Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i grunnsklen g videregående pplæring 1. Innledning: Krt m endringsfrslagene Utdanningsdirektratet sender med dette på høring frslag til endringer i læreplanene i naturfag g naturfag samisk i grunnsklen g videregående pplæring. Frslagene har sm mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Utdanningsdirektratet freslår følgende: Et hvedmråde tas ut, g kmpetansemålene flyttes til andre hvedmråder, se avsnitt 4.2 Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter, se avsnitt 4.3 Endringer i kmpetansemålene, se avsnitt 4.4 Vedlegg 3A er frslag til revidert læreplan i naturfag, g vedlegg 3B er frslag til revidert læreplan i naturfag samisk. Frist fr innlevering av høringsuttalelser står i det felles høringsbrevet. 2. Bakgrunn Bakgrunnen fr å justere læreplanene i naturfag er evalueringer av Kunnskapsløftet sm viser at det varierer hvr gdt integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, muntlige ferdigheter g digitale ferdigheter, er i sklehverdagen. 1 Kunnskapsdepartementet har på denne bakgrunn bedt Utdanningsdirektratet freslå endringer sm legger til rette fr systematisk utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene med tydelig prgresjn g i samsvar med naturfagets egenart. Dette betyr at de fem grunnleggende ferdighetene skal tydeliggjøres i læreplanene i naturfag g naturfag samisk. Læreplanene i naturfag fr videregående pplæring ble justert i 2010, g samisk plan i 2011. Bakgrunnen fr justeringen var å gjøre læreplanene relevant fr alle utdanningsprgrammene g fr å sikre en bedre prgresjn i faget. Kmpetansemålene skulle tilpasses pplæringen på ulike utdanningsprgram g slik ha relevans fr alle elever. Den viktigste endringen sm ble gjrt i læreplanen i naturfag, var valget av hvilke hvedmråder sm skulle legges til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram. Fr læreplanen i naturfag samisk ble de samme valgene gjrt, men valgfriheten ble behldt fr tre kmpetansemål. 1 Møller, Jrunn, Tine S. Prøitz g Petter Aasen (red.) (2010): Kunnskapsløftet tung bør å bære? Osl: NIFU STEP. Pstadresse: Pstbks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Osl Britveien 4, Mlde Parkgata 36, Hamar Telefn: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Internett: www.utdanningsdirektratet.n Bankgir: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 8 På bakgrunn av justeringen sm ble gjrt i 2010, har departementet åpnet fr en bredere gjennmgang av læreplanene. 3. Gjeldende læreplan Læreplanene i naturfag g naturfag samisk er strukturert i seks g syv hvedmråder sm utfyller hverandre g må ses i sammenheng: Frskerspiren, Mennesket i naturen (naturfag samisk), Mangfld i naturen, Krpp g helse, Verdensrmmet, Fenmener g stffer g Teknlgi g design. Hvedmrådene er ikke delt inn etter fagdisiplinene fysikk, kjemi, bilgi g gefag. Læreplanene i naturfag g i naturfag samisk har sm mål å se de ulike fagdisiplinene i sammenheng, g hvedmrådene gjenspeiler det. Årstrinn Hvedmråder 1. 10. Frskerspiren Mennesket i naturen (naturfag samisk) Mangfld i naturen Vg1 Frsker- studiefrberedende Spiren utdanningsprgram Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse Verdensrmmet Frskerspiren Frskerspiren Krpp g helse Ernæring g helse Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Stråling g radiaktivitet Fenmener g stffer Energi fr Energi fr Energi fr Teknlgi g design Biteknlgi Biteknlgi Naturfag har kmpetansemål etter 2., 4., 7. g 10. årstrinn i grunnsklen g i videregående pplæring etter Vg1 i studiefrberedende g yrkesfaglige utdanningsprgram g Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse. 4. Direktratets vurderinger g frslag til endringer I dette kapitlet begrunner vi hvilke endringer sm er freslått. Rammeverk fr grunnleggende ferdigheter 2 ligger til grunn fr frslaget til endringer, se det felles høringsbrevet. Hensikten med endringene er å legge til rette fr systematisk utvikling av de grunnleggende ferdighetene med tydelig prgresjn i samsvar med naturfagets egenart. Alle endringsfrslagene til læreplanen finnes i utkastet til revidert læreplan. Vedlegg 3A g vedlegg 3B viser frslag til reviderte læreplaner i naturfag g i naturfag samisk. Frslag til endringer i hvedmråder g kmpetansemål etter Vg1 gjelder fr Vg1 studiespesialiserende utdanningsprgram, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprgram g Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse. 2 http://www.udir.n/lareplaner/frsk-g-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-fr-grunnleggendeferdigheter/
Side 3 av 8 4.1 Frmål med faget Utdanningsdirektratet freslår ingen endringer i frmålet med faget. 4.2 Hvedmråder i faget Utdanningsdirektratet freslår å ta ut Verdensrmmet sm eget hvedmråde. Vi freslår videre å justere tekstene sm beskriver hvedmrådene, fr å få fram fagets struktur tydeligere, g fr at de skal samsvare med de endringene sm er freslått i kmpetansemålene. Vi freslår følgende hvedmråder: Årstrinn Hvedmråder 1. 10. Frskerspiren Mennesket i naturen (naturfag samisk) Mangfld i naturen Krpp g helse Fenmener g stffer Teknlgi g design Vg1 studiefrberedende utdanningsprgram Frsker- Spiren Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Energi fr Biteknlgi Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram Frskerspiren Ernæring g helse Energi fr Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse Frskerspiren Stråling g radiaktivitet Energi fr Biteknlgi Ta ut Verdensrmmet sm eget hvedmråde Hvedmrådet Verdensrmmet fra gjeldende læreplaner har få kmpetansemål, g flere av kmpetansemålene er verlappende. I frslaget til revidert læreplan er flere av kmpetansemålene i dette hvedmrådet slått sammen. Vi freslår å flytte de gjenværende kmpetansemålene til hvedmrådene Mangfld i naturen g Fenmener g stffer. Dette er i tråd med at de ulike fagdisiplinene ses i sammenheng, g fagets struktur vil tre tydeligere fram. Presiseringer i beskrivelsene av hvedmrådene Vi har presisert beskrivelsene av hvedmrådene. Fr eksempel er det i Frskerspiren freslått å legge til følgende: Frskerspiren skal ivareta disse dimensjnene i pplæringen g knyttes til emner i de andre hvedmrådene. Dette er en presisering av hensikten med hvedmrådet. Siden Frskerspiren handler m naturvitenskapelige metder, mener vi det er viktig å bruke hvedmrådet i tilknytning til de andre hvedmrådene. Dette ønsker vi å understreke i teksten sm beskriver Frskerspiren. 4.3 Grunnleggende ferdigheter i faget Utdanningsdirektratet freslår å endre tekstene m de grunnleggende ferdighetene. Vi freslår videre at å kunne uttrykke seg muntlig g skriftlig deles i t til å kunne skrive i naturfag g muntlige ferdigheter i naturfag.
Side 4 av 8 Tekstene m grunnleggende ferdighetene er justert fr å bidra til en systematisk utvikling g prgresjn i grunnleggende ferdigheter i kmpetansemålene. Tekstene består av en beskrivelse av hva den enkelte ferdighet er, g en prgresjnsbeskrivelse sm viser hvrdan den enkelte ferdighet utvikles, se felles høringsbrev. Å kunne uttrykke seg muntlig g skriftlig er endret til å kunne skrive g til muntlig ferdighet. I den rdinære læreplanen i naturfag freslår vi fr eksempel at utviklingen av muntlig ferdighet i naturfag blir slik: Utvikling av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte g samtale m pplevelser g bservasjner til å kunne presentere g diskutere stadig mer kmplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke frståelse, i egne vurderinger g ved deltagelse i faglige diskusjner. Frskning viser at muntlig g skriftlig språkbruk er viktig fr læring i naturfag. 3 Derfr freslår vi en tekst fr hver av disse grunnleggende ferdighetene. Vi ber m høringsinstansenes syn på tekstene m grunnleggende ferdigheter: Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag. 4.4 Kmpetansemål i faget Vi freslår justeringer av kmpetansemålene med bakgrunn i en tydeliggjøring av de grunnleggende ferdighetene. Innenfr hvedmrådene er det gjrt endringer i rekkefølgen på kmpetansemålene, både innenfr g mellm hvedtrinn. Dette gjør vi fr å få en bedre faglig sammenheng g en mer lgisk struktur. Blant annet flyttes kmpetansemålene i hvedmrådet Verdensrmmet til Fenmener g stffer g Mangfld i naturen. Kmpetansemål er gså mfrmulert fr å gjøre dem språklig g faglig tydeligere. Videre freslår vi kmpetansemål hvr utdanning fr bærekraftig utvikling blir styrket. Generelle justeringer med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter Vi freslår endringer sm styrker alle de grunnleggende ferdighetene. Det betyr fr eksempel at dette kmpetansemålet under hvedmrådet Frskerspiren etter 2. trinn beskrive egne bservasjner fra frsøk g fra naturen er freslått endret til beskrive, illustrere g samtale m egne bservasjner fra frsøk g fra naturen I eksemplet er illustrere g samtale m skrevet inn fr å tydeliggjøre muntlig ferdighet g å kunne skrive fr 2. trinn. Dette videreføres med følgende kmpetansemål etter 4. trinn: bruke naturfaglige begreper til å beskrive g presentere egne bservasjner, freslå g samtale m mulige frklaringer på det en har bservert 3 Osburne, Jnathan (2010): Arguing t Learn in Science. New Yrk: Science vl. 328 n. 5977 s. 463-466; Ødegård, Marianne g Merethe Frøyland (2010): Frskerføtter g leserøtter. Osl: Kimen nr. 1, Naturfagsenteret.
Side 5 av 8 Her ser vi at eleven nå skal bruke naturfaglige begreper til å beskrive g presentere egne bservasjner. Vi mener dette viser en tydeligere prgresjn i kmpetansemålene g en prgresjn i grunnleggende ferdigheter. Frslag til nye kmpetansemål Vi freslår å styrke hvedmrådet Frskerspiren med seks nye kmpetansemål. Under er alle disse listet pp. Vi freslår at eleven etter 4. trinn skal kunne: skrive rapprter g beskrivelser, revidere innhld etter tilbakemelding, vurdere innhldet i andres tekster g lage enkle digitale sammensatte tekster innhente g bearbeide infrmasjn m naturfaglige tema fra ulike kilder g ppgi kildene Etter 7. trinn skal eleven kunne: lese g frstå faremerking på hverdagsprdukter Etter 10. trinn skal eleven kunne: skrive frklarende g argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvalitet ved egne g andres tekster g revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta g påstander i tekster g grafikk fra aviser Etter Vg1 skal eleven kunne: drøfte dagsaktuelle naturfaglige prblemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert infrmasjn fra ulike kilder Hvedmrådet Frskerspiren går på tvers av de øvrige hvedmrådene g mhandler naturvitenskapelige metder. På denne bakgrunn har hvedmrådet fått et hvedansvar fr å vise utviklingen av ferdighetene i naturfag. De grunnleggende ferdighetene er gså tydeliggjrt i de andre mrådene i læreplanene. Vi mener frslagene gjør det enklere å arbeide integrert med naturvitenskapelige metder g grunnleggende ferdigheter i naturfag. I hvedmrådet Teknlgi g design freslår vi et nytt kmpetansemål etter 7. trinn fr å styrke bærekraftig utvikling: beskrive livsløpet til et prdukt g diskutere i hvilken grad prduktet tar hensyn til bærekraftig utvikling I arbeidet med å revidere strategien fr utdanning fr bærekraftig utvikling, Kunnskap fr en felles framtid, viste en analyse av læreplanen at emnet ikke var tydelig. Vi freslår derfr å styrke emnet i flere kmpetansemål i revisjnen. Endringene er i tråd med frmålet fr faget. Presisering g sammenslåing av kmpetansemål Vi freslår endringer i kmpetansemål fr å begrense den tematiske bredden i faget. I en undersøkelse ble de nrske læreplanene i naturfag sammenliknet med seks andre lands læreplaner i faget. Her kmmer det fram at de nrske læreplanene i naturfag er mfattende i antall kmpetansemål, g at de har str tematisk bredde. 4 I lys av dette freslår vi å redusere planene med ett hvedmråde, se avsnitt 4.2. 4 Sivesind, Kirsten (2010): Kunnskap g læringsambisjner fr ungdm i seks land. Osl: Utdanningsdirektratet.
