Inkluderende arbeidsliv En verdifull avtale for næringslivet i Norge. Kort oppsummert er fordelene for bedrifter følgende: Det er gratis. Og det kan gi store besparelser. Interessert?
02/0 Hvorfor bør din bedrift bli en IA-bedrift? Det er mange gode grunner til å fremme et inkluderende arbeidsliv. I denne brosjyren beskriver vi de viktigste fordelene for næringslivet, og for bedrifter som blir IA-medlemmer. Vi lar også fire bedrifter, små og store, fortelle om hvilke erfaringer de har gjort seg med avtalen så langt. Hva er inkluderende arbeidsliv? Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er en samarbeidsavtale mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Intensjonsavtalen skal bidra til: IA-bedrifter må arbeide aktivt med målene i avtalen, og de er forpliktet til å innføre 24 egenmeldingsdager for de ansatte. - Kontaktpersonen vi fikk i NAV betyr mye, poengterer Odd Arne Bakker, daglig leder i Time Elektro. Les mer på side 4/5. - Motiverte ansatte gir færre skader, økt produktivitet og i sin tur mer fornøyde kunder i Norske Skog, sier Lars Th. Larsen, personalsjef i Norske Skog Saugbrugs. Les mer på side 8/9. reduksjon i sykefravær og uføretrygd et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid Hva er en IA-bedrift? Å være en IA-bedrift betyr at både arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå egne mål i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Bedriften har da rettigheter som er forbeholdt IA-bedrifter. Hvordan bli en IA-bedrift? Dersom du vurderer å bli en IA-bedrift, kan du kontakte et NAV arbeidslivssenter. En rådgiver ved NAV vil bistå deg gjennom hele prosessen videre. Det er gratis å bli IA-bedrift, og skulle din bedrift ikke være fornøyd, kan avtalen sies opp med en måneds varsel. For å bli en IA-bedrift må bedriftens ledelse og en representant for de ansatte sammen undertegne en samarbeidsavtale med NAV. - Før IA-avtalen reflekterte vi ikke så mye over det høye sykefraværet, forteller May Ødegård, personalsjef i Nortura. Les mer på side 10/11. - Vi hadde nok ikke gått ned fra 13,4 til 2,9 prosent uten IA-avtalen, understreker Arne Frodahl, HR-sjef i Flextronics. Les mer på side 12/13.
04/0 Liten IA-bedrift stor nytte Småbedriftene har ikke vært like ivrige som de store til å tegne IA-avtale. Ifølge Time Elektro på Bryne er ikke nytteverdien noe mindre for de små. Heller tvert imot. Store bedrifter har egne folk som jobber med arbeidsmiljø, sykefravær og så videre. Jeg er både økonomisjef, faglig ansvarlig, datasjef og markedsansvarlig, sier daglig leder Odd Arne Bakker med et smil. Dermed har han satt ord på en situasjon som mange bedriftsledere trolig vil kjenne seg igjen i. Han understreker at IA-avtalen virker avlastende på den flerhodede rollen han har. Time Elektro har til sammen 17 ansatte, de fleste elektrikere. Sykefraværet ligger omtrent på bransjegjennomsnittet, men varierer noe fra år til år. Det var imidlertid ikke størrelsen på sykefraværet som først og fremst fikk bedriften til å inngå IA-avtale. Bedriften var mer opptatt av å forebygge for å holde et fortsatt lavt sykefravær. Hjelp i papirjungelen Det finnes flere trygdeordninger og tilskuddsmuligheter som bedriftene kan søke på, men det kan være vanskelig for en småbedriftsleder å holde seg oppdatert i «jungelen» av skjema og regelverk. Kontaktpersonen vi fikk i NAV betyr mye, poengterer Bakker. Hun har et nettverk og kan trekke inn de rette personene, forteller den daglige lederen. Tidligere ville den som hadde vrikket en fot gått hjem fra jobben, men det er mye som kan gjøres på kontoret. Nå bruker vi de aktivt sykmeldte som en avlastning i administrasjonen, forteller Bakker. Lista over potensielle gjøremål er lang, og de ansatte har ingenting imot ordningen. Bare fordeler med IA 24 dagers egenmelding har så langt ikke hatt noen negative konsekvenser for Time Elektro. Både den daglige lederen og verneombudet er opptatte av å se fordelene med den nye egenmeldingsordningen. Vi ser også muligheter med IA når det gjelder å få ordnet en del enkle kirurgiske inngrep, tilføyer Bakker. Han har så langt sett bare fordeler og ingen ulemper knyttet til IA-avtalen. Enklere med aktiv sykmelding Før Time Elektro ble en IA-bedrift, var aktiv sykmelding en tungrodd affære som blant annet krevde nær kontakt med legene til den sykmeldte. Nå kan bedriften iverksette aktiv sykmelding på egen hånd. Daglig leder Odd Arne Bakker i Time Elektro.
