Gode resultater i LAR-Midt. Hvordan gjør vi det? Berit Nordstrand. Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi

Like dokumenter
Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010

LAR-modell. TSB hos pasienter med sammensatte behov. Berit Nordstrand. Overlege LAR-Midt Spesialist Klinisk Farmakologi

Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik?

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

LAR Vestfold pr

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

BrukerPlan. 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012

Nasjonal Fagrådskonferanse SJU «MEDISIN SOM METODE»

LAR-medikamenter: myter og fakta

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Psykososiale metoder i rusbehandling - en kunnskapsoppsummering. 8.nasjonale konferanse Legemiddelassistert rehabilitering

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Et blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

Overlevelsens dødelige byrde. Brukermedvirkning, nye risikosubjekter og paradokser i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Avhengighet og nevrobiologi

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Legemiddelassistert rehabilitering. Christian Ohldieck Seksjonsoverlege LAR Avdeling for rusmedisin Solstrand

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

BrukerPlan. Sørland sykehus HF Kartlegging 2013

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

ET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

BrukerPlan. St.Olav HF Kartlegging 2013

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Smertebehandling hos eldre

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Depresjonsbehandling i sykehjem

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS

Tema i undersøkelsen:

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag?

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Vanedannende Legemidler

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Hepatitt C. Gatenær hepatitt C-klinikk for injiserende rusbrukere

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

NYTT RAMMEVERK FOR LAR (LegemiddelAssistert Rehabilitering)- FORSKRIFT OG RETNINGSLINJE

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Transkript:

Gode resultater i LAR-Midt Hvordan gjør vi det? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 26.10.10

SERAF H.Waal http://www.seraf.uio.no/publikasjoner/rapporter/2009/statusrapport-2008.html LAR i Norge 10 år 1998-2008 N= 5500 30 % alvorlig somatisk eller psykiatrisk syke 20% ADHD? 60% personlighetsforstyrrelser? 5500 i LAR 500 på venteliste 1000 henvisninger per år Alder 40 år, 70% menn Metadon 56 % / Bupr 44% Gj.snittlig døgndose Metadon 106mg Buprenorfin 18mg Retensjon 93,3%

LAR-Midt per 01.10.10 Ca.400 pasienter (60% overførte) Suboxone 1.valg Suboxone 60% Metadon 40% 80% i LAR-R / 20% i LAR-S 20 ansatte Leder 1 overlege/1 assistentlege 1 psykolog 13 behandlere 3 merkantile stillinger

RUS formidles via dopamin i det mesolimbiske striocortikale system : Basalrus Eufori liking Dopamin Mat, drikke, kjærlig omsorg, stå-pels -opplevelse/rørt RUSMIDLER Motivasjon wanting Disse strukturene er påvirkelige av hendelser i tidlige år: Fosterlivet, spedbarnsalder og 3-4-års-alder særlig. Vi har ulike nevrobiologiske fingeravtrykk RUS er derfor et NEVROFARMAKOLOGISK EKSPERIMENT

OPIAT OPIAT- RESEPTOR

Fhi J.Mørland Rusfrihet over mange år gir en normalisering (>5 år for kokain /alkohol)

LAR-legemiddelet skal gjøre pasienten tilgjengelig for behandling Den kliniske effekten av LAR-legemiddelet skyldes legemiddelets evne til å redusere muor- tilgjengeligheten Binder seg til reseptor slik at denne blir opptatt Formidler en effekt inn i cellen og fjerner opiatsug / craving Blokkerer for andre opioiders effekt

Med trygge legemiddelvalg og tett oppfølging er rusfrihet mulig 2005 2006 2007 2008 2009 100 % 90 % 80 % 88 % 83 % 83 % 85 % 79 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 % 12 % 13 % 11 % 13 % 7 % 2 % 4 % 4 % 3 % Ikke i bruk eller kun i korte perioder Brukt i lengre perioder, ikke hele tiden Regelmessig bruk hele året

Meningsfullt innhold i dagen viktig Jobb/utdanning 80 % 70 % 60 % 50 % 48 % 54 % 61 % 60 % 67 % 54 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Ny Retningslinje IS-1701 http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale _faglige_retningslinjer Fastlege egen henvisningsrett til LAR Kriteria kap.6: ICD-10 opioid avhengighet F11.2 Målsetting: Optimal mestring og skadereduksjon Tverrfaglig spesialisert behandling hvor LAR-senter styrer inklusjon og eksklusjon av pasienter Ansvarsgruppemodell / treparts-samarbeid Fastlege foreskriver LAR-legemidler (bupr/met) Suboxone 1.valg som LAR-legemiddel grunnet lik effekt og bedre sikkerhet Behandlingen kan overføres til fastlege Avslutning av behandling hvis medisinsk uforsvarlig eller nytte-effekt ikke oppnås

Sterk økning i henvisninger etter nye retningslinjer for LAR 01.02.10 148 pr. 24.09.10 Antall henvisninger pr år 120 115 110 111 115 113 111 109 105 100 99 95 90 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Søknadsmengden har vært noenlunde stabil siden 2005. Men etter nye retningslinjer i 2010 har vi opplevd en markant økning i henvisinger, pr 24.09.10 har vi mottatt 148 henvisninger, vi ligger altså an til en fordobling av henvisninger.

Suboxone tryggere for pasienten http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale _faglige_retningslinjer Bedre sikkerhet med Suboxone Ingen QTc-forlengelse på buprenorfin ref.anchersen et al Addiction 2009/ref.Krantz MJ Pharmacotherapy 2005. Benzodiazepiner øker risiko for respirasjonsdepresjon og QTc-forlengelse ref.seebohm et al Mol Pharmacol 2003. Buprenorfin gir lavere risiko for respirasjonsdepresjon Ceiling-effekt for respirasjonsdepresjon Ikke ceiling-effekt ift.smertebehandling ref.k.budd

Suboxone under tungen gir buprenorfin-effekt Naloxone er en opioid antagonist med svært lav oral biotilgjengelighet (<5%) og ultra-kort T ½ (30min) Farmakokinetikk studier (Strain et al.2004/harris et al.2004) Farmakodynamikk studier viser ingen klinisk signifikante effekter av naloxonekomponenten (VAS ratings of Liking Strain et al.2000) Studier viser lav forekomst bivirkninger på Naloxone (200-3000mg) (RELIS) Symptomer og plager kartlegges, utredes og behandles

Suboxone tryggere for pasienten http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale _faglige_retningslinjer Mindre neuroadaptation og mindre abstinensplager ved seponering ref.gowing L Cochrane Syst Rev 2006 Ingen signifikant kognitive svikt på buprenorfin Foretrekkes hvis pasient med redusert kognitiv funksjon Bedre effekt på deprimerte pasienter ref Gerra et al 2004/ Kosten et al 2004/ I. Maremanni Italian Journal of Psychopathology 2006 Foretrekkes hvis skolegang / arbeid Salg av Subutex et økende problem ref.who Guidelines/ ref.hannu Ahlo Svakere eufori på Suboxone,og halv gatepris Reseptoroppregulering ved rusfrihet over tid Fokus på økende dempning ift. dosereduksjon QTc ved årlige kontroller Metastudier viser at de to legemidlene metadon og buprenorfin i LAR er like effektive i å redusere opiatmisbruk ref.mattick RP Cochrane Syst Rev 2008

Addiction volum 84; 1989 Marzine (syklizin) + metadon Kok 10ml metadon med 4 tabletter Marzine Intens rus Morfinrus i hele kroppen Depressive humørforandringer Intens craving for syklizin Årene råtner og fingre, armer og bein amputeres.. Sukkerfri metadon foretrekkes Metadon DnE (5mg/ml)

Fhi J.Mørland Mange ulike kombinasjoner kan gi en dempende rusopplevelse

IS-1701 15.1 Korttidsvirkende opioider ikke tilstrekkelig sikkerhet Doller eller Rubin (100mg Dolcontin) 400-500kr/tbl Gir rus når du drikk Rubina i te Injiserer tjukk vaniljesaus ; må bruk strikkepinna (grønn kanyle) Det haste med å trøkk, ellers tjukne driten (>60mg kan inj.) OxyContin 80 mg derre blåan kan du skyt (200kr/tbl) Svakar einn 80 bli tjukk graut og må skytes kokende No har æ hørt dæm har laga motgift i dæm og.. Durogesic plaster morfinplaster Kokes på colabunn Sættes på tunga suges PF spare sprit og gir morfinrus med Valium (10 PF + 5 Valium)

B-prep.gir angst og svekket behandlingseffekt 2 Metaanalyser (Barker et al 2004 a og b) Kronisk bruk av benzodiazepiner i rundt 10 år i terapeutiske doser ca 300 individer i 10 studier Xanor er knaillsterkt; det hell med å spis dæm..!! Går fort ut av urinprøven! Stilnoct Stilt-nok e vældig bra da.. Billig og lett å få (20kr per tablett) Løyse opp 3-4 tbl. lett i vann og skyt det Rusen e artig; som syrerus (LSD) Du e rusa i 10-12t og kjæm heilt bort i hodet Du veit itj kor du e eller nå.. Imovan e det såmmå, men Godt å kople sæ heilt vækk for mang.. ein heilt jævlig metallsmak i munnen Prestasjoner etter minst 3 måneder abstinens sammenlignet gjør at Stilt med nok prestasjoner e beir.. før avvennig fra benzodiazepiner

Tett samtaleoppfølging med fokus: Hvorfor ruser du deg? Rusens funksjon? Kognitiv samtaleteknikk ift rusmestring Kartlegging av psykisk og somatisk sykdom og samtidig oppstart i behandling optimaliserer betingelsene for rusfrihet Hva er utfordrende og vanskelig for den enkelte med å være rusfri? De erfaringene man har og det som må mestres av emosjonelle utfordringer må nå mestres uten rus Nytt fokus med meningsfullt innhold i dagen for den enkelte For å håndtere de negative emosjonelle erfaringene kreves langvarig støtte og oppfølging over tid Fokuser på ressurser og muligheter hos den enkelte, ikke bare på diagnoser og begrensninger

Skadereduksjon Minimal urinkontroll Egnet utleveringssted Ingen ta-hjem doser Støttesamtaler Lavterskel helsetjen IP påstartet i TSB Egen bolig Kartlegging/utredning Ansvarsgruppemetodikk Behandlingskontakt i TSB Fastlege/rustjeneste i kommunen Innhold i dagen Hepatitt-behandling Årlig helseundersøkelse OSV Rusfrihet målsetting Avrusing før oppstart Kognitiv samtaleterapi Apotek utleveringssted Urinkontroll Ta-hjemdoser Metadon Suboxone LAR-S Skadereduksjon LAR-R Rusfrihet Suboxone Avrusning

Oppsummering Sammensatt problematikk fordrer sammensatt innsats for optimal mestring Tett oppfølging og trygge legemiddelvalg nødvendig for minimert rusbruk og bedret livskvalitet Med systematisk tilnærming og fokus på mestring kan en rusfri tilværelse føles meningsfull for de fleste