Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes tilsyn, 2014-2016. 4) Eksempel på folkehelse i arealplanlegging. 5) Drøft en kommune-case.
1) Hva er folkehelsearbeid? Definisjon fra folkehelseloven: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen».
Det «store» folkehelsearbeidet, «Health in all»: Velferdssamfunnet. Arbeid, inntekt og bolig, rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet, barnehager og skoler med høy kvalitet osv. Dahlgren & Whitehead, (1991)
Innsatsområder i folkehelsearbeidet (fra WHOs Ottawa-charter, 1984): å bygge opp en helsefremmende politikk, skape støttende miljøer for helse og utvikling, styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid, utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen og reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid.
Folkehelse- «historie»: Vi har god helse i Norge generelt, men mange sykdommer har ett stort forebyggingspotensial, og vi ser sosiale ulikheter i helse i Norge, som ser ut til å være økende. De vedvarende sosiale ulikheter skyldes økonomiske ressurser som inntekt og formue, immaterielle goder som utdanning og sosiale og kulturelle ressurser samt ulikhet i helsevaner, særlig røyking. Generelt gir litt flere ressurser litt bedre helse uavhengig av hvor i hierarkiet en befinner seg. For å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende må en jobbe systematisk og helhetlig på mange nivåer. Folkehelseloven som kom i 2012 skulle sikre et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, og det er kommunen som sådan, som har ansvaret.
2) Folkehelseloven Fra 1.1. 2012. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Sier noe om kommunens ansvar, miljørettet helsevern og fylkeskommunens og statlige myndigheters ansvar. Krav ligger nå på kommunen som sådan, og IKKE på helsetjenesten. Det er en samfunnslov, ikke en helselov.
Folkehelseloven stiller krav til: Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer. Politisk forankring av mål og strategier. Iverksetting av nødvendige tiltak. Involvering av alle kommunale sektorer. Evaluering av tiltak.
Forskrift om oversikt over folkehelsen: Følger av 5 i folkehelseloven. a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven 3-3. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Løpende oversikt: Hovedhensikt: Til enhver tid ha kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for beslutninger. Ses i sammenheng med f.eks.: miljørettet helsevern smittevernarbeidet beredskapsarbeidet. Fleksibilitet i kravet til dokumentasjon.
Oversiktsdokument hvert fjerde år: Hovedhensikt: forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing grunnlag for planstrategien Oversiktsdokumentet skal legges til grunn for: -arbeidet med planstrategi -overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet Fordrer helhetlige vurderinger av informasjonen og skriftlighet.
3 Krav til oversiktens innhold: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse/publikasjoner/god-oversikt enforutsetning-for-god-folkehelse.pdf
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 om Helsefremmende og forebyggende arbeid sier at: Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5.
5 sier at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det skal også tas med de positive faktorer som kan bidra til å fremme helsen. I vurderingene skal trekk som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller inngå.
Videre skal en i oppfølging av kommuneplaner/delplaner etter 6 og 7 i folkehelseloven sette mål og tiltak for folkehelsearbeidet: 6.Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7.Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
3) Fylkesmennenes tilsyn med folkehelseloven Landsomfattende tilsyn i 2014 i 50 kommuner. Hovedsakelig på at oversiktsarbeidet var kommet i gang; Forankring: Tilstrekkelig styring og ledelse Tverrsektoriell organisering Ansvarsfordeling Besluttet hva som skal inngå i den løpende oversikten Kompetanse: Tilstrekkelig kunnskap til å utføