eller nettsider som gir en videre beskrivelse av det enkelte vannområde som man henviser til i planprogrammet. 5. Formålet med planarbeidet som igangsettes Her bør det sies litt om formålet: sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av vannet, både vassdrag, kystvann og grunnvann. Resultatet av planarbeidet skal være sektorovergripende regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer, som til sammen skal gi et fullstendig bilde av: Miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann, grunnvann) i regionen Vesentlige belastninger på vannmiljøet i regionen, og risikoen for vannmiljøet fremover Overvåkingen av miljøtilstanden i alt vann i regionen Målene som er satt for alt vann i regionen (både miljømål etter vannforskriften og eventuelle brukermål), i tillegg til eventuelle unntak fra miljømålene Miljøtiltak (både pågående og vedtatte miljøtiltak, og forslag til nye miljøtiltak) for å nå miljømålene i alt vann i regionen Det bør også understrekes at den regionale forvaltningsplanen som skal arbeides fram skal inneholde et sammendrag (planbeskrivelse) som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger i forhold til både miljøforbedringer, andre berørte parter, interesser og hensyn. (Se mer om dette i vedlegg 1) I denne delen bør det også sies noe om viktige rammebetingelser som planarbeidet må ta hensyn til i form av relevante rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m. Det bør videre beskrives hvordan arbeidet skal sees i sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging for å sikre at nødvendige koblinger er på plass og muligheter for synergier utnyttes. Dersom det vurderes at forvaltningsplanen vil utløse krav til konsekvensutredning (KU), må dette omtales her, og tilleggskravene til utredninger som følger må beskrives. Hvorvidt en forvaltningsplan utløser krav om KU må avklares fra plan til plan. Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter KU-forskriften gjelder kun for regionale planer med retningslinjer 10

13 eller rammer for framtidig utbygging. Planer som ikke gir rammer eller retningslinjer for utbygging omfattes bare av planlovens krav til planbeskrivelse(mer om dette i vedlegg 1). 6. Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen Her er det viktig å få fram: At vannregionen dekker flere fylker der hvor det er tilfelle At arbeidet ledes av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget og tilhørende referansegruppe, og presentere hvem som deltar her At organiseringen av vannområdene ofte er interkommunal og at mye av det viktige grunnlagsarbeidet vil foregå på vannområdenivå Hvilken ansvarsfordeling som gjelder mellom vannregionmyndighet, vannregionutvalg og vannområdeutvalg At for vannregioner med felles, grensekryssende vannområder i forhold til Sverige eller Finland skal arbeidet samordnes med det aktuelle nabolandet 7. Arbeidsprogram og fremdriftsplan Her beskrives fasene og framdriftsplanen i arbeidet: Arbeid med å få fram kunnskapsgrunnlaget, herunder opplegget for utredning av kunnskapsgrunnlaget for miljøtilstand og miljømål, samt utredning av tiltakene Planprosessen med høringene og andre milepeler Prosedyre for ferdigstillelse av utkast til sektorovergripende forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionen, vedtak i Fylkestinget og til slutt sentral godkjenning av forvaltningsplanen Det må tydeliggjøres HVA som skal gjøres NÅR og av HVEM, slik at man unngår misforståelser om hva som forventes av de involverte partene. 8. Opplegg for medvirkning og informasjon Planprogrammet er en plan for planleggingen. Formålet er å oppnå en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. En godt planlagt planprosess vil gi en raskere saksbehandling, og dermed økt effektivitet. For å oppnå dette, er det særlig viktig at alle de mest berørte myndigheter og andre interesserte er med fra begynnelsen av planarbeidet, og at de tidlig gir uttrykk for viktige forhold som det må tas hensyn til i planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. De viktigste arenaene for løpende medvirkning er: Lokalt: vannområdeutvalget Regionalt: vannregionutvalg og referansegruppe 11

