Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.05.2016 35151/2016 2016/3480 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 01.06.2016 Bystyret 16.06.2016 Oppfølging elevresultater etter kartlegging. Flere ansatte i skolen. Forslag til innstilling 1. Bodøskolen fortsetter arbeidet med å utvikle en mer praktisk, variert og relevant undervisning som fremmer motivasjon og læring hos alle elevene. 2. Bodøskolen fortsetter arbeidet med å følge opp elevenes faglige og sosiale utvikling, med spesielt fokus på at elevene skal ha tilfredsstillende progresjon i de grunnleggende ferdighetene. 3. Innenfor de økonomiske rammene vedtatt i økonomiplanen for skoleåret 16/17, tilføres skolene flere lærere på småtrinnet for å bedre læringsutbyttet for elevene i begynneropplæringen. 4. Prosjektet Vær i skole skal evalueres og det skal tas stilling til eventuell videreføring etter prosjektperiodens slutt. 5. Fra 01.08.17 tilsettes en medarbeider i 100 % stilling i PP-tjenesten for å styrke tjenestens digitale kompetanse med tanke på å nyttiggjøre seg digitale løsninger som hjelper elever med ulike utfordringer i sin læring. 6. Fra 01.08.17 tilsettes to medarbeidere for å jobbe frem en koordinert, digital satsning i skolen som fremmer elevenes læring og smarte arbeidsformer for skolepersonell. Pedagogene skal samarbeide tett på IKT-kontoret, IT-veiledere og andre fagmiljøer. Stillingene er underlagt undervisningssjefen. 7. I løpet av våren 2017 fremmes en ny sak som vurderer andre yrkesgrupper i skolen sett i lys av saken om lærernes totale oppgaver som skal til politisk behandling høsten 2016. Sammendrag Denne saken handler om oppfølging av elevenes faglige læringsresultater med spesielt fokus på de yngste elevene og hvordan en på best mulig måte kan bruke flere ansatte i skole for å øke elevenes lese -, skrive - og regne-ferdigheter. Saken beskriver i korte trekk hvordan skolene følger opp alle elever, og elever som strever med å oppnå forventet progresjon i sin læring. Saken redegjør også for hvordan en kan bruke flere ansatte i skolen for å øke elevenes læringsresultater, og svarer på spørsmålene hvor behovene for økte ressurser er størst, og hvordan kommunen kan bruke ressursene.
Saksopplysninger Denne saken har sitt utgangspunkt i følgende saker: FO 15/14: Interpellasjon fra Ida Pinnerød, AP: Lese-, skrive- og regnegaranti. Vedtak: Det fremmes en sak som omhandler system for oppfølging av elever som faller innenfor bekymringsgrensen etter kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2.trinn, herunder også en vurdering av flere ansatte i skolen for å sikre at elevene lærer å lese, skrive og regne de første skoleårene. PS 15/127 Økonomiplan 2016-2019. Årsbudsjett 2016, Verbal 1: Styrking av grunnskolen og skolehelsetjenesten er viktig for å sikre best mulig oppvekstvilkår for barn i Bodøskolen. I budsjettet og økonomiplanen tilføres skolen økte midler til flere stillinger. Vi ber derfor om en sak som redegjør for hvor behovet er størst for økte ressurser og hvordan Bodø kommune best kan bruke de ressursene som er tilgjengelige. Der kommunen ikke innfrir nasjonale normer må ressursene først rettes inn. Saken skal ses i sammenheng med tidligere vedtak om sak for satsning på et lese, skrive og regneløft i 1.-4. klasse. Til PS 15/127: I referatsak sak 10/2016 orienterte rådmannen om at 3,6 årsverk ble tilført skolehelsetjenesten for å oppnå anbefalt bemanningsnorm. Dette er gjennomført. De økonomiske rammene vedtatt i økonomiplanen 2016-2019 tilsier mulig økt tilsettinger, tilsvarende i lærerstillinger: For skoleåret 16/17: 31 flere lærere Disse lærerne tilsettes nå våren 2016. For skoleåret 18/19: 10 flere lærere For skoleåret 19/20: 6,5 flere lærere Staten har bevilget Bodø kommune ca. kr 6.500.000,- fra 01.08.16 til ekstra lærere på 1.-4. årstrinn. Disse midlene legges inn i rammeoverføringene fra 2017. I denne omgang er det gjort rede for 51,1 årsverk, inkludert de 3,6 stillingene til skolehelsetjenesten, som det er økonomiske ressurser til i hht. økonomiplanen 2016-2019. Vurderinger System for oppfølging av elever som faller inn under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver. Bodøskolen jobber kontinuerlig med å følge opp alle elevene med tilpasset undervisning ut fra deres ulike behov. De ulike behovene fremkommer blant annet gjennom ulike nasjonale og lokale kartleggingsprøver som elevene gjennomfører. Kartleggingsprøvene viser hva den enkelte eleven har behov for i sin læring, men den kan også vise hva en gruppe elever har behov for, som skal vektlegges i den videre opplæringen. Dersom kartleggingsprøver viser at eleven scorer under bekymringsgrensen eller lavere enn forventet, følges eleven opp spesielt. Skolene har rutiner for å følge elevene opp gjennom ulike tiltak. Det kan være spesielle opplegg utenfor klasserommet som intensive lesekurs, mattegruppe, etc, eller det kan være tilpassede oppgaver for elevgrupper innenfor ordinær, tilpasset opplæring i klassefellesskapet. Det vurderes også om elever med svakt resultat etter kartlegging, skal tilmeldes PP-tjenesten for bistand til å finne ut hvordan tilretteleggingen kan tilpasses for bedre læring.
Skoleledere jobber målrettet for å utvikle sitt lederskap, og blant annet har rektorer oppfølgingsmøter med lærere/lærerteam der elevenes faglige resultatutvikling er tema. Et viktig tema på skolene er å finne gode tiltak for bedre læring og hvor vidt igangsatte tiltak virker for enkeltelever og elevgrupper. Alle skolene har tverrfaglige ressursteam der utfordringer kan drøftes. I disse møtene sitter skolens ledelse, læreren til eleven, helsesøster og PP-tjenesten. På noen skoler deltar også SFO-leder, spesialpedagog, sosiallærer, etc. Foreldre inviteres også til å delta. Bodøskolen har økt oppmerksomhet på en god, felles praksis for bedre læring. Det betyr at vi har økende oppmerksomhet på å kvalitetssikre systemene våre som skal sikre elevenes faglige og sosiale progresjon. Rektorer deler og utveksler erfaringer seg i mellom, og dette er blant annet sentrale tema i våre rektormøter og nettverksmøter. I tillegg følges rektorene opp med individuelle ledersamtaler der også elevenes resultater, og tiltak for å utvikle disse, er tema. Det er rektor som er ansvarlig på skolen for å drive fram gode resultater og at elevene får tatt ut sitt potensiale gjennom god og tilfredsstillende tilrettelegging. Hvor er behovet for flere ressurser størst og hvordan kan kommunen bruke disse ressursene på en best mulig måte? Bodøskolen opplever at det er behov for flere ressurser på flere områder. Men det er noen områder som nevnes oftere og blant flere. Når vi ser på hvilke saker som meldes til grunnskolekontoret gjennom de årlige ressursmøtene, i forbindelse med spørsmål fra rektorer om ekstra ressurser gjennom skoleåret, i samtaler med innsatsteamet og barne og familieenheten, samtaler med rektorer gjennom skoleåret, signaler gitt i politisk verksted i komiteen og de signaler vi får fra andre fagmiljøer vi er en del av, kan vi peke på følgende områder: 1) Hvor: Vi trenger å øke personalressursene til de yngste elevene, 1.-4. trinn. Hvordan: Flere lærere tilsettes på 1.-4. trinn. Her vil det være nødvendig å ha lærere som har god kompetanse på begynneropplæringen og som kan bruke ulike og fleksible læringsmetoder, herunder digitale løsninger, for å bedre læringsutbyttet hos elevene. Hvorfor: Flere lærere på 1.