Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 100310 sak 28-10: 3. Fra Tina Åsgård (SV): "Anbud og sosiale hensyn ett skritt frem og to tilbake I 2007 stilte undertegnede spørsmål om byrådet ville bruke muligheten i kommunens anbudsreglement til å vektlegge sosiale hensyn ved valg av leverandør i forbindelse med anbud. Den gangen hadde kommunen lyst ut anbud på leveranser av matvarer til alders- og sykehjem, skoler og barnehager uten å legge inn slike vilkår. Siden da har vi behandlet flere saker i komite og bystyret, der muligheten for å stille slike vilkår har blitt fremhevet som viktig. I februar i år har problemstillingen meldt seg på nytt. Denne gangen er det levering av frukt som er lyst ut på anbud. Nordnes Verksteder, en arbeidsplass som sysselsetter nesten bare utviklingshemmende og som i flere år har levert frukt til skoler i Bergen, har tapt anbudskonkurransen. Kommunen har reservert konkurransen for arbeidsmarkedstiltak. Leder for innkjøpsseksjonen i Bergen kommune, uttalte til BA at Vi mener det er en likeverdig konkurranse der alle som har levert tilbud kommer innenfor kategorien arbeidsmarkedstiltaksbedrift. Det er imidlertid stor forskjell på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Nordnes Verksteder AS, som tapte anbudet, er i hovedsak et arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere som ikke kan få jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. De fleste som jobber der er utviklingshemmede, og har varig tilrettelagt arbeid. Åstvedt AS (nå A2G AS) er et arbeidsmarkedstiltak som skal kvalifisere og forberede personer for ordinær yrkesaktivitet. Dette er altså to virksomheter som sysselsetter arbeidstakere med svært ulik arbeidsevne. I forskrift om offentlige anskaffelser heter det bl.a. 3-12. Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Undertegnede stiller spørsmål ved om det er lovlig å la arbeidsmarkedstiltak av den typen Åstvedt AS utgjør konkurrere på linje med Nordnes Verksteder gjennom bruk av reserverte kontrakter, ettersom Åstvedt AS sysselsetter personer som nettopp skal kvalifiseres for å kunne utøve arbeid på ordinære vilkår. Det vil være svært uheldig om Bergen kommune gjennom sin anbudspraksis undergraver sysselsettingsmulighetene for yrkeshemmede arbeidstakere, og setter svake grupper opp mot hverandre, slik denne saken illustrerer. Spørsmål: Mener byrådet at Nordnes Verksteder og Åstvedt AS konkurrerer på like vilkår, og hva vil byrådet gjøre for å hindre at sysselsettingsmulighetene for yrkeshemmede arbeidstakere ikke blir undergravet gjennom kommunal anbudspraksis?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Det vises til tidligere saker behandlet i Byrådet som berører spørsmål vedr. "reserverte kontrakter: 1
Byrådsak 1104/08: Bergen kommune og bruk av reserverte kontrakter innen anskaffelsesområdet. Denne saken omhandler prinsipper for når og hvordan reserverte kontrakter kan benyttes og inneholder bl.a. følgende definisjon: Hva er en reservert kontrakt Reserverte kontrakter er et nytt begrep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft 1. januar 2007. 3-12 Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense en konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedstiltaksbedrifter som Bergen kommune helt eller delvis eier må påregne å konkurrere om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedstiltaksbedrifter nasjonalt eller innen hele EØS området. Saken inneholder også en oversikt over hvilke arbeidsmarkedsbedrifter BK har eierandeler i, samt at det pekes på områder som kan egne seg for denne typen kontrakter. Byrådssak 1313/09 Arbeidsoppdrag til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. Denne saken inneholder en presisering av hvilke områder som alltid skal kunngjøres som reservert kontrakt, og hvilke områder som alltid skal vurderes i forhold til 3-12 i forskrift om offentlige anskaffelser. I tillegg inneholder saken en utfyllende rapport om "Arbeidsoppdrag til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter" og en et vedlegg med utfyllende opplysninger om "Arbeidsmarkedstiltaksbedrifter BK har eierandeler i". Muligheten for å begrense en konkurranse etter forskriftens 3-12 er et unntak fra hovedregelen om størst mulig konkurranse som ellers er alternativet for kommunen. En bedrift som A2G AS vil klart faller innenfor rammen av kravet i 3-12. Kravet om at "de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår" er knyttet til det tidsrommet den enkelte arbeidstaker har et arbeidsforhold til bedriften. At den enkelte arbeidstaker gjennom sitt arbeidsforhold blir i stand til å utøve arbeid på ordinære vilkår påvirker ikke denne vurderingen. 2
Bestemmelsene i forskriftens 3-12 åpner ikke for en gradering av arbeidsmarkedstiltaksbedrifter etter arbeidstakernes arbeidsevne. De konkurrerende bedriftene vil også ha ulikt forhåndstall mellom ansatte med redusert funksjonsnivå, arbeidsrettledere og ordinære arbeidstaker. Det samme gjelder økonomisk grunnlag i form av offentlig tilskudd. En konkurranse vil inneholde ulike krav og kriterier som vil være utslagsgivende for hvem som vinner konkurransen. Bedriftenes besvarelser knyttet til krav og kriterier vil i ulik grad være påvirket av sammensetning av arbeidskraft. I konkurransen om levering av skolefrukt var for eksempel miljøkriterier vektet 50 %. Innenfor de rammer som forskriftens 3-12 setter, er det derfor åpnet en mulighet for at ulike typer arbeidsmarkedstiltaksbedrifter kan konkurrere og vinne frem i kommunens konkurranser." 4. Fra Tina Åsgård (SV): "Anbudspraksis til fordel for lokale bedrifter I Høyre-styrte Stavanger kommune bygges det nytt konserthus. Til tross for at prosjektet koster om lag 2 milliarder kroner, har lokale leverandører sikret seg brorparten av kontraktene. Dette har de klart gjennom en bevisst anbudspraksis. I forbindelse med byggingen, har anbudet blitt stykket opp i ca. 90 separate oppdrag. Effekten forklares slik til Klassekampen av Ole Hetland, direktøren for det nye konserthuset: Et maleroppdrag på sju millioner er et stort oppdrag her på Sørvestlandet, men du får ikke franske malerfirma til å reise opp hit og betale diett og overnatting for en såpass liten kontrakt. Det som kan være stort i Norge, bli kanskje for smått for å hente opp utenlandske firma. Modellen Stavanger har valgt, innebærer at istedenfor å gi det overordnede ansvaret til en liten gruppe store entreprenører som selv velger sine underleverandører, har man gått rett til underleverandørene og slik fått mer kontroll over hvor oppdragene går. I Forskriften om offentlige anskaffelser heter det at Oppdragsgiver skal ikke dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at denne forskrift kommer til anvendelse. Direktør Ole Hetland sier at deres praksis ikke er et brudd på regelverket, fordi forskriften skal sikre at oppdrag legges ut på anbud i hele EØS-området, og det har de gjort. Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Kjetil Lyng, stiller seg positiv til denne formen for anbudsprosesser, som kan være med på å hjelpe bransjen gjennom en fremdeles vanskelig tid. Stavanger håper å bli et forbilde for andre kommuner med store byggeprosjekter. Spørsmål: Hvordan stiller byrådet seg til anbudsmodellen Stavanger har valgt i forbindelse med bygging av nytt konserthus, og vil byrådet vurdere å benytte samme modell i forbindelse med større kommunale byggeprosjekter i Bergen?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: 3
"Spørsmålet dreier seg om valg av anbudsmodell, dvs. egentlig valg av entrepriseform. Konkret er spørsmålet om byrådet i større kommunale byggeprosjekter vil benytte seg av en entreprisemodell med byggherrestyrte delte entrepriser, og i tilfelle hvor oppdelte entreprisene skal være. Bakgrunnen for spørsmålet er en oppfatning om at mest mulig oppstykkede entrepriser vil tilgodese lokale bedrifter da større nasjonale og internasjonale selskaper ikke vil være interessert i å inngi tilbud på små oppdrag. Innledningsvis vil finansbyråden redegjøre overordnet for de ulike entreprisemodeller. Vi vil så redegjøre for praksis ved valg av entrepriseform og konsekvensene av denne. Ulike entreprisemodeller Det er i praksis utviklet ulike modeller for å organisere kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør. De ulike måtene å organisere kontraktsforholdet i et byggeprosjekt dreier seg om fordeling av funksjoner og risiko, herunder hvor sterk styring byggherren skal ha i prosjektet. I en generalentreprise vil byggherren ha prosjekteringsansvaret, samt prosjektleder og byggelederfunksjonen. Selve utførelsen av byggearbeidene er samlet i én kontrakt med én entreprenør, benevnt generalentreprenør. Generalentreprenøren hyrer selv inn de nødvendige underentreprenører og har selv ansvar for å koordinere fremdriften mellom dem. Alternativt kan byggeherren dele opp utførelsen av byggearbeidene i flere sidestilte entrepriser. Det må da inngås kontrakt mellom byggherren og hver av entreprenørene, og det er byggherren som har ansvaret for å koordinere fremdriften mellom dem. I en totalentreprise vil prosjekteringsansvaret også være flyttet over på entreprenøren. Byggherren vil heller ikke ha en byggelederfunksjon, men normalt vil et byggherreombud ivareta byggherrens interesser på byggeplassen. Valg av entrepriseform Når BKB velger hvilken entrepriseform som skal benyttes for å gjennomføre et konkret byggeprosjekt er det flere ulike faktorer som har betydning for valget. Overordnet vil imidlertid være den tids- og budsjettramme prosjektet skal søkes løst innenfor. For det første vurderes det hvordan markedssituasjonen er. I et stramt marked vil de store entreprenørene være bundet opp, og de vil også ha "bundet opp" mindre firma i faste samarbeidskontrakter. Det kan da være nødvendig å dele opp entreprisen for å få de "frie" småfirmaene til å inngi tilbud. I et mindre stramt marked hvor de store entreprenørene som er i stand til å administrere flere fag er ledige, kan det være hensiktsmessig å velge general- eller totalentreprise. For det andre vil prosjektets karakter være av betydning. Skal det bygges et enkelt bygg basert på velkjente metoder/løsninger vil det være forutsigbart for entreprenøren å inngi pris, og risikoen for å ha ansvar for hele prosjektet vil normalt ikke prises høyt. Da kan totalentreprise være hensiktsmessig. Motsatt dersom et komplisert bygg skal realiseres. Velges totalentreprise i et slikt tilfelle kan det gi et dyrt prosjekt da entreprenøren vil kunne prise risikoen høyt. Markedssituasjonen vil også ha betydning for hvorvidt det inngis gode tilbud. I et marked med skarp konkurranse kan valg av totalentprise gi gode tilbud da 4
entreprenøren vil prise risikoen lavt for å kontrakten. Byggherren kan da flytte risiko over på entreprenøren uten at dette gir seg vesentlig prismessige utslag. Prosjektets tidsramme er også en faktor av betydning. Sterk oppsplitting av entreprisene vil være tidkrevende både i forhold til gjennomføring av anbudsprosessen og i utførelsesfasen. For BKB er valg av entrepriseform basert på en helhetlig vurdering av de ovennevnte faktorer. Som resultat av dette gjennomføres prosjekter både som total-, general- og delte entrepriser med ulik grad av oppdeling. Konsekvenser av Bergen kommunes anbudspraksis Finansbyråden er av den oppfatning av våre valg av entrepriseform gir den mest optimale gjennomføring av byggeprosjekter for Bergen kommune både mht tid og kostnader. Det er heller ikke slik at vår praksis utelukker lokale bedrifter. Vi har svært få kontrakter som er inngått med bedrifter som har annen lokalisering enn Vestlandet. I den grad det er større nasjonale og internasjonale selskap som får kontrakter, vil det som regel være regionkontoret som er vår kontraktspart. Et annet forhold er at disse selskapene i stor grad benytter seg av mindre lokale bedrifter som underentreprenører." 5. Fra Terje Ohnstad (A): "Arbeidsuførhet blant unge Økningen blant unge uføretrygdede fortsetter. Likevel viser en gjennomgang utført av KLP at få kommuner har innført spesifikke tiltak for å forebygge arbeidsuførhet blant egne, unge ansatte. Bare de siste fem årene har arbeidsuførheten i gruppen 18 til 34 år økt med ca 3000 personer, viser tall fra NAV. Ved utgangen av 2008 var det 20.251 personer under 34 år som var uføremottagere. Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser er hovedårsakene til at tallene er så høye. Tallene viser også at i eldre aldersgrupper har færre uføretrygdede disse diagnosene. Dette viser at det er nødvendig med egne, målrettede tiltak for å forhindre at unge blir arbeidsuføre. Undersøkelsen er utført av Perduco for KLP blant 600 ordførere og rådmenn. 70 % svarer at kommunen ikke har innført spesifikke tiltak for å forhindre arbeidsuførhet blant ansatte yngre enn 35 år. Spørsmål til byråden: 1. Har Bergen kommune spesifikke tiltak for å forbygge arbeidsuførhet blant egne, unge arbeidstagere? 2. Dersom Bergen kommune ikke har en egen strategi for å forhindre en økning i andelen unge arbeidstagere som blir arbeidsuføre, vil byråden vurdere egne, målrettede tiltak?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Bergen kommune har ingen spesifikke tiltak for unge arbeidstakere for å førebygge arbeidsuførhet, men har gjennom sitt personal og arbeidsreglement ( kap 14) et godt regelverk som verner om alle ansattes rettigheter ved sykdom. 5
Bergen kommune også er en IA - virksomhet med de rettigheter og plikter som følger av dette. Dette innebærer at den sykemeldte så tidlig som mulig skal prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Arbeidsplassen er den viktigste arena for oppfølging av sykmeldte og det sykefraværsforebyggende arbeidet, med fokus på aktivitet fremfor passivitet. Med dette som utgangspunkt har Bergen kommune laget egne rutiner for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. En rutine for oppfølging de første 12 mnd og en annen rutine for oppfølging etter 12 mnd. Disse ligger på BK`s intranettsider, se personalnett- Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Selv om BK ikke har spesifikke tiltak rettet mot unge arbeidstakere, kan vi vise til flere eksempler de siste årene der unge medarbeidere har fått nye muligheter på egen arbeidsplass eller andre steder i kommunen dersom de ikke kan stå i sin opprinnelige jobb. I dette arbeidet har et godt samarbeid med Nav vært avgjørende." 6