KS/PBL Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Oppdatert versjn 27.4.2015
R9011 Oppdragsgiver: Rapprtnr.: Rapprtens tittel: Ansvarlig knsulent: Kvalitetssikret av: KS g PBL R9011 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Bjørn Brx Kaare Granheim Dat: 27.4.2015 2
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Innhld 1 SAMMENDRAG 6 2 STATENS REGELVERK 8 2.1 HISTORIEN 8 2.2 LOVEN, FORSKRIFTEN OG UTTALELSER FRA MYNDIGHETENE 8 2.3 FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING, PR. 1.4.2015 9 3 REGNEARK-MAL FOR TILSKUDDSBEREGNING 16 3.1 FREMGANGSMÅTEN 16 3.2 REGNEARKET 17 3.3 EKSEMPEL- TILSKUDDSBEREGNING FOR BYEN 20 4 UTVALGTE TEMAER 32 4.1 DEFINERE DRIFTSUTGIFTER OG ADMINISTRASJONSUTGIFTER 32 4.2 TELLING AV BARN OVER OG UNDER TRE ÅR 33 4.3 SPORBARHET 35 4.4 NØKKELTALL 35 4.5 UTGIFTER TIL LOKALER I KOMMUNER MED EIENDOMSFORETAK 36 4.6 PENSJONSUTGIFTER 36 4.7 INFORMASJON TIL DE PRIVATE BARNEHAGENE 37 4.8 REVISJON AV TILSKUDDSBEREGNINGEN 37 Vedlegg Eksempel på tilskuddsberegning-kmmunen Byen Infrmasjnsbrev til private barnehager 3
R9011 4
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Frrd Dette er en veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager. Veilederen er utarbeidet av Kmmunesektrens rganisasjn (KS) g Private barnehagers landsfrening (PBL) i fellesskap. Målet med veilederen er å lage en mal fr krrekte g gdt dkumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Partene ppfrdrer kmmunene til å benytte den regnearkmalen sm er laget. Veilederen viser hvrdan beregningen kan gjøres i tråd med dagens gjeldende regelverk på en etterprøvbar måte. Med dette ønsker PBL g KS å bidra til at tilskuddsfrvaltningen blir enklere g mer gjennmsiktig fr både kmmunene g de private barnehagene. Vi håper veilederen kmmer til nytte. Agenda Kaupang AS står faglig ansvarlig fr veilederen. Arbeidet er utført i en prsjektgruppe satt ned av partene. Prsjektdeltakerne har vært: Siri Westgård, KS Per Blikra, KS/ Randaberg kmmune Bjørn-Kat Winther, PBL Anders Grønm, PBL Bjørn Arthur Brx, Agenda Kaupang AS, prsjektleder Dette er en ppdatert versjn, tilpasset regelverket i april 2015. Stabekk, 27.4.2015 Helge Eide, KS Arild Olsen, PBL 5
R9011 1 Sammendrag Fra 1.1.2011 ble barnehagesektren rammefinansiert med bakgrunn i det finansielle ansvarsprinsipp. Kmmunene fikk fullt ansvar fr å yte ffentlig tilskudd til private (ikke-kmmunale) barnehager. Reglene fr beregning av kmmunalt tilskudd til private barnehager ble lagt m. Erfaringen med de nye reglene er at de har vært uklare. Det har blitt mange klagesaker til Fylkesmannen g mye uenighet m tlkningen av reglene. Denne veilederen er laget på ppdrag av KS g PBL fr å få til en standardisert, krrekt g etterprøvbar tilskuddsberegning. Fr 2014 utgjrde tilskuddene til private barnehager ca 20 milliarder krner. Omfanget understreker betydningen av klare regler fr saksbehandlingen. Den første utgaven av veilederen km i 2012 har bidratt til mindre uklarheter. Når det km ny frskrift fra 2015, var det behv fr å ppdatere veilederen. Dette er andre utgave av veilederen, ppdatert til regelverket sm gjelder i april 2015. I regelverket fra 2011 er tilskuddet pr. barn til private barnehager bare avhengig av kstnadsnivået i kmmunen. Reglene skiller mellm tilskudd til drift, administrasjn g kapital. Tilskuddet til private barnehager skal være minst 98 % av nettkstnaden i kmmunale barnehager (fra 1.4.2015). Uklarhetene gjelder hvedsakelig: Hvilke utgifter sm skal tas med sm driftsutgifter Hvilke utgifter sm inngår i administrasjnspåslaget på 4 % Hvr detaljert selvkstberegningen skal dkumenteres Veilederen har fire deler: Denne rapprten, sm frklarer g begrunner den løsningen sm er valgt En regnearkmal fr tilskuddsberegning Et eksempel på beregning i en fiktiv kmmune ( Byen ) fr 2015 Et eksempel på infrmasjnsbrev til private barnehager Rapprten starter med en gjennmgang av statens regelverk. Dernest ser vi på den freslåtte løsningen. Vi går gjennm bruken av regnearket g eksempelberegningen fr kmmunen Byen. Rapprten går til slutt gjennm de utvalgte prblemstillingene i litt større detalj. Temaene er: Definisjn av kstnader til drift g administrasjn. Beregningen bør knyttes til KOSTRAs kntplan ( Kmmune-stat-rapprteringen ). Driftsutgiftene til barnehager er kstnader innenfr funksjnene 201 Førskle g 221 Barnehagelkaler. Vi tar med krrigerte brutt driftskstnader minus avskrivninger g ekstern husleie, sm inngår i kapitalkstnadene. Administrative kstnader er kstnader sm skal føres innenfr funksjnene 110 Revisjn, 120 Administrasjn, 121 Eiendmsfrvaltning eller 130 Administrasjnslkaler. Anslå faktisk barnetall i kmmunale barnehager. Gjennmsnittlig antall barn ver g under tre år anslås på grunnlag av årsmeldingene ved årets start (15.12. året før) g årets slutt (15.12.). Veilederen legger til rette fr telling av barn i private barnehager flere ganger i året. Pensjnsbegreper. Det er den kmmunale pensjnspremien minus bruk av premiefnd, sm skal legges til grunn i tilskuddsberegningen. Pensjn er vanskelig. Veilederen definerer de sentrale pensjnsbegrepene. Nøkkeltall gjør analyse av driften enklere. Det er laget nøkkeltall fr den kmmunale barnehagedriften. Nøkkeltallene gjelder bemanningstetthet, lønnsutgift pr. årsverk, driftsmidler pr. barn, utgifter til lkaler pr. barn g andel midler til styrkingstiltak. Dette gjør det enkelt å sammenligne utviklingen ver tid g sammenligne driften med andre kmmuner. Sprbarhet. Regnearkmdellen har sprbarhet mellm selvkstkalkylen g rapprter fra kmmunens øknmisystem. Kmmunen må begrunne alle pster sm unntas fra selvkst. 6
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Infrmasjn til barnehagene. Det lages et felles brev til de private barnehagene fr hvert vedtak m tilskudd. Regelverket gjennmgås g beregningene frklares. Revisjn av beregningen. Det anbefales å la kmmunens revisr gå gjennm beregningen av tilskudd fr å øke tilliten til beregningen. Dette vil være en egen avtale m særattestasjn. 7
R9011 2 Statens regelverk 2.1 Histrien Helt til 2011 var det øremerkede statstilskudd til drift av barnehageplasser. Inntil 2003 var det et system med stykkpris-tilskudd fra staten. Private g kmmunale barnehager fikk samme tilskudd pr. plass. Det var ingen krav m kmmunale tilskudd utver dette statstilskuddet, sm ikke dekket alle kstnader ved driften. Dette medførte at freldrebetalingene fr plasser i private barnehager var høyere enn i kmmunale barnehager. Fra 2003 ble det innført makspris på freldrebetalingen, med kr 2 330 pr. måned. Fra 2004 km det regler m øknmisk likeverdig behandling av kmmunale g private barnehager ( barnehagefrliket ). Statstilskuddet frtsatte sm før, men private barnehager fikk nå ca. 10 % høyere satser enn kmmunale. Kmmunene ble pålagt å dekke pp differansen mellm barnehagenes kstnader g statstilskudd + freldrebetaling. Tilskuddet fra kmmunen avhang altså av de private barnehagenes faktiske kstnadsnivå. Tilskuddet fra kmmunen var begrenset både ppver g nedver. Ingen private barnehager kunne få høyere ffentlig støtte enn kmmunale barnehager i samme kmmune. Den ffentlige støtten skulle minst utgjøre 85 % av den ffentlige støtten til de kmmunale barnehagene. Barn under tre år ble vektet sm t stre barn. Dagens regler er i hvedsak fra 1.1.2011. Fra 2011 ble barnehagetilskuddet innlemmet i rammetilskuddet til kmmunene. Kmmunene skal nå stå fr hele den ffentlige finansieringen av private barnehager. Fra samme dat ble tilskuddsrdningen endret. Det er fremdeles slik at private g kmmunale barnehager skal ha likeverdig behandling. Nå er det en ren stykkprisrdning i kmmunal regi. Satsene fr stykkprisen avhenger av det gjennmsnittlige utgiftsnivået pr. barn i de kmmunale barnehagene. Systemet med maksimumstilskudd g minimumstilskudd er bevart. Nystartede barnehager har rett til 100 % av det kmmunale utgiftsnivået hvis deres budsjett er lagt pp med så høye kstnader. Etablerte barnehager har krav på det høyeste beløpet av minimumssatsen g den prsenten de hadde under det frrige regelverket. Ingen private barnehager skulle tape på de nye reglene. Tilskuddsprsenten varierer altså mellm de private barnehagene. Myndighetene har planlagt å øke minimumstilskuddet til 100 % av det kmmunale kstnadsnivået innen 2015. Fra 1.8.2014 er minimumstilskuddet 98 %. Fra 2003 til 2010 var satsene basert på det sist avlagte regnskapet (krrigert fr frventet inflasjn). Fra 2011 til 2014 skulle gjeldende års kmmunebudsjett legges til grunn fr tilskuddsberegningen, g det ble fretatt en avregning mt regnskapet i ettertid. Fra 2015 skal tilskuddssatsene være basert på regnskapet t år før tilskuddsåret, krrigert fr t års inflasjn. Budsjettet skal ikke lenger brukes. 2.2 Lven, frskriften g uttalelser fra myndighetene Tilskudd til private barnehager skal beregnes i henhld til regelverket fra staten. Reglene er: Paragraf 14 i Barnehagelven, sm fastslår at private barnehager skal få likeverdig øknmisk behandling med kmmunale barnehager: Kmmunen skal yte tilskudd til rdinær drift av alle gdkjente, ikke-kmmunale barnehager i kmmunen, frutsatt at barnehagen har søkt m gdkjenning før barnehagesektren er blitt rammefinansiert. Kmmunen kan yte tilskudd til barnehager sm søker m gdkjenning etter at barnehagesektren er rammefinansiert. 8
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Gdkjente ikke-kmmunale barnehager, jf. første g andre ledd, skal behandles likeverdig med kmmunale barnehager i frhld til ffentlig tilskudd. Kngen kan gi frskrifter med nærmere bestemmelser m hva sm menes med likeverdig behandling. Kmmunen skal utbetale tilskudd til gdkjente ikke-kmmunale barnehager sm skal mtta tilskudd etter første eller annet ledd frskuddsvis hvert kvartal inntil kmmunen fatter endelig vedtak m tilskudd. Kmmunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Frskrift m likeverdig behandling ved tildeling av ffentlig tilskudd til ikke-kmmunale barnehager, vedtatt 29.10 2010, frskrift 1379. Frskriften gjelder fra 1.1.2015. Rundskriv med kmmentarer til frskriften g regneeksempler. Denne veilederen er basert på rundskriv Udir-07-2014, ppdatert 23.9.2014 fra Utdanningsdirektratet. Se Utdanningsdirektratet/ regelverk/rundskriv. Brev fra Utdanningsdirektratet til enkeltkmmuner g andre. Her kan det ligge nye tlkninger sm ikke er innarbeidet i gjeldende frskrift/rundskriv. Se Utdanningsdirektratet/regelverk/ tlking. Det er Kunnskapsdepartementet sm lager/endrer regelverket (frskriften). Utdanningsdirektratet håndhever regelverket fr departementet (fra 1.1.2012). Direktratets tlkning av regelverket er viktig. Private barnehager kan klage kmmunens tilskuddsberegning inn fr staten ved Fylkesmannen. I behandlingen av klagesaker vil Fylkesmannen legge direktratets tlkning til grunn fr sine avgjørelser. Hvis saken havner i retten, vil retten ikke være frpliktet av statens egen regelfrtlkning. Våren 2015 vil Kunnskapsdepartementet sende ut frslag til ny frskrift fr tilskudd til private barnehager. Denne veilederen gjelder derfr fram til nytt regelverk er fastsatt av regjeringen. 2.3 Frskrift m likeverdig behandling, pr. 1.4.2015 I dette kapitlet vil vi gå gjennm reglene fr tilskuddsberegning mer i detalj, med utgangspunkt i frskriften g kmmentarene i rundskriv Udir-07-2014. Målet med dette kapitlet er å gjennmgå regelverket g vise hvilke regler sm er uklare. Denne veilederen skal gi hjelp til å håndtere uklarhetene. Kmmunene ppfrdres til å sette seg inn i rundskriv Udir-07-2014. Det er ikke tilstrekkelig å lese denne veilederen. Rundskrivet tar pp mange spørsmål sm ikke tas pp i veilederen. Videre ppfrdres kmmunene til å følge med på direktratets hjemmeside. Det har vært nødvendig å priritere ppgaver i prsjektet. Alle prblemer er derfr ikke behandlet. 2.3.1 1: Virkemråde Frskriften skal sørge fr at gdkjente ikke-kmmunale barnehager behandles likeverdig med kmmunale barnehager ved tildeling av ffentlige tilskudd. Frskriften gjelder ved kmmunens tildeling av tilskudd til gdkjente ikke-kmmunale barnehager etter barnehagelven 14 første g andre ledd. Rundskrivet legger vekt på t frhld: Reglene m tilskudd gjelder bare gdkjente barnehager, g reglene gjelder bare fr tilskudd etter barnehagelvens paragraf 14. Tilskudd etter andre bestemmelser reguleres ikke av frskriften. «Barnehager» betyr både rdinære barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. 9
R9011 Vår kmmentar: Kmmunene har etter 14 ikke plikt til å gi tilskudd til private barnehager etablert etter 1.1.2011. Gdkjenning av barnehagen etter barnehagelvens regler (areal, bemanning sv.) utløser altså ikke nødvendigvis tilskudd. Det er t ulike saker. Tilskuddene er begrenset til det antall barn barnehagen er gdkjent fr. Ved utvidelse av barnehagene vil det være fritt pp til kmmunen m det skal gis tilskudd fr eventuelle nye plasser. Det blir samme type sak sm nyetablering av barnehage. 2.3.2 2: Kmmunens ansvar Kmmunen skal sørge fr at gdkjente ikke-kmmunale barnehager i kmmunen behandles likeverdig med kmmunale barnehager ved tildeling av ffentlige tilskudd til rdinær drift etter denne frskriften. Kmmunen skal dkumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne frskriften. Denne paragrafen slår fast likebehandlingsprinsippet g kmmunens plikt til å dkumentere sine tilskuddsberegninger. Rundskrivet legger vekt på at reglene ikke er til hinder fr å gi ekstra tilskudd til enkelte private barnehager, men at dette i så fall må skje etter en åpen g rettferdig metde. Rundskrivet påpeker kmmunens plikt til dkumentasjn av beregningene. Kmmunens dkumentasjn skal gjøre det mulig å vurdere m tilskuddsreglene er fulgt. Vår kmmentar: Det er uklart hvrdan etterlevelsen av reglene skal dkumenteres på en tilstrekkelig gd måte. Dette er et av de prblemene veilederen har grepet fatt i. Kmmunen er både myndighetsrgan, betaler tilskudd g driver egne barnehager i knkurranse med de private barnehagene. De mange rllene kan svekke tilliten til kmmunens tilskuddsberegninger. Regneark-mal fr beregningen: Veilederen innehlder et regneark fr beregningen av tilskudd. I det frrige regelverket leverte departementet en slik mal g hldt den ppdatert. Til det nye regelverket medfølger det ikke et slikt hjelpemiddel. Det medfølger et regneeksempel på hjemmesiden til Utdanningsdirektratet. Vi trr det trengs en standard fr tilskuddsberegningen slik at beregningsmetder i ulike kmmuner lettere kan sammenlignes. Sprbarhet: Veilederen freskriver sprbarhet i beregningen. Det må være mulig å se hvilke pster sm er tatt med g utelatt fra kmmunens øknmirapprter inn i tilskuddsberegningen. Utelatte pster må begrunnes. Nøkkeltall: Det bør lages nøkkeltall fr de viktigste kstnadsdriverne i den kmmunale barnehageøknmien. Tidsserier fr nøkkeltallene vil indikere m det er realistiske tall sm legges til grunn. Revisjn: Veilederen freskriver uavhengig kntrll av tilskuddsberegningen. Kmmunerevisjnen bør få i ppgave å attestere fr at frskriften er fulgt. Dette vil styrke tilliten til beregningene. Infrmasjns-skriv: Tilskuddsmttakerne bør få tilsendt regnearket med tilskuddsberegningen g et skriv sm frteller hvrdan tilskuddene er beregnet. 2.3.3 3: Det kmmunale tilskuddet til rdinær drift Det kmmunale tilskuddet skal dekke kstnader til rdinær drift i barnehagen sm ikke dekkes av andre ffentlige tilskudd g freldrebetaling. Kstnader til rdinær drift mfatter driftskstnader, kapitalkstnader g administrasjnskstnader. Det samlede ffentlige tilskuddet til ikke-kmmunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennmsnittlige ffentlige finansieringen av tilsvarende kmmunale barnehager sm året før. 10
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Tilskuddet skal utgjøre minimum 98 % av det sm tilsvarende kmmunale barnehager i gjennmsnitt mttar i ffentlig finansiering. Kmmunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede ffentlige tilskuddet til den ikkekmmunale barnehagen verstiger det tilsvarende sm kmmunale barnehager i gjennmsnitt mttar i ffentlig finansiering. Der den ikke-kmmunale barnehagen har lavere freldrebetaling enn i tilsvarende kmmunale barnehager, har kmmunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses ppad til at den ikke-kmmunale barnehagen ikke får tilskudd fr flere barn enn det er plass til innenfr barnehagens gdkjenning. Stre aktivitetsendringer i den ikkekmmunale barnehagen medfører at kmmunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I denne paragrafen defineres begrepet rdinær drift sm summen av driftskstnader, administrasjnskstnader g kapitalkstnader. Kmmunens tilskudd skal dekke det sm ikke dekkes av freldrebetaling eller andre ffentlige tilskudd. Maksimumstilskuddet defineres sm 100 % av kmmunens nett enhetskstnader. Barnehagene kan ikke kreve tilskudd fr flere barn enn barnehagen er gdkjent fr. Minimumsprsenten er endret flere ganger. Den er 98 % fra 1.8.2014. Rundskrivet legger vekt på at andre ffentlige tilskudd kan trekkes i fra ved tilskuddsberegningen. Det gjelder fr eksempel naturalytelser fra kmmunen i frm av gratis husleie. Rundskrivet innehlder en liste ver ffentlige tilskudd sm IKKE skal trekkes i fra ved beregningen. Rundskrivet påpeker at kmmunen står fritt til å avslå tilskudd til økt antall plasser i barnehagene ved søknad m ny gdkjenning fr flere plasser. Vår kmmentar: Det stre prblemet i denne paragrafen er skillet mellm driftskstnader g administrasjnskstnader. Regelverket sier at man skal lage en selvkstkalkyle fr den kmmunale barnehagedriften, der drift, administrasjn g kapitalkstnader skilles fra hverandre. Prblemet blir nærmere beskrevet i mtalen av paragrafene 4 g 5. Ved beregning av tilskudd fr 2015 må kmmunen gå tilbake til tilskuddsberegningen fr 2014 g hente fram tilskuddsprsenten fr hver barnehage sm var i drift da. Kmmunens tilskuddsprsent skal minumum være den høyeste av den statlige minimumsprsenten g fjrårets prsent. Minimumsprsenten var 96,8 % i 2014 i gjennmsnitt fr hele året (96 % i 7 måneder g 98 % i 5 måneder). Fr 2015 er minimumsprsenten 98 %. Det er en del kmmuner sm allerede nå har valgt å innføre full likebehandling av alle barnehager ved å gi like mye tilskudd pr. barn til alle private g kmmunale barnehager. Dette var en løsning beskrevet i regelverket sm gjaldt i 2003-2010 ( enhetsprismdellen ). Det er fremdeles adgang til dette. 2.3.4 4: Tilskudd til driftskstnader Kmmunen skal gi tilskudd til driftskstnader i gdkjente ikke-kmmunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader pr. heltidsplass i tilsvarende kmmunale barnehager. Kmmunale barnehager med budsjetterte driftskstnader sm er minimum 25 % høyere enn gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader i tilsvarende kmmunale barnehager kan hldes utenfr grunnlaget fr beregningen. Kmmunen skal gi et påslag fr administrasjnskstnader på fire % av gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader i tilsvarende kmmunale barnehager. Kmmunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskstnader pr. heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med frhldstall fr finansiering av plasser fr barn ver g under tre år fastsatt av departementet. Det skal være egne satser pr. heltidsplass fr rdinære barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. Fr rdinære barnehager g familiebarnehager skal det settes én sats fr barn ver tre år, g én sats fr barn under tre år. Fr åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende fr barn ver g under tre år. Kmmunen skal dkumentere hvrdan tilskuddssatsene er beregnet. 11
R9011 Kmmunen skal kunngjøre frslag til tilskuddssatser i frbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, g skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kmmunale barnehagene m fastsatte tilskuddssatser fr driftskstnader. Kmmuner sm ikke har kmmunale rdinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjnale gjennmsnittssatser fr tilskudd til driftskstnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskstnader til ikke-kmmunale barnehager. Dette er den sentrale paragrafen i frskriften. Her kmmer de viktigste anvisningene fr tilskuddsberegningen. Det må først lages en selvkstkalkyle fr den kmmunale driften fr å lage tilskuddssatser. Deretter beregnes tilskudd til hver private barnehage etter hvr mange barn de har. Grunnlaget fr tilskuddsberegningen er regnskapet g barnetallet i kmmunale barnehager t år før tilskuddsåret. Tilskuddssatsene fr 2015 baseres på kmmuneregnskapet fr 2013. Regnskapene skal justeres fr inflasjn. På denne måten kan tilskuddssatsene fr 2016 beregnes før tilskuddsåret starter. Det er «kmmunal deflatr» i statsbudsjettet sm skal brukes sm mål fr prisveksten. Kmmunal deflatr er et mål fr kmmunenes lønns- g prisvekst, der lønn teller t tredeler g priser på innkjøpte varer g tjenester teller en tredel. Det er frventet prisvekst sm skal brukes. Deflatr i statsbudsjettene var 3 % fra 2013 til 2014 g 3 % fra 2014 til 2015. I statsbudsjettet fr 2016 (i ktber 2015) får vi vite deflatr fr 2016. Statens nasjnale satser fr driftstilskudd ligger på direktratets hjemmeside. Rundskrivet påpeker at det er kmmunens ansvar å sannsynliggjøre at alle relevante driftskstnader fr de kmmunale barnehagene kmmer med i selvkstkalkylen. Budsjettet må være så detaljert at det er mulig å vurdere saken. Administrasjnspåslaget skal være på grunnlag av brutt kstnader (inkludert mat). Vekten fr barn 0-2 år er fastsatt av departementet til 1,8 i barnehager g 1,25 i familiebarnehager. Vår kmmentar: I det nye regelverket skal administrasjnsutgiftene beregnes sm 4 % av driftsutgiftene. Dette er en frenkling i frhld til reglene før 2011. Da måtte man frdele kmmunens administrasjnsutgifter mellm alle kmmunale tjenester på grunnlag av lønnsutgiftene i hver tjeneste. Det stre prblemet i denne paragrafen er definisjnen av rdinære driftskstnader i barnehagene g skillet mellm administrasjnskstnader g driftskstnader. Frskriften refererer ikke til den etablerte kmmunale standarden fr kmmunalt tjenesteregnskap, sm er KOSTRAs tjenestekntplan (funksjnene). Veilederen tar tak i dette prblemet: Drift g administrasjn: Veilederen tlker frskriften i samsvar med KOSTRAs tjenesteinndeling så langt det går an. Det finnes ingen annen standard. Det frrige regelverket var KOSTRAbasert. KOSTRA skiller mellm tjenester i barnehagene g administrative fellestjenester i kmmunen. Veilederen bygger på KOSTRAs inndeling. Det betyr at man benytter den årlige KOSTRA-veilderen fra Kmmunaldepartementet sm rettesnr fr arbeidet. Kmmuner med eiendmsfretak: I kmmuner med eiendmsfretak kan man ikke legge barnehagenes egne regnskaper til grunn fr selvkstberegningen. Husleien disse barnehagene betaler til fretaket vil dekke fretakets samlede kstnader, både drift, kapital g administrasjn. I disse tilfellene må man bruke knsernregnskapet i selvkstkalkylen. Utdanningsdirektratet har i ett tilfelle bestemt at kstnader skal håndteres i strid med KOSTRAveilederen. Det gjelder frsikring av bygninger. KOSTRA definerer dette sm felles 12
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager eiendmsfrvaltning (felles plise), mens rundskrivet sier at det skal behandles sm direkte driftskstnad. Her må man følge direktratets vurdering. Rundskriv Udir-7-2014 sier at regnskap g barnetall i 2013-beregningen skal legges til grunn fr satsene i 2015. Hva hvis regnskapet eller antall barn var feil i tilskuddsberegningen fr 2013? Meningen med reglene m å bruke regnskapet er å få frutsigbarhet fr de private barnehagene. De skal kunne regne med at satsene fr 2015 er en slags prisjustering av satsene fr 2013. Hvilke feil sm kan rettes pp i ettertid er ikke testet når dette skrives (april 2015). Enkelte kmmuner har frsøkt å telle barna på ny måte. Vi antar det skal meget gde grunner til fr å endre datagrunnlaget fr beregningen. Det er ikke meningen at selvkstberegningen eller antall barn ver g under tre år skal endres i frhld til avregningen fr 2013. Regnskapet/kstnadene skal bare prisjusteres. 2.3.5 5: Tilskudd til kapitalkstnader «Kmmunen skal gi tilskudd til kapitalkstnader i gdkjente ikke-kmmunale barnehager pr. heltidsplass. Kmmunen velger m den vil gi tilskuddet ut i fra gjennmsnittlige kapitalkstnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kmmunale barnehager, eller m den vil benytte nasjnale gjennmsnittssatser fr kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersm kmmunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennmsnittlige kapitalkstnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kmmunale barnehager, er grunnlaget fr beregningen kmmuneregnskapet fra t år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktren fr frventet pris-g kstnadsvekst i kmmunesektren (kmmunal deflatr). Der kmmunen gir tilskuddet ut fra gjennmsnittlige kapitalkstnader i egne tilsvarende kmmunale barnehager skal det være én sats fr rdinære barnehager, én fr familiebarnehager g én sats fr åpne barnehager. Kmmunen skal dkumentere hvrdan tilskuddssatsene er beregnet. Kmmunen skal kunngjøre frslag til tilskuddssatser i frbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, g skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kmmunale barnehagene m fastsatte tilskuddssatser fr kapitalkstnader. Kmmunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkstnader til ikke-kmmunale barnehager med høye kapitalkstnader.» Kapitalkstnader beregnes sm summen av avskrivninger g kalkulatriske rentekstnader (kstnaden ved å binde kapital i bygg: det kmmunen kunne fått i renter ved å sette pengene i banken). Rentesatsen skal være rentesatsen fr 10-årige fastrentelån i Husbanken pr. 1.ktber i regnskapsåret påplusset 0,1 %. Husbanken pplyser på sin hjemmeside at deres 10-årige fastrentesats pr. ktber 2013 var 3,3 %. Denne satsen skal brukes i tilskuddsberegningen fr 2015. Rentesatsen i kalkylen blir 3,3 % + 0,1 % = 3,4 %. Statens satser fr kapitaltilskudd er ppgitt på Utdanningsdirektratets hjemmeside. Satsene fr kapitaltilskudd pr. heltidsbarn skal baseres på kmmuneregnskapet t år før tilskuddsåret, på samme måte sm satsene fr driftstilskudd. Beregnede kmmunale kapitalkstnader skal justeres fr t års inflasjn før kstnadene deles på antall heltidsbarn 2013. Rundskrivet legger vekt på at kmmunen må kunne dkumentere sine kapitalkstnader, dersm kmmunen ikke vil bruke de nasjnale satsene. Hvis byggekstnadene ikke kan dkumenteres, kan kmmunen freta en ny taksering. Vår kmmentar: I mange tilfeller er barnehagene bygd m g ut i flere mganger. Veilederens regnearkmal viser hvrdan man kan legge inn flere byggeprsjekter pr. barnehage. Barnehager kan være mbygd g påbygd i flere mganger. Mønsteravtalen mellm KS g PBL fra 22.3.2011 13
R9011 ber kmmunene vurdere å gi høyere kapitaltilskudd enn lvbestemt til nye private barnehager med stre kapitalkstnader. De fleste kmmuner har valgt å bruke statens standardsatser fr kapitaltilskudd. Veilederen innehlder et eksempel på en lkal beregning. Kmmunene bør beregne den lkale satsen. Det er ikke en faglig vurdering m kmmunen skal bruke lkal sats eller nasjnal sats. Det er en plitisk sak. Det er naturlig å ta stilling til dette når satsene vedtas av kmmunestyret under budsjettbehandlingen. 2.3.6 7: Opplysningsplikt Eiere av ikke-kmmunale barnehager skal 15. desember hvert år rapprtere m antall barn, barnas alder g pphldstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapprteringen danner grunnlag fr utmålingen av kmmunalt tilskudd året etter. Kmmunen kan bestemme at slik rapprtering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, g hva sm skal til fr at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lkale retningslinjer. Ikke-kmmunale barnehager sm i løpet av året har stre aktivitetsendringer, blant annet pprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kmmunen. Rundskrivet påpeker at det er kmmunens ansvar å kntrllere pplysninger m antall barn, barnas alder g deres pphldstid. Opplysningene har betydning både fr tilskuddene g gdkjenningen. Hvis kmmunen velger å telle antall barn flere ganger i året, skal tellingen ikke ha tilbakevirkende kraft. Vår kmmentar: Frskriften krever bare en telling i året av barn i private barnehager, nemlig årsmelding pr. 15.12. Årsmeldingen kan legges til grunn fr hele tilskuddet fr neste år. Dette er en enkel rutine sm mange kmmuner har innført. Veilederens regnearkmal gir støtte fr en eller t tellinger (vår g høst). KS g PBL inngikk en samarbeidsavtale i 2011, den såkalte mønsteravtalen. Mønsteravtalen anbefaler flere tellinger av barna hvert år, slik at barnehagene mtiveres fr å ta inn flere barn når behvet endrer seg. Kmmunene bør kntrllere det ppgitte barnetallet, uansett m det telles en eller flere ganger i året. Kravet fr å få tilskudd må være at plassen er akseptert g blir betalt. En feil på ett barn kster kmmunen mellm kr 100 000 g kr 200 000 pr. år. Kriterier g kntrllrutiner bør vedtas g gjøres kjent blant barnehagene. Kntrll mt pptakssystemet bør gjennmføres. Kntrllrutinene fr kmmunale g private barnehager bør være like. Dette er et ansvar fr barnehagemyndigheten i kmmunen. 2.3.7 8: Vedtak m kmmunalt tilskudd Kmmunen skal én gang pr. år fatte vedtak m tilskudd til ikke-kmmunale barnehager i samsvar med 4 g 5. Rundskrivet påpeker at kmmunen skal fatte vedtak m tilskudd til de ikke-kmmunale barnehagene så snart sm mulig, når årsmeldingene ved årets start freligger. Tellingen av barn skjer 15.12 året før g årsmeldingene skal sendes til staten/ssb innen 15.1. Vedtakene kan vanligvis skje i løpet av februar, står det i rundskrivet. Inntil vedtak skjer, skal tilskudd utbetales aknt, frskuddsvis, minst hvert kvartal, etter satser fra fregående år. Vår kmmentar: Med de nye reglene fra 2014 er det mulig å fatte vedtakene tidligere enn før. Man trenger ikke vente på avslutningen av kmmuneregnskapet. Vedtakene skje så snart årsmeldingene freligger, såfremt barnetallene er akseptable (krrekte g innenfr barnehagens gdkjenning). Tidlige vedtak er en frdel både fr de ikke-kmmunale barnehagene g fr kmmunen. Satsene kan vedtas i kmunebudsjettet. 14
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager 2.3.8 9: Vilkår fr tilskudd Kmmunen kan sette rimelige g relevante vilkår knyttet til barnehagedriften fr kmmunalt tilskudd. Rundskrivet peker på at kmmunene bare kan stille krav, dersm de gir tilskudd ut ver det sm lven pålegger dem. 2.3.9 10: Tilbakebetaling Barnehager sm i løpet av året mttar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kmmunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. Rundskrivet peker på denne regelen bare gjelder når feil skyldes gale pplysninger fra barnehagens side, fr eksempel feil antall barn, feil alder, feil pphldstid eller feil pplysninger m barnehagens gdkjenning. Ved saksbehandlingsfeil fra kmmunens side er det de alminnelige reglene i frvaltningslven sm gjelder. 2.3.10 11: Refusjner mellm kmmuner Kmmuner sm har ikke-kmmunale barnehager med barn sm er bsatt i en annen kmmune, har rett til refusjn fr kstnader til rdinær drift sm ikke dekkes av freldrebetalingen g andre ffentlige tilskudd fra kmmunen der barnet er bsatt. Refusjnen skal baseres på nasjnale gjennmsnittssatser fr tilskudd til driftskstnader g kapitalkstnader fastsatt av departementet. Rundskrivet påpeker at refusjnssatsen skal være de nasjnale satsene, krrigert fr barnehagens tilskuddsprsent. Barnets bstedskmmune vil vanligvis være der barnet er flkeregisteret. Et barn kan ha barnehageplass i flere kmmuner, men bstedskmmunen er ikke pliktig til å gi tilskudd fr mer enn en full plass. Vår kmmentar: Reglene gjelder bare private barnehager. Lven gir ikke vertskmmunen rett til å kreve refusjn av hjemkmmunen fr barn med plass i kmmunale barnehager. I slike tilfeller må kmmunene inngå avtaler, evt. avslå søknader fr barn fra andre kmmuner. 2.3.11 12: Klage på vedtak m tilskudd Eier av ikke-kmmunal barnehage kan påklage kmmunens vedtak m tildeling av tilskudd etter denne frskriften til fylkesmannen. Rundskrivet peker på at kmmunen er frpliktet til å behandle klagen selv før den sendes til Fylkesmannen. 2.3.12 13: Endringer i frskriften Departementet kan øke minimumsfrpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. Rundskrivet påpeker at dette kan skje uten behandling i statsråd. Vår kmmentar: Denne regelen blir benyttet. Fra 1.8.2014 er minimumsfrpliktelsen ( minimumsprsenten ) økt fra 96 til 98 prsent. 15
R9011 3 Regneark-mal fr tilskuddsberegning Sammen med denne veilederen er det en regnearkmal fr tilskuddsberegning. Det er gså vedlagt et eksempel på tilskuddsberegning fra en fiktiv kmmune Byen. I dette kapitlet vil vi gå gjennm regnearkmalen g tilskuddsberegningen fr Byen. Det nye tilskuddsregimet mangler en standardisert regnearkmdell fr tilskuddsberegning. I rundskrivet er det tatt med et regneeksempel, men det er ikke laget praktiske hjelpemidler fr kmmunene. Til det frrige regelverket laget departementet en regnearkmdell, sm ble brukt i de fleste kmmuner. Vi trr en mal er nyttig. Etter frskriften må det gjøres egne beregninger fr hver type barnehage, det vil si rdinære (heldags) barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. Regnearkmalen er laget med tanke på heldagsbarnehager, men kan gså brukes fr de t andre typene barnehager. 3.1 Fremgangsmåten Fremgangsmåten i tilskuddsberegningen er slik: 1. Beregne driftsutgifter pr. barn i kmmunale barnehager Dette mhandles i frskriftens paragraf 3 g 4. Man skal beregne driftskstnad pr. barn fr barn ver g under tre år. Regelverket fr beregningen er i hvedsak likt det sm gjaldt før 1.1.2011. Kmmunen må først finne fram til relevante tall fra regnskapet. Kravene til sprbarhet g begrunnelse fr valget av øknmidata er innskjerpet i det nye regelverket fra 2011. Dernest må man finne fram til antall barn i de kmmunale barnehagene. Her må årsmeldingene fra de kmmunale barnehagene benyttes. 2. Beregne kapitalkstnader pr. barn i kmmunale barnehager Dette er mhandlet i frskriftens paragraf 5. Kmmunen har valget mellm å beregne egne kapitalkstnader pr. barn eller bruke statens standardsatser. Alle bør frsøke å beregne egne kstnader g gjøre et bevisst valg. Kapitalkstnadene beregnes sm summen av avskrivninger (kmmunale bygg g utstyr) g kalkulatriske rentekstnader. Satsen fr 2015-tilskuddene er 3,4 %. Kapitalkstnadene skal deles på antall heltidsbarn i kmmunale barnehager med samme vekt fr alle barn. 3. Beregne tilskudd til private barnehager Etter at trinn 1 g 2 er gjennmført, kan man beregne kmmunalt tilskudd til de enkelte private barnehagene. Satsene fr driftstilskudd g kapitaltilskudd ganges med antall barn i hver barnehage. Til slutt må summen multipliseres med tilskuddsprsenten fr hver enkelt barnehage. Regelverket krever bare en telling av barn i private barnehager pr. år. Barnetallet hentes fra årsmeldingen pr. 15.12 før tilskuddsåret. Ved t tellinger (vår g høst) må det gjøres ny telling (september) g fretas ny beregning fr høstmånedene. Årsmeldingene fr private barnehager kan ikke benyttes fr å beregne tilskudd fr private barnehager etterskuddsvis. Beregningen kan ikke ha tilbakevirkende kraft, ifølge Utdanningsdirektratet. 16
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager 3.2 Regnearket Regnearket er tilpasset prsessen sm er beskrevet i frrige kapittel. Regnearket har 7 faner. I det følgende skal vi beskrive hvrdan de ulike fanene fungerer. 0. Bruksanvisning fr saksbehandleren Regnearket skal først g fremst frstås av saksbehandleren i kmmunen. Fane 0 i regnearket gir en krtversjn av regelverket g skal fungere sm førstehjelp fr saksbehandler. 1. Årsmeldinger fr kmmunale barnehager Regnearket beregner antall heltidsbarn ver g under tre år i kmmunale barnehager på grunnlag av årsmeldingene ved årets start g slutt. Barnetallet må beregnes flere ganger: Fane 1a beregner antall heltidsbarn ver g under tre år ved årets start, altså på grunnlag av årsmelding pr. 15.12 før tilskuddsåret. Fane 1b beregner antall heltidsbarn ver g under tre år på grunnlag av årsmelding 15.12 i tilskuddsåret. Barnetallet legges inn fr hver barnehage slik det er registrert i årsmeldingen. Det vil si etter alder g avtalt pphldstid. Regnearket gjør barn med deltidsplass m til heltidsplass etter metden beskrevet i regneeksempelet i rundskrivet. Full plass 100 % er 45 timer, 33-40 timer pr. uke er 37 timer eller 82 % (37 timer/45 timer), 25-32 timer er 29 timer eller 64 %. 17-24 timer er 21 timer eller 47 %. 9-16 timer er 13 timer eller 29 %. 0-8 timer er 6 timer eller 13 %. Barnas alder følger av årsmeldingen. Det beregnes antall barn 0-2 år g 3-6 år. Sum heltidsbarn ver g under tre år verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 2. Øknmirapprter funksjn 201 Førskle I fane 2 tar vi inn øknmirapprt fra kmmunens øknmisystem fr funksjn 201 Førskle. Kblingen til KOSTRAs funksjnskntplan er nærmere beskrevet g begrunnet i kapittel 5. Vi bruker saldrapprter fr alle kmbinasjner av ansvar, tjeneste g art/knt fr funksjn 201. Det er ikke alle kntkmbinasjner sm etter regelverket skal tas med i selvkstkalkylen. Myndighetsppgaver, midlertidige barnehager g spesielt dyre barnehager skal fr eksempel hldes utenfr. Det samme gjelder feilførte utgifter. Vi merker alle pstene fr å vise m de skal tas med i kalkylen eller ikke g begrunner det. På denne måten gjør vi beregningen sprbar g etterprøvbar. Sum relevante pster verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 3. Øknmirapprter funksjn 221 Barnehagelkaler Fane 3 innehlder øknmirapprt fr funksjn 221 barnehagelkaler. Rapprten defineres på samme måte sm fane 2 g har samme rlle i selvkstberegningen. Sum relevante pster verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 4. Kapitalkstnader Fane 4 beregner kapitalkstnader fr kmmunale barnehager i tilskuddsåret (avskrivninger g renter). 17
R9011 Grunnlagsdata er: byggekstnader fr alle kmmunale barnehager. Byggekstnadene skal ifølge rundskrivet legges inn nett. Det vil si fratrukket evt mva-kmpensasjn g fratrukket eventuelle statlige investeringstilskudd. byggeår fr alle kmmunale barnehager. Dette er det året bygget tas i bruk. Dette trengs fr å finne ut m bygget er avskrevet g m det er mttatt mva-kmpensasjn eller investeringstilskudd (etter 2003). bkført verdi ved inngangen til tilskuddsåret (IB). rentesats Det er en klnne pr. byggeprsjekt. Det kan altså være flere klnner pr. barnehage, hvis barnehagene er bygget på/m i flere mganger. Mdellen beregner neste års avskrivninger basert på kmmunelvens regler m levetid: 40 år fr bygg g 10 år fr utstyr g inventar. Mdellen beregner kalkulatriske renter basert på fastsatt rentesats g bkført verdi ved inngangen til året. Dersm kmmunen mangler pplysninger m byggekstnader eller bkført verdi, kan det fretas ny taksering av bygget, står det i rundskrivet. Bygget må i så fall avskrives ver gjenværende levetid (40 år minus dagens alder). Bygget bør føres inn i balanseregnskapet i henhld til taksten. Sum kapitalkstnader verføres til fane 5 kmmunal selvkst. Hvis man ikke ønsker å beregne egne kapitalkstnader, hpper man ver fane 4. Da benytter man statens satser direkte i fane 5. 5. Selvkst kmmune I fane 5 beregnes selvkst pr. barn fr den kmmunale barnehagedriften, både når det gjelder driftsutgifter g kapitalkstnader. Grunnlaget fr beregningen av driftsutgift pr. barn er pplysninger g antall barn fra fane 1 g øknmidata fra fane 2 g fane 3. Selvkst kapitalkstnader pr. barn baseres på data m barn fra fane 1 g kapitalkstnader fra fane 5. Det sm skal tas med i selvkstkalkylen er krrigerte brutt driftsutgifter utenm avskrivninger g ekstern husleie, sm inngår i kapitalkstnadene. Det vil si lønn g ssiale utgifter, driftsutgifter til egenprduksjn, sykelønnsrefusjner g nett mva. Dette er nærmere begrunnet i kapittel 5. Selvkstberegningen starter med øknmidata verført fra fane 2 g 3. Vi synligjør krreksjner til rapprtene på en mest mulig tydelig måte. Det gjelder fr eksempel inntak av barnehageutgifter ført andre steder enn funksjn 201 g 221. Nen vanlige prblemer: Premie til AFP, gruppelivsfrsikring g yrkesskade fr barnehageansatte kan være ført sm fellesutgift. Skal belastes barnehage ifølge KOSTRA. Barnehagenes andel av IKT-driften (barnehagesystemet), prt, pplæring g telefn kan være ført sm fellesutgift. Skal belastes barnehage i følge KOSTRA. Bruk av premiefnd: skal fra 2014 inntektsføres på funksjn 173 etter KOSTRA-veilederen. Skal trekkes fra pensjnspremien i selvkst barnehage. Enkelte utgifter ført på funksjnene 201 g 221 må beregnes g trekkes fra i selvkstberegningen: 18
Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Utgifter til lærlinger. Lærlinger skal hldes utenfr selvkst, ifølge rundskrivet. Lærlinger kmmer på tppen av rdinær bemanning. Statstilskudd til lærlinger skal gså tas ut av regnskapet. Kapitaldel av utgift til ekstern husleie KOSTRA art 190 leie av lkaler. Dette inngår i kapitalkstnadene. Hele den eksterne husleien tas ut, dersm man ikke klarer å skille kapitaldelen fra driftsdelen. Det er viktig at disse krreksjnene dkumenteres på en rdentlig måte. Lønnstilskudd fra NAV. Lønnstilskudd fra NAV sidestilles med sykelønnsrefusjner g tas med sm inntekt i selvkstkalkylen. Dette er refusjn fr ekstrautgifter sm kmmunen har hatt fr arbeidstakere med spesielle behv. Administrasjnskstnader plusses på i henhld til regelverket med 4 % av de direkte driftsutgiftene. De samlede driftsutgiftene inkludert administrasjn frdeles mellm barn ver g under tre år i henhld til frdelingen av heltidsbarn i de kmmunale barnehagene, der barn under tre år vektes med 1,8. Nett driftsutgifter fr barn ver g under tre år fremkmmer ved å trekke fra freldrebetaling g eventuelle matpenger. Inntekter fra freldrene skal beregnes ved å benytte makspris g vedtatte satser fr matpenger ganget med antall barn. Det er ikke de faktisk mttatte inntektene sm skal føres inn i kalkylen. Rabatter skal således ikke inngå i kalkylen. Nett driftsutgifter fr barn under g ver tre år deles på antall heltidsbarn i de t gruppene. Dette gir kmmunens nett selvkst fr drift pr. barn ver g under tre år. Når det gjelder kapitalkstnader pr. barn, så deles beregnede kapitalkstnader i fane 4 på antall heltidsbarn uten å krrigere fr alder. Antall barn i de kmmunale barnehagene beregnes på grunnlag av årsmeldingene ved årets start g slutt. De fleste kmmuner behandler barn sm stre barn fra høsten det året de fyller tre år. Da blir beregningen av stre g små barn slik: antallet barn i årsmeldingen ved årets start er i barnehagen i 7 måneder (vårhalvåret), mens antallet m høsten (5 måneder) tilsvarer antallet i årsmeldingen ved årets slutt. I fane 5 er det lagt inn en del nøkkeltall til slutt. Dette er fr å kunne drøfte realismen i de fremlagte beregningene. Stre endringer i nøkkeltallene krever en begrunnelse. Vi beregner: Bemanningsfaktr: antall heltidsbarn pr. årsverk (styrer g ansatte i rdinært pedaggisk arbeid, ikke renhlder, vaktmester eller hjelpere fr barn med spesielle behv). Lønn pr. årsverk: Lønningene stiger jevnt fra år til år, så lenge kmpetansemiksen hldes stabil. Redusert lønn pr. årsverk krever en begrunnelse. Driftsutgifter pr. barn: Frsvarlig drift krever en viss sum pr. barn til driftsmidler fr barna g de ansatte. Utgifter til drift av lkaler pr. barn. Frsvarlig drift betyr at bygg må vaskes, ppvarmes g hldes vedlike. Utgiften til støttetiltak i frhld til utgiftene ved rdinær drift. Støttepersnell skal ikke erstatte rdinær bemanning. Satsene fr driftstilskudd g kapitaltilskudd pr. barn verføres til fane 6, der det beregnes tilskudd til den enkelte private barnehage. 19
R9011 6. Tilskuddsberegning Her beregnes tilskudd til de enkelte private barnehagene. Grunnlaget er de kmmunale selvkstsatsene i fane 5, årsmeldingene fra de private barnehagene g barnehagenes tilskuddsprsent. Antall heltidsbarn: Antall heltidsbarn ver g under tre år beregnes på grunnlag av årsmeldingene pr. 15.12 året før tilskuddsåret. Barna på deltid mregnes til heltidsbarn slik det er beskrevet fr barn i kmmunale barnehager. Selvkst-satsene: det er satser fr barn ver g under tre år fr drift, men samme sats fr kapital. Tilskuddsprsenten: dette er den andelen av de kmmunale tilskudds-satsene den enkelte private barnehage etter regelverket har krav på. Det er det største tallet av: Årets minimumsprsent. Det er i 2015 98 %. Fjrårets sats fr den samme barnehagen, hentes fra fjrårets tilskuddsberegning Fr nystartede barnehager skal budsjetterte kstnader legges til grunn, pp til 100 % av kmmunens nett utgiftsnivå. Det er lagt ved et ekstra skjema fr de kmmuner sm ønsker å gjøre t beregninger av tilskudd (vår g høst). Vårskjemaet benyttes av alle kmmuner. Høstskjemaet gir ny beregning fr de fem månedene m høsten, basert på ny telling av barn i august. 7. Øknmirapprter, styrkingstiltak i barnehagene I fane 7 legger vi en øknmirapprt fr funksjn 211 Styrkingstiltak i barnehagene. I nen kmmuner har det vært diskusjn m bruken av styrkingstiltak versus rdinær drift i de kmmunale barnehagene. Dataene benyttes til å lage et nøkkeltall sm viser utgifter til styrking pr. barn i kmmunen i frhld til rdinære driftsutgifter. 3.3 Eksempel- tilskuddsberegning fr Byen Sammen med veilederen er det et regneeksempel fr en fiktiv kmmune Byen. I dette kapitlet går vi gjennm dette eksempelet. Byen er ingen gjennmsnittskmmune. Det er metden sm er viktig i dette eksempelet, ikke resultatet. Byen er en kmmune med 7 kmmunale barnehager g 4 private barnehager. Vi skal beregne tilskudd fr 2015 til de fire private barnehagene. 3.3.1 Driftskstnader i kmmunale barnehager Det er naturlig å starte arbeidet med å beregne utgifter til rdinær drift i de kmmunale barnehagene. Disse utgiftene skal vi finne på funksjnene 201 Førskle g funksjn 221 Barnehagelkaler. I fane 2 er det en rapprt fr funksjn 201 Førskle. Rapprten viser: Ansvar: hvilken barnehage gjelder utgiften? Funksjn/tjeneste: hvilken tjeneste gjelder utgiften? Vi har i utgangspunktet avgrenset rapprten til funksjn 201. Nen kmmuner har mer detaljerte tjenesteinndelinger. Art/knt: hvilken type utgift gjelder det? Er det lønn, varer/tjenester til egen drift, mva eller andre ting? 20