Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Oppvekst og kultur Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Om kartlegging av psykisk helse hos nybakte mødre og oppfølging i helsestasjon. Om PIS grupper i skolehelsetjenesten. Samtaletilbud for elever som har opplevd samlivsbrudd hos foreldrene. Erfaring vedrørende bruk av kartleggingsverktøy i alle 1. klasser ved Bodin videregående skole, v/helsesøstertjenesten. Oppvekstplan politisk verksted, v/grete Willumsen. 1) Hva bør en ny Oppvekstplan omfatte? 2) Hvilke ambisjoner er knyttet til samfunnsplanens målsetting; Bodø skal opprettholde sin posisjon som nasjonal foregangskommune når det gjelder gode oppvekstsvilkår for barn og unge? 3) Har Bodø-samfunnet spesielle oppvekstutfordringer som bør løses? Side1

2 Saksliste Saksnr PS 16/15 PS 16/16 PS 16/17 PS 16/18 RS 16/13 RS 16/14 RS 16/15 RS 16/16 Innhold Utvikling av SFO-tilbudet Oppfølging elevresultater etter karlegging - lese - skrive - regne Uttalelse - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - søknad etter friskoleloven Referatsaker Orientering om Skarmoen alpinanlegg Oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og Sametinget Samlokalisering Barne- og familieenheten Orientering om situasjonen og tiltak i barneverntjenesten Bodø, 27. mai 2016 Randolv Gryt Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær Side2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7168 A22 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/15 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Utvikling av SFO-tilbudet Forslag til innstilling 1) Elevene i SFO skal utvikle sin sosiale kompetanse gjennom selvvalgte og organiserte aktiviteter. SFO skal gi muligheter til å ta i bruk og videreutvikle ferdigheter som skolen har gitt opplæring i. 2) Gruppeaktiviteter som tilbys i SFO skal alle elever ha mulighet til å delta i uten merkostnad. 3) Skolebegynnere skal ha tilbud om sommer-sfo på nærskolen fra 1. august. Det skal også tilstrebes å gi tilbud om Sommer-SFO på nærskolen for øvrige elever i målgruppen. Alternativt kan naboskoler ha felles tilbud eller skoler kan samarbeide med barnehage på mindre steder. 4) I forbindelse med budsjettarbeidet høsten 2016 skal det vurderes om SFO-prisen skal reduseres gjennom økt bevilgning til SFO. 5) Det skal sikres at kvaliteten i SFO utvikles i takt med undervisningstilbudet gjennom at SFO fortsatt inkluderes i skolenes kvalitetsarbeid. Sammendrag Bodø kommune kan vise til et godt SFO-tilbud for våre elever. Evalueringene som gjennomføres årlig dokumenterer dette. Elevene har tilbud om varierte aktiviteter og foreldre opplyser at forventningene til tilbudet blir i all hovedsak innfridd. Skolens ledelse jobber kontinuerlig med å utvikle kvaliteten både i skolens undervisnings og SFO-tilbud. Det er to forhold som ikke etterspørres i evalueringene, men som fra tid til annen blir diskutert. Det er pris og hvor vidt eksterne aktører skal kunne få gi tilbud om gruppeaktiviteter for en ekstra kostnad. Disse forholdene er fremkommet i ulike samtaler med foreldre og medarbeidere i skole og SFO. Side3

4 Saksopplysninger SFO har vært tema i komite og bystyret både i 2014 og i Viser til sak PS 14/189, SFO evaluering av skolefritidsordningens kvalitet og innhold og referatsaken PS 15/27 om aktiviteter og innhold i skolefritidsordningen. Evalueringene av SFO-tilbudet gjennomføres årlig og dokumenterer et godt SFO-tilbud. Elevene har tilbud om varierte aktiviteter, ute og inne. Det er gjort rede for i referatsaken fra 2015 de ulike aktivitetstilbudene i SFO ved alle skolene. Foreldre opplyser i evalueringene at forventningene til tilbudet blir i all hovedsak innfridd. Dette er noe skolene også har inntrykk av gjennom ulike møter med foreldre. Det er to forhold som ikke etterspørres i evalueringene, men som fra tid til annen blir tatt opp og diskutert. Det er pris og hvor vidt eksterne aktører skal kunne ha mulighet gi tilbud om gruppeaktiviteter i SFOs lokaler for en ekstra pris som foreldre må betale. Disse forholdene er fremkommet i ulike samtaler med foreldre og medarbeidere i skole og SFO. Skolene har gode rutiner for å jobbe kontinuerlig med å utvikle kvaliteten både i skolens undervisnings og SFO tilbud. Bodø kommune har tilbud om SFO på alle skoler med elever i 1. til 4. klasse. I opplæringsloven er rammene for SFO gitt i Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Areal, både ute og inne, skal være egnet for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter. Når skolefritidsordningen er knyttet til skolen, skal rektor vanligvis være leder. Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Bodø kommune har gode lokale vedtekter og rammeplan for Skolefritidsordningen. Kommunen har også forsvarlig system for årlig evaluering der skolene rapporterer årlig til grunnskolekontoret hver vår. Sommer-SFO benyttes av mange elever. I siste del av juli er det færrest barn som har behov for tilbud om sommer-sfo. Da er det noen skoler som gjennomfører felles SFO lokalisert på den ene skolen. Det er viktig at sommer-sfo har et godt tilbud til skolebegynnere på nærskolen fra 1. august da barnehagetilbudet opphører. Vurderinger Evalueringen fra 2015 er summert opp og det er i all hovedsak gode tilbakemeldinger. Evalueringen for skoleåret 2015/2016 er ikke summert opp, men så langt ser det ut til at det også i 2016 gis gode tilbakemeldinger på kommunens SFO-tilbud. I forbindelse med denne saken er SFO-tilbudet drøftet med rektorer og SFO-ledere i ledermøtet 21. april. Her fremkommer det også at vi har et godt SFO-tilbud i Bodø. Vi har variert aktivitetstilbud i SFO og våre ledere melder om mange fornøyde elever og foreldre. Det pekes likevel på to forhold som kan gjøre tilbudet enda bedre og aktuelt for flere. Det ene er pris. Mange har inntrykk av at foreldre synes at tilbudet er for dyrt, og at elever tas ut av SFO når de er store nok til å klare seg selv noen timer hjemme etter skoletid når de kommer i klasse. Side4

5 Vår nabokommune Fauske har en pris for foreldre i 2016 pr. mnd. på kr 1690,- inkl. matpenger (Fauske kommunes hjemmeside, ). Når det gjelder pris er det flere som mener at kostnaden for en SFO-plass i Bodø er for høy. Dersom man illustrerer en reduksjon av pris til kr 2000 pr mnd. vil dette ha følgende økonomiske konsekvenser: Grunnlag: Sats i dag er kr Det betyr at satsen må nedjusteres med 18,6%. Budsjettert foreldrebetaling i 2016 er på kr Konklusjon: En reduksjon i foreldrebetalingen til kr 2000 pr mnd for en fulltidsplass vil gi et tap i inntektene på ca 7 mill som må kompenseres gjennom økt bevilgning. Dersom det fører til at flere benytter seg av SFO vil behovet for økte bevilgninger bli enda høyere. Er SFO-tilbudet i Bodø dyrt? Ja, dersom du sammenligner med Fauske. Flere medarbeidere i skolen formidler at foreldre ytrer i ulike sammenhenger at SFO-tilbudet er for dyrt i Bodø. Nei, ikke sammenlignet med våre sammenlignbare kommuner. Så er faktisk Bodø billigst i 2016 når vi tar i betraktning at Sandefjord ikke har mat og aktivitetstilbud inne i sin sats. Bodø har god oppslutning av antall klassing er i SFO og andel som har fullplass er høy. Foreldrebetaling SFO i 2015 i ukentlig oppholdstid i kroner per måned Fulltidstilbud SFO 2016 Andel av trinn 1-4 i SFO Andel med 100% plass 20 timer 10 timer Fredrikstad ,5 % 54,7 % Skedsmo ,8 % 72,5 % Sandefjord ,0 % 63,8 % Arendal ,9 % 63,8 % Haugesund ,0 % 24,4 % Ålesund ,9 % 61,7 % Bodø ,0 % 66,7 % Tromsø ,9 % 65,0 % Det kan også gjøres vurderinger om eventuelle økte bevilgninger til SFO skal prioritere søskenmoderasjon for søsken i SFO og/eller søsken i SFO og barnehage. Det er ikke tatt med eksempler her da de lokale forholdene i størst grad har tatt til ordet for lavere pris for alle. Dette er ofte begrunnet i at det finnes støtteordninger for lavinntektsfamilier. Det andre forholdet som flere peker på, som en bør vurdere på nytt er om fritidsaktører som ønsker å gi tilbud til elevgrupper i SFO-tid for en ekstra kostnad for foreldre skal ha mulighet til det. Dette er drøftet med rektorer og SFO-ledere, og skolene opplever dette problematisk av flere grunner. Grunnskolekontoret har også hatt henvendelser der dette har blitt tatt opp som uheldig. Blant annet er det et spørsmål om hvor mange aktører, og hvem skolen/sfo skal slippe til for å gi tilbud for en ekstra kostnad? Det er slik at denne merkostnaden har ikke alle foreldre råd til for sine barn og da kan slike forskjellige muligheter skape uheldige situasjoner og press blant elever og foreldre i SFOtiden. Flere foreldre av de som benytter seg av dette tilbudet, gir uttrykk for at tilbudet ønskes i SFO slik at det blir mindre travelt på ettermiddagstid. Side5

6 Skoleledelsen, inkludert SFO-ledere, har gitt et tydelig signal om at en ikke ønsker at SFO skal gi tilbud om gruppeaktiviteter for en ekstra kostnad for foreldre. Det er ikke motforestillinger mot at andre aktører skal kunne få gi tilbud, men da skal alle elever ha mulighet til å benytte seg av dette tilbudet uten at foreldre skal måtte betale for det. Konklusjon og anbefaling Rådmannen registrerer at Bodø kommune har et godt SFO-tilbud til elever og foreldre. Vi anbefaler at skolene fortsetter arbeidet med å utvikle kvaliteten i tjenesten. Rådmannen vil i budsjettarbeidet se på muligheten til å øke bevilgningene til SFO slik at prisen for alle kan settes noe ned. Rådmannen anbefaler også at det ikke gis mulighet for eksterne aktører å ha gruppeaktiviteter som foreldre må betale ekstra for. Saksbehandler: Tore Tverbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side6

7 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3480 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Oppfølging elevresultater etter kartlegging. Flere ansatte i skolen. Forslag til innstilling 1. Bodøskolen fortsetter arbeidet med å utvikle en mer praktisk, variert og relevant undervisning som fremmer motivasjon og læring hos alle elevene. 2. Bodøskolen fortsetter arbeidet med å følge opp elevenes faglige og sosiale utvikling, med spesielt fokus på at elevene skal ha tilfredsstillende progresjon i de grunnleggende ferdighetene. 3. Innenfor de økonomiske rammene vedtatt i økonomiplanen for skoleåret 16/17, tilføres skolene flere lærere på småtrinnet for å bedre læringsutbyttet for elevene i begynneropplæringen. 4. Prosjektet Vær i skole skal evalueres og det skal tas stilling til eventuell videreføring etter prosjektperiodens slutt. 5. Fra tilsettes en medarbeider i 100 % stilling i PP-tjenesten for å styrke tjenestens digitale kompetanse med tanke på å nyttiggjøre seg digitale løsninger som hjelper elever med ulike utfordringer i sin læring. 6. Fra tilsettes to medarbeidere for å jobbe frem en koordinert, digital satsning i skolen som fremmer elevenes læring og smarte arbeidsformer for skolepersonell. Pedagogene skal samarbeide tett på IKT-kontoret, IT-veiledere og andre fagmiljøer. Stillingene er underlagt undervisningssjefen. 7. I løpet av våren 2017 fremmes en ny sak som vurderer andre yrkesgrupper i skolen sett i lys av saken om lærernes totale oppgaver som skal til politisk behandling høsten Sammendrag Denne saken handler om oppfølging av elevenes faglige læringsresultater med spesielt fokus på de yngste elevene og hvordan en på best mulig måte kan bruke flere ansatte i skole for å øke elevenes lese -, skrive - og regne-ferdigheter. Saken beskriver i korte trekk hvordan skolene følger opp alle elever, og elever som strever med å oppnå forventet progresjon i sin læring. Saken redegjør også for hvordan en kan bruke flere ansatte i skolen for å øke elevenes læringsresultater, og svarer på spørsmålene hvor behovene for økte ressurser er størst, og hvordan kommunen kan bruke ressursene. Side7

