Slå på ringen gruppeaktivitet Beskrivelse av aktivitet

BATE LINDGREN, MARTHE KNAPSKOG, NORA STOCK & LISA CHRISTIN JØRGENSEN HVAL Slå på ringen gruppeaktivitet Beskrivelse av aktivitet Vi har valgt å presentere slå på ring som gruppeaktivitet. Når to eller flere barn (og voksne) leker sammen etter avtale om hvordan leken skal foregå, sier vi at det foregår en regellek. Det finnes to forskjellige typer regelleker: lært og spontan. Slå på ring er en lært lek der reglene er forhåndsbestemte. Leker som dette er med på å stimulere og utvikle barna sosialt, motorisk og intellektuelt. Regelleker kan gi støtte til språkog tanke-utviklingen, samtidig som den sosiale kompetansen blir styrket (Standal, 2000). Koordinering og aktiv bruk av bevegelser oppøves ofte gjennom sang- og aktivitetsleker. Slå på ring Slå på ringen er en sanglek der alle deltakerne stille seg i en stor sirkel og holder hverandre i hendene. En person må stå utenfor sirkelen mens de andre står og synger (se verset nedenfor). Den som står på utsiden skal løpe rundt sirkelen et par runder før han/hun slår på ryggen til en av de andre. Deltakeren som blir slått på ryggen skal løpe så fort han kan i motsatt retning som den personen som allerede springer. Det vil oppstå et hull i ringen og det er om å gjøre å være den første til å nå dette hullet. Den av de to som ikke klarer å komme inn i ringen igjen skal være utenfor, så starter man leken på nytt. Vers: Slå på ringen, slå på ringen, slå på hvem du vil, slå på ringen, slå på ringen, slå på kjæresten din. Så slår du på ringen, så slår du på ringen. Slå på ringen, slå på ringen, slå på hvem du vil, slå på ringen, slå på ringe, slå på kjæresten din. Målgruppe for aktiviteten Regellek er ofte preget av fast struktur, oversiktlighet og at dem er forutsigbare, noe som kan passe for flere målgrupper. Samtidig er det en lek som må tilpasses etter alder, ressurser og modenhet. Selv om aktiviteten krever at barna har en viss forståelse for regler og en utviklet motorisk ferdighet, så egner denne leken seg også for barn med utviklingsvansker. Da kan en

voksen assistere. På bakgrunn av dette så mener vi at denne leken best passer seg til barn fra 6-12 års alderen, altså grunnskolebarn. Miljøarbeiderne på f.eks. skole kan bruke denne aktiviteten til å danne bedre relasjoner til barna og mellom barna som går der. De kan være med å leke og samhandle med barna, vise at en selv er et menneske. På forhånd kan regler dannes og den voksne kan derfor passe på at alle blir valgt til å springe rundt ringen, noe som igjen vil føre til at alle barna vil oppleve følelsen av mestring. Gjennomføring av aktiviteten Her vil vi drøfte hva man burde ta hensyn til i planleggingen og gjennomføring av leken. Her vil vi gå nærmere inn på 3 punkter: krav til kompetanse hos leder og deltaker, hensyn til sikkerhet og trygghet og krav til materielle ressurser. Miljøarbeiderens kompetanse Det kreves alltid kompetanse hos en miljøarbeider når man skal gjennomføre aktiviteter sammen med barn og ungdom. Det aller første er at miljøarbeideren må kunne reglene i leken. Når man skal organisere en aktivitet for en gruppe barn/ungdom er det viktig at vi som miljøarbeidere virker trygge på den aktiviteten vi ønsker å gjennomføre. Miljøarbeideren må ha rasjonelle ferdigheter, det handler om å kunne etablere kontakt med andre samtidig som man byr på seg selv. Slå på ringen er en lek som vi ønsker å utføre sammen med barn/ungdom og derfor er det viktig at vi også eksponere dette i samspillet (Tjersland, Engen, & Jansen, 2010). Leken handler om samspill og om det å ha det gøy og det er vårt ansvar å sørge for at barna får nettopp dette ut av leken. Barna skal ikke bare aksepteres for dem som dem er, men de skal gis mulighet til å utvikle seg (Midtsundstad, 2013). Barnet / ungdommens kompetanse Alle er ikke like interesserte i å være med på slike leker for å kunne kartlegge hvilke aktivitet som passer barnet og ungdommen så kan vi prate med barnet selv, eller vi kan se på hvilke utfordringer barnet trenger å oppnå mestring i. Slå på ringen innebærer at barna kan følge regler, og at de kan samhandle sammen med andre mennesker. Miljøarbeideren bør så langt det er mulig sikre at barnet/ungdommen får innflytelse over og valgmuligheter i prosessen (Midtsundstad, 2013). Når man skal velge ut en aktivitet kan det være lurt å se etter

ressursene hos ungdommen. Oppmerksomheten bør rettes mot det barnet/ungdommen får til, miljøarbeideren må se etter dette og løfte det frem (Tjersland, Engen, & Jansen, 2010). Det er viktig at miljøarbeideren gjør seg kjent med barnets forutsetninger, motivasjon, ferdigheter, interesser, erfaringer og pågangsmot. Man må søke å finne en aktivitet som det er mulig for ungdommen å mestre. Dersom barnet/ungdommen ikke har tydelige ønsker, er det miljøarbeiderens oppgave å komme med forslag (Midtsundstad, 2013). Hensyn til sikkerhet og trygghet For at aktiviteten skal gjennomføres med minst mulig skader vil det være greit å tenke gjennom hvor man holder aktiviteten. Dette er en aktivitet som innebærer fart i form av springing og at man skal «slå» en annen på ryggen. Når man blir giret og konkurranseinstinktet kommer er det ikke alltid tanken er like klar. To personer skal springe mot hverandre og det gjelder å være første man til åpningen, da kan det hende de krasjer når de kommer springende rundt ringen og møtes. For å unngå dette så tror vi det er viktig at miljøarbeideren inntar en autoritativ rolle. Ved å informere barna om reglene så gir vi forutsigbarhet, de vet hva som skal skje samtidig som de vet hva som skjer dersom reglene ikke følges. Forutsigbarhet skaper trygghet, og hver gang en oppnår trygge og gode situasjoner med barnet så vil relasjonen styrkes (Tjersland, Engen, & Jansen, 2010). For noen barn kan det være vanskelig å delta i en slik lek, spesielt når en ikke kjenner så mange andre og er utrygg på seg selv. Da er det viktig at vi som miljøarbeidere gir støtte, oppmuntring og håp. Vi skal være aktive sammen med dem, vi skal hjelpe dem til å forstå og vi skal gi av oss selv. Vi må ta utgangspunkt i hvor barnet er før vi kan gi den støtten som det trenger (Tjersland, Engen, & Jansen, 2010). For å sikre barna for synlige skader så er det viktig at vi tenker gjennom hvor vi skal utføre en slik lek, den kan foregå både ute og inne men vi må plassere oss på en åpen plass med et sikkert underlagsmateriale Krav til materielle ressurser Dette er en aktivitet som krever lite ressurser. Det eneste man trenger er en åpen plass og en gruppe mennesker. Vi tenker at en bør være minst en 8-10 stykker for at det skal være greiest å gjennomføre, men gjerne flere! Blir man mange kan man avansere med å ha to som tar, to