06/0 Dette er inkluderende arbeidsliv Å være IA-bedrift viser seg på bunnlinjen Sykefravær koster: De gjennomsnittlige kostnadene ved sykefravær ligger på rundt 1900 kroner hver dag * ( * Sintef 2005). Kostnadene kommer blant annet i form av tapte inntekter, administrative kostnader og økte utgifter til overtid eller vikarer. Som IA-bedrift kan du redusere utgiftene til sykefravær vesentlig. Det blir flere til å utføre jobbene og mindre bruk av overtid. I tillegg unngår du å leie inn ekstra personell som kan koste dyrt. Selv om din bedrift allerede har lavt sykefravær, kan IA-arbeidet være et viktig virkemiddel for å redusere det ytterligere. Kort sagt: Inkluderende arbeidsliv gir økt verdiskaping og en lønnsom bedriftsutvikling. Du får din egen kontaktperson som hjelper deg Som IA-bedrift får du en fast kontaktperson hos NAV arbeidslivssenter. Denne kontaktpersonen hjelper deg med å jobbe systematisk for å få ned sykefraværet, og kan også bistå med hjelp til å sette opp egne mål for IA-arbeidet. Din egen kontaktperson kan dessuten bistå deg i vanskelige enkeltsaker, og vil ha en koordinerende rolle overfor NAV og andre offentlige instanser. Du får lettere tilgang til støtteordninger Din faste kontaktperson hjelper deg med å finne frem til aktuelle tiltak og støtteordninger fra NAV. Et aktuelt eksempel på en støtteordning er tilretteleggingstilskudd som kan gis til utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Tilretteleggingstilskudd kan gis IAbedrifter i opp til 36 uker med en sats på 250 kroner per dag. Ved dokumentasjon av merutgifter for arbeidsgiver, kan det gis opp til 500 kroner per dag. Du får lettere tilgang til helsetjenester Det er satt av betydelige beløp til kjøp av helsetjenester for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Som IA-virksomhet blir du prioritert ved at deler av midlene er forbeholdt IA-virksomheter, og ved at din kontaktperson i NAV bistår med informasjon og hjelp. IA er et verdifullt kvalitetsstempel Å være en IA-bedrift gir en positiv signaleffekt både internt og eksternt, og bidrar positivt til bedriftens omdømme. IA-arbeidet kan også gjøre det enklere å rekruttere til nye stillinger. Å være en IA-bedrift gir uttrykk for at bedriften tar sine ansatte på alvor og jobber for å få en best mulig arbeidsplass, med lite sykefravær og et inkluderende arbeidsmiljø. Åpenhet og ansvarsdeling er en suksessfaktor for IA Den største praktiske forskjellen for en IA-bedrift, er en utvidet egenmeldingsordning. Denne innebærer at de ansatte ved sykdom kan være borte fra arbeid inntil 24 dager i løpet av 12 måneder, og opp til 8 dager av gangen. Samtidig må den ansatte alltid ha samtaler med sin overordnede om mulige alternativer til fravær. Denne utvidede egenmeldingsordningen ble møtt med betydelig skepsis hos en del arbeidsgivere da IA ble lansert, men det er ikke rapportert om misbruk, eller om mer egenmeldt fravær etter innføring av ordningen. Tvert imot er åpenhet og samtaler ved fravær rapportert som en av suksessfaktorene i arbeidet med IA.