-4. trinn vil øke muligheten for å skape gode relasjoner til den enkelte elev, noe som er en forutsetning for et godt læringsmiljø i skolen. Dette vil bidra til god start for de mange elevene med svært ulike faglige og sosiale forutsetninger. Flere lærere gir også mulighet til flere tilpassede læringsmetoder tidlig i opplæringsløpet. Det er flere gode grunner til at også digitale løsninger må benyttes i læringsarbeidet for aldersgruppen. Flere forskningsrapporter viser at det er læringsfremmende å bruke IKT i læringsarbeidet. Blant annet har Trageton (2010) sin pedagogikk om å skrive seg til lesing, blitt prøvd av mange skoler, og har godt forskningsgrunnlag. Det er mye som tyder på at målrettet undervisningspraksis med grunnleggende lese- og skriveopplæring på PC eller nettbrett kan forbedre elevenes lesekompetanse. Jong skole har vært pådriver når det gjelder denne pedagogikken, og kan vise til meget gode resultater som blant annet er publisert på www.iktsenteret.no i november 2015. Reimann og Aditomo (2014) peker på at skriving ved hjelp av digitale verktøy har positiv effekt ved at elever skriver lengre tekster og at kvaliteten på tekstene er bedre. Nord universitet v/may Britt Waale har i 2015 forsket på bruk av ipad i norsk og matematikk på 1. trinn i en Bodøskole, men rapporten er ikke ferdigstilt. Foreløpige resultater som er presentert på nasjonal konferanse i mai 2016, forteller at det er grunn til å konkludere med at arbeidet med ipad fører til mer motivasjon og læring hos elevene på 1. trinn.
Opplæringslovens 1-3 pålegger kommunen høyere lærertetthet på 1.-4. årstrinn i norsk og matematikk, og særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, enn øvrige trinn. Kommunen er også tildelt statlige midler fra 2016 til å tilsette flere lærere på 1.-4.trinn for å styrke begynneropplæringen. 2) Hvor: Det er også behov for flere personalressurser til ungdomstrinnet. Hvordan: Her må vi vurdere om skolehelsetjenesten skal styrkes ytterligere. Prosjektet Vær i skole gjennomføres på Løpsmark skole og Bankgata ungdomsskole. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandssykehuset og Bodø kommune som avsluttes ved utgangen av 2016. Prosjektet har ansatt en rådgiver i psykisk helse som skal bistå elever med psykiske helsevansker med å mestre skolehverdagen. Rådgiver i psykisk helse er til stede på skolen hver uke. Rådgiver bistår og samarbeider med skole, helsesøster og PPT, og har samtaler med elever og foreldre. Hvorfor: Rektorene på skolene melder om et vellykket prosjekt som søkes videreført. De positive erfaringer i prosjektet bør sees nærmere på og eventuelt hvordan dette kan videreutvikles til å bli et tilbud på for alle ungdomsskoler, deres elever og foreldre. Vi registrerer at mange av våre eldste elever har psykiske helseutfordringer som påvirker skolehverdagen negativt ved at de blant annet uteblir fra undervisning. Her er det spesielt viktig å se nærmere på hvordan vi kan etter prosjektets slutt, nyttiggjøre oss erfaringene fra prosjektet Vær i skole. Dette vil være et godt tiltak for å motvirke frafall i videregående opplæring. Hvor mye personalressurser den enkelte skole skal styrkes med, må vurderes. 3) Hvor: PP-tjenesten. Hvordan: PP-tjenesten styrkes med en 100 % stilling som innehar særskilt kompetanse i forhold til å benytte digitale ressurser i tilretteleggingen av læringsarbeidet for elever med læreutfordringer. Hvorfor: Etter drøftinger med PP-leder og leder for familieenheten, og de signaler som kommer fra skolene, er det behov for å styrke tjenesten med kompetanse innenfor de mange muligheter for å lære med IKT for elever som strever i sin læring. Det er flere muligheter når det gjelder bruk av teknologi i spesialundervisning for å øke elevenes læringsutbytte. 