8 Saksopplysninger Denne saken har sitt utgangspunkt i følgende saker: FO 15/14: Interpellasjon fra Ida Pinnerød, AP: Lese-, skrive- og regnegaranti. Vedtak: Det fremmes en sak som omhandler system for oppfølging av elever som faller innenfor bekymringsgrensen etter kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2.trinn, herunder også en vurdering av flere ansatte i skolen for å sikre at elevene lærer å lese, skrive og regne de første skoleårene. PS 15/127 Økonomiplan Årsbudsjett 2016, Verbal 1: Styrking av grunnskolen og skolehelsetjenesten er viktig for å sikre best mulig oppvekstvilkår for barn i Bodøskolen. I budsjettet og økonomiplanen tilføres skolen økte midler til flere stillinger. Vi ber derfor om en sak som redegjør for hvor behovet er størst for økte ressurser og hvordan Bodø kommune best kan bruke de ressursene som er tilgjengelige. Der kommunen ikke innfrir nasjonale normer må ressursene først rettes inn. Saken skal ses i sammenheng med tidligere vedtak om sak for satsning på et lese, skrive og regneløft i klasse. Til PS 15/127: I referatsak sak 10/2016 orienterte rådmannen om at 3,6 årsverk ble tilført skolehelsetjenesten for å oppnå anbefalt bemanningsnorm. Dette er gjennomført. De økonomiske rammene vedtatt i økonomiplanen tilsier mulig økt tilsettinger, tilsvarende i lærerstillinger: For skoleåret 16/17: 31 flere lærere Disse lærerne tilsettes nå våren For skoleåret 18/19: 10 flere lærere For skoleåret 19/20: 6,5 flere lærere Staten har bevilget Bodø kommune ca. kr ,- fra til ekstra lærere på årstrinn. Disse midlene legges inn i rammeoverføringene fra I denne omgang er det gjort rede for 51,1 årsverk, inkludert de 3,6 stillingene til skolehelsetjenesten, som det er økonomiske ressurser til i hht. økonomiplanen Vurderinger System for oppfølging av elever som faller inn under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver. Bodøskolen jobber kontinuerlig med å følge opp alle elevene med tilpasset undervisning ut fra deres ulike behov. De ulike behovene fremkommer blant annet gjennom ulike nasjonale og lokale kartleggingsprøver som elevene gjennomfører. Kartleggingsprøvene viser hva den enkelte eleven har behov for i sin læring, men den kan også vise hva en gruppe elever har behov for, som skal vektlegges i den videre opplæringen. Dersom kartleggingsprøver viser at eleven scorer under bekymringsgrensen eller lavere enn forventet, følges eleven opp spesielt. Skolene har rutiner for å følge elevene opp gjennom ulike tiltak. Det kan være spesielle opplegg utenfor klasserommet som intensive lesekurs, mattegruppe, etc, eller det kan være tilpassede oppgaver for elevgrupper innenfor ordinær, tilpasset opplæring i klassefellesskapet. Det vurderes også om elever med svakt resultat etter kartlegging, skal tilmeldes PP-tjenesten for bistand til å finne ut hvordan tilretteleggingen kan tilpasses for bedre læring. Side8

9 Skoleledere jobber målrettet for å utvikle sitt lederskap, og blant annet har rektorer oppfølgingsmøter med lærere/lærerteam der elevenes faglige resultatutvikling er tema. Et viktig tema på skolene er å finne gode tiltak for bedre læring og hvor vidt igangsatte tiltak virker for enkeltelever og elevgrupper. Alle skolene har tverrfaglige ressursteam der utfordringer kan drøftes. I disse møtene sitter skolens ledelse, læreren til eleven, helsesøster og PP-tjenesten. På noen skoler deltar også SFO-leder, spesialpedagog, sosiallærer, etc. Foreldre inviteres også til å delta. Bodøskolen har økt oppmerksomhet på en god, felles praksis for bedre læring. Det betyr at vi har økende oppmerksomhet på å kvalitetssikre systemene våre som skal sikre elevenes faglige og sosiale progresjon. Rektorer deler og utveksler erfaringer seg i mellom, og dette er blant annet sentrale tema i våre rektormøter og nettverksmøter. I tillegg følges rektorene opp med individuelle ledersamtaler der også elevenes resultater, og tiltak for å utvikle disse, er tema. Det er rektor som er ansvarlig på skolen for å drive fram gode resultater og at elevene får tatt ut sitt potensiale gjennom god og tilfredsstillende tilrettelegging. Hvor er behovet for flere ressurser størst og hvordan kan kommunen bruke disse ressursene på en best mulig måte? Bodøskolen opplever at det er behov for flere ressurser på flere områder. Men det er noen områder som nevnes oftere og blant flere. Når vi ser på hvilke saker som meldes til grunnskolekontoret gjennom de årlige ressursmøtene, i forbindelse med spørsmål fra rektorer om ekstra ressurser gjennom skoleåret, i samtaler med innsatsteamet og barne og familieenheten, samtaler med rektorer gjennom skoleåret, signaler gitt i politisk verksted i komiteen og de signaler vi får fra andre fagmiljøer vi er en del av, kan vi peke på følgende områder: 1) Hvor: Vi trenger å øke personalressursene til de yngste elevene, trinn. Hvordan: Flere lærere tilsettes på trinn. Her vil det være nødvendig å ha lærere som har god kompetanse på begynneropplæringen og som kan bruke ulike og fleksible læringsmetoder, herunder digitale løsninger, for å bedre læringsutbyttet hos elevene. Hvorfor: Flere lærere på trinn vil øke muligheten for å skape gode relasjoner til den enkelte elev, noe som er en forutsetning for et godt læringsmiljø i skolen. Dette vil bidra til god start for de mange elevene med svært ulike faglige og sosiale forutsetninger. Flere lærere gir også mulighet til flere tilpassede læringsmetoder tidlig i opplæringsløpet. Det er flere gode grunner til at også digitale løsninger må benyttes i læringsarbeidet for aldersgruppen. Flere forskningsrapporter viser at det er læringsfremmende å bruke IKT i læringsarbeidet. Blant annet har Trageton (2010) sin pedagogikk om å skrive seg til lesing, blitt prøvd av mange skoler, og har godt forskningsgrunnlag. Det er mye som tyder på at målrettet undervisningspraksis med grunnleggende lese- og skriveopplæring på PC eller nettbrett kan forbedre elevenes lesekompetanse. Jong skole har vært pådriver når det gjelder denne pedagogikken, og kan vise til meget gode resultater som blant annet er publisert på i november Reimann og Aditomo (2014) peker på at skriving ved hjelp av digitale verktøy har positiv effekt ved at elever skriver lengre tekster og at kvaliteten på tekstene er bedre. Nord universitet v/may Britt Waale har i 2015 forsket på bruk av ipad i norsk og matematikk på 1. trinn i en Bodøskole, men rapporten er ikke ferdigstilt. Foreløpige resultater som er presentert på nasjonal konferanse i mai 2016, forteller at det er grunn til å konkludere med at arbeidet med ipad fører til mer motivasjon og læring hos elevene på 1. trinn. Side9

10 Opplæringslovens 1-3 pålegger kommunen høyere lærertetthet på årstrinn i norsk og matematikk, og særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, enn øvrige trinn. Kommunen er også tildelt statlige midler fra 2016 til å tilsette flere lærere på 1.-4.trinn for å styrke begynneropplæringen. 2) Hvor: Det er også behov for flere personalressurser til ungdomstrinnet. Hvordan: Her må vi vurdere om skolehelsetjenesten skal styrkes ytterligere. Prosjektet Vær i skole gjennomføres på Løpsmark skole og Bankgata ungdomsskole. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandssykehuset og Bodø kommune som avsluttes ved utgangen av Prosjektet har ansatt en rådgiver i psykisk helse som skal bistå elever med psykiske helsevansker med å mestre skolehverdagen. Rådgiver i psykisk helse er til stede på skolen hver uke. Rådgiver bistår og samarbeider med skole, helsesøster og PPT, og har samtaler med elever og foreldre. Hvorfor: Rektorene på skolene melder om et vellykket prosjekt som søkes videreført. De positive erfaringer i prosjektet bør sees nærmere på og eventuelt hvordan dette kan videreutvikles til å bli et tilbud på for alle ungdomsskoler, deres elever og foreldre. Vi registrerer at mange av våre eldste elever har psykiske helseutfordringer som påvirker skolehverdagen negativt ved at de blant annet uteblir fra undervisning. Her er det spesielt viktig å se nærmere på hvordan vi kan etter prosjektets slutt, nyttiggjøre oss erfaringene fra prosjektet Vær i skole. Dette vil være et godt tiltak for å motvirke frafall i videregående opplæring. Hvor mye personalressurser den enkelte skole skal styrkes med, må vurderes. 3) Hvor: PP-tjenesten. Hvordan: PP-tjenesten styrkes med en 100 % stilling som innehar særskilt kompetanse i forhold til å benytte digitale ressurser i tilretteleggingen av læringsarbeidet for elever med læreutfordringer. Hvorfor: Etter drøftinger med PP-leder og leder for familieenheten, og de signaler som kommer fra skolene, er det behov for å styrke tjenesten med kompetanse innenfor de mange muligheter for å lære med IKT for elever som strever i sin læring. Det er flere muligheter når det gjelder bruk av teknologi i spesialundervisning for å øke elevenes læringsutbytte. 4) Hvor: Grunnskolekontoret/IKT-kontoret Hvordan: To pedagoger/ rådgivere tilsettes i hver sin 100 % stilling for å arbeide frem en koordinert, digital satsning i skolen som fremmer elevenes læring og smarte arbeidsformer for skolepersonell. Pedagogene skal samarbeide med IKT-kontoret, IT-veiledere og andre fagmiljøer. Hvorfor: Samfunnet digitaliseres på alle områder. Opplæringsloven, læreplanen og kommunens skolestrategiplan peker på at elevene skal rustes for framtida og det samfunnet vi lever i. En koordinert, digital satsning er nødvendig. Noen Bodøskoler er kommet godt i gang med dette arbeidet, andre ikke. Det er et stort behov for å avklare hvordan ALLE Bodøskolene skal arbeide med å bruke IKT i elevenes læring. I Bodøskolen har vi de senere år hatt flere prosjekter knyttet til å lære ved hjelp av IKT. Blant annet har flere skoler prøvd ut ulike typer brettløsninger og digitale programmer i arbeidet med elevenes lese- skrive- og regne-ferdigheter. Satsningen har også inkludert styrking av kompetanser som samarbeid, problemløsning og kreativitet. Flere rektorer melder tilbake at prosjektene har hatt positiv innvirkning på elevenes motivasjon og læring. På elevkonferansen, høsten 2015 vi arrangerte med elevrepresentanter fra alle skolene, fortalte mange elever at å bruke digitale verktøy i læringsarbeidet, er både motiverende og læringsfremmende for dem. Mange kommuner har gjort betydelig arbeid for å lage gode strategier og systemer for å ta i bruk IKT i elevenes læring. Vi kan blant annet se til Asker, Bærum, Trondheim og Ulstein. Side10

11 Erfaringer fra disse kommunene og andre er at det er viktig å ha en samlet kommunal strategi på dette området. Etter at eksamen i matematikk våren 2015 var sensurert fikk kommunen tilbakemelding fra sensorene på at det var svært ulike resultater knyttet til digital kompetanse hos elevene på de ulike skolene. Arbeidet med å utjevne slike forskjeller startet umiddelbart, men må intensiveres. Det er ikke bare å kjøpe nettbrett eller PCer til elevene i den tro at de da vil bli mer motiverte, og lære bedre. I alle skolene våre er det blant annet nødvendig å ruste opp infrastrukturen, etablere tilfredsstillende trådløsdekning i alle skolene, avklare og etablere systemer for å administrere verktøyene, i tillegg til de pedagogiske diskusjonene og konklusjonene: hvordan lære godt med digitale løsninger? Når dette er etablert, er det gode vilkår for å ta i bruk verktøyene eller «devicene» i elevenes læring. Administrasjonen har pr. i dag ikke tilgjengelig tidsressurs og kompetanse på dette området. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler skolene å fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen slik at elevenes motivasjon og læringsutbytte øker. Arbeidet med å ha gode systemer for oppfølging og utvikling av faglige og sosiale elevresultater er også viktig å følge opp. Det rettes et spesielt fokus på arbeidet med å øke motivasjon og læringsutbyttet til våre yngste elever og de som faller utenfor god progresjon. For skoleåret 2016/2017 er det størst behov for å tilsette flere lærere på trinn, noe som også er i tråd med nasjonale føringer. Tilsetting av disse gjennomføres nå i vår. Det er videre behov for å vurdere prosjektet Vær i skole for å se på hvordan vi kan styrke skolehelsetjenesten ytterligere med kompetanse i oppfølgingen av elever på ungdomstrinnet med psykiske helseutfordringer. Kommunen må også oppsummere og konkludere i arbeidet med de mange prosjektene knyttet til utprøving av ulike nettbrett og digitale løsninger i elevenes læringsarbeid. Det er viktig å avklare hvordan vi skal inkludere alle skolene i Bodø kommune i arbeidet med å lære med IKT, og hvilke løsninger som skal være gjeldende for våre elever i hele kommunen? Dette inkluderer også å styrke PP-tjenesten med kompetanse innenfor bruk av IKT i spesialundervisningen. Det er avgjørende viktig at vi i fellesskap følger godt med om igangsatte tiltak skaper de resultater vi forventer. Saksbehandler: Tore Tverbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side11

12 Saltstraumen skole Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3483 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/17 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Etablering av Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole i Bodø uttalelse Rådmannens forslag til innstilling Rådmannen finner det hensiktsmessig å ikke fremme en entydig anbefaling til uttalelse i denne saken Sammendrag Utdanningsdirektoratet anmoder Bodø kommune om en uttalelse i forbindelse med en søknad om etablering av Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole i Bodø. I vurderingene har følgende vært kontaktet: Skolefaglig rådgiver i Tromsø kommune, rektor og andre representanter fra Bærum NTG-U, ordfører i Bærum kommune, utdanningssjef i Nordland fylkeskommune, representanter fra Grand og Bodø-Glimt, leder Bodø Idrettsråd. Det er vurdert fordeler og ulemper i saken. Etablering av NTG-U vil kunne gi positive ringvirkninger for idretten i Bodø og Nordland. Det vil også kunne være positivt for Bodø kommune gjennom et konkurransefortrinn og attraktiv by. Etablering av NTG-U vil redusere tilskuddet til den offentlige skolen ut fra antall elever denne skolen eventuelt får. Med hensyn til kriteriene for uttalelse i brev fra Utdanningsdirektoratet vil ikke opprettelse av NTG-U medføre store inngrep i skolestrukturen i Bodø kommune gjennom nedleggelser av utkantskoler eller sammenslåing av skoler. Det vil sannsynligvis heller ikke hindre vesentlige prosjekter i fremtiden. Kommunens totale tilbud blir opprettholdt. Saksopplysninger I 1981 ble Norsk Alpingymnas stiftet og lagt til Bærum. I 1993 ble dette til Norges Toppidrettsgymnas (NTG). I dag er NTG etablert i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø. I 2004 ble tilbudet utvidet til også elever på ungdomsskolen i Bærum. Dette fikk navnet Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole (NTG-U). I 2016 etableres tilbudet i Kongsvinger mens det i 2017 er planlagt oppstart i Tromsø og på Lillehammer. Etablereren Roger Elstad har fått Kongens fortjenstmedalje for sin innsats med NTG og NTG-U. Utdanningsdirektoratet anmoder i brev av Bodø kommune om en uttalelse i forbindelse med en søknad om oppføring av Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole i Bodø. Søknaden Side12

13 gjelder godkjenning etter friskoleloven 2-1 annet ledd bokstav i. Bodø kommune har rett til å uttale seg, nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 37 ( ) og Innst. O. nr. 88 ( ). Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Kriterier som vektlegges er de konsekvenser en godkjenning får for den offentlige skolen, skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak i saken, med ankemulighet til departementet. Bodø kommune har hatt møte med representanter fra NTG/NTG-U den var det et åpent møte i Bodø om NTG/NTG-U, med ca 35 deltakere. Bodø Idrettsråd vil muligens komme med en uttalelse i saken senere. Etter telefonisk kontakt med Nordland fylkeskommune får vi opplyst at innstillingen er positiv til etablering av NTG. Dette skal opp til behandling i fylkestinget 6-8. juni Fra Nordland Idrettskrets er det mottatt saksutredning med innstilling til vedtak at idrettskretsen ikke vil gi uttalelse i saken. Toppidrettssjef Olympiatoppen, Jarle Aambø, har uttalt følgende: "NTG ivaretar første ledd i utdannings- og toppidrettskjeden på en fortreffelig måte. NTG blir sett på som en viktig medspiller i utviklingen av Norges beste idrettstalenter". Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, sier «NTG har bidratt til å gjøre norsk idrett litt bedre hver dag. Skolens ledere, lærere og trenere gir ungdom faglig påfyll og bidrar til å gi livet en retning. Vi trenger alle et kompass på ulike stadier i livet. NTG kan for mange unge være et slikt kompass. I 35 år har skolen levert hele utøvere». Siden 1981 har elever fra NTG tatt over 50 medaljer i De olympiske leker, 180 medaljer i senior- VM, 200 medaljer i junior-vm og over 750 worldcup-medaljer. Under Ungdoms-OL på Lillehammer tok NTG-elever hele 14 av Norges 21 medaljer. Thor Hushovd, Lasse Kjus, Liv Grete Skjeldbreid, Magnus Carlsen er noen av de som har gått på NTG. NTG-U er en ideell stiftelse som drives i stor grad som offentlige skoler. Det er ingen alternativ pedagogikk, det tas ikke ut utbytte eller kan sammenliknes med for eksempel religiøse friskoler. Uttalelser i saken som mottas for behandling i bystyret vil bli ettersendt. Bodø kommune har tidligere avgitt uttalelse i forbindelse med etablering av St. Eysteins skole. I K.sak 127/00 fattet Bodø bystyret følgende realitetsvedtak: «1. Bodø bystyre er for ei sterk kvalitativ offentlig grunnskole, og er derfor kritisk til etablering av private grunnskoler i kommunen 2. Vedtak som har direkte konsekvens for Bodø kommunes økonomiske disposisjoner bør fattes av Bodø bystyre og ikke departementet 3. Elevene bør primært ha skoletilbud i sitt nærmiljø 4. Statlige tilskudd til skoledrift skal primært gå til å sikre mangfoldet i den felles offentlige skolen 5. Bodø kommune går inn for at kristendom med religions- og livssynsundervisning i grunnskolen (KRL) endres slik at tilhengere av ulike religioner og livssyn kan føle seg heime i den offentlige skolen» Side13