14 Høringen i tre trinn (se punkt A side 3) blir viktige milepeler - både i den medvirkningen som alle interessenter skal ha mulighet til å delta i, og med hensyn til informasjon til allmennheten om det pågående arbeidet. Plan for medvirkning skal: Identifisere grupper som vil bli berørt av planarbeidet Beskrive hvorledes ulike grupper kan bli involvert, og når de vil bli involvert Beskrive hva man vil foreta seg spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt I hele perioden vil Vannportalens regionale sider være viktige for interessenter eller allmennhet som ønsker å følge med på arbeidet som foregår. I dette kapitlet kan det med fordel gjentas/presiseres hva man ønsker innspill til: Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplaner er lagt opp? Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Utenom høringene bør interessenter og allmennhet kunne ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten med spørsmål, innspill eller synspunkter. E-post, telefon og postadresse for dette må derfor ligge på Vannportalens regionale side. Avslutningsvis bør det også være en kontaktliste til medlemmer i vannregionutvalget, referansegruppen, og prosjektledere/kontaktpersoner i vannområdene. 9. Om tema i planarbeidet Det bør beskrives hvilke tema som foreslås belyst og utredet i planarbeidet, og skisseres hvilke aktiviteter og metoder som skal brukes for å undersøke eller utrede disse. De grunnleggende miljøfaglige temaene er: Miljøtilstand: karakterisering, risikovurdering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål: fastsetting av mål etter vannforskriften og eventuelle brukermål for vannforekomstene. Eventuelle unntak fra miljømålene skal også vurderes Tiltak: regionale tiltaksprogrammer gjerne basert på lokale tiltaksanalyser (inkludert kostnadseffektivitetsanalyser) Andre utredningstema: overvåking av vannmiljøet (for å sikre godt beslutningsgrunnlag for miljøtilstand og vurdere effekten av tiltak) Beskrive beskyttede områder (drikkevannskilder, verneområder m.m.), og hvordan sikre at målene for beskyttelsen gjenspeiles i forvaltningsplanen Utpeke sterkt modifiserte vannforekomster og sette tilpassede miljømål 12

15 Hensynta effekten av forventede klimaendringer i risikovurderingen og ved utforming og prioritering av miljøtiltak Utføre analyse av kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram Noen forvaltningsplaner vil kunne utløse krav om konsekvensutredning, og dermed ytterligere utredningskrav. Vedlegg 1 i denne veiledningen beskriver dette nærmere. 10. Tema som IKKE skal høres, og derfor ikke behøver å beskrives omfattende i planprogrammet: Vanndirektivet og vannforskriften. Regelverket er ikke på høring, det er vedtatt. Det er vannforskriften som gjelder i Norge. Det er derfor ikke nødvendig å omtale vanndirektivet mer omfattende enn å fortelle at vi er del av et felles europeisk løft for vannmiljøet, at vi arbeider synkronisert med resten av Europa, og at vi samarbeider med naboland om grensekryssende vassdrag. Prosesskrav som ligger fast i direktivet. Tidsfristene for høringer, ferdigstilling og rapportering av de ulike fasene i arbeidet, samt systemet for karakterisering, risikovurdering og klassifisering av miljøtilstand er alle gitt av direktivet. Her har vi ikke noe handlingsrom. Inndelingen av Norge i vannregioner og vannområder. Dette er heller ikke gjenstand for høring. Her behøver en ikke stort mer enn en kort beskrivelse (kart) av den aktuelle vannregionen for å vise avgrensningen. Prinsippet er at vannregionene skal følge de naturlige nedbørsfeltene, og kan dermed krysse kommune-, fylkes-, eller landegrenser. Inndelingen i vannområder er en viktig del av informasjonen som gjøres kjent gjennom høringen av planprogrammet, men også her bør det understrekes at regelverket forutsetter inndeling etter naturgitte nedbørfelt og at administrative grenser mellom fylker og kommuner derfor ikke er aktuelle grenser. Beskrivelse av miljøtilstand og belastninger. Dette er ikke gjenstand for høring ennå. Høringen av planprogrammet dreier seg om hvordan man legger opp arbeidet, som så skal føre fram til en beskrivelse av både miljøtilstand, belastninger og miljøtiltak. Første høring av tilstand og belastninger vil være høringen av vesentlige spørsmål innen utgangen av