4) Hvor: Grunnskolekontoret/IKT-kontoret Hvordan: To pedagoger/ rådgivere tilsettes i hver sin 100 % stilling for å arbeide frem en koordinert, digital satsning i skolen som fremmer elevenes læring og smarte arbeidsformer for skolepersonell. Pedagogene skal samarbeide med IKT-kontoret, IT-veiledere og andre fagmiljøer. Hvorfor: Samfunnet digitaliseres på alle områder. Opplæringsloven, læreplanen og kommunens skolestrategiplan peker på at elevene skal rustes for framtida og det samfunnet vi lever i. En koordinert, digital satsning er nødvendig. Noen Bodøskoler er kommet godt i gang med dette arbeidet, andre ikke. Det er et stort behov for å avklare hvordan ALLE Bodøskolene skal arbeide med å bruke IKT i elevenes læring. I Bodøskolen har vi de senere år hatt flere prosjekter knyttet til å lære ved hjelp av IKT. Blant annet har flere skoler prøvd ut ulike typer brettløsninger og digitale programmer i arbeidet med elevenes lese- skrive- og regne-ferdigheter. Satsningen har også inkludert styrking av kompetanser som samarbeid, problemløsning og kreativitet. Flere rektorer melder tilbake at prosjektene har hatt positiv innvirkning på elevenes motivasjon og læring. På elevkonferansen, høsten 2015 vi arrangerte med elevrepresentanter fra alle skolene, fortalte mange elever at å bruke digitale verktøy i læringsarbeidet, er både motiverende og læringsfremmende for dem. Mange kommuner har gjort betydelig arbeid for å lage gode strategier og systemer for å ta i bruk IKT i elevenes læring. Vi kan blant annet se til Asker, Bærum, Trondheim og Ulstein.
Erfaringer fra disse kommunene og andre er at det er viktig å ha en samlet kommunal strategi på dette området. Etter at eksamen i matematikk våren 2015 var sensurert fikk kommunen tilbakemelding fra sensorene på at det var svært ulike resultater knyttet til digital kompetanse hos elevene på de ulike skolene. Arbeidet med å utjevne slike forskjeller startet umiddelbart, men må intensiveres. Det er ikke bare å kjøpe nettbrett eller PCer til elevene i den tro at de da vil bli mer motiverte, og lære bedre. I alle skolene våre er det blant annet nødvendig å ruste opp infrastrukturen, etablere tilfredsstillende trådløsdekning i alle skolene, avklare og etablere systemer for å administrere verktøyene, i tillegg til de pedagogiske diskusjonene og konklusjonene: hvordan lære godt med digitale løsninger? Når dette er etablert, er det gode vilkår for å ta i bruk verktøyene eller «devicene» i elevenes læring. Administrasjonen har pr. i dag ikke tilgjengelig tidsressurs og kompetanse på dette området. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler skolene å fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen slik at elevenes motivasjon og læringsutbytte øker. Arbeidet med å ha gode systemer for oppfølging og utvikling av faglige og sosiale elevresultater er også viktig å følge opp. Det rettes et spesielt fokus på arbeidet med å øke motivasjon og læringsutbyttet til våre yngste elever og de som faller utenfor god progresjon. For skoleåret 2016/2017 er det størst behov for å tilsette flere lærere på 1.-4. trinn, noe som også er i tråd med nasjonale føringer. Tilsetting av disse gjennomføres nå i vår. Det er videre behov for å vurdere prosjektet Vær i skole for å se på hvordan vi kan styrke skolehelsetjenesten ytterligere med kompetanse i oppfølgingen av elever på ungdomstrinnet med psykiske helseutfordringer. Kommunen må også oppsummere og konkludere i arbeidet med de mange prosjektene knyttet til utprøving av ulike nettbrett og digitale løsninger i elevenes læringsarbeid. Det er viktig å avklare hvordan vi skal inkludere alle skolene i Bodø kommune i arbeidet med å lære med IKT, og hvilke løsninger som skal være gjeldende for våre elever i hele kommunen? Dette inkluderer også å styrke PP-tjenesten med kompetanse innenfor bruk av IKT i spesialundervisningen. Det er avgjørende viktig at vi i fellesskap følger godt med om igangsatte tiltak skaper de resultater vi forventer. Saksbehandler: Tore Tverbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør