Innholdsfortegnelse A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7 B Resultater sektornivå 2014 22 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014 25 B 2 Elevundersøkelsen 2013 29 B 3 Lærlingundersøkelsen 2014 39 B 4 Lærerundersøkelsen 2014 44 B 5 Gjennomføring i videregående opplæring 52 B 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift 60 B 7 Andel formidlet til læreplass 61 B 8 Faglig resultater, elever i skole 63 B 9 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater 67 B 10 Fravær 69 C Vurderinger/konklusjoner 73 C 1 Virksomhetsevaluering 73 C 2 Elevundersøkelsen 73 C 3 Lærlingundersøkelsen 2014 74 C 4 Lærerundersøkelsen 2014 74 C 5 Gjennomføring i videregående opplæring 74 C 6 Gjennomføring, opplæring i bedrift 75 C 7 Andel formidlet til læreplass 75 C 8 Faglige resultater, elever 75 C 9 Faglige resultater, fagopplæring 76 C 10 Fravær 76 C 11 Konklusjon vurderinger 76 D Måloppnåelse 78 D 1 Utviklingsmål 2013 2014/2015 78 D 2 Vurdering av grad av måloppnåelse på utviklingsmål 2013-2014/2015 79 D 2.2 Grad av måloppnåelse langsiktige målsettinger 2013-2015 86 D 2.3 Grad av måloppnåelse kortsiktige målsettinger 2013 2014 89
E Grunnlag for nye utviklingsmål 2014 2015/2015 93 E 1 Vurderinger nye utviklingsmål 93 E 1.1 Eksterne føringer 93 E 1.2 Relevant forskning på området 96 E 1.3 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål 2014 2015/2015 100 E 2. Forslag til nye utviklingsmål 2014 2015/2015 104 F Vedlegg, virksomhetsevalueringer 106 Evalueringsrapport 2014, Avdeling for videregående opplæring 106 Evalueringsrapport 2014, Grong videregående skole 108 Evalueringsrapport 2014, Inderøy videregående skole 110 Evalueringsrapport 2014, Leksvik videregående skole 112 Evalueringsrapport 2014, Levanger videregående skole 114 Evalueringsrapport 2014, Meråker videregående skole 116 Evalueringsrapport 2014, Mære landbruksskole 118 Evalueringsrapport 2014, Olav Duun videregående skole 120 Evalueringsrapport 2014, Ole Vig videregående skole 122 Evalueringsrapport 2014, Steinkjer videregående skole 124 Evalueringsrapport 2014, Verdal videregående skole 126 Evalueringsrapport 2014, Ytre Namdal videregående skole 128 - T R Ø N D E L A G KVALITETSMELDING N O R D 2014
DEL A Innledning A - 1 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2014 er den niende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget i Nord-Trøndelag. I skoleeieransvaret ligger det en plikt å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf. opplæringslovens 13-10 - Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Plikten for å legge frem tilstandsrapport ble innført i 2009. Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Disse lovbestemte pliktene blir i Nord-Trøndelag ivaretatt gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 vedtok fylkestinget at de daværende undersøkelsene, elevinspektørene, bærekraftundersøkelsen og lærlingundersøkelsen skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og danne grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Høsten 2005 ble det designet et system for kvalitetsutvikling, og på nyåret i 2006 ble det igangsatt en utviklingsprosess med fokus på kvalitet, som implementerte systemet. I juni 2006 vedtok fylkestinget i sak 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skal innføres på alle sektorens virksomheter. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common DEL A Innledning Side 4
Assessment Framework (CAF), som en del av dette systemet, til bruk for egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren. Arbeidet er basert på selvevalueringer av hver virksomhet, foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Evalueringene gjøres med grunnlag i dokumentasjon, blant annet fra undersøkelser og målinger. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Et slikt forbedringsgrunnlag er også forankret i fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til enhver tid svakeste områdene. Kvalitetsmeldingen er dermed et viktig bidrag til styringsinformasjon. Både datapresentasjon og vurderinger presenterer og tydeliggjør sektorens styrker og utfordringer. Dette for å skape et balansert bilde av hva som er bra, hva som har blitt bedre og hva vi kan bygge videre på i tillegg til å tydeliggjøre utfordringene. Konklusjoner på sektorens måloppnåelse vil sammen med det utfordringsbildet som tegnes, danne bakgrunnen for forslaget om nye/ endrede målsettinger for neste periode. Hensikten er å sette nødvendig fokus på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På denne måten formuleres fylkestingets forventninger til sektoren gjennom konkrete mål for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også sentrale nøkkeldata på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. DEL A Innledning Side 5
Når fylkestinget nå får forelagt tilstandsrapporten, er det hensiktsmessig å utlede følgende misjon for både meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2014 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør ha målfokus fremover. Strukturen i kvalitetsmeldingen er lagt opp på en måte som er tydelig i inndelingen i forhold til hva som presenteres. Metoden er inspirert av en akademisk avhandling, og strukturen tar derfor høyde for å behandle: innledning/problemformulering metode/teori datapresentasjon drøfting konklusjon Samtlige resultatdata blir presentert i kapittel B, mens vurderingene blir presentert i kapittel C. I vurderingene er det lagt vekt på både å presentere sterke og svake sider, med hovedfokus på utvikling av resultater. Dette fokuset går også igjen i målformuleringene. Konklusjonene er preget av å drøfte måloppnåelse i forhold til de mål fylkestinget har satt. Meldingen avrundes med å foreslå videre aksjoner i form av målsettinger, ikke tiltak. A - 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I fylkestingsak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) ble det skissert målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. DEL A Innledning Side 6
Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet Sentrale elementer fra målsettingen presenteres kort i neste avsnitt. A - 3 System og metoder i bruk A - 3.1 System for kvalitetsutvikling Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til arbeidet med evaluering, analyse, justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i virksomheten. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvalitet, og fordrer at prosessene knyttet til kvalitetsarbeidet holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Arbeidet med kvalitetsutvikling betinger tung forankring og involvering fra ledelsen. DEL A Innledning Side 7
Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling skal sikre utvikling og forbedret kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som holder fokus på den kontinuerlige utviklingen. Disse kalles hovedverktøy. Gjennom årshjul for kvalitet, pålegges skolene å rapportere inn arbeidet med et utvalg av hovedverktøyene (V3, V4, V5 og V9/V10). Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres på de fire fasene på følgende måte: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning/beskriver prosess Utføring: Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis/forbedret prosess Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? DEL A Innledning Side 8
Justere hvor må det gjøres noe V5 V7 P V9 & 10 - Planlegger løsning V9 & 10 Justere hvor er fokus A D - Grunnlag for utføring det vi gjør V6 Justere hva er viktig C V4 V1 Evaluering kort konklusjon Grunnlaget for evaluering V3 Evaluering helhet av virksomhet, SEG CAF Common Assessment Framework Evaluering - individuell V2 Figur A 3.1a Verktøy og kvalitetssirkelen Gjennom evalueringen som utføres er det vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen på områdene brukerresultater og medarbeiderresultater. Gjennomføring av lærerundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen alternerer hvert annetår (lærerundersøkelsen ble gjennomført i 2014). Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen ligger til grunn for evalueringen. DEL A Innledning Side 9
Mulighetene for å oppnå forbedring og utvikling lykkes bedre med en helhetlig evaluering, kontra smalere målinger og sammenligninger av fraksjoner av organisasjonens kapasitet. Den helhetlige evalueringen, eller kvalitetsfokus, kjennetegnes gjennom begrepet total kvalitetsledelse (TKL), som vi finner igjen i en rekke systemer og evalueringsmodeller. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er ett år, med årlig rapportering. Arbeidet med oppfølging av resultater og fastsetting av mål gjøres på tre nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er innlemmet. Skolenivå - Bruker system/verktøy - CAF evaluering - Årshjul Virksomhet/skole (evaluerer, analyserer, justerer egen praksis, planleggerforbedring og mer riktig kvalitet) P Sektor - Følger opp resultater og forbedringsarbeid - Setter mål Sektorledelse (følger opp skolenes forbedringsarbeid, resultater og setter mål) A D Fylkesnivå - Kvalitetsmelding - Setter mål Politisk ledelse (vurderer generelle utfordringer i sektoren, gir utviklingsmål for perioden. C Figur A 3.1b Kvalitetsutvikling på 3 nivå DEL A Innledning Side 10
CAF evaluering Planlegge evaluering / SEG SEG-leder seminar Evalueringsseminar Motta evalueringer Utarbeide evalueringsrapport Gjennomføre undersøkelser Kvalitetsmelding Motta evalueringsrapporter Klargjøre dokumentasjon Definere status Målformulering Gjennomføre strategisk vekting Introkurs kvalitet Utforme kvalitetsmelding Gjennomføre undersøkelser Utforme styringskart Mottar resultater Mottar styringskart Motta korrigeringsplaner Utarbeide korrigeringsplan Utforme arbeidsmål rektor Skolebesøk Motta tiltaksbeskrivelser Gjennomføre tiltak Mottar arbeidsmål Planlegger forbedringstiltak Figur A-3.2a Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativt og virksomhetsvis. A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. DEL A Innledning Side 11
Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte legger det til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkt. I dette ligger det en tydelig arbeids- og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativ ledelse. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/ fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får forelagt en tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. Politisk styringsdialog handler først og fremst om å avklare retning og ambisjoner. Det er etablert en praksis hvor politisk ledelse kommuniserer sine ambisjoner gjennom målsettinger, og ikke gjennom tiltak. I tillegg vil avklaringer i forhold til resultatutvikling og måloppnåelse være vesentlig. Et eksempel på dette er fylkesopplæringssjefens rapport til fylkesrådet om mål- og resultatkonklusjoner fra den profesjonelle styringsdialogen som gjennomføres gjennom skolebesøkene. Det er avgjørende å ha en tett dialog mellom administrativ og politisk ledelse for å kunne gi styringsinformasjon, og bidra med faglig veiledning for utforming av ambisjoner og mål. Det årlige styringsgrunnlaget, som har rollen som kommunikasjonskanal for politisk vedtatte målsettinger, deles ut til alle elever, lærlinger og ansatte i forbindelse med skolestart. DEL A Innledning Side 12
Mål- og resultatstyring Politisk ledelse Plan og budsjett Administrasjon Styring og oppfølging Skoler Kvalitetssystemer og intern kontroll Figur A-3.2b Dialognivåene i en styringskjede (kilde: KS) Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål - det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål stort fokus, i tillegg til rektors arbeidsmål. DEL A Innledning Side 13
For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Det omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/ lærerundersøkelse og oversikt over utvikling av karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å felles forståelse i forhold til hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. I tillegg er det dialog rundt og oppfølging av skolens egne og valgte forbedringstiltak/initiativ. Fylkesopplæringssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Tidligere resultatgjennomgang har stor vekting også her. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole, og utgjør grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes i styringskart. Den profesjonelle styringsdialogen konkluderes på tre områder: mål- og resultatkonklusjon oppsummering av medarbeidersamtale arbeidsmål for rektor/styringskart DEL A Innledning Side 14
A - 3.3 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enklere kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha fokus på forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Evalueringsresultatet danner utgangspunkt for videre arbeid med analyser, prioriteringer og utarbeidelse av ulike aksjoner på de utfordringsområder som blir prioritert. I etterkant av de årlige evalueringene på alle virksomheter i sektoren, lages det en kort oppsummering i form av en evalueringsrapport. Evalueringsrapportene fra samtlige virksomheter ligger som vedlegg i denne meldingen. Selve modellen er delt inn i ni hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke forklarende eksempler. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksempelsettet er fra 2008 tilpasset videregående opplæring DEL A Innledning Side 15
i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. Denne versjonen er også et av utgangspunktene for den europeiske versjonen for opplæringsområdet som ble lansert i 2010 (CAF Education), revidert i 2013. I årene 2010 og 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. CAF Virkemidler Resultater 3. Medarbeidere 6. Medarbeiderresultater 2. Strategi og 7. Bruker- og 1. Lederskap 5. Prosesser 9. Nøkkelresultater planlegging borgerresultater 4. Partnerskap og ressurser 8. Samfunnsresultater Innovasjon og læring Figur A-3.3 Kvalitetsmodellen CAF hovedkriterier (kilde: DIFI) A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet Fokuset på skoleeier har økt de siste årene, og ikke minst hvordan skoleeier utarbeider og behandler tilstandsrapporten. Gjennom KS, har Nord- Trøndelag fylkeskommune deltatt i to runder med effektiviseringsnettverk, hvor fokuset blant annet har vært på kvalitetsarbeid, tilstandsrapport og arbeid med resultat. Nord-Trøndelags kvalitetsmelding (tilstandsrapport) har også blitt vurdert ved flere anledninger gjennom disse nettverkene, og fått meget gode tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og vurderinger i forhold til utforming av målsettinger. DEL A Innledning Side 16
KS legger også betydelig vekt på å bidra til å utvikle skoleeierrollen på ulike arenaer og gjennom egne nettverk. Utdanningsdirektoratet publiserte i november 2012 delrapport 2 om skoleeiers bruk av tilstandsrapporter «Evaluering av årlige tilstandsrapporter». Det er Rambøll som har utarbeidet rapporten. Rapporten konkluderer med at en god tilstandsrapport kjennetegnes ved at den: Er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen Analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger Gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater Fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte Formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger Kan argumentere for hva som er relevante tiltak Konkretiserer og prioriterer tiltak 17 av 19 fylkeskommuner har også implementert systemet PULS som et helhetlig rapporteringsverktøy for virksomhetskritisk informasjon. Nord- Trøndelag deltar i den nasjonale innholdsgruppen og brukergruppen som bidrar til utvikling av løsningen. Systemet gir et mer helhetlig bilde av resultatdata i bruk mot tilstandsrapport, skoleoppfølging, men ikke minst på skole- og klassenivå. Egen fagopplæringsportal er implementert i løpet av siste år. Funksjonaliteten i portalen vil etter hvert også omfatte undervisningsevaluering. Gjennom EU-programmet Comenius Regio, gjennomfører Nord-Trøndelag fylkeskommune et utviklingsprosjekt med fokus på kvalitet i skolen, «Quality in Classroom». Prosjektet er et samarbeid med Lisboa-regionen i Portugal, og omfatter skoler og forskningsinstitusjoner fra begge land. Metodikken i prosjektet er tuftet på felles bruk av kvalitetsmodellen CAF. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har også vært involvert i arbeidet med å tilpasse ny CAF-modell til norsk, og har deltatt i arbeidet med å lage ny versjon av den Europeiske CAF Education-utgaven. DEL A Innledning Side 17
I 2012 delte Kunnskapsdepartementet og KS ut skoleeierprisen for første gang basert på en helhetlig kvalitetsmodell og med en egen fagjury. Det var derfor ekstra hyggelig at Nord-Trøndelag fikk skoleeierprisen dette året. Juryen begrunnet valget blant annet med at Nord-Trøndelag: Har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi Involverer alle involverte i og rundt skolen Har tett samarbeid om den politiske styringsdialogen Retter utfordringer og ambisjoner inn mot kvalitetsmeldingen Kan dokumentere systemer og prosesser på alle kriterieområder Viser en langsiktighet og forutsigbarhet i sitt arbeid Har hatt et stort løft gjennom resultatforbedring på gjennomføring og eksamen Viser et betydelig og målrettet arbeid A - 3.5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Fylkeskommunen veileder og sjekker ut at lærebedriftene har nødvendig kunnskap om fagopplæring og opptrer i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I 2013 er dette gjort gjennom ulike tiltak iht. sak i Yrkesopplæringsnemnda (10/5) om veiledning og kontroll av lærebedrifter. Innholdet og målene med tiltakene styres blant annet ut fra fylkeskommunens erfaringer, resultatene fra rapporteringen i Vigo, og resultatene fra undersøkelser som lærling- og bedriftsundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. Arbeidet er også i samsvar med Riksrevisjonens bemerkninger fra en undersøkelse om fagopplæringen (rapport 2013) Pliktene som er pålagt lærebedriftene skal bidra til å sikre at rettighetene til lærlingene blir oppfylt, og at opplæringen har et forsvarlig innhold. Fylkeskommunene skal gjennom veiledning, oppfølging og kontroll påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter. DEL A Innledning Side 18
Fylkeskommunens arbeid med veiledning og kontroll av lærebedriftene i 2013 1. Gjennomføre lærlingsamlinger for lærlinger i første og siste del av læretiden Totalt har 527 lærlinger og lærekandidater, i tillegg til noen bedriftsrepresentanter deltatt på 11 lærlingsamlinger over hele fylket. Samlingene har fokus på: plikter og rettigheter i læreforholdet og i arbeidslivet, svart arbeid, HMS og lærlinger i trafikken. For lærlinger i siste del av læretiden er det fag-/svenneprøven og veien videre som har fokus. 2. Fylkeskommunen gjennomfører jevnlig veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor, opplæringsbedrifter og lærebedrifter Følgende temaer har fokus i besøkene: a) Det finnes en intern plan for opplæring av lærlinger og lærekandidater. b) Bedriften følger sin plan for hvordan opplæringen av lærlinger/lærekandidater skal organiseres og gjennomføres. c) Bedriften og lærlingen bruker læreplanen i planlegging og vurdering av opplæringen. d) Lærlingen/lærekandidaten får regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen. e) Underveisvurderingen bidrar til at lærlingene/lærekandidatene blir bedre i faget. f) Lærlingen/lærekandidaten blir informert om rettigheter og plikter. g) Bedriften vurderer sitt eget system for hvordan opplæring av lærlinger/ lærekandidater organiseres og gjennomføres (jfr. krav til godkjenning, internkontroll og kvalitetssikring). I tillegg tas det opp aktuelle temaer for den enkelte lærebedrift. Eksempler kan være bruk av digitale verktøy/opplæringsbok, Vigo bedrift, arbeidstakers representant og oppfølgingsplan. DEL A Innledning Side 19
3. Gjennomføre kurs for faglig ledere og instruktører. I 2013 ble det arrangert 12 kurs med 288 deltagere. Innholdet/temaene på kursene har vært: Generell innføring i fagopplæring, læreprosessen i bedriften og vurdering. Kurset er obligatorisk for faglige ledere. 4. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter. Bedriftsmarkedet er i stadig endring, og nye lærebedrifter kommer til. Alle lærebedriftene blir godkjent av fylkeskommunen. Godkjenningene varer i to år etter at læreforholdet er avsluttet, og fornyes automatisk ved inntak av ny lærling. I Nord- Trøndelag var det pr 13. mars 2014 registrert 698 godkjente lærebedrifter i Nord- Trøndelag innen 100 ulike fag. 5. Veilede i vanskelige læreforhold. Enkelte ganger oppstår det situasjoner der lærlinger og lærekandidater står i fare for å miste lærekontrakten. Enkelte ganger ønsker lærlinger/ lærekandidater selv å avslutte kontrakten. Av cirka 1480 løpende lærekontrakter ble 88 lærekontrakter og åtte opplæringskontrakter hevet i 2013. Av dem er 36 hevet etter ønske fra lærlingen, 39 etter ønske fra lærebedriften og 16 etter ønske fra begge partene. Opplæringskontorene har stor kompetanse på dette feltet og gjør en god jobb for sine medlemsbedrifter og lærlinger. Avdeling for videregående opplæring (AVGO) er ofte i dialog med opplæringskontorene om ulike løsninger, uten å være direkte involvert i samtaler med lærling eller bedrift. 6. Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styrene i opplæringskontorene i Nord-Trøndelag. AVGO deltar så langt det lar seg gjøre på alle styremøtene og årsmøter i de ti opplæringskontorene som er lokalisert i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen har egne avtaler med enkelte av hjemfylkene om oppfølging av opplæringskontor som er lokalisert i andre fylker. Opplæringskontorene er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Sammen arbeides det for et felles om mål om å tilby læreplasser med god kvalitet. AVGO og opplæringskontorene har felles samlinger og nettverksmøter der ulike fagopplæringstemaer blir diskutert. Opplæringskontorene bidrar også godt med sin kunnskap og erfaring fra det tette arbeidet de har opp mot sine lærebedrifter. DEL A Innledning Side 20