springer på utsiden og to på innsiden. Det er bare kreativiteten som setter grenser. Miljøarbeideren bør på forhånd planlegge tid og sted for aktiviteten, samt hvor lang tid man har til disposisjon. Læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten Rammeplanen for barnehage sier at lek har en verdi i seg selv og er en viktig del av barnekulturen. Vi ser at i leken har barna høy kompetanse og de er ofte svært engasjert. Barn kan bruke leken til å uttrykke seg og til å skape relasjoner med andre. Leken kan også være med på å få en fellesforståelse for noe. Gjennom lek kan barnekulturelle tradisjoner gå fra generasjon til generasjon. Videre skriver (Andersson, et al., 2006, s. 225) (2012:225) at: «Å benytte seg av turer eller aktiviteter er et utbredt tiltak i mange typer organisert ungdomsarbeid». Man kan oppnå ulike ting ved å bruke aktiviteter i arbeidet med barn og unge, og man må ofte se det ut fra hvilke barn en arbeider sammen med. Slå på ringen vil ikke passe for alle, men noen læringsutbytter vi mener kommer frem fra denne aktiviteten er: mestring, turtaking og tålmodighet. Mestring handler om evnen barnet har til å sette seg mål og forventingene det har til seg selv for å kunne nå målet (Helgesen, 2008). Slå på ring er en lek som alle kan få til enten på egenhånd eller med bistand, og er med på å gi barna følelsen av mestring. Å oppnå mestring kan styrke selvfølelsen og troen på seg selv. Det er her viktig at de voksne går inn og styrer leken i riktig retning om man ser at det er de samme barna som blir «slått» på ryggen hver gang. Noen barn må være mer tålmodige enn andre, da det gjerne tar lenger tid før det blir deres tur til å springe. Det kan også hende at den som har leken og springer utenfor, «aldri» når frem til hullet og må springe igjen og igjen. Da er det igjen viktig at det voksne er fokusert og vurdere om det må gjøres et bytte. Ved å stå spent å vente på sin tu får en øvd både på turtaking og tålmodighet. I tillegg får en øvd reaksjonsevnen når man blir «slått» på ryggen. Da gjelder det å være rask!

Kildeliste Andersson, B., Berg, E. U., Klyve, A., Pedersen, H., Strømfors, G., Sørhaug, H., & Vollebæk, L. R. (2006). Ute - Inne. Oslo: Gyldendal. Helgesen, L. A. (2008). Menneskets dimensjoner. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand. Bergen: Fagbokforlaget. Standal, K. A. (2000). Arbeid med barn i barnehage og skole (0-9 år) (3. utg.). Oslo: Gyldendal. Tjersland, O. A., Engen, G., & Jansen, U. (2010). Allianser (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Matlaging Individuell aktivitet Beskrivelse av aktivitet Vi har valgt å presentere matlaging som individuell aktivitet. I begrepet matlaging, legger vi inn ulike former for oppskrifter og retter. Gjennom en aktivitet som matlaging, hvor miljøarbeider og klient samhandler, kan man utveksle ulike ferdigheter og egenskaper. I matlaging kan vi fokusere på middagsretter, desserter, bakst og andre type retter. Samtidig som vi inntar oss læring om de ulike rettene, er det også en god måte å komme nærmere klienten på. Vedkommende kan tilegne seg god kunnskap om mat og livsstil, mat og kultur, og ikke minst helse. Det handler om å planlegge hva vi skal lage til middag, hvilke ingredienser som skal brukes og blant annet utregning for hvor mange porsjoner som vi skal lage. Matlaging utføres som regel på et kjøkken, men her handler det også om å være kreativ. Det kan nemlig foregå ute i naturen så vell som i bakgården. Klienten kan gjennom matlaging oppleve mestring som videre bidrar for fellesskapet, noe som vi skal komme tilbake til senere i oppgaven. Målgruppe for aktiviteten Matlaging som aktivitet kan brukes i alle aldre, men må tilpasses etter alder og modenhet,

ressurser og interesse. Vi har tatt for oss institusjon som kontekst og har valgt ungdom som målgruppe. Miljøarbeideren på institusjon kan bruke aktiviteten til å få ungdommen til å utvikle kompetanse og relasjoner. Ungdommen kan bruke denne kompetansen til å etablere et nettverk. Miljøarbeideren kan også bruke aktiviteten for å utvikle praktiske ferdigheter som ungdommen trenger i hverdagslivet. Aktiviteten gir også mestring som gir en personlig vekst. Planlegging og gjennomføring av aktiviteten Vi vil her drøfte hva man bør ta hensyn til i planlegging og gjennomføring av aktiviteten. Vi vil komme nærmere innpå den kompetansen miljøarbeideren og ungdommen bør ha for å få en positiv opplevelse. Til slutt vil jeg belyse hvilke materielle ressurser man bruker for å gjennomføre aktiviteten. Miljøarbeiderens kompetanse Det kreves en viss kompetanse hos miljøarbeider når man skal gjennomføre en aktivitet. Miljøarbeideren må ha relasjonelle ferdigheter, det innebærer evne til å etablere kontakt og ha kjennskap til seg selv. Miljøarbeideren må kunne by på seg selv i samspill med ungdommen. Det er viktig at miljøarbeideren viser engasjement og eksponere dette under aktiviteten. Arbeid med ungdom på institusjon handler i stor grad om å møte reaksjoner som angst, skyld sinne osv. Miljøarbeideren må på passende tidspunkter gripe etter den lette tonen, som søker etter det spøkefulle og komiske. Humor kan løse opp i et klima preget av oppgitthet, samtidig som den har noe inkluderende ved seg. Å le sammen, skaper vi-følelse. Miljøarbeideren bør tørre å fleipe med seg selv og by på historier om egne dumheter, det kan bidra til en annen stemning. Miljøarbeideren må vise tillit ved at man er til å stole på. En ungdom på institusjon bærer ofte med seg en historie fylt av brutte løfter, unnfallenhet og svik. Derfor er det ekstra viktig å være nøyaktig med å innfri alle løfter som man gir, selv om de isolert sett ikke synes så betydningsfulle. Når miljøarbeideren forteller en ungdom at man skal lage mat i morgen, så er det nettopp det som bør skjer den dagen, det skaper forutsigbarhet og trygghet (Tjersland, Engen og Jansen 2013). Ungdommens kompetanse For å finne ut hvilke aktivitet som passer ungdommen kan det være et bra utgangspunkt å starte med å kartlegge ungdommens kompetanse. Man kan finne ut hvilke erfaringer

ungdommen selv har, gjennom familiemedlemmer eller kanskje noe man har sett i et blad eller på tv. Miljøarbeideren bør så langt det er mulig sikre at ungdommen får innflytelse over og valgmuligheter i prosessen (Midtsundstad 2013). Når man skal velge ut en aktivitet kan det være lurt å se etter ressursene hos ungdommen. Oppmerksomheten bør rettes mot det ungdommen får til, miljøarbeideren må se etter dette og løfte det frem (Tjersland, Engen og Jansen 2013). Det er viktig at miljøarbeideren gjør seg kjent med ungdommens forutsetninger, motivasjon, ferdigheter, interesser, erfaringer og pågangsmot. Man må søke å finne en aktivitet som det er mulig for ungdommen å mestre. Dersom ungdommen ikke har tydelige ønsker, er det miljøarbeiderens oppgave å komme med forslag (Midtsundstad 2013). Materielle ressurser Før aktiviteten kan starte bør miljøarbeideren forberedt praktiske faktorer. Dersom aktiviteten skal foregå ute i naturen må miljøarbeideren ha med relevant utstyr. Det kan være bålpanne, ingredienser, ved, fyrstikker osv. Det kan være lurt å ikke bare har aktiviteter som krever mye ressurser både personlig og økonomisk,- slik at det er mulig for ungdommen å gjennomføre aktiviteten etter institusjons oppholdet også. Miljøarbeideren bør planlegge hvor lang tid de har til disposisjon til å gjennomføre aktiviteten. Deretter finne et naturområdet hvor det er passende å lage mat. Læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten I følge Säfenbom (2005) har aktiviteter en stor effekt på menneskets utvikling. Vi vil videre gjøre rede for ulike faktorer som klienten har mulighet for å tilegne seg under matlaging. Når en aktivitet som matlaging er individorientert, har man et større fokus på selve klienten. Man kan gjennom aktiviteten kartlegge vedkommende evner og ferdigheter, samt dets svakheter. Dette kan man bruke som goder for å tilrettelegge aktiviteten mest mulig. Her er det viktig at aktiviteten oppleves som meningsfull for klienten. Slik at han/henne har en opplevelse av delaktighet i det som skjer (ibid). I utførelsen av matlaging som aktivitet er det mulig for klienten å kunne etablere ulike egenskaper og erfaringer. Mestring Et av hovedmålene for å utføre ulike aktiviteter er mestring. Mestring kan gjennom matlaging komme til syne ved at klienten evner å tilberede en matrett. Å oppnå mestring kan styrke selvfølelsen og troen på seg selv. Mestring kan i følge Midtsundstad beskrives som

