"HVORDAN KAN PERSONALET ARBEIDE FOR AT BARNA SKAL EKSPERIMENTERE OG BLI NYSGJERRIGE PÅ DIGITALE VERKTØY?"

"HVORDAN KAN PERSONALET ARBEIDE FOR AT BARNA SKAL EKSPERIMENTERE OG BLI NYSGJERRIGE PÅ DIGITALE VERKTØY?" Rapport Fra utviklingsarbeid i perioden august 2009 til mai 2010 Fagområde: Natur, miljø og teknikk Ytre Arna barnehage

INNHOLD Del 1 - Presentasjon av prosjektet 1. Prosjektbeskrivelse s. 3 Mål for prosjektet s. 3 Delmål s. 3 Rammebetingelse s. 3 Valg av tema s. 4 Forventninger i personalgruppen s. 4 Ledelse og fremdrift s. 4 Valg av forskningsspørsmål/problemstilling s. 5 Personalutviklingsprosessen s. 5 2. Teoribakgrunn s. 5 Teori som barnehagen har støttet seg på s. 5 3. Metode s. 6 Datainnsamling s. 6 Tiltak og arbeidsmetoder s. 6 Verktøy brukt i prosessen s. 6 4. Resultater s. 7 Resultater fra datainnsamling/prosessen s. 7 Svar på problemstilling s. 7 Personalutvikling s. 8 Del 2-Evaluering av prosjektet s. 8 1. Hva var bra med prosjektet? s. 8 2. Hvorfor var det bra? s. 9 3. Hva kan bli bedre? s. 9 4. Hvordan kunne prosjektet ha blitt bedre? s. 9 Del 3-Avslutning av prosjektet s. 10 1. Videreføring s. 10 2. Litteraturliste s. 11 2

Del 1 - Presentasjon av prosjektet 1. Prosjektbeskrivelse Mål for prosjektet: Bergen kommune har gjennom Barnehageløftet satset på kvalitetsheving av barnehagetilbudet i privat og kommunal sektor. Fagavdeling barnehage og skole inviterte barnehagene til å søke prosjektmidler og bli prosjektbarnehage for 2009/2010. Pedagogisk lederteam formulerte prosjektsøknad i juni 2009, og vi fikk deltagelse på fagområdet: "Digitale verktøy i barnehagen". Vi valgte fra starten av å ha samme satsingsområde for barnehagen og det innebar at vår interne vurdering også skulle ha fokus på digitale verktøy. Hovedmål og delmål. Hovedmål: 1. Barna skal eksperimentere og bli nysgjerrige på digitale verktøy. Delmål: 1. Barna får erfaring med digitale verktøy i barnehagen. 2. Gi personalet økt kompetanse i digitale verktøy. Kriterier: 1. Den voksne legger til rette for at barna får utforske data og tegneprogram. 2. Den voksne legger til rette for at barna får ta bilder selv og bearbeide dem. 3. Den voksne bruker digitale verktøy i barnehagens dokumentasjonsarbeid. Rammebetingelser Deltagelse i utviklingsprosjektet gav Ytre Arna barnehage følgende midler fra Bergen kommune: Kr. 10.000,- i prosjektmidler som ble brukt til vikar når prosjektleder var på nettverkssamlinger, ulike kurs og opplæring av personalet på dagtid. Kr. 60.000,- til innkjøp av digitale verktøy. 3

Et digitalt kamera og påfølgende opplæring av Jon Hoem ved HiB, Mediesenteret: Fotokurs/ bildedokumentasjon/ introduksjon i lydopptak. Her deltok prosjektleder og en pedagogisk leder. Styrer og prosjektleder var med på "Kick-off seminar", med forelesning av Astrid Manger om prosjektarbeid i praksis. Styrer og prosjektleder har deltatt på 3 nettverkssamlinger på fagområdet, ledet av Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Eric Duncan. Pedagogisk leder og prosjektleder kurs i Photo Story ved kursholder Jon Hoem HiB, Mediesenteret. Valg av tema Vi ønsket at personalet skulle få økt kompetanse på området for å kunne ta mer i bruk digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna. Vi mener det var av stor betydning at hele personalet fikk grunnleggende kunnskap og forståelse for å ta i bruk de ulike verkøyene. Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det blir tilrettelagt for videreutvikling av personalets kompetanse kontinuerlig. Forventninger i personalgruppen Hele personalgruppen og alle barna har vært med i prosjektet. Fra begge grupper var det ulike forventninger; noen ivrige etter å komme i gang, utforske de ulike verktøyene, mens andre litt mer nølende. For noen var mye nytt, mens andre hadde erfaring med bruk av digitale verktøy. Personalet og barna var motivert til deltagelse i prosjektet. Ledelse og fremdrift Prosjektleder Karin Fonn og styrer Maud Gaupås har ledet prosjektet, men pedagogisk lederteam i barnehagen der Marita Børdal og Grethe Schjønning er med, har også hatt en viktig funksjon. Styrer laget detaljert møteplan klart til august, med datoer og innhold i samlingene, og prosjektet ble en del av barnehagens kompetanseplan for personalet. Styrer og prosjektleder har hatt jevnlige møter med tema: refleksjon, drøftinger, evalueringer og veien videre. Prosjektleder har underveis utarbeidet ulike maler til hjelp for personalet og hatt praktiske gjennomføringer med digitale verktøy. Prosjektskissen har vært nyttig i prosjektperioden, og bidratt til å holde oversikt over innhold og avgrensninger i prosjektet. Prosjektleder og styrer har hatt stor nytte av deltagelse i nettverkssamlingene, innspill fra de andre deltakerne har vært inspirerende og lærerikt å høre på. Fagavdelingen har bidratt med faglig påfyll ved forelesere og kritiske spørsmål til refleksjon som vi har tatt med oss videre i prosjektet. Prosjektleder, styrer og pedagogisk lederteam har samarbeidet om det faglige innholdet på planleggingsdager og personalmøter. 4

Valg av forskningsspørsmål/problemstilling Vi valgte forskningsspørsmålet: "Hvordan kan personalet arbeide for at barna skal eksperimentere og bli nysgjerrige på digitale verktøy?" Spørsmålet ble valgt i samarbeid av prosjektleder, styrer og pedagogisk lederteam. Personalutviklingsprosessen Deltagelse i prosjektet har ført til en positiv utvikling for barnehagen som organisasjon. Kollektiv læring, hele personalgruppen har vært deltagende i utviklingsprosjektet. Vi startet opp med at alle leste temaheftet om "IKT i barnehagen" av Nina Bølgan. På den måte fikk alle et felles faglig utgangspunkt for arbeidet. Vi visste at det var ulike holdninger i personalgruppen til bruk av data med barn i førskolealder, og på bakgrunn av dette valgte vi å arbeide bevisst i forhold til å bli bedre kjent med hva Rammeplanen sier og hvilke krav det er til personalet på fagområdet. Første samlingen for personalet brukte vi dialogspillet med følgende påstander: Jeg ser frem til å få økt kompetanse i digitale verktøy. Digitale verktøy er skremmende og provoserende. Jeg ser frem til å undersøke, veve sammen tradisjonelle og nye teknikker og arbeidsmåter. Digitale verktøy er interessante og spennende. 2. Teoribakgrunn Reggio Emilia filosofien har inspirert oss. I 2005 var barnehagen på studietur til Stockholm, og på besøk til flere barnehager som drives etter denne pedagogikken. Dette inspirerte oss til å lære mer om dialog, prosess og dokumentasjon. Derfor leste alle i personalet boken Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi. Det sentrale i boken er at voksne og barn lærer sammen i dialog, enighet er ikke målet, men å lage rom for dialog. Å dokumentere er å forstå verden på ulike måter, men det er vår felles refleksjon over dokumentasjonen som har betydning. Vi må synliggjøre det lyttende og skape en barnehage der alle er delaktige, og barna må bli mer delaktige i utformingen av sitt eget læringsmiljø. Den voksne er medforsker og lytter og undrer seg sammen med barnet. Personalet er bevisst sin rolle som medforsker, og ikke den som skal komme med de rette svarene. Inspirasjon, synet på barns medvirkning, barn som subjekt har vi fra artikkel til Berit Bae: Barn som subjekt. Hun skriver at det "innebærer å vise respekt for deres lek, formidle forståelse for at her foregår det prosesser som er viktig for dem ut fra deres perspektiv", og at å kjenne at noen lytter og tar inn det de tenker og føler, er en viktig forutsetning for individets selvfølelse, mentale helse og relasjoner til andre. For oss i personalgruppen innebærer dette bevisstgjøring av personal og deres syn på barn for eksempel at de voksne må spørre om de kan få ta bilder av barnet, hvilke bilde som skal brukes, barn må spørre andre barn om de kan få bruke /ta bilde av hverandre. 5

Forelesning ved Marita Børdal med utgangspunkt i boka Hva fortelles om meg? (B. Svenning): der hovedpunktene i korte trekk fremhever hvilket stort etisk ansvar det innebærer å jobbe med mennesker og dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som fører til analyse, refleksjon og tolkning. Målet er ikke å finne sannheten, men å få øye på ulike måter å forstå og bruke de perspektiver når man skal velge veien videre i arbeidet med barna. Barna skal selv være synlige kompetente og aktivt kunnskapssøkende subjekter, barn sees på som medforskere. Forankring i rammeplan under fagområdet: Natur, miljø og teknikk : Barna erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Personalet må bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. I St. meld. Nr 41 om IKT i barnehagen står det at: Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Videre nevnes det hvordan manglende kompetanse om bruk av digitale verktøy i pedagogisk sammenheng, manglende interesse hos personalet og mangel på digitale verktøy oppgis som sentrale hindre for utvikling av digital kompetanse i barnehagen. Temaheftet IKT i barnehagen trekker frem at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Digitale verktøy blir en ny måte å formidle kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Videre settes det fokus på personalets rolle. Det å kunne undre seg sammen med barna og tenke kreativt, vil gi barna nye opplevelse og erfaringer. Trekkes også frem viktigheten over at personalet lærer seg å bruke verktøyene. 3. Metode Datainnsamling Som metode for systematisk informasjonsinnhenting valgte vi å bruke utstilling av bilder, dokumentanalyse og intervju med førskolebarna og deres foreldre. Videre brukte vi Ringstabekk-krysset som en del av datainnsamling for prosjektet. Tiltak og arbeidsmetoder Litteraturbearbeiding; alle lese og være forberedt på samlingene. Dialogspillet; arbeide med holdningene til digitale verktøy, der en må begrunne standpunktet sitt og reflektere over hva en mener. Opplæring i bruk av data, digitale kamera og tegneprogram. Intern barnehage vurdering. Kurs i regi av Fagavdelingen og HiB, Mediesenteret. Verktøy brukt i prosessen Bærbar data på hver avdeling, gruppe rom, pauserom og stasjonær data på kontoret. Kopimaskin, skanner og faks. Fotoprinter Digitale kamera på hver avdeling. Videokamera på hver avdeling. Smartboard Tegneprogram, andre program 6

Dataspill for barn. 4. Resultater Resultater fra datainnsamling/prosessen Vi valgte følgende vurderingskriterier for prosjektet: 1. Den voksne legger til rette for at barna får utforske data og tegneprogram. 2. Den voksne legger til rette for at barna får ta bilder selv og bearbeide dem. 3. Den voksne bruker de digitale verktøyene i barnehagens dokumentasjonsarbeid. Resultatene fra datainnsamlingsperioden viste at alle de voksne har latt barna utforske tegneprogram. Alle barna og voksne fikk skrive ut, velge en tegning til laminering og hengt opp til utstilling. Alle de voksne fulgte opp barna som de hadde ansvar for slik at de fikk tatt to bilder hver, bearbeidet de, tatt utskrift, laminere dem og hengt bildene til utstilling. Videre funn fra dokument innsamlingen viste at alle i personalgruppen, unntatt en (vikar), fikk sjekket sin mail minst en gang per uke i vurderingsperioden. De voksne, bortsett fra 2, fikk sendt ett bearbeidet foto via mail og levert ett laminert bilde bearbeidet i Paint program. Intervju av førskolebarna bekreftet ønsket praksis. Det vil si at barna hadde fått tatt egne bilder i barnehagen, og valgt hvilke to bilder de ville ha med i utstillingen. De bekreftet også at de hadde fått tegnet med tegneprogram. Resultatet fra intervju med førskolebarnas foreldre viste at tre (av seks) av barna hadde fortalt hjemme angående bruk av digitale verktøy i barnehagen. Fem av foreldrene kjente til at barnet hadde tatt egne bilder i barnehagen, en visste det ikke. Fire av seks foreldre kjente til at barnet deres hadde fått tegne med tegneprogram. Alle de intervjuede foreldre syntes det var positivt at barnehagen hadde digitale verktøy som tema i barnehagen. Svar på problemstilling Problemstillingen vi valgte var: Hvordan kan personalet arbeide for at barna skal eksperimentere og bli nysgjerrige på digitale verktøy? Utviklingsarbeidet er omfattende i og med at hele personalgruppen og alle barna er med. Men vi har prøvd å avgrense og konkretisere tydelige kriterier. Vi ønsket at hele personalgruppen skulle få erfaring og øke kompetansen sin på området, og gi oss et godt grunnlag for å kunne svar på problemstillingen. Dette er en kontinuerlig prosess og svaret vil endre seg etter hvert som vi får nye erfaringer. Resultater fra datainnsamlingen og evalueringsdelen gir oss svar på problemstillingen. Praksisfortelling: En jente på 2,3 år blir spurt om ho vil tegne på data. Hun har sett på noen av de eldste barna flere ganger. Den voksne tar henne på fanget, viser henne, men hun rister på hodet. Hun trekker seg vekk, ja, ja, kanskje neste gang tenker den voksne. Neste dag er det noen barn som tegner på dataen, jenten på 2,3 år står og ser og ser, plutselig trykker ho i vei på tastaturet, hver dag ser ho på utstillingen, på sitt bilde, prøver å foretelle, vise oss personalet og foreldre. 7

Personalutvikling Personalets holdninger til digitale verktøy utvikler seg hele tiden, og er på vei til det som står i IKT i barnehagen av Nina Bølgan: For barnehage personalet innebar det å gå fra å se datamaskiner som et teknisk verktøy, til å se de pedagogiske mulighetene som digitale verktøy kan by på. En del av personalet må bli tryggere selv på verktøyet før de kan fungere optimalt i det pedagogiske arbeidet med barna. Det er viktig å videreføre den positive prosessen som er kommet i gang og holde fast på målsettingen. Del 2 - Evaluering av prosjektet Som metode for evaluering av prosjektet har vi brukt Ringstabekk - krysset, der personalet skulle besvare følgende spørsmål: Hva var bra med prosjektet? Hvorfor var det bra? Hva kan bli bedre? Hvordan kunne prosjektet ha blitt forbedret? Hele personalgruppen leverte inn skriftlige navngitte svar. Hva var bra med prosjektet? Prosjektet har vært en god start for flere, lærerikt og en nødvendighet med søkelys på digitale verktøy i dagens barnehage. Videre svarte personalet: "Det er flott, supert, interessant og gøy". Flere mente det var positivt at hele personalgruppen var med i prosjektet slik at vi fikk kjennskap til hvordan vi kan jobbe med data med barn. Noen fremhevet at prosjektet har vært med på gjøre personalet mer bevisst på å gå inn på data og bruk av data. Flere av personalet fremhevet barnas nytte og glede av å bruke digitale verktøy i barnehagen barna koste seg, syntes det var spennende og kjekt å få ta både bilder, tegne på data og til slutt sjå sine ting på utstillingen. Barna blei opptatt av å utforske data for eksempel trykke på tastaturet. Barna fikk selv bestemme hva de ville ta bilde av. Personalet satte søkelyset på relasjoner som positivt: Alle barna har fått tid sammen med voksen på en ny måte. Andre punkter som var bra med prosjektet: Vi fikk prosjektmidler, og personalet fikk bruke tid i grupper, på planleggingsdager og opplæringen har vært nyttig. 8

Hvorfor var det bra? Fått lært, feilet og fått det til! De fleste fremhever viktigheten av å få økt sin kompetanse innenfor data i dag, både for barn og voksne: For å være gode veileder for barna, må de voksne ha noen grunnleggende kunnskaper og holdninger på plass først. Når alle er med får alle et eierforhold til prosjektet, og dermed mer ansvarsbevisst for at vi skal lykkes. Noen sier noe om samarbeidsevnen i personalgruppen: Lære noe nytt sammen med alle, kunne spørre om hjelp, diskutere og lære av hverandre. Og ringvirkningene av det å løse problemer ved at en kan noe, en annen noe og hjelpe hverandre for at vi sammen skal nå målene vi har satt oss. Ved å velge prosjektområde innenfor vårt satsningsområde og dermed bruke intern vurdering som en del av dokumentasjons innhenting, får vi gjøre nytte av metoder som vi kan innenfor nye områder. I denne sammenheng også nyttig i forhold til at vurderingsperioden var nødvendig for å få alle til å prøve seg. Det å se gleden barna viste når de fikk ting til, være med i prosessen, utstillingen og vise sine foreldre, varmet mye. Hva kan bli bedre? De fleste av personalet hadde ønsket mer tid, mer kursing og jobbet flere planleggings dager, eller i smågrupper. Ellers fremheves det i evalueringene: For å bli bedre må det jobbes kontinuerlig, Ta opp på avdelingsmøtene fremover hva mer en kan videreføre og Ha fast tid der man sjekker mail og jobber på data. Hvordan kunne prosjektet ha blitt forbedret? I tilbakemeldingen fra personalet ble det trukket frem at prosjektleder burde hatt enda mer tid til opplæring av personalet og at vi kanskje burde hatt ekstern hjelp til installering av ulike programmer. Dette er et spørsmål om ressurser og prioriteringer. Noen stilte spørsmål om vi bare skulle valgt barn fra 3 år og oppover. Krevende å få tid til alle barna, og at det ble vanskelig for de yngste. Dette var et bevisst valg, for å oppnå at alle fikk erfaring med digitale verktøy. Flere av personalet sier i evalueringene sine at det er tidkrevende å gjennomføre prosjektukene med intern vurdering og utføre kriteriene. Prosjektgruppen ser på den interne vurderingen som en del av et helt prosjekt, men også nødvendig med tidsfrister. Personalet var ivrige etter å få gjennomført det de skulle, og strålende fornøyde når de hadde fått det til. "Me kan, me vil, me får det til!" 9

