Junibakken høsten 2012

Transkript

1 Høsten 2012 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 1

2 Innholdsfortegnelse. Del 1: (gjelder for hele barnehageåret) Barn og voksne på avdelingen. Strukturen på avdelingen. Foreldresamarbeid Partnerskapsbarnehage Rammeplan for barnehager ICDP Tegn til tale Del 2: Våre satsningsområder i høsthalvåret og januar Junibakken i leikens verden. Den voksnes rolle i arbeid med sosial kompetanse og leikeferdigheter. Desember og juleforberedelser Vinter og snø Merkedager. Bursdager Felles arrangement på huset Foreldrekaffe Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 2

3 Vi ønsker velkommen til et nytt og spennende barnehageår her på Junibakken. Dette året er Junibakken en avdeling for barn født i 2008 og Vi er til sammen 19 barn. 9 fireåringer (jerver) og 10 treåringer (rever). Vi har også i år valgt å ha en fast struktur på dagene våre, hvor vi er noe delt og noe felles. På denne måten kan vi på en god måte tilrettelegge i forhold til barnas alder og utvikling, samtidig som vi tar vare på fellesskapsfølelsen på avdelingen. Ved at vi tilrettelegger for aktiviteter i mindre grupper kan vi lettere følge opp hvert enkelt barn. På avdelingen er vi 7 voksne fordelt på 5 stillinger. Vi har en grunnbemanning på 3 voksne, en voksen som er assisten for enkeltbarn og en stilling som er styrking på gruppen. Den stillingen som er styrking på avdelingen kan komme til å variere i størrelse i løpet av året. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Felles turdag. Revene turdag. Astrid, Vibeke og Tone Helen Jervene inne Berit og Lisa Felles tema/leik på avdelingen eller ute. (Noen ganger delt gutter/jenter) Revene er inne. Astrid, Lisa og Vibeke. Jervegjengen utedag. Berit og Trine Leikegrupper/ felles temajobbing. Morgensamling kl Morgensamling kl Samling når vi er inne. Morgensamling kl Samling når vi er inne. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Felles tema/leik på avdelingen eller ute. Revene turdag. Vibeke og Tone Helen. Felles turdag. Revene er inne. Astrid, Vibeke og Tone Helen Leikegrupper/ felles temajobbing. Jervene inne. Berit, Astrid og Lisa Jervegjengen utedag. Berit og Lisa. Samling når vi er inne. Morgensamling kl Morgensamling kl Morgensamling kl Samling når vi er inne. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 3

4 Det at vi velger å ha en fast struktur og faste voksne på gruppene gir barna trygghet og forutsigbarhet. Dette mener vi er viktig for at alle skal ha den tryggheten de trenger for å mestre hverdagens små og store utfordringer. Så sant ikke en av gruppene er på tur spiser vi begge måltidene sammen. Da bruker vi et bord på formingsrommet, et bord på avdelingen og et bord på fellesrommet. Til lunsj har vi et buffetbord der alt pålegg og grønnsaker/frukt er plassert. Alle barna går dit og smører maten sin selv. På denne måten blir de mer selvstendig samtidig som de har mulighet til å strekke litt på beina under måltidet (noe som noen ganger kan være litt godt). De dagene gruppen er delt eller vi skal ut på tur har vi morgensamling. Før morgensamlingen rydder vi avdelingen. Dette starter vi med ca kl På morgensamlingen ser vi hvem som er her og vi går gjennom dagtavlen for å se hva som skal skje. Dagtavle er en oversikt over dagen med bilder og tekst til alle dagens aktiviteter, fra rydding, samling, om vi skal være delt og hvor de enkelte gruppene skal være. Dette gir barna en forutsigbarhet på dagen sin i barnehagen. Denne dagtavla henger over kassene til matbokser og drikkeflasker. Noen dager har vi andre samlinger utover morgensamlingen. Noen av disse er med delt gruppe og noen felles. Av og til ønsker vi at samlingen skal brukes til å introdusere et nytt tema, andre ganger ønsker vi å gi barna en magiske opplevelse enten i barnehagen eller på tur! For oss i barnehagen er det viktig å ha et godt samarbeid med dere foreldre. Vi ønsker å få en god dialog, hvor begge parter deltar for å gjøre det beste for barnet. Vi gir daglige tilbakemeldinger, og ønsker at også dere gir oss tilbakemeldinger. Still gjerne spørsmål og vær ikke redde for å si det dere har på hjertet. Vi har foreldremøte høst og vår, og foreldresamtaler to ganger i året. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 4

