Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Like dokumenter
Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Assistentlege Ellen Julsrud

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Antihypertensiv behandling

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Høyt blodtrykk diagnose og behandling PMU 2018

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag. Kristian Kolstad Nov 18

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes Hildegunn Aarsetøy

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Hemodynamikk. Olav Stokland

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

ESC - Retningslinjer i Lommeformat

kardiovaskulær sykdom og død

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

Hypertensiv hjertesykdom

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Har du hjerteflimmer?

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Fokus p å overvekt og fedme:

Et bedre liv med diabetes

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Diabetes og seinkomplikasjonar

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Diabetes nefropati, del 2

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Kronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Utfordringer med kiloene:

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Del II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Traumatisk stress og METABOLSK RISIKO DEFINISJONER RISIKO - FOREBYGGING. Jan Aaseth, Professor / forskningsveileder, dr med

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Transkript:

Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD

Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter

Definisjoner Wikipedia: «Blood pressure (BP) is the pressure exerted by circulating blood upon the walls of blood vessels. When used without further specification, "blood pressure" usually refers to the arterial pressure in the systemic circulation.

Blodtrykk Arterielt blodtrykk = CO x total R

Blodtrykk CO = HR x SV HR= hjerterate SV= endediastolisk volum endesystolisk volum Alt som påvirker hjerterate og slagvolum påvirker cardiac output Resistanse Blodviskositet Total blodårelengde Blodårenes diameter

Målemetode 1. 2-5 minutter hvile før måling 2. Minst 2 målinger med 2 minutters mellomrom (flere dersom atrieflimmer) 3. Ved første konsultasjon måles blodtrykk i begge armer og det høyeste trykket gjelder. Her bør man også måle ortostatisk trykkforskjell 4. Bruk riktig størrelse på cuff/blære 5. Ha cuff i hjertehøyde (uansett pasientens posisjon når målingen gjøres). 6. Palper pulsfrekvens i minst 30 sekunder etter andre måling

Prevalens 30 til 45 % i den generelle befolkning Sterk økning ved økende alder Også sterk sammenheng mellom vekt og blodtrykk

Den typiske pasient BMI i studier: ACCOMPLISH BMI 31 (n 9000) ALLHAT BMI 29 (n= 33 000) Er dette representativt?

Fedme og hypertensjon Lineær sammenheng mellom blodtrykk og grad av overvekt/fedme I Tyskland: 75 % av pasienter med hypertensjon var overvektig eller hadde fedme Fedme og hypertensjon gir additiv risiko BMI Antropometri J Hypertens. 2012 Jun;30(6):1047-55. doi: 10.1097/HJH.0b013e3283537347.

Hvorfor Teori: fedmeassosiert hypertensjon er drevet av økning i volum-mediert CO heller en økt motstand Økt sympatikusoutput (både hjerte og nyre) Økt RAAS og nedregulert CNPS Leptin Insulinresistens OSAS

Risikostratifisering Måling av blodtrykk er svært viktig når man skal vurdere kardiovaskulær risiko, men er likevel bare en del av bilde

Behandling Livsstilsendringer 2013 ESH/ESC: Saltrestriksjon Redusere alkoholkonsumet (lineær sammenheng) Kostendringer: mer grønnsaker, magre meieriprodukter, fullkornsprodukter, planteprotein og frukt Middelhavskost, Laktoveganerdiett, DASH-diett Vektreduksjon (til BMI 25 og midjemål 102/88 cm) Regelmessig fysisk aktivitet 30 min moderat intensitet, dynamisk aerob trening 5-7 dager i uken) Røykeslutt

Vektreduksjon ved livsstilsendring Det er hevdet at 1 kg vektreduksjon medfører 1/1 mmhg reduksjon i BT Finnes ingen studier som støtter en lineær sammenheng, dette er også uavhengig av utgangsvekt eller trykk. Mer sannsynlig av man hindrer økning av blodtrykk Pasientene må følges med jevne kontroller

Forskjellige antihypertensiva Mange metaanalyser som i sterke ordelag hevder at ulike antihypertensiva er førstevalg Seleksjonsbias De største metaanalysene klarer ikke å vise at et medikament er bedre enn et annet (dette gjelder blodtrykksreduserende effekt)

Medikamentell behandling Alltid ved grad 2 eller og 3 hypertensjon Ved grad 1 hypertensjon der livsstilsendringer ikke medfører BT under 140/90 mmhg Hos eldre aksepterer man systolisk blodtrykk på 160 mmhg uten å starte medikamentell behandling, men man bør prøve. Høyt normalt trykk (130-139/85-89) bør ikke medikamentelt behandles Unge mennesker med grad 1 hypertensjon: Det mangler data, anbefaler at de følges tett og at det fokuseres på livsstilsendringer

ESH/ECH 2013 gir ingen førstevalg i behandling av hypertensjon Diuretika, BB, CCB, ACEI og ARB er alle passende både i monoterapi og i kombinasjonsbehandling Anbefalingen er at man ser på hvilke andre sykdommer som foreligger

Relative kontraindikasjoner Diuretika: ikke ved urinsyregikt BB: Ikke ved astma, AV blokk (2 og 3) CCB (dihydropyridines/amlodipin, felodipin): ikke ved takyarrytmi og hjertesvikt CCB (verapamil, diltiazem): ikke ved AV blokk (2 og 3), trifasikulært blokk, alvorlig VV dysfunksjon, hjertesvikt ACEI/ARB: ikke ved graviditet, angioødem, hyperkalemi, bilateral nyrearteriestenose Aldosteroneantagonister. Ikke ved gfr<30 ml/min eller hyperkalemi

Faktorer som har betydning for valg av medikament ACEI og ARB: LVH, microalbuminuri, nyresvikt, diabetes, metabolsk syndrome, hjerteinfarkt, hjertesvikt CCB: perifer arteriosklerotisk sykdom, afrikanere, gravide, angina, (nondihydropyridiner ved slag eller atrieflimmer) BB: hjerteinfarkt, angina, hjertesvikt, aortaaneurisme, atrieflimmer, gravide Diuretika: hjertesvikt, afrikanere

Hva med fedme? ESH/ECH 2013 gir ingen råd i forhold til valg av antihypertensiva ved fedme Volum og sympatikusaktivitet er viktig, derfor fremstår ACEI/ARB/diuretika/BB som fornuftige førstevalg Må tenke metabolske bivirkninger. Derfor er ACEI og ARB førstevalg ved fedme og hypertensjon Man kommer sjelden i mål med monoterapi Høydose thiazider gir økt insulinresistens, men bør være medikament nr 2 BB er mer effektiv ved fedme enn ved normalvekt (reduserer CO og reninaktivitet), men kan gi økt vekt og blod glukose. Vasodilaterende BB bedre Dihydropyridine CCB virker godt ved fedme, men kan gi ødemer

Oppsummering Standardisert metode for måling av BT Fokus på sunn livsstil Alltid vurder komorbiditeter og grad av fedme ved valg av antihypertensiva Pasientene må følges med jevne kontroller

Myter/vrangforestillinger Vi har høyt blodtrykk i familien. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg føler meg helt frisk. Jeg trenger ikke livsstilsendring eller medisin Vin er godt for hjertet. Jeg ser ingen grunn til å moderere mitt normale inntak Jeg hadde høyt blodtrykk før, men nå er jeg kurert

Takk for oppmerksomheten