08/0 Saugbrugs systematiserer Ia Ledelsen og de tillitsvalgte sitter aldri passive når en medarbeider har sykefravær. Derfor blir nesten ingen lenger uføretrygdet i Norske Skog Saugbrugs i Halden. Norges første IA-bedrift arbeider systematisk med IA. Det har blant annet ført til at det offentliges kostnader med sykepenger til Saugbrugs er halvert de siste fem årene. I PILs (nå Norsk Industri) oversikt over de «friskeste» bedriftene i Norge var det bare Titania som overgikk Saugbrugs i 4. kvartal 2005. Titaniafraværet var på 2,21 prosent, Saugbrugs hadde 3,11 prosent. Kontorpersonalet hos den store magasinpapirprodusenten har bare én prosent sykefravær. Lov å være syk Selv om fraværet er lavt, presiserer ledelsen at det er lov å være syk også ved Saugbrugs. Men bedriften har en tilnærming som tydeligvis får ansatte til å trives med å være på jobb. Fraværsskader er i ferd med å forsvinne som fenomen. I 1988 viser statistikken at det var 66 skader som var så alvorlige at den tilskadekomne ikke kom tilbake på jobb dagen etter. I 2004 var det null, i 2005 var det én. Hele holdningen til helse, miljø og sikkerhet har endret seg fundamentalt, i en bedrift som i prinsippet har mange faremomenter, mye støy og døgnskift året rundt. ved navn. Det samme gjelder dem som noen mener står i fare for å bli syke. Det er alltid en av de tilstedeværende som «eier» og må føle ansvar for tiltak overfor vedkommende. Motiverte ansatte gir fornøyde kunder Vi ser på sykefraværsarbeidet som en viktig del av organisasjonsutviklingen. Ikke bare gir det lavere personalkostnader. Motiverte ansatte gir også færre skader, økt produktivitet og i sin tur mer fornøyde kunder i Norske Skog Saugbrugs, sier personalsjef Lars Th. Larsen. Alle møtes på fredag Bedriftens kanskje viktigste sykefraværstiltak er de såkalte fredagsmøtene. Hver fredag morgen setter avdelingslederne, tillitsvalgte, bedriftslegen og personal rundt ti personer i alt seg ned for å diskutere. Alle typer personalspørsmål tas opp på møtet, men det handler mest om sykefravær. Alle medarbeidere som har vært syke i over en uke blir nevnt Personalsjef Lars Th. Larsen i Norske Skog Saugbrugs.
10/11 Ny bedriftskultur med IA-arbeid Da Nortura ble IA-virksomhet i 2002 var terskelen for å bli hjemme lav blant enkelte. Nå er bedriftskulturen en ganske annen, og sykefraværet har falt fra 18 til 10 prosent. Ved produksjonsanlegget til Nortura (tidligere Prior Norge) i Rakkestad arbeider om lag 275 ansatte i to skift med å skaffe kylling, kalkun og egg til alle bord. Arbeidet er tungt og ensformig, og foregår under strenge hygieniske forhold, kjølig atmosfære og stram lukt. 40 prosent av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettlidelser. Til eget beste Før IA-avtalen reflekterte vi ikke så mye over det høye fraværet. Det er naturlig at folk blir syke, la dem være i fred til de blir friske igjen, tenkte vi, sier fabrikksjef Helge Rognerud og personalsjef May Ødegård. Som IA-bedrift startet de et møysommelig arbeid med å redusere sykefraværet sammen med NAV, egne avdelingsledere og tillitsvalgte. Tidligere motstand mot rutiner for sykefravær og oppfølging er snudd. Ansatte innser at de har en relasjon til arbeidsplassen selv om de er sykmeldt. Det handler om å hjelpe til eget beste. Til lederen først På et møte i nettverket av Norturabedriftene i Norge, lærte Per Arne Kristiansen at en sykmelding aldri burde komme overraskende på en leder. Derfor oppfordret han de ansatte til å komme med sine plager til sin leder, før de oppsøker lege. Nå er dette en rutine. Sammen ser vi på hva som kan gjøres av tilrettelegging eller midlertidig fritak for enkelte arbeidsoperasjoner. Ved behov kobler vi inn bedriftshelsetjenesten, trening med veiledning inntil seks timer i arbeidstida, kunnskap om ergonomi og enkle øvelser i løpet av arbeidsdagen, sier han. Fokus på nærvær Bedriften har tilbud til ansatte som er sykmeldt på grunn av eksempelvis muskel- og skjelettplager, om å komme til bedriften to dager i uka for å holde kontakt med arbeidsplassen. De møter fysioterapeut og personalsjef, får tilbud om trening på trimrommet og informasjon om nyheter fra bedriften. Hovedtillitsvalgt stikker også innom og har innlegg om aktuelle saker. Hver måned premierer avdelingene en ansatt som har vært på jobb hele måneden uten fravær premien er en fridag med full lønn. Det er en måte å premiere nærvær på, og ingen ansatte har motforestillinger mot dette, sier de tillitsvalgte. Personalsjef May Ødegård i Nortura.
