Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre barn trenger tid til å bli kjent med hverandre Forutsigbar rytme kan ta tid Spedbarn verden over er ganske like Førde 2010 2
Barnet kan ha vansker med å gi adekvat oppmerksomhet til sine omgivelser (atferdstilstand) Mestre emosjonelle uttrykksformer Førde 2010 3
Emosjonell regulering I kjernen til det som ligger i en fleksibel utvikling i spedbarnsalder Linket til vansker med Soving Mating Oppmerksomhet Affektregulering Raseriutbrudd kolikk Førde 2010 4
Innebærer At det er mulig å etablere en meningsfull sosial samhandling mellom barnet og andre personer. Klar sammenheng mellom affektregulering, sosial samhandling og selvutvikling Førde 2010 5
Utvikles På bakgrunn av gjentatte interaksjoner mellom barnet og omsorgsgiver i forbindelse med opprettelse av både fysisk og senere emosjonell homeostase. Førde 2010 6
I starten hjelper foreldrene barnet til å regulere affekter blir etter hvert erstattet med selvregulering Store individuelle forskjeller mellom barn (Tilbøyelig til å reagere forskjellig på hendelser Førde 2010 7
Kontingent stimulering Vil ha en stabiliserende effekt på barns emosjonelle tilstander. For eksempel deprimert mamma som er lite emosjonelt tilgjengelig for barnet Kan disponere for depresjoner eller atferdsproblemer Førde 2010 8
Uro i utviklingens tjeneste Desorganiserte tilstander med uro, gråt, misnøye, klamrende atferd er utfordrende for foreldre, men forbigående i de fleste tilfeller. Knyttet til overganger i barnets utvikling Førde 2010 9
Uvanlig Uroen får en vedvarende karakter Påvirker barnets egen utvikling Påvirker foreldre- barn-samspillet Samværet i familien Førde 2010 10
Må sees i sammenheng med interaksjon mellom barn og omsorgspersoner og ikke bare barnet Førde 2010 11
En del barn som har vansker med selvregulering, er i risiko for å vokse opp seg inn i en tilstand av vedvarende hyperaktivitet, uro og oppmerksomhetsvansker i førskolealder. Førde 2010 12
Spedbarn har medfødt sårbarhet for vansker med å regulere seg i forhold til stimulering Fra omgivelsene Barnets egne impulser og følelser Emosjonell tilstand Oppmerksomhet Sansetilstand Motorikk Førde 2010 13
Selvregulering Barnets evne til å kontrollere svært lave eller eller høye tilstander av sentralnervøs aktivering slik at barnet kan delta i en meningsfull samhandling med andre. Førde 2010 14
Av betydning er; Barnets pre-disposisjoner Nevrobiologisk sårbarhet Omsorgsgivernes sensitivitet og atferd Barnets temperament Tilknytning til foreldrene (Barn med trygg tilknytning har sannsynligvis bedre evne til affektregulering enn barn med utrygg tilknytning). Førde 2010 15
Det viktigste for barnet er styring av sin oppmerksomhet og opprettholdelse av sin indre tilstand slik at det ikke blir overveldet Papouchek Førde 2010 16
Barnets kapasitet til selvregulernig Regulering av søvn og våkenhet Opprettholdelse av bevissthetstilstand Mekanismer som beskytter barnet mot forstyrrende stimuli Barnets egne muligheter til å roe seg ned Regulerende bearbeiding av sanseinntrykk Barnets trøstbarhet Rytmens regulerende funksjon Førde 2010 17
STATE(Brazelton) 1. Dyp søvn. Øynene lukket, regelmessig pust, ingen bevegelser 2. Lettere søvn. Øynene lukket, uregelmessig pust. Små bevegelser 3. Døsig og delvis våken 4. Våken og oppmerksom 5. Urolig våkenhet, misnøye Øynene åpne, store bevegelser 6. Gråt Førde 2010 18
Omsorgsgivers rolle sentral da det er de som finner strategier for å regulere STATE som etter hvert blir internalisert hos barnet. Dersom denne selvregulerende kompetanse slår feil, kan det være med å forklare utviklingen av atferdsvansker, oppmerksomhetsvansker, raseriutbrudd og sosial interaksjon Førde 2010 19
Utvikling av affektregulering er knyttet til ytre prosesser Den voksne tolker og regulerer barnets emosjonelle uttrykksform. Når foreldrene forsøker å forstå hvorfor barnet gråter og gjennom det å treffe tiltak som gjør at barnet slutter å gråte og dermed endrer barnets emosjonelle tilstand. Førde 2010 20
Å lære seg å regulere emosjoner skjer først og fremst i første leveår, Men også fortsetter 2 og 3 leveår. Førde 2010 21
I vår verden ønskelig å dempe emosjonelle uttrykksformer, særlig negative. Demper barnets reaksjon gjennom avlede oppmerksomheten Førde 2010 22
Indre prosesser Barnet blir etter hvert i stand til å mestre situasjoner som vekker emosjonelle reaksjoner, f.eks trekker seg bort fra personer det reagerer på Førde 2010 23
God selvregulerende kapasitet forutsetter Barnet har flere måter å berolige seg selv på: Suge på tommel Suge på tungen Feste blikket på et bestemt sted Se til siden Lukke øynene holde for ørene Opprettholde motorisk ro i kroppen Førde 2010 24
Reguleringsvanske Klinisk nyttig konstruksjon som gir forståelse av emosjonell utvikling hos små barn. Utviklingen av karakteristiske atferdsmønstre har rot i: evnen til å regulere emosjonell atferdstilstand evnen til å organisere en atferdsrespons til erfaringer Førde 2010 25
Reguleringsforstyrrelser Utrøstelig gråt Problemer med søvn/våkenhet/spising Uro Førde 2010 26
Uro og mangelfull lek undergruppe av barn med reguleringsvansker ( Papouchek) Begrenset interesse for lek, finner ingenting som fenger, formålsløse, full fart, velter lekekassa. MOTORISK RASTLØSHET Vanskelig å lese ansiktsuttrykk, uglade, misfornøyde, ødelegger leken Førde 2010 27
Leke-utvikling avhengig av Oppmerksomhetsregulering Arbeidshukommelse som sikrer å holde fast i den røde tråden Barnets indre motivasjon som er drivkraften i lekeatferden Behov for å påvirke og utvide leken utforsking Førde 2010 28
Sosialiserende Gir mulighet for utvikling av gjensidighet og innlevelse i andres situasjon Leken gir barnet muligheter til å forholde seg aktivt og strekke seg etter utfordringer som ligger i den proksimale sonen ( Vygotsky) Førde 2010 29
Når slike utviklingsbehov til stadighet forblir Utilfredsstilte hos barn med reguleringsvansker, vil følelse av uforløsthet, forvirring og manglende glede kunne være et resultat. Også frustrasjon og sinne Førde 2010 30
Begynnende psykopatologi? Manglende lek Oppmerksomhetsvansker Motorisk uro risiko? Sosiale vansker Manglende lekeaktiviteter ADHD??? Førde 2010 31
Den viktigste kompetanse i det direkte samspillet med barnet er: SENSITIVITET Å kunne være oppmerksom på barnets signaler Å være i stand til å fortolke barnets signaler riktig Å kunne svare adekvat på barnets signaler Å være rask til å svare på barnets signaler slik at felles oppmerksomhet finner sted Førde 2010 32