16 Vedlegg 1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle de regionale vannforvaltningsplanene skal inneholde et sammendrag på oversiktsnivå (planbeskrivelse) som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger i forhold til både miljøforbedringer og andre berørte parter, interesser og hensyn, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planbeskrivelsen vil være basert på en oppsummering av de utredninger av påvirkninger, miljøtilstand, risiko og tiltak som gjøres som del av planarbeidet. I tillegg til planbeskrivelsen som alle de regionale forvaltningsplanene skal ha, kan det i enkelte tilfeller være slik at det også kreves en konsekvensutredning (KU) av planen. Hvorvidt en plan utløser krav til KU må vurderes fra plan til plan. I det følgende omtales først kravene til planbeskrivelse (gjelder alle planer), og deretter tilleggskravene (for de planer som utløser krav til KU). Planbeskrivelse (PBL 4-1) Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når dette sendes på høring. Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av bl.a. formålet med planen, planprosess med frister og deltakere samt opplegg for medvirkning. Den må oppsummere hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. For involverte beslutningstakere vil det være viktig at planen har en god, overordnet oppsummering av både formål, miljøtilstand, overvåking og tiltaksprogram, samt en beskrivelse av hvilken betydning planen vil ha. Dette er viktig for fylkestinget som skal vedta både forvaltningsplan og tiltaksprogram, og det er viktig for departementene som skal forestå den sentrale godkjenningen av forvaltningsplanene. De trenger på en oversiktlig og folkelig måte å få beskrevet hva det er de vedtar og godkjenner, uten å måtte gå inn i alle de faglige detaljene i underlagsmaterialet: Oppsummering av hva man vil oppnå av miljøforbedring i vannregionen samlet sett. Oppsummering av mengde/type miljøtiltak, og samlede kostnader for disse. Oppsummering av betydning for berørte parter, interessen og hensyn (tilpasning av aktivitet, kostnader) for eksempel vann/avløp, landbruk, vannkraft etc. Det skal ikke være nødvendig med tilleggsutredninger ut over det som er utredet om påvirkninger og risiko, miljøtilstand og tiltak for å gjøre denne sammenstillingen. Den viktigste samordningsarenaen for de nye planene er vannregionutvalgene med tilhørende referansegruppe. Beskrivelsen av hva planen vil medføre for miljø og berørte parter, interesser og hensyn bør forankres der. For eksempel kan man i Vannregionutvalget avholde arbeidsmøter der man på strategisk nivå vurderer ulike scenarioer: 0-alternativ: hva skjer med vannmiljøet hvis vi ikke gjør noe (oppsummering av risikovurderingen?) Hva oppnår vi hvis vi gjennomfører planen både for miljø og de mest relevante sektorer. Hva kunne vi oppnådd hvis vi gjorde alt som er mulig (dvs. ikke brukte unntak, hadde bedre finansiering etc.) 14

17 Konsekvensutredning av plan (PBL 4-2) Hvorvidt en forvaltningsplan utløser krav om KU må avklares fra plan til plan. Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter KU-forskriften gjelder kun for regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging. Med retningslinjer for utbygging menes i denne sammenheng at planen legger grunnlag for utbyggingsbeslutninger i etterfølgende planer, det vil si kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, eller også unntaksvis for reguleringsplaner. Normalt må både utbyggingsformål og en konkret anvisning av det geografiske området for utbyggingsformålet være angitt for at planen skal omfattes av forskriften, fortrinnsvis gjennom et plankart. For regionale planer som har vern/bevaring som formål, men som også gir rammer for hvor det kan skje utbygging (ut over de som allerede er nedfelt i eksisterende planer), vil kravet om en særskilt redegjørelse for virkninger for miljø og samfunn (konsekvensutredning) gjelde kun for utbyggingsområdene. Regionale planer som ikke gir rammer eller retningslinjer for utbygging omfattes bare av planlovens krav til planbeskrivelse. Regionale planer med hovedformål å avklare natur- og friluftsområder som bør vernes mot nedbygging og som ikke legger føringer for ny utbygging omfattes for eksempel ikke av KU-kravet. Prosessbestemmelsene for konsekvensutredning av plan er integrert i PBLs bestemmelser om saksbehandling for de enkelte plantypene: Planprogrammet for planer som utløser KU-krav skal inneholde beskrivelse avplanarbeidet og av nødvendige utredninger i et samlet dokument. For å kunne vurdere om utredningsplikten i fastsatt planprogram er overholdt, skal en del gi en redegjørelse for planarbeidet, og en del omhandle hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen Planprogrammet og konsekvensutredningen skal skille mellom utredning av enkeltområder og vurdering av virkningene av de samlete areabruksendringene i planforslaget Konsekvensutredningen skal gi enkle beskrivelser på en lettfattelig måte Konsekvensutredningen skal videre være integrert i planarbeidet Planforslag og KU skal utgjøre et samlet dokument Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået, og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Eventuell konsekvensutredning av overordnede regionale planer skal derfor gjennomføres på et overordnet, strategisk nivå. En skal så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap. Den dokumentasjonen som KU-forskriften krever, finnes allerede i dag i stor grad i det underlaget som normalt utarbeides ved god oversiktsplanlegging. Som hovedregel vil det for regionale planer være tilstrekkelig å redegjøre for hovedtrekkene i eksisterende dokumentasjon i form av nasjonale eller regionale kartlegginger. En konsekvensutredning av regional plan vil derfor ikke medføre betydelig merarbeid ift utarbeidelse av planbeskrivelsen, men det er enkelte formalitetskrav som må oppfylles: Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold Planmyndigheten skal ved behandlingen av planen ta i betraktning konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. I saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt 15

18 Vedlegg 2: Opplegg for samarbeid med naboland om grensekryssende vannområder Vannforskriftens 31 forutsetter at vannregioner med vannområder som ligger i flere enn ett land skal defineres som en internasjonal vannregion. Norge og Sverige har 33 felles vannområder som krysser riksgrensen. Norge og Finland har 3 store felles vannområder. Dette er et mellomstatlig anliggende, der Miljøverndepartementet vil gi rammer og legge til rette for samarbeidet. Arbeidet med forvaltningsplaner i de internasjonale vannregionene skal samordnes, med sikte på enighet om: Avgrensing og beskrivelse av de felles vannområdene Risiko- og tilstandsvurderinger Vesentlige spørsmål og overordnede miljømål Samordning av overvåking Felles vurdering av klimaendringer, endringer i vannføring etc. Relevant informasjon skal utveksles fritt, og ved høring av plandokumenter skal også relevante deler av nabolandet omfattes. Skal man få til dette samarbeidet, blir det viktig med en prosess som omfatter: Etablert og løpende kontakt og samarbeid med nabolandet (møter, deltakelse i respektive VRU etc.) Konkret samordning av overvåkningsprogram, slik at disse kan bli gjensidig supplerende og til sammen kostnadseffektive Utarbeidelse av en felles oversikt over mulige miljøtiltak i vannområdet Utarbeidelse av felles redegjørelse for forholdet til andre politikkområder som flom og klima i vannområdet MERK: Tiltaksprogrammene er likevel nasjonale, og basert på det enkelte lands lovgivning og virkemidler. Hvert land skal altså ta ansvar for praktisk arbeid og oppfølging i sin del av den internasjonale vannregionen (overvåking, tiltaksgjennomføring og lignende). 16

19 Vedlegg 3: Prosedyre ved forelegging av planprogram for Miljøverndepartementet Planprogram for planer som berørte myndigheter vurderer kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn skal forelegges Miljøverndepartementet. Med berørte myndigheter menes i denne sammenheng berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt statlig organ, fylkeskommune som ikke er vannregionmyndighet og berørte kommuner. Det er viktig at statlige og regionale myndigheter, og eventuelt andre gir innspill dersom planen kan komme i konflikt med viktige nasjonale eller regionale hensyn. Det er i slike tilfeller planmyndigheten som skal forelegge saken for Miljøverndepartementet. Oppsummeringsnotat og kopi av høringsuttalelse fra den eller de myndighetene som har påpekt at planarbeidet vil kunne komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal følge foreleggingen. Endelig planprogram kan ikke fastsettes før Miljøverndepartementet har behandlet saken. Miljøverndepartementet skal gi merknader til programmet, eller varsle at det vil bli gitt merknader til programmet, innen 14 dager fra forslag til fastsatt program er mottatt. Departementet vil kunne uttale seg om behov for alternativvurderinger, herunder utredningsbehov med mer. Departementet vil også kunne kommentere hvilke problemstillinger det, ut fra nasjonale eller viktige regionale hensyn, vil være særlig viktig å få belyst på en god måte, og utredningsomfang. 17

20