12/13 Sykefraværet ned 78 prosent på 2,5 år Vi har nådd et nivå vi er stolte av. Nå vil vi jobbe videre for å opprettholde dette, sier HR-sjef Arne Frodahl i IA-bedriften Flextronics International Norway. Flextronics International Ltd. er verdens største leverandør av tjenester til teknologi- og elektronikkbransjen. Den norske avdelingen har 130 ansatte og en omsetning på 220 millioner kroner. Imponerende nedgang Flextronics inngikk IA-avtale i januar 2004. Det er flere årsaker til den imponerende nedgangen i sykefraværet på hele 78 prosent siden den gang. Det er innført helt nye rutiner rundt oppfølging av sykefravær. Dette innebærer blant annet regelmessig oppfølging fra linjeledere og kontinuerlig oppfølging fra HR. Vi bryr oss mer om hverandre. Vi hadde nok ikke gått ned fra 13,4 til 2,9 prosent uten IA-avtalen, sier HR-sjef Arne Frodahl. Han forteller om et meget strukturert og nitidig oppfølgingsopplegg rundt syke medarbeidere. Spørsmål stilles, skjemaer fylles ut og kommer ikke personen tilbake på jobb i løpet av noen dager, ringes vedkommende opp igjen. Etter seks uker skal det lages en handlingsplan for medarbeideren. Folk trives Andre suksessfaktorer er et mye tettere samarbeid med bedriftshelsetjenesten enn tidligere, i form av arbeidsplassbesøk, klimaundersøkelser og vernerunder. Det legges også sterk vekt på tilpasning av arbeidsplasser. Bedriften har for eksempel kjøpt inn en mengde heve-/senkebord. Godt samarbeid med NAVs IAkontakt fremheves også som svært viktig. HMS-rådgiver og fysioterapeut Kristin Westly fra Hjelp24 understreker at linjelederne følger opp de ansatte bedre nå enn før. De er veldig lydhøre og jeg føler at vi har fått mer gehør for våre råd de siste årene, både når det gjelder ergonomi og tilpasning for den enkelte. Da kommer personen hit, eller vi kommer hjem til vedkommende. Dersom han eller hun ønsker å møte et annet sted er ikke det noe problem, vi møter dem gjerne på kafé og spanderer lunsj på dem. Det kan være ulike årsaker til at folk ikke ønsker å ha oppfølgingssamtalen på jobben. Det viktigste er uansett at vi holder dialogen gående, sier Arne Frodahl. HR-sjef Arne Frodahl i Flextronics International Norway.
14/15 Forhindret milliardkostnader i sykelønn Høsten 2006 fikk NHO gjennomslag for sine forslag om sterkere virkemidler, og det ble besluttet at IA-avtalen skulle videreføres. NHO sparte bedriftene for milliarder i årlige utgifter ved å få regjeringen til å trekke tilbake sitt forslag om å la arbeidsgiverne betale mer av sykelønnen. Hvis dette hadde blitt gjennomført, ville det totalt ha medført om lag 3,3 milliarder kroner i økte kostnader hvert år, eller rundt 75 000 kroner for en NHO-bedrift med 25 ansatte. Diskusjonene med regjeringen førte i stedet til at NHO fikk gjennomslag for forslag om sterkere virkemidler for å få sykmeldte raskt tilbake i arbeid. Hvorfor bør flere bedrifter bli IA-bedrifter? For NHO er det svært viktig å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, rett og slett fordi alternativet er dårligere. Følger vi ikke opp avtalen og rekrutterer flere IA-bedrifter, er det stor fare for at arbeidsgiverne må ta kostnadene for en større del av sykefraværet. Alle bedrifter har derfor interesse av at målene i avtalen følges, og den har allerede vist seg å være verdifull. Ta kontakt med HMS-rådgiveren i din landsforening hvis du ønsker bistand eller mer informasjon Les mer om IA og last ned nyttige skjemaer på www.nho.no/ia
Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no Mai 2007. Opplag: 10000. Foto: Damian Heinisch, Øyvind Bjørkum. Design: Virtual Garden. Trykk: Kampen Grafisk AS. ISBN 978-82-7511-022-8