5 Mælumenga barnehage er en partnerskapsbarnehage til Høgskolen i Telemark. Det vil si at vi er en praksisbarnehage og at vi har et nært samarbeid med Høgskolen. Dette betyr at vi i perioder har studenter hos oss, samt at vi har mulighet til å låne faglærer inn som inspirasjon for vårt arbeid. Et spennende samarbeid som holder oss oppdatert på ny pedagogikk og som inspirerer og gir nye praktiske ideer. Dette året skal vi ha tredje og andre klasse studenter hos oss. Hver avdeling har sin egen halvårsplan som tar utgangspunkt i sin genuine barnegruppe og tilpasser til den. Årsplanen er forankret i Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne planen er et arbeidsverktøy for barnehagens personale, gir informasjon til barnehagens brukere og sikrer kvaliteten i barnehagen. Rammeplanen er den overordnede planen vi forholder oss til når vi skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitetene i barnehagen. I hverdagssituasjoner og temaarbeid dekker vi de 7 fagområdene; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form I høst har vi valgt å ha hovedfokus på leiken og de ferdighetene barna trenger for å mestre leiken godt. Dette temaet har vi valgt å kalle Junibakken i leikens verden. Vi voksne har valgt tema, men vi ønsker at barna skal være med å bestemme og forme innholdet og aktivitetene. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 5

6 og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnet synspunkter skal tillegges vekt i forhold til dets alder og modenhet. (barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns mening skal tillegges vekt. De skal få uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen, oppleve tilknytning og fellesskap, kjenne at de kan utøve selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. De skal støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Barn gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig, og dette tar vi på alvor. Vi følger barnas initiativ, og støtter opp om deres nysgjerrighet og lærelyst, og undrer oss sammen om temaene barna er opptatt av. Vi har over flere år jobbet med ICDP som et felles satsningsområde i vår barnehage. Du kan lese mer om ICDP programmet på vår hjemmeside; Oppveksten er en menneskelig assistert prosess, der omsorgspersonene har en betydelig rolle. Kvaliteten på dette samspillet er avgjørende for at barna skal få en optimal utvikling. Det er grunnleggende at barna føler seg trygge, verdsatt og satt pris på. Når denne grunnleggende biten er på plass har barna mulighet til å utfolde seg, lære å utvikle seg positivt. Icdp består at åtte temaer. I år har vi valgt å ha spesielt fokus på tema 4. Dette tema handler om å gi ros og anerkjennelse for det barna mestrer og for den personen de er. Vi jobber for at miljøet på avdelingen skal være slik at alle kan slippe til med sine positive, konstruktive bidrag og bli sett og hørt. De negative utspillene ønsker vi å gi dårlig grobunn. For å få til dette jobber vi voksne med å gi positiv oppmerksomhet, oppmuntring, ros, belønning, ha klare grenser og god kommunikasjon. På avdelingen bruker vi tegn til tale. Dette er en metode for å fremme og støtter kommunikasjon og språkutvikling. På kan dere se tegn. Vi har ikke lært oss på langt nær alle, men har begynt med dem vi har tenkt er mest naturlige i en barnehagehverdag. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 6

7 Junibakken i leikens verden Junibakken høsten 2012 Leiken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leiken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leiken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Å få delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leiken hindre vennskap og gode relasjoner. For å få gode leikeopplevelser handler det om å kunne svare på andres initiativ, herme etter hverandre, kunne forstå forskjellen på leik og alvor. Vi jobber hele tiden med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter og vi voksne skal være gode rollemodeller for barna. Den oppfatningen barna har av seg selv er blant de viktigste motivasjonsfaktorene i leik, læring og utvikling. Forventningen om å kunne mestre samspillet med de andre, om å lykkes eller mislykkes, påvirker initiativet man velger, engasjementet og utholdenheten. Mestring er viktig i utviklingen av selvfølelse og motivasjon. Ved at vi tar utgangspunkt i barnas sterke sider, øker vi sjansen for gode mestrings- og leikeopplevelser. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barnas evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 7

8 God sosial kompetanse en forutsetning og et resultat av leik og samhandling med andre barn. Med dette menes det at de barna som har god sosial kompetanse stadig for dette bekreftet i leik sammen med de andre barna, mens de som ikke har så god sosial kompetanse stadig får negative tilbakemeldinger fra de andre barna. Vi ønsker og kommer til å jobbe for at alle barna på avdelingen skal oppleve å mestre de sosiale kodene og få positive sosiale erfaringer. Hvert barn er unikt og trenger ulik innsats fra oss voksne. Selvkontroll er et område flere hos oss trenger å trene på. Det skal de få tid og mulighet til. Underveis mens de trener tillater vi at de viser sin frustrasjon så lenge de ikke gjør andre vondt. Samtidig veit vi at utagering og manglende selvkontroll kan ha sammenheng med språk og språkforståelse. For noen barn vil det å trene på det språklige hjelpe dem til å fungere sosialt. Andre igjen tenger hjelp til å sette ord på følelser og uttrykke dem på en akseptabel måte. For eksempel er det helt greit å bli sint, men det er ikke greit å vise følelsen på en måte som gjør andre vondt. I omsorg, leik og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og ta andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Barn blir gjennom samhandling utfordret til å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 8