Det ble også stilt spørsmål om barns tidsbruk på data i forhold til lek og andre aktiviteter. Nina Bølgan peker på nødvendigheten av at digitale verktøy bør være et likeverdig tilbud sett i forhold til andre aktiviteter i dagens barnehage. Ikke dermed sagt at barna skal få bruke data ubegrenset, personalet har et særlig ansvar i forhold til at data bli brukt bevisst. Et annet spørsmål man kunne stilt seg er visst vi ikke hadde valgt å ta med alle i personalgruppen, hva med de som ikke var med i prosjektet? Ville de fått samme nytte av våre erfaringer? I teoridelen vår påpekes det at for at barna skal kunne eksperimentere med digitale verktøy må de voksne se på barnet som medforsker. Da bør de voksne være trygge på seg selv i bruk av digitale verktøy. Barna vil etter hvert få nytte av den nye kunnskapen, de vil få anledning til å glede seg over og undre seg over muligheter med digitale verktøy. Flere barn og voksne har lært mye av prosjektet og meningen er å bruke de digitale verktøy som en del av barnehagens dokumentasjons arbeid på ulike fagområder. Resultatet fra den interne vurderingsperioden viste at det tekniske kan være en utfordring: to hadde problemer å sende bearbeidet foto, eller en som ikke hadde aktivert sin mail. Det gjenspeiles også i funn i datainnsamlingen at det er utfordringer ved skifte av personalet og vikar som måtte få egen opplæring og hjelp til installering av programmer. Vi i prosjektgruppen har sett nødvendigheten av å ha prosjekt for å finne veien videre, bli bedre og tryggere på digitale verktøy. Forslag fra foreldre til digitale aktiviteter bør tas med videre i prosessen. Del 3 Avslutning av prosjektet 1. Videreføring Ytre Arna barnehage har bestemt å videreføre arbeidet med Digitale verktøy i barnehagen neste barnehage år. Deltagelse i utviklingsprosjektet har gitt alle økt kompetanse på et område vi ønsker skal bli bedre for å oppfylle de krav som Rammeplanen setter til personalet. Det blir avgjørende for oss å ha Digitale verktøy i barnehagen som satsingsområde over flere år for å sikre oss at hele personalet blir trygge på de ulike verktøyene til å kunne bruke de kreativt i det pedagogiske arbeidet med barna. Avgjørelsen er tatt på bakgrunn av barnas og foreldres tilbakemeldinger, den subjektive evalueringen fra hver enkelt i personalet, og en samlet vurdering tatt av lederteamet om hvor viktig det er å holde fokus over lengre tid for å øke den enkeltes kompetanse og for at kunnskapen blir varig og muligheter for kreativ bruk av i ulike fagområder. Personalet har fått grunnleggende kunnskap som skal videreføres og utvikles. I det videre arbeidet ønsker vi at de eldste barna får utforske de digitale verktøyene og ta del i dokumentasjonsprosessen enda mer. Produsere egne historier, ta opp lyd og sette bilde- og lydfiler inn i Power Point eller Photo Story. Barna må også ta mer i bruk Smartboarden, og personalet må tilegne seg mer kunnskap om de mange muligheten tavlen har å by på. I prosjektperioden har pedagogisk lederteam i barnehagen hatt en avgjørende og viktig rolle. Dette ønsker vi å fortsette med, for å sikre at innholdet på personalmøter og planleggings dager blir faglig godt og sikrer økt kompetanse hos personalet. Det er sentralt at personalet føler et eierskap og tar ansvar for at barnehagen er en lærende organisasjon, og bidrar aktivt med å tilføre fellesskapet ny og relevant kunnskap. Pedagogiske ledere skal også være en sikring i det daglige arbeidet hvor man setter IKT på dagsorden på ukeplaner og avdelingsmøter. 10

Satsingsområdet blir knyttet til den interne vurderingen i barnehagen. Her blir det viktig å ha mål og kriterier som sikrer at alle barn og voksne får en progresjon i forhold til sist vurdering. Det er med å sikre at personalet holder fokus gjennom året og arbeider målrettet med vurderingsområdet. Vi ønsker at personalet skal reflektere enda mer over arbeidet de gjør, og vi vil ta mer systematisk i bruk de fire sentrale spørsmålene i Ringstadbekk krysset. Når vi evaluerer på den måten, får vi en grundig gjennomgang av de ulike sider og synspunkt, og kan velge veien videre i arbeidet vårt til det beste for barns utvikling. Et viktig område som vi hele tiden må holde fokus på er personvern og etiske perspektiver. I forhold til bruk av foto og video av barna følger vi Datatilsynets regler. Vi må forsikre oss om at personalet er sitt ansvar bevisst, og holder seg til det foreldrene har gitt oss samtykke til. Det er barnets beste som må stå i fokus, både på kort og lang sikt, og hos personalet må etikken ligge i ryggmargen (Bølgan 2009). 2. Litteraturliste - Bølgan Nina: Du bare gjør sånn! Bruk av digitale verktøy sammen med barna. Fagbokforlaget 2009. - Bølgan Nina: Temahefte om "IKT i barnehagen". - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006 / Kunnskapsdepartementet ). - St. meld. Nr.44 (2009-2010). Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. - Svenning Bente: Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Cappelen Damm AS. (2009). - Åberg Ann og Hillevi Lenz Taguchi: Lyttende pedagogikk- etikk og demokrati i pedagagisk arbeid. Universitetsforlaget. - Nettsteder: Picasa: http://picasa.google.com/ Photostory: http://www.microsoft.com/norge/windowsxp Smartboard: www.smartskole.no- www.smartboard.no 11