Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget kjennemerke Spørsmål nr. 1 vedrørende krav til bestemt materiale og miljøplan

Transkript

1 Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget kjennemerke Spørsmål nr. 1 vedrørende krav til bestemt materiale og miljøplan På bakgrunn av de grunnleggende krav til konkurranse og proporsjonalitet i LOA 5 og FOA 3-1 vil vi gjerne ha Vegvesenets svar på følgende spørsmål: a) Kravet til at man kun skal bruke ett bestemt materiale aluminium er diskriminerende og virker utelukkende for deler av de leverandører som kan levere skilt på et ellers konkurranseutsatt marked. Det er bemerkelsesverdig at Vegvesenet har gått fra funksjonskrav i den forrige konkurransen til et presist materialkrav i den nåværende. Hva er begrunnelsen for dette? Svar: På markedet finnes det i dag 2 materialtyper som blir brukt til kjennemerkeproduksjon. Det er aluminium og plast. Fram til 2009 ble det brukt aluminium, mens det siden da har vært brukt plast i kjennemerkeproduksjonen i Norge. Vi har på denne bakgrunn fått god erfaring med de 2 materialtypene. Vår oppfatning er at aluminium egner seg bedre som kjennemerkeplate enn plast. Plast har den egenskapen at den sprekker fortere enn aluminium ved ytre påvirkning, spesielt når det er kaldt. Vi har også erfart at plast fort blir porøst ved utmatning, for eksempel rundt skruehullene ved festing på motorsykler. Resultatet kan bli at kjennemerket faller av. Når det må borres i kjennemerkene for å få festet dem til kjøretøy, må boringen foregå på en bestemt måte og med et skarpt bor for å unngå at skiktene i plastkjennemerket går fra hverandre rundt hullene. På disse områdene er aluminium mye bedre egnet til kjennemerkeplater enn plast. Vi kan videre ikke se at plast er bedre egnet enn aluminium som materiale i kjennemerkeplatene på andre områder. b) Hva er bakgrunnen for at Vegvesenet ikke finner miljøpåvirkning viktig i samme utstrekning som før? Miljøpåvirkning ved produksjon av aluminium er unntatt kravet til miljøplan. Dette til tross for at aluminiumsproduksjon er langt mer energikrevende enn eksempelvis plast. Hvorfor reduserer Vegvesenet kravene til miljøpåvirkning i denne konkurransen sammenlignet med forrige når regjeringens krav til miljøhensyn ved offentlige anskaffelser ikke er endret?. Svar: Vi kan ikke se at kravene til miljøpåvirkning er redusert i denne konkurransen sammenliknet med den forrige. Forskjellen fra forrige anbudsrunde er at miljøbelastningen denne gangen ikke er et tildelingskriterium. Vi krever imidlertid at det skal dokumenteres at det foreligger en plan for minimering av miljøbelastningen. Dette kravet gjelder ikke for leverandører av aluminium som vi har svært liten mulighet til å påvirke. Vi er imidlertid ikke uten videre enig i at miljøbelastningen fra produksjon av aluminium er verre enn fra produksjon av plast. Plastproduksjonen avgir avfall og utslipp som påvirker miljøet i betydelig grad hvis det ikke tas hånd om på en sikker måte. I tillegg kan ikke den typen plast som brukes i kjennemerkeproduksjonen gjenvinnes i samme grad som aluminium. Videre medfører makulering av plastkjennemerker en betydelig utgift, mens aluminiumskjennemerkene gir en inntekt fordi hele kjennemerkene kan smeltes om.

2 c) I lov om offentlige anskaffelser 5 uttrykkes det klart at oppdragsgiver skal sikre likebehandling og ikke-diskriminering ved offentlige anskaffelser. Kravet om at skiltene skal produseres i aluminium bryter med disse prinsippene og har heller intet legitimt formål. Hvordan begrunner Vegvesenet den utestengende effekten av kravet til produksjon i aluminium? Svar: Vi er ikke enig i at kravet om at materialet i kjennemerkene skal være aluminium, er diskriminerende og ikke gir likebehandling av potensielle tilbydere. Vår begrunnelse for dette kravet står i svaret på spørsmål 1a. Kravet i 5, bokstav b i lov om offentlige anskaffelser er at oppdragsgiver ikke skal bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse. Kravet om aluminium er satt for å sikre at kjennemerkene får en ønsket kvalitet, særlig bruksmessig og styrkemessig. I denne sammenheng nevner vi at de aller fleste land i verden bruker aluminium i kjennemerkeproduksjonen. Spørsmål nr. 2 vedrørende anskaffelsens karakter av reservert kontrakt I Konkurransegrunnlagets Del A, avsnitt A.4. Kvalifikasjonskrav, angis følgende: Konkurransen begrenses til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dette kravet gjelder også for hver enkelt av tilbyderens underleverandører, men ikke for leverandører av råvarer som aluminium og leveranser som refleksjonstape m.v. Begrensningen er altså at antallet berørte ansatte som er funksjonshemmet skal være over 50 % av det totale antallet ansatte som er berørt av leveransen. Begrensningen er altså ikke knyttet til den arbeidstiden den enkelte ansatte er berørt av leveransen. Det vises til forskrift om offentlige anskaffelser [ ] a) Hva menes med at arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår? Hva anses som "ordinære vilkår" for arbeid? Vi ber om at dette begrepet defineres, gjerne med eksempel på funksjonshemninger som vil oppfylle kravet. Svar: Det gis ingen definisjon på dette utover teksten i 3-12 i forskrift om offentlige anskaffelser. De tilbyderne som ønsker å delta i konkurransen må fremlegge en dokumentasjon fra kompetent, relevant myndighet på at kravet til berørte ansatte er oppfylt. Dokumentasjon på godkjent attførings- og/eller vekstbedrift utstedt av NAV som viser at kravet er oppfylt, godtas også.

3 b) Hva menes med at Begrensningen er altså at antallet berørte ansatte som er funksjonshemmet skal være over 50 % av det totale antallet ansatte som er berørt av leveransen? Innebærer dette at antallet funksjonshemmede ansatte som er berørt av leveransen skal overstige 50% hos hver enkelt underleverandør? Eller holder det med at minst 50% av det totale antall personer som er berørt av leveransene er funksjonshemmede, uansett hvordan disse er fordelt mellom tilbyder og de ulike underleverandørene, for at kravet skal være oppfylt? Svar: Antallet berørte ansatte skal være over 50 % både hos hver enkelt underleverandør og hos hovedleverandøren. c) Hvor går grensene for en underleverandør i "fysisk produksjonsarbeid?" (jf. pkt B.7.4 i Konkurransegrunnlagets Del B)? Anses eksempelvis posten for å være en underleverandør for fysisk produksjonsarbeid? Svar: Posten anses ikke som en underleverandør for fysisk produksjonsarbeid. Grensen for fysisk produksjonsarbeid går etter at kjennemerket er ferdig produsert og pakket og levert posten. Spørsmål nr. 3 vedrørende forkortede leveringstider a) Hva er Vegvesenets begrunnelse for reduksjonen fra tre til to dager i leveringstider? Svar: Det er svært viktig at leveringstiden for erstatningskjennemerker er kortest mulig. Leveringstiden har nær tilknytning til økonomiske forhold for transportnæringen og kjøretøybransjen i Norge. I tillegg kommer at Vegvesenet ønsker å yte god service til våre kunder. b) Er det kun erstatningsskilt hvor Vegvesenet har behov for kortere leveringstid? Svar: Det er for erstatningskjennemerker at det er viktig med kort leveringstid. Seriekjennemerker lagerføres og da er det opp til lagerholderne å sørge for at det bestilles nye kjennemerker i tide før lagrene går tomme.

4 c) Gjelder kravet om to dagers leveringstid for leveranser til hele landet? Svar: Ja, samme krav gjelder for hele landet. Spørsmål nr. 4 I konkurransegrunnlagets Del B, avsnitt B.6.2 Materiale, farger, vannmerke, angis følgende: Fargeangivelser vil bli oppgitt til den tilbyderen som blir valgt. a) Fargeangivelser er av stor betydning for tilbyder, blant annet i forhold til kostnader og dette utgjør derfor en viktig forutsetning for å kunne levere et anbud. Basert på dette bes derfor Statens Vegvesen om å oppgi fargeangivelsene. Svar: For å redusere mulighetene for at det blir fremstilt falske kjennemerker, gis fargeangivelsene kun til den tilbyderen som blir valgt. Spørsmål nr. 5 I konkurransegrunnlagets Del B, avsnitt B.6.4 Fonter, kjennemerkeleverandørens merke, angis følgende: Tegninger av bokstaver og tall og plasseringen på kjennemerkeplatene blir stilt til rådighet for den tilbyderen som blir valgt. a) Tegninger av bokstaver og plassering på kjennemerkene er av stor betydning for tilbyder, blant annet i forhold til kostnader, og dette utgjør derfor en viktig forutsetning for å kunne levere et anbud. Basert på dette bes derfor Statens Vegvesen om å oppgi tegninger av bokstaver og plassering på kjennemerkene. Svar: Spesifikasjoner av kjennemerkenes utseende (bokstaver, tall m.v.) gis bare til den tilbyderen som blir valgt for å redusere mulighetene for at det blir fremstilt falske kjennemerker. Spørsmål nr. 6 I konkurransegrunnlagets Del B, avsnitt B.6.5 Kvalitet, angis følgende: Tegnene på ferdig produserte kjennemerker skal framstå som tilnærmet nøyaktige gjenspeilinger av de tegningene som den valgte tilbyderen gis tilgang til. Tegnenes ytterkanter skal bestå av rene linjer uten ujevnheter som kan ses med det blotte øye på avstander over 1 meter. Tegnenes farge skal ikke være avsatt noen andre steder på kjennemerkeplaten enn på selve tegnene og rammen rundt platen.

5 Det skal ikke være riper eller flekker på tegnene eller kjennemerkeplaten m.v. som synes på avstander over 1 meter. (vår understrekning) a) Vi ber om at Statens Vegvesen forklarer nærmere hva som menes med Tegnene på ferdig produserte kjennemerker skal framstå som tilnærmet nøyaktige gjenspeilinger av de tegningene som den valgte tilbyderen gis tilgang til? Gi gjerne eksempel. Svar: Meningen er at tegnene på ferdig produserte kjennemerker og tegnene som stilles til rådighet for den valgte tilbyder skal se tilnærmet like ut når de betraktes med det blotte øye. b) Vi ber om at Statens Vegvesen forklarer nærmere hva som menes med Tegnenes ytterkanter skal bestå av rene linjer uten ujevnheter som kan ses med det blotte øye på avstander over 1 meter. og Det skal ikke være riper eller flekker på tegnene eller kjennemerkeplaten m.v. som synes på avstander over 1 meter.. Vil Statens Vegvesen gjennomføre tester av dette på 1 meters avstand? Hva kommer i så fall til å anses som rene linjer? Gi gjerne eksempel. Svar: Tegnenes ytre linjer skal se jevne ut, uten ujevnheter og hakk når de betraktes med det blotte øye på avstander over 1 meter. Det skal ikke være avsatt farge fra tegnene utenfor disse og utenfor kjennemerkets ramme på kjennemerkeplaten. Tegnene skal bare bestå av riktig farge avhengig av type kjennemerke og fargen skal dekke tegnene fullstendig. Det skal ikke forekomme fargeavsetning eller ujevnheter noen steder på kjennemerkeplaten eller tegnene som synes med det blotte øye på avstander over 1 meter. Vegvesenet vil kontrollere at kvaliteten på produserte kjennemerker er god nok. Spørsmål nr. 7 I konkurransegrunnlagets Del C, avsnitt C. Fakturering og betalningsbetingelser, angis følgende: Ved månedlig faktura skal det vedlegges timelister for utført arbeid. a) Hva er bakgrunnen for at Statens Vegvesen ønsker timelister som vedlegg til faktura når det i konkurransegrunnlaget er etterspurt priser pr. enhet, dvs. pr. kjennemerke og ikke pr. arbeidstime? Svar: Vi ser at det aktuelle kravet om timelister ikke er hensiktsmessig i denne kontrakten. Kravet om timelister ved månedlig faktura vil ikke bli tatt inn i kontrakten med den tilbyderen som er valgt. Spørsmål nr. 8 I konkurransegrunnlagets Del A, avsnitt A.1.4 angis følgende: Tilbudet skal være bindende til og med 11. juli 2011 kl eller til kontrakt er inngått med en av tilbyderne i konkurransen. (vår understrekning) a) Vi stiller oss undrende til hvordan vi skal kunne levere en anbudspris og stå fast ved denne når vi ikke vet hvor lang tid anbudet skal gjelde for. Dette innebærer

6 ikke minst en risiko for at mindre leverandører ikke kan levere anbud. Vi ber om at Statens Vegvesen endrer dette kravet slik at anbudets bindingstid løper til et fast tidspunkt. Svar: Vi ser at denne setningen kan framstå som uklar. Vi presiserer at tilbudene skal være bindende til 11. juli 2011 kl Det er dette som er vedståelsesfristen. Siste del av den aktuelle setningen viser til at tilbyderne ikke lenger er bundet av sine tilbud når kon konkurransen er avsluttet. Ved inngåelse av kontrakt avsluttes konkurransen. Dersom det inngås kontrakt med en leverandør før 11. juli 2011 kl (noe som høyst sannsynlig vil skje), er konkurransen med det avsluttet og de øvrige tilbyderne i konkurransen er ikke lenger bundet av sine tilbud.