Side 6 av 8 Vi freslår videre å slå sammen kmpetansemål. I mål hvr kmpetansen er verlappende eller ligger nær hverandre, freslår vi å slå dem sammen. Fr eksempel i Verdensrmmet etter 10. trinn er de t kmpetansemålene gi en versikt ver teknlgisk utstyr sm brukes i utfrskning av verdensrmmet presentere hvedtrekk i rmfartens histrie g samtale m frskning sm kartlegger muligheter fr liv på andre planeter slått sammen i Fenmener g stffer til undersøke et emne fra utfrskingen av verdensrmmet, sammenstille g presentere infrmasjn fra ulike kilder Vi mener endringene fører til et kmpetansemål med en smalere tematisk bredde, men sm har med det sm er felles fr de t kmpetansemålene. I eksempelet er ikke lenger teknlgisk utstyr g mulighetene fr liv på fremmede planeter med, mens utfrskning av verdensrmmet frtsatt er med. Det blir nå den lkale perasjnaliseringen av kmpetansemålet sm bestemmer hvrdan dette skal knkretiseres. Vi freslår gså presiseringer i kmpetansemål fr å tydeliggjøre kmpetansen. Fr eksempel freslår vi i Fenmener g stffer etter 10. trinn å endre gjennmføre frsøk fr å klassifisere sure g basiske stffer undersøke kjemiske egenskaper til nen vanlige stffer fra hverdagen til undersøke egenskaper til nen stffer fra hverdagen g gjøre enkle beregninger knyttet til frtynning av løsninger undersøke g klassifisere rene stffer g stffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet g sure g basiske egenskaper Vi har valgt å spesifisere de kjemiske egenskapene g legge dem i ett mål. Samtidig ivaretar vi målet m å undersøke stffer fra hverdagen i et eget mål. Vi mener presiseringen fører til at kmpetansen i målene blir tydeligere, g at dette reduserer den tematiske bredden. Endring av rekkefølge på kmpetansemål I nen hvedmråder er rekkefølgen på kmpetansemål endret. Innen hvedmrådet Krpp g helse er det flyttet kmpetansemål mellm trinn g endret rekkefølge innen trinn. Vi freslår en presisering av hvilke emner innen hvedmrådet det skal undervises i på spesifikke hvedtrinn. Hensikten er å gi en tydeligere struktur g utvikling i faget. Gjeldende plan har flere mål sm mhandler krppens rganer generelt. Fr eksempel etter 2. trinn i gjeldende plan: sette navn på g beskrive funksjner til nen ytre g indre deler av menneskekrppen Ved å spesifisere hvilke rganer sikrer vi at eleven får innblikk i de viktigste rgansystemene i krppen gjennm pplæringen. Tabellen gir en versikt ver emner på hvedtrinnene fr hvedmrådet: 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Vg1 Sansene Frdøyelse Skjelett Hjerte Immunfrsvar Hrmnsystemet Frdøyelse
Side 7 av 8 Ta ut kmpetansemål Fr å begrense mfanget av planen freslår vi å ta ut fire kmpetansemål: Etter 10. trinn i Teknlgi g design: gjøre rede fr elektrniske kmmunikasjnssystemer på systemnivå g drøfte samfunnsmessige utfrdringer knyttet til bruk av slike Etter Vg1 i : beskrive suksesjnsprsesser i et øksystem undersøke et øksystem g vurdere hvr det er i suksesjnsprsessen Etter Vg1 Stråling g radiaktivitet: frklare hvrdan elektrmagnetisk stråling fra verdensrmmet kan tlkes g gi infrmasjn m verdensrmmet Vi freslår å ta ut kmpetansemålene fr å begrense den tematiske bredden i naturfag, se sammenslåing g presisering av kmpetansemål. Vi ber m høringsinstansenes syn på endringene i kmpetansemålene: Kmpetansemålene i naturfag uttrykker tydelig prgresjn i muntlige ferdigheter. Kmpetansemålene i naturfag uttrykker tydelig prgresjn i å kunne skrive. Kmpetansemålene i naturfag uttrykker tydelig prgresjn i å kunne lese. Kmpetansemålene i naturfag uttrykker tydelig prgresjn i å kunne regne. Kmpetansemålene i naturfag uttrykker tydelig prgresjn i digitale ferdigheter. Kmpetansen i hvedmrådet Verdensrmmet er tilstrekkelig ivaretatt i andre hvedmråder. Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag. er tydeligere sm emne i læreplanen. 4.5 Omfang g ambisjnsnivå i læreplanene En knsekvens av å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene er at mange mål er blitt mer rdrike. Samtidig knkretiserer tydeliggjøringen kmpetansen eleven skal tilegne seg. Vi mener dette vil kunne lette arbeidet med perasjnaliseringen av læreplanen. Samtidig er det gjrt endringer fr å begrense den tematiske bredden i læreplanen. Hensikten er å ivareta den sentrale kmpetansen i naturfag i samsvar med frmålet, g samtidig redusere mfanget ved å redusere den tematiske bredden. Vi mener frslaget til revidert læreplan gjør det. Vi mener at samlet gir endringene et ne redusert mfang, sm ikke fører til en endring i ambisjnsnivået i læreplanen. 4.6 Naturfag g naturfag samisk Vi frslår de samme endringene i læreplanen fr naturfag g naturfag samisk. Det er imidlertid nen frskjeller i endringene. Fr eksempel freslår vi i nasjnal plan etter 4. trinn Mangfld i naturen: frtelle m dyr i nærmrådet, diskutere dyrevelferd g skille mellm meninger g fakta
Side 8 av 8 I den samiske planen freslår vi: frtelle m dyr, diskutere dyrevelferd g skille mellm meninger g fakta Ved å ta ut nærmrådet åpner det fr å inkludere flere dyr fra samisk tradisjn. Det er freslått justeringer i ne av det samiske innhldet i den samiske planen, sm ikke mfatter den nasjnale planen. Fr eksempel flyttes beskrive samiske termer fr snø g førefrhld fra 7. trinn til 10. trinn g utvides til å frklare samiske termer fr snø g førefrhld, samtale m frsvarlig ferdsel i fjellet med utgangspunkt i egne bservasjner, g frklare hvrdan kunnskapen brukes i tradisjnell næring Vi mener frslaget vil styrke bærekraftig utvikling g det samiske perspektivet i læreplanen. 5. Sluttvurdering I eksamensrdningene i gjeldende læreplan brukes betegnelsen «muntlig eksamen med praktisk innslag». I frhld til frskriften tlker vi dette frmelt sm «muntlig eksamen» fr grunnsklen g «muntlig-praktisk eksamen» fr videregående pplæring. Privatistrdningen i naturfag på Vg1 har pprinnelig vært en frsøksrdning fra Refrm 94 med en sentralt gitt skriftlig del etterfulgt av en lkal muntlig-praktisk del. Sensr ved den muntligpraktiske delen har satt endelig karakter etter en samlet vurdering. Dette er en eksamensrdning sm ikke er i samsvar med frskrift til pplæringslven. Mulige eksamensfrmer ved lkalt gitt eksamen i videregående pplæring er hjemlet i frskrift til pplæringslven 3-30. Eksamensrdningen i naturfag fr privatister kan ikke være en annen enn de rdningene sm det er hjemmel fr i frskriften. Ordningen må derfr endres. Frslag til endringen er i tråd med et hvedprinsipp m at elever g privatister har samme eksamensrdning. Vi freslår at eksamensrdningen fr privatister i naturfag på Vg1 endres slik at rdningen blir den samme sm fr elever, dvs. en lkal muntlig-praktisk eksamen med lkal sensur. 6. Øknmiske g administrative knsekvenser Frslagene vil ikke ha vesentlige øknmiske eller administrative knsekvenser fr kmmuner eller fylkeskmmuner. Vedlegg 3A Frslag til læreplan i naturfag Vedlegg 3B Frslag til læreplan i naturfag samisk