14 Vurderinger Vurderingene som er gjort baserer seg på de muligheter og konsekvenser en opprettelse av Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole vil ha for Bodø kommune. Momenter som taler for etablering av NTG-U: Det vil kunne gi Bodø kommune et positivt omdømme. Familier på flyttefot vil kunne velge Bodø istedenfor Tromsø. Det vil samtidig kunne medføre at ressurssterke ungdommer blir værende i Bodø. NTG-U i Bærum hadde i 2015 over 200 søkere på 62 plasser. Kongsvinger har 62 søkere på 30 plasser når de starter opp NTG-U i Det vil kunne øke motivasjon og mestring til elevene, som er viktig i læring. Det gir også muligheter for utvikling av hele mennesket/idrettsutøveren, gjennom et mer balansert forhold mellom skole, trening, fritid og hvile. Det vil kunne være medvirkende til å skape en større prestasjonskultur i Bodø kommune og gi større muligheter for å bli gode idrettsutøvere i Bodø kommune. Store deler av idretten i Bodø støtter etablering, viser til vedlegg Det vil kunne gi Bodø flere arbeidsplasser. NTG-U og NTG beregner omtrent 30 arbeidsplasser til sammen ut fra søknadene. Det vil samtidig kunne gi mulighet for økt kompetanse på lærer- og trenersiden, som kan utnyttes både innen skole og idrett. Det vil gi en bedre utnyttelse av eksisterende idrettsanlegg på dagtid. Det vil kunne gi mulighet for et mer helhetlig seksårig løp (13-19 år) for elevene, sett i forhold til at de forberedes til både idrett og den videregående skole. Det gis muligheter for individuell tilpasning for eksempel i forhold til planlagt fravær som treningssamlinger og landslagsoppdrag. Momenter som taler mot etablering av NTG-U: Elever ved skolen vil sannsynligvis bo litt spredt og det kan bli da noen praktiske utfordringer med skyss. Bodø kommune får overført +/ kroner per elev i ungdomsskolen. Disse midlene vil ved en etablering av NTG-U bli overført direkte til NTG-U. Det meste går til lønn, og i følge rektor ved NTG-U i Bærum er lønnsvilkårene for lærerne de samme som i den offentlige skolen. Det er ulike meninger rundt tidlig spesialisering innen idretten, selektering av enkeltutøvere innen lagidretter og så videre. Elever som går på NTG-U er år gamle og kan i tillegg variere flere år i utvikling. Her er det en vesentlig forskjell på elever som går på NTG, som er eldre og normalt har utviklet seg mer. NTG-U opererer med en egenandel for sine elever på ca kroner per år. Dette må eleven selv betale, det fins ingen ordning for de som har problemer med dette. Etablering av friskoler kan innvirke på utviklingen av den offentlige skolen. Side14

15 Konklusjon og anbefaling Det er argumenter både for og imot etablering av dette skoletilbudet i Bodø. Etter en helhetsvurdering vil Rådmannen overlate til de politiske organ å ta stilling til endelig uttalelse. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Gunnar Barosen Vedlegg: Anmodning fra Utdanningsdirektoratet om uttalelse fra Bodø kommune, datert Uttalelse fra idrettsklubber i Bodø Side15

16 Side16 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\746639_fix.html Side 1 av Fra: Utdanningsdirektoratet[post@utdanningsdirektoratet.no] Dato: :17:05 Til: Postmottak Bod Kommune Kopi: fmnopost@fylkesmannen.no; as@ntg.no Tittel: Anmodning om uttalelse - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bod friskoleloven AS - s knad etter Saksbehandler: Marianne Elisabeth Lystad Bod4 kommune postmottak@bodo.kommune.no V4r dato: Deres dato: V4r referanse: 2016/1246 Deres referanse: Anmodning om uttalelse - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bod AS - Org.nr s knad etter friskoleloven Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bod AS s ker om godkjenning etter friskoleloven. Det fremg r av s knaden at skolen ligger i Bod kommune. Skolen nsker drive sin virksomhet p grunnlag av friskoleloven 2-1 annet ledd bokstav i. s rskilt profil. Kopi av s knaden er vedlagt. Det s kes om: S kt Trinn elevtall 96 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8? Trinn 9? Trinn 10? Rett til uttalelse Vertskommunen har rett til uttale seg om s knaden f r Utdanningsdirektoratet fatter vedtak i saken, jf. friskoleloven 2-1 f rste ledd. Retten til uttale seg er n rmere beskrevet i Ot.prp. nr. 37 ( ) og Innst.O.nr. 88 ( ). Her fremg r det bl.a. at direktoratet etter en skj nnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skj nnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt p hvilke konsekvenser en godkjenning vil f for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter friskoleloven vil f for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne v re relevant legge vekt p uttalelsen

17 Side17 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\746639_fix.html Side 2 av fra vertskommunen. Uttalelsen skal ikke i seg selv v re avgj rende for hvorvidt en s knad im tekommes eller ikke, men inng som en del av grunnlaget for direktoratets skj nnsmessige vurdering. Uttalelsen Kommunen st r fritt til gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg n ytral, er positiv eller negativ til s knaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom vertskommunen mener at en etablering eller en utvidelse av tilbudet vil f negative konsekvenser for skolestrukturen, vil det i vurderingen av innsigelsene ha betydning i hvor stor grad de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig bare vise til at kommunen p prinsipielt grunnlag er negativ til etablering av friskoler. Vi viser til at hensynet til saksbehandlingsprosess tilsier at omfanget av dokumentasjonen ikke b r v re mer omfattende enn at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens syn p etableringen av den oms kte skolen. F lgende momenter vil blant annet kunne vektlegges: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser I vurderingen legger vi blant annet vekt p de budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger p skolestrukturen og dermed begrense muligheten til foreta (om)prioriteringer mellom ulike tjenesteomr der. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, kan dette ogs v re av betydning. Det kan ogs legges vekt p om etablering av en friskole kan f re til at en annen offentlig skole m legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en friskole vil gj re det vanskelig opprettholde desentraliserte tilbud som f lge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser ogs ROBEK-lista. til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har v rt p Utdanningsdirektoratet p peker at ikke enhver strukturendring kommunen m etableringen av en eller flere friskoler vil vektlegges. foreta som en konsekvens av Skolefaglige hensyn Skolefaglige hensyn, f.eks. nedleggelse av sm offentlige skoler til fordel for st rre enheter for opprette et milj med st rre muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, kan vektlegges. Vi viser imidlertid til at slike hensyn normalt ikke tillegges avgj rende vekt, dersom det er det eneste argumentet i innsigelsen. Frist for uttalelse Utdanningsdirektoratet ber med dette om en uttalelse i saken. Vi ber om at denne henvendelsen besvares senest innen 3 m neder. Vennlig hilsen Marianne Elisabeth Lystad Kopi sendt til: Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bod Fylkesmannen i Nordland AS Postadresse: Telefon: Epost: Bankgiro:

18 Side18 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\746639_fix.html Side 3 av Postboks 9359 Gr4nland, 0135 OSLO Bes4ksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefaks: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 PS16/18Referatsaker Side29

30 Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3496 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/13 Komite for Oppvekst og kultur Orientering om Skarmoen alpinanlegg Sammendrag Bodø skiklubb Alpinor gjenåpnet i mars 2016 Skarmoen alpinbakke v/soløyvatnet. Klubben har brukt cirka 2000 dugnadstimer. Samlet verdi for utført arbeid og investeringer er så langt ca. kr 2,5 mill. Alpinor har en foreløpig ambisjon om å ferdigstille første del av prosjektet i løpet av Saksopplysninger Bodø skiklubb Alpinor (Alpinor) har fra jobbet for å få satt i stand de nederste 250 meterne i den gamle alpinbakken i Skarmoen. Klubben anslår at det er brukt cirka 2000 dugnadstimer, og investert rundt en million kroner i anlegget. Verdien for utført arbeid, investeringer og sponsing kan så langt estimeres til ca. kr 2,5 mill. Bodø kommune har samlet bevilget kr i Kommunen har også over driften bidratt med preparering av bakken og brøyting av veien til anlegget. I perioden har Alpinor utført følgende: Etablert ny trafo Skoget, kvistet og klippet de 250 nederste meter av bakken Utbedret heistrasé, installert heis og bygd heisbu Vedlikeholdt varmestua Installert flomlys. Eiendomsforhold er avklart og tillatelser fra bl.a. NVE er innhentet med tanke på etablering av snøproduksjonsanlegg. I 2016 er det planlagt: Utbedring av veien opp fra Soløyvannsveien, samt legge rørgate for vanntilførsel i veien Etablere parkeringsplasser nærmere alpinbakken. Kum og vanninntak ved Soløyvatnet, samt rørgate opp fra Soløyvatnet til Soløyvannsveien. Periodisk vedlikehold av varmestua, spesielt sanitærforholdene skal utbedres. Det jobbes med å få finansiering til snøproduksjonsanlegget i Planlagt ferdigstillelse i Vurderinger Alpinor har på kort tid, med begrensede midler og stort engasjement, fått til mye i Skarmoen. Side30

31 Neste del av prosjektet er å få utbedret veien opp til alpinanlegget, samt tilrettelegge for parkering nærmere anlegget. Parallelt med utbedringen av veien legges rørgate til snøproduksjonsanlegget. Deler av tilskuddet på kr ,- fra Bodø kommune i 2016 vil bidra til at dette realiseres. Alpinor vil søke flere kilder for fullfinansiering av snøproduksjonsanlegget. Det er ikke usannsynlig at Alpinor søker Bodø kommune om slik finansiering. Konklusjon Saken tas til orientering. Det gjenstår en del arbeid før første del av anlegget kan drives med forutsigbare åpningstider. Veiutbedring og parkering finner trolig sin løsning i For å få gode driftsforutsetninger, bør Alpinor også få på plass snøproduksjonsanlegget. Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Vedlegg Vedlegg 1: Rapport fra Bodø skiklubb Alpinor Side31

32 Notat til: Lars Bang OK- avdelingen/idrett Bodø Status og videre planer for alpinbakken i Skarmoen Bodø Skiklubb Alpinor nådde i mars 2016 målet om å få åpnet en bynær alpinbakke i Bodø. Etter flere års arbeid, sto alpinbakken i Skarmoen klar til bruk, og grunnlaget for videre drift er nå lagt. Det har blitt lagt ned et betydelig antall dugnadstimer i prosjektet. Under følger en oppdatering som tar for seg de viktigste tingene som har blitt gjort så langt, og hva vi planlegger for de neste årene. Oversikt over noe av det som har blitt gjort: Ny trafo. Den gamle trafoen i Skarmoen ble fjernet like før vårt arbeid med åprosjektet startet, dermed måtte en helt ny trafo på plass. Trafoen ble sponset av Bodø Energi, som også sto for monteringen. Klubben sto for grunnarbeidene, samt graving av nødvendige grøfter. Monteringen av ny hovedkabel inne i varmestua ble også gjort av klubben. Skoging, kvisting og gressklipping. Nedfarten i Skarmoen var gjengrodd og krevde mange timer med motorsag og kratt- trimmere. Hvert år klippes også gresset ned, for å få tela til å gå raskere og lengre ned i bakken, og for å unnfå at det dannes et isolerende luftlag mellom snø og bakken. Ny heis er montert. Heismotoren sto i Skarmoen da vi begynte arbeidet, men krevde en del oppgradering for å kunne blir godkjent. Blant annet måtte den elektriske styringen og nødstoppsystemet bygges helt på nytt. Wire måtte også byttes. For å gå godkjent heisen måtte vi også bruke konsulenthjelp fra Skiheisservice AS, som laget all dokumentasjon som skulle til det er ganske mye som må dokumenteres overfor Taubanetilsynet. Utbedring av heistrasé. Traséen var ikke godt nok tilpasset heistypen, og krevde mye masseforflytning. Dette arbeidet krevde mange timer med gravemaskin, og etter 3 helger med graving var vi likevel ikke ferdig. Vi satte oss til slutt bokstavelig talt fast i gjørma, og måtte utsette arbeidet til neste år da vinteren kom i slutten av Hovedsponsor: Side32

33 Bygging av heisbu. Drivstasjonen har fått hus over seg, slik at den står beskyttet. Heisbua har også en liten varmebu for heisføreren. Vedlikehold av varmestua. Varmestua bar preg av å ha stått urørt i mange år (10 år vil vi tro). Vi prioriterte det viktigste utvendig. Innvendig har vi byttet alle møbler, og satt inn kjøkkeninnredning slik at det går an å ha enkel servering. Det er montert nytt sikringsskap og lagt ut nye kurser. Varmepumpe ble montert. Flomlys. Det har tidligere vært flomlys i bakken, men dette anlegget var ikke i akseptabel stand. Det var skjeve stolper, ødelagte armaturer, og kablene hadde skader flere plasser. Anlegget kortsluttet med en gang det ble satt strøm på for å teste. I nabobakken Steinmoen visste vi at det var et bedre anlegg, med kraftigere lys og lengre stolper. Etter å ha testet dette anlegget, tok vi vi sjansen på å kjøpe alt på rot, ca. 30. stolper og armaturer. Utfordringen var bare at vi nå hadde skaffet oss en kjempejobb med å rive ned og flytte alt sammen. Vi begynte jobben med å flytte anlegget våren 2015, og holdt på utover sommeren og høsten. Hver stolpe måtte graves for hånd, og legges ned i bakken, uten å ødelegge armaturene som vi måtte la stå på. Vi klarte heldigvis å få ned alle uten å skade et eneste armatur. På bakken ble stolpene strippet for utstyr, og flydd over til Skarmoen med helikopter. Der ble de lagt klare til å bli satt opp, en jobb vi gjorde på en helg med gravemaskin, spader og slegge. På forhånd var det båret opp stein til kiling av stolpene, til dette arbeidet fikk vi hjelp fra idretsslinja på Bodin, som tok steinbæringa som trening! Utstyret i stolpene ble montert utover høsten/vinteren. Konklusjonen da vi hadde anlegget komplett var at vi hadde fått et veldig bra anlegg, til en rimelig penge, og at det var verdt de flere hundre arbeidstimene som ble lagt ned. Eiendomsforhold. I løpet av perioden har vi fått avklart alle nødvendige avtaler med grunneiere, og fått omregulert hele området med tanke på ny adkomst og parkering. NVE har sagt ja til uttak av vann til snøproduksjon, og det er avtale med grunneier om bygging av vanninntak. Hovedsponsor: Side33

34 Videre planer 2016 o Bygge ny vei og parkering. Her har kommunen bevilget ,-. Det er svært viktig å få ny vei på plass, dagens løsning med parkering 600 meter/50 høydemeter unna holder ikke i lengden, og dagens vei er i tillegg smal og bratt. Prosjektet har startet med søknader og planlegging. Samtidig som det bygges nye vei, ønsker vi å legge ned rør for vanntilførsel til snøproduksjon. Det vil være den meste kostnadseffektive måten å gjøre det på. Å først bygge vei, for så å måtte grave den opp senere er lite hensiktsmessig og fordyrende. o Sette ned kum og bygge vanninntak ved Soløyvannet. Vi har søkt og fått innvilget dispensasjon for tiltaket fra kommuneplanens arealdel, noe som kreves for bygging i strandsonen. o Bygge rørgata fra inntakskummen ved Soløyvannet, og koble på den planlagte rørgate som bygges i forbindelse med ny vei. o Jobbe videre med finansiering av snøproduksjonsanlegg. o Fortsette utbedring av varmestua. Renovere vanninntak og avløp, slik at vi kan ha bedre sanitærforhold. I år har vi brukt mobilt utedo som midlertidig løsning. o Fortsette med øvrig vedlikehold av varmestua 2017 o Ferdigstille anlegg for snøproduksjon. Når vi får dette på plass, er mulighetene for å kunne drifte med rimelig stabil åpningstid, selv ved dårlige vintre, svært mye større enn i dag. Kunstsnø kan legges bare man har minusgrader, den tåler lange mildværsperioder, tåler mer slitasje av bruk, og man kan etterfylle ved behov o Vurdere ny og lengre heis, men fremdeles ikke lengre og større enn at anlegget fint kan driftes på dugnad. Dette prosjektet prosjektet må uansett komme etter at snøproduksjonsanlegg er på plass og har foreløpig ikke høy prioritet. Konklusjon. Delmål 1 er nådd, og vi er på god vei inn i neste fase. Det aller viktigste prosjektet nå, ved siden av bygging av vei, er etablering av snøproduksjon. Uten kunstsnø er det i praksis umulig å drive anlegget. Man vil kunne ha periodevis åpent på natursnø, men åpningstidene vil bli veldig ustabile, og det er stor fare for fare både dugnadsgjengen mister gløden, og at interessen hos brukerne avtar. Med kunstsnø på plass, viser sammenlignbare anlegg i kyststrøk (Stamsund, Svolvær og ikke minst Bestemorenga) at det er mulig å få det til, og det kan skapes en viktig arena for både organisert og uorganisert aktivitet kun 15 minutter fra Bodø sentrum. Hovedsponsor: Side34

35 Med vennlig hilsen Bjørnar Hegreberg Bodø Skiklubb Alpinor Skarmoen på åpningsdagen i mars 2016 Hovedsponsor: Side35

36 Biblioteket Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Komite for Oppvekst og kultur Oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Bodø kommune Sammendrag I august 2015 ble det underskrevet en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Sametinget. Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid i saker som angår samer og samiske forhold i Bodø kommune. Bodø kommune har mottatt midler fra Nordland fylkeskommune for å igangsette et forprosjekt med mål om å videreutvikle den samiske satsingen i Bodø kommune, samt å utarbeide en større samarbeidssøknad til Sametinget. Parallelt med dette arbeider Bodø kommune for å kunne etablere et Samisk språksenter i Stormen bibliotek. Sistnevnte skal skje i et samarbeid med Nord Universitet. Saksopplysninger 8. august 2015 ble samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og Sametinget underskrevet. I avtalen heter det blant annet: «Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner. Partene erkjenner at Bodø er en kommune med innbyggere fra alle samiske språkområder. Kommunen skal arbeide for styrking og utvikling av samisk språk og kultur. Derfor er et aktivt forhold til den samiske delen av vår arv viktig også for majoritetsbefolkningen.» Bodø kommune gjennomfører de lovpålagte føringene for opplæring i samisk språk og kultur i sine skoler, og har samisk tilbud i en av byens barnehager. Ut over det er kommunen aktiv i gjennomføringen av samisk uke, og markerer hvert år samefolkets dag. Innenfor kulturminnevern gjøres det mye for å ivareta den samiske historien i området. Høsten 2015 søkte Bodø kommune Nordland fylkeskommune om prosjektmidler for å igangsette et forprosjekt for å videreutvikle den samiske satsing innen oppvekst og kultur i Bodø kommune, samt utarbeide en større samarbeidssøknad til Sametinget. Prosjektets hovedmål er å styrke, utvikle og bevare samisk språk og kultur, samt utvikle en tydeligere samisk identitet i Bodø kommune. Bodø kommune har mottatt fra Nordland fylkeskommune for å gjennomføre dette forprosjektet. Forprosjektet vil kreve en omfattende utredningsjobb, og skal gjøres i nært samarbeid med samiske miljøer og institusjoner. Forprosjektet vil inneholde en strategisk del, som tar for seg det store Side36