9 Når man er tre eller fire år kan det være godt å få litt hjelp til å bygge opp impulskontrollen. Dette gjør vi ved å være tilstede og hindre utagering før det har skjedd noe og ved å hjelpe barna til å utvikle gode mestringsstrategier. Men for at det skal få noen god effekt må vi voksne ha et godt forhold til barna. Jamfør vår satsning på ICDP Det er viktig at vi i personalet også sørger for at alle får komme til sin rett, at det ikke er den sterkestes rett som gjelder. Det å være sunt selvhevdende, handler om å kunne ta vare på seg selv og sine interesser. I dette arbeide kommer vi til å bruke smågruppemetodikk. Det vil si at vi deler barn og voksne inn i mindre grupper som er faste over en viss tid. Disse gruppene velger seg ulike rom inne eller ute der de vil ha sin leik. Gruppene kommer til å jobbe med samme leiketema over tid. Vi velger å sette sammen gruppene på tvers av alder og kjønn. Når vi setter sammen gruppene tenker vi at alle skal ha noen de kan lære noe av og alle skal ha noen de kan lære noe til. Ved at vi er i mindre grupper gir det mer ro til felles fokus på leiken. Vi voksne opplever å få bedre kontakt med barna når vi jobber i mindre grupper og det gir oss bedre forutsetninger til å arbeide med sosial kompetanse og leikeferdigheter. Barna får færre og forholde seg til og vi voksne får mer tid til å lytte til og se hvert enkelt barn og dets behov og ressurser. For å få en felles erfaring for leiken kommer vi til å bruke eventyr, barnelitteratur og felles opplevelser som besøk av sykebil. På denne måten har alle barna en felles erfaring de kan bruke i leiken. Glede og humor skal være kjennetegnet i barnehagen. Ved å ha så klar struktur og mye fokus på sosial kompetanse og leikeferdigheter mener vi at vi legger et godt grunnlag for glede og humor. Samtidig som vi har voksne som byr på seg selv med glede og humor. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 9

10 Desember I barnehagen legger vi vekt på at barn skal oppleve den gode stemningen og gleden ved de norske juletradisjonene. Vi har også våre egne tradisjoner i barnehagen som vi skal føre videre. En av dem er sprellenissen. Han er en snill nisse som gjør ulike sprell hver dag i desember. Sprellenissen legger vekt på at vi skal gjøre gode ting mot hverandre og ha omsorg for hverandre samtidig som vi skal oppleve spenning, glede og humor sammen. Formingsrommet vårt gjør vi om til juleverksted i desember. Her skal de få erfaring med ulike materialer. Barna velger selv om de vil lage noen få ting eller mange. Baking er også en tradisjon for oss i førjulstiden. Når vi baker er barna deltagere i alle sider av prosessen. Vi måler og veier opp ingredienser snakker om hva de heter lukter og smaker på dem. Vi baker ut kakene sammen og så klart må vi smake på resultatene. I løpet av desember går vi på besøk til Åmot kirke. Her får vi høre juleevangelier. I forkant kommer vi til å snakke om hvorfor vi feirer jul og hva det betyr for oss. Vi kommer til å ha en egen plan for desember hvor vi tar en pause fra noen av de faste aktivitetene til fordel for førjulsaktiviteter. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 10

11 Vinter og snø. I januar kommer vi til å ha hovedfokus på leik ute i snøen. Vi har et stort, variert og godt uteområde som gir oss mange muligheter for aktiviteter for rolleleik, aking og ulike utfordringer innen ski. Snø er et allsidig materiale som vi lett kan skape om til rekvisitter i en rolleleik. Vi ser at aktive barn er glade barn. Det å lykkes i å mestre kroppen og beherske kroppen gir selvtillit. Vi kommer til å ha fysiske aktiviteter ute som fremmer barnas grunnleggende motoriske ferdigheter. På denne måten får barna erfaringer og ferdigheter som gir dem mulighet til å delta i leik og aktiviteter sammen. Barna skal oppleve å lykkes samtidig som vi gir de nye utfordringer. Vi legger vekt på at barna skal være aktive i samhandling med andre. Merkedager: Uteuke uke 38 Foreldremøte Fotografering Vebjørn 3 år Fadderdag m foreldrekaffe Adventssamling Julebord Adventssamling Lucia-kaffe Adventssamling Nissefest Eirik 5 år Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 11

12 Leken Leken kan sammenlignes med solen. Den er energiskapende og stadig i bevegelse. Den gir varme og utstråling til vekst og utvikling. Leken kan være intens, mild og sterk, skaper både orden og kaos. Solstrålene er aller former for lek som barna fanges inn i og gjennomstråles av. De blir fylt av leken de får drivkraft, og viser med hele sin kropp og øyne som stråler; at de er i leiken. Som solen, er leiken helt livsnødvendig; livgivende; for å bli et skapende menneske. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet[skriv inn tekst] Side 12