Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Like dokumenter
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Samvirkeeffekter av ITS-tiltak i bytransport. SINTEF Teknologi og samfunn. Ørjan Tveit, Ragnhild Wahl, Børge Bang og Helge Ytreland

Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene?

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter. SINTEF Teknologi og samfunn

Prioritering av godstransport

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Selma Knudsen COWI AS

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette

Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim. Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Storbyer i utakt med Klimameldingen

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Digital infrastruktur. Føringer fra Samferdselsdepartementet gitt i tilsagn om statsstøtte Foreningens vedtekter

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Effektive verdikjeder:

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Hva er SMiO? SMiO. Optimalisering av transporttilbudet for kollektivtrafikantene, basert på reiseinformasjon fra smart datafangst

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS-strategi for Statens vegvesen

Samferdselsetaten hvem og hva?

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

ITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Veivalg for framtiden

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Statens vegvesens strategi for AutoPASS

Trafikkteknisk senter

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling.

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

INTRODUKSJON TIL SMARTBYEN STAVANGER. Gunnar Edwin Crawford SMARTBYEN STAVANGER

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

NORSULP logistikkplaner for norske byer

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Kollektivtransporten i

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen NonStop, ITS konferansen

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

KVU som metode. Møte Fremtidens byer 23. januar 3012 Ulf Haraldsen VD

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

ITS- Pilotprogrammet. Teknologidagene

muligheter og utfordringer?

Dialogmøte om samferdselsutvikling

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

ITS - Intelligente transportsystemer

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Innføring av ITS-direktivet i Norge

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Erfaringer med ITS i transportsektoren

Framtidens vegtransport med samvirkende ITS. Løper teknologien fra myndighetene? Har Statens vegvesen skjønt sin rolle?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Intelligente Transportsystemer (ITS) Nye løsninger for effektiv, sikker og miljøriktig transport

Transkript:

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Informasjonsmøte SMARTRANS Hell, 20. juni 2007 Ragnhild Wahl 1

Mandat for prosjektet Vårt mandat var å: Identifisere kunnskapshull Gi innspill og anbefalinger til programinnhold og FoU-innsats 2

Målsettinger 2 hovedmål Å definere fremtidige behov for et tjenlig datagrunnlag som kan gi støtte til produkter og tjenester for smartere transporter Å definere relevante områder for konstruktivt samvirke mellom ulike ITS-tiltak som grunnlag for utvikling av policy og tjenester innen bytransport 3

Motivasjon: tjenlig datagrunnlag Datamangel er en stor barriere mot etablering av standardiserte og gode produkter og tjenester for smartere transporter Datamangelen kan føre til: Lite gjenbruk som følge av skreddersøm i produkter og tjenester Nedjustering av produktenes ambisjonsnivå og kompleksitet Produkter og tjenester for smartere transporter kan realiseres dersom det gjøres noen viktige grep for å forbedre den generelle datatilgangen 4

Motivasjon: samvirkeeffekter Enkeltstående ITS-tiltak anvendes i stadig økende grad for å løse kapasitets- og fremkommelighetsutfordringer i de største byområdene Manglende kunnskap om effekter av ITS-tiltak Vi vet for lite om effektene av enkelttiltak Vi vet enda mindre om samvirkeeffekter av samtidige tiltak Kunnskap om samvirkeeffekter muliggjør optimale tiltakspakker som kan gi viktig bidrag til måloppnåelse av transportpolitiske mål 5

Metode Litteraturstudie Intervjuundersøkelse Offentlig forvaltning Transportbrukere og utøvere (interesseorganisasjoner) Produkt- og tjenestetilbydere Analyser 6

Verdikjeden for ITS Verdiøkning Anvendelser/bruk Produkt og tjenester Dataanalyse Datagrunnlag Arkitektur Rammebetingelser Privat ansvar? Offentlig ansvar? 7

Anvendelsesområder for ITS Trafikantinformasjon Trafikk- og flåtestyring Betalingssystemer Førerstøttesystemer og navigasjon Overvåking og kontroll Drift av infrastruktur Innsamling og bearbeiding av data Interoperabilitet og standardisering Infrastruktur Kommunikasjon 8

Trafikantinformasjon Trafikantinformasjon skal gi trafikantene grunnlag for beslutninger om reiser eller kjøreoppdrag Viktigste datamangler: Sanntidsinformasjon om reisetider Sanntidsinformasjon om hendelser, vær og føreforhold Prognoser for reisetid Kostnader ved forsinkelser Elektronisk tilgang på informasjon om restriksjoner i bruk av infrastrukturen Elektronisk og samordnet tilgang på informasjon om kollektivtilbud Mulige samvirkeeffekter: Multimodal reiseinformasjon + parkeringsregulering + prioritering av kollektivtrafikk og næringslivets transporter + andre reguleringstiltak Kan gi gode beslutninger, økt kollektivandel og bedrede betingelser for næringslivets transporter 9

Trafikk- og flåtestyring Trafikk- og flåtestyring omfatter en mer aktiv styring av trafikantene Viktigste datamangler: Sanntidsinformasjon om reisetider Sanntidsinformasjon om hendelser, vær, føreforhold Prognoser for reisetid Sanntidsinformasjon om belegg på kollektive transportløsninger Omfang og transportmønster for nærdistribusjon Terminalhåndtering av gods Intermodale transportløsninger Konkurranseflate mellom transportløsninger Effekter av styringstiltak Mulige samvirkeeffekter: Godt og beskrivende datagrunnlag + videoovervåkning + hendelsesdetektering + signalregulering + tildeling av slottider Kan gi en mer effektiv og sikrere anvendelse av infrastruktur, samt bedre fremkommelighet for næringslivets transporter og andre reisende 10

Forbedringsmuligheter i datagrunnlag Innsamling av ny informasjon Dette kan gjøres i regi av offentlig forvaltning, enten ved at de samler inn informasjonen selv eller sikrer at andre aktører gjør det. Rapporteringskrav av ønskede data tilsvarende annen offentlig statistikk? Gjenbruk og kobling av eksisterende informasjon Det finnes betydelige datamengder hos ulike aktører som ikke gjøres tilgjengelig for andre aktører eller for andre formål enn hva de primært anvendes til Tilgang begrenses av konkurranseforhold, manglende konsistens i datastruktur og kvalitet og hensynet til personvern 11

Prioriterte innsatsområder datagrunnlag Etablering av et omfattende system for dynamiske reisetider i vegnettet Teknologi for datafangst og bearbeiding Prognosemodeller Hendelsers betydning/konsekvenser Systemintegrering Forbedring av offentlig tilgjengelig statistikk Intermodale godstransporter Historiske reisetider i vegnettet (person og gods) Multimodale reisetider for persontrafikk Utvikling av forretningsmodeller, ansvars- og rolleavklaring Eierskap og tilgang til data Datakvalitet Pris- og finansieringsmodeller Personvern 12

Prioriterte innsatsområder samvirkeeffekter Dynamisk trafikkinformasjon kombinert med andre målrettede ITS-tiltak Målrettede ITS-tiltak kan være prioriteringer av ulike trafikantgrupper Vi kjenner responsen på tradisjonelle kombinasjoner av virkemidler (som pris og frekvens), men mangler kunnskap om hvordan ITS-løsninger og dynamisk informasjon påvirker tilpasningene Systemer for trafikkstyring i byer God og overordnet trafikkstyring bør bygge på ekspertsystem basert på predefinerte styringsstrategier som sikrer riktige prioriteringer gitt ulike forutsetninger Kombinasjon av ulike førerstøttesystemer Samvirke av i-bilen-løsninger og mer generelle løsninger som eks. informasjonstavler 13

Sluttbetraktninger Et godt og tjenlig datagrunnlag er basisen for smartere transporter; Åpner for store gevinster og kommersielle muligheter for produkter og tjenester Muliggjør smarte ITS-løsninger som bedrer fremkommelighet og effektive transporter Muliggjør samvirkeeffekter gjennom bruk av tiltakspakker Synliggjøring av potensialet kan bidra til samarbeid om forbedring av datagrunnlaget mellom ulike interessenter MEN: uten en betydelig offentlig satsing, vil det være vanskelig å realisere dette 14