Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere utdanning Et nasjonalt utviklingsprosjekt 1
Mandat fra Kunnskapsdepartementet Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i praksisstudiene i helse og sosialutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Vurdere behov for og foreslå endringer i omfang og type i praksisstudier. Arbeidet skjer i samarbeid med utdanning og praksisfelt. Hvilken rolle praksisstudier skal ha for å sikre studentene relevant læringsutbytte. Praksisprosjektet Tredelt oppdrag: 1. Vurdere behov for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarena. 2
Praksisprosjektet 14 arbeidsgrupper fra de 19 helse og sosialfagutdanningene, ca 200 medvirkende Oppdraget gitt av Kunnskapsdepartementet til Universitets og høyskolerådet ( UHR) Prosjektleder var helsefaglig sjef Grete Ottersen Samstad fra St. Olavs Hospital. Praksisprosjektet Rapport fra arbeidsgruppe for bioingeniører Samlet rapport fra alle helse og sosialfaglige høyere utdanninger 3
Deltagere i bioingeniørgruppen 11 deltagere 5 fra utdanningstedene 5 fra praksisstedene 1 bioingeniørstudent ( 2. års) Føringer for arbeidet Det nasjonale kvalifikasjonrammeverket NKR omtaler hvordan hvert utdanningsnivå er beskrevet gjennom læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Stortingsmelding 13 omhandler tiltak for å styrke utdanning og forskning på det helse og sosialfaglige område med utgangspunkt i befolkningens behov for helse og velferdstjenester. Målet er kunnskapbaserte tjenester som setter brukerne i sentrum og skal bidra til bedre helse og velferd for befolkningen. Rammeplan ( 2005) beskriver formålet med bioingeniørutdanningen utdanne ansvarsbeviste og reflekterte bioingeniører som er kvalifisert for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier. Foreligger ikke en felles sluttkompetansebeskrivelse for samtlige bioingeniørutdanninger. 4
Prosess bioingeniørgruppen Bakgrunnslitteratur Praksisstudier i dag omfang og læringsutbyttebeskrivelse Spørreundersøkelser Hvilke behov for endring Endringsforslag Ekstern praksis hensikt Sosialisering inn i bioingeniørrollen Hvordan er hverdagen på en hektisk lab Møte pasienter 5
Eksterne praksisstudierutfordringer Stor variasjon i omfang av praksisstudier Rammeplan krav til min 20 studiepoeng Ønske om lenger ekstern praksis Økning av studenter stort press på praksisstedene Spørreundersøkelse St. Olavs Hospital Nordlandssykehuset, Bodø Sørlandet sykehus Sykehuset i Stavanger Oslo Universitetssykehus Noklus 6
Spørreundersøkelse St. Olav Spørreundersøkelse St. Olav 7
Læringsutbyttebeskrivelser Beskrevet ved hver av de 7 utdanningsstedene Rammeplan gir føringer 20 stp eksterne praksisstudier Stor variasjon både i varighet og innhold Læringsutbyttebeskrivelse Profesjonsrådet for bioingeniørutdanningen felles beskrivelse av forventet læringsutbytte i praksis Punkter i læringsutbyttebeskrivelsen Kunnskap, Ferdigheter, Generell kompetanse 8
Omfang Stor variasjon 20 30 stp Ulike tilbud på praksisplasser i de forskjellige foretakene Utdanningsstedene svært ulikt utstyrt Krav til forkunnskaper Felles krav til studentene om forkunnskaper Bør innholde: holdninger og arbeidslivets normer kunne kommunisere med pasienter kunne ta blodprøver kjent med lover og forskrifter taushetsplikt avtalte faglige kunnskaper 9
Trender i bioingeniøryrket Teknologisk utvikling automasjon Spesialisering Pasientnær analysering Økt behov innen forvaltning av biobanker og innen bioinformatikk Bidra som diagnostiske partnere Oppsummering Mangel på bioingeniører og for få praksisplasser Praksisfeltet mangler ressurser Bedre samhandling mellom utdanningene og praksisfeltet for å finne bedre løsninger på ekstern praksis Profesjonsrådet for bioingeniørutdanningene må samordne beskrivelsen av læringutbytte for eksternpraksisstudier Læringsutbytte for eksternpraksisstudiene fra de ulike utdanningstedene må samordnes og beskrives. Må være fleksibelt for å ta høyde for forskjeller i helseforetakene 10
Oppsummering forts.. Tverrprofesjonell samarbeidslæring ( TPS)er nyttig, ikke godt nok implementert, dette må det arbeides videre med Kvaliteten i praksisstudiene er ikke veldefinert i dag. Kan bedres. Anbefalinger Legge vekt på beskrivelse av læringsutbytte heller en antall studiepoeng Foreslår min 15 stp Kortere praksis med størrre effektivitet Sette opp mål på om læringsutbytte er nådd Eksterne praksisstudier må ha vekt på kunnskapsbasert praksis Kvalitetsindikatorer følge opp kvalitet (bedre samarbeid, evaluering, læringsutbytte beskrivelser) 11
Anbefalinger Fokus på oppbygging av veilederkompetanse blant praksisveilederne. Utdanningsinstitusjonene må tilby utdanning i praktisk veiledning. Anbefaler større bruk av kombinerte stillinger mellom praksisfelt og utdanningene Trekke praksisfeltet mer med i planleggingen av praksisperiodene, men også samarbeide tettere om hele studieopplegget Hospitering på tvers, veilederdager, praksisseminar Begrunnelser Praksisfeltet er en viktig læringsarena. Studentene opplever utøvelse av yrket og får ta del i overføring av teoretisk kunnskap til praksis. Praksisfeltet ønsker å ha studenter og har nytte av dette også i rekrutteringsøyemed. Studentene har nytte av praksis og se sammenhenger mellom læring på skolen og det virkelige yrket. Få ansatte har veiledningskompetanse 12
Praksisprosjektet samlet 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. Oppsummering fra alle helsefag, fem kvalitetsområder: Likeverdig og gjensidig samarbeid Praksisveiledning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Kunnskapsbaserte praksisstudier Systematisk kunnskapsutvikling og utveksling Praksisprosjektet samlet 5 kvalitetsområder til sammen dekker struktur, prosess og resultat 21 indikatorer 13 er på forskriftsnivå 13
Praksisprosjektet samlet 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarena. Oppsummering fra alle helsefag: Kvalifikasjonsrammeverket og NOKUTs tilsynsordning er tilstrekkelig Utvikle læringsutbytte planer i fellesskap Krav til kvalitet forskriftsfestes og hjemles i NOKUTs studietilsynsforskrift Praksisprosjektet Hva videre? Fokus på praksis i helse og sosial fagene Samarbeid mellom praksisstedene og høyskoler/ universitet Kvalitet i praksis Hva er mulig å få til? 14
Takk for oppmerksomheten 15