«menneskers evne til å forholde seg til de muligheter, utfordringer og påkjenninger man møter i livet» (Midtsundstad 2013, 47). Klienten får gjennom aktivitet mulighet til å overstige egne grenser. Med andre ord kan vedkommende overvinne/utfordre sine psykiske og fysiske barrierer. Mestring gir en genuin mulighet til å overkomme egne vansker. Noe som senere kan generaliseres inn i ulike sammenhenger i samfunnslivet. Men for at klienten skal kunne oppnå mestring, spiller miljøarbeideren en viktig rolle. Sosial forandring skjer nemlig gjennom sosial påvirkning i dagliglivet (Tjersland, Engen og Jansen 2013). Vi som miljøarbeidere er dermed nødt til å kunne etablere en god relasjon med klienten. Gjennom dette samholdet kan vedkommende utvikle andre evner som sosial kompetanse, tålmodighet og regulering av følelser. Motivasjon Matlaging som aktivitet krever også blant annet motivasjon. Det er som nevnt av betydning at klienten opplever matlaging som meningsfullt. Vedkommende må få muligheten til å kunne påvirke retningen på sin egen involvering, uten begrensninger fra miljøarbeider (Säfenbom 2005). Ved at klienten har en indre motivasjon, kan det være med på å styrke en positiv atferd rettet mot endring. Indre motivasjon kan være når klienten melder seg frivillig til å lage kveldsmat til ungdommene på institusjonen; her vil selve utførelsen i seg selv gi mening og være selvmotiverende for vedkommende (Helgesen 2011). Ytre motivasjon vil i motsetning som eksempel forekomme når klienten baker en sjokoladekake til de ansatte, men med den hensikt at vedkommende vet at han får penger av dem. Aktiviteten utføres da på bakgrunn av en intensjon om belønning (ibid). Når klienten har kunnet tilegne seg motivasjon, vil det være selve drivkraften i aktiviteten. Dette vil kunne styrke vedkommende i andre anledninger hvor dens ressurser blir satt på prøve. Det kan da med andre ord komme klienten til gode i andre situasjoner. Flytsonen Et læringsutbytte som klienten kan oppleve gjennom matlaging, kan være flyt. Flyt er en viktig forutsetning i utførelsen av aktiviteter. Flyt,også kalt flytsonen, representerer en tilstand hvor vi sitter med full kontroll i aktiviteten. Med hjelp av mestring og motivasjon som tidligere nevnt, kan denne tilstanden oppnås. Når man er i flytsonen glemmer en omgivelsene og man er i ett med aktiviteten (Säfenbom 2005). For klienten kan flyt innenfor matlaging oppleves når alle rettene er gode og man opplever at individene rundt verdsetter en. Klienten kjenner med andre ord en balanse av mestring og motivasjon.

Kildeliste Helgesen, L. A. (2008). Menneskets dimensjoner. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand. Bergen: Fagbokforlaget. Tjersland, O. A., Engen, G., & Jansen, U. (2010). Allianser (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Säfvenbom, R (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Oslo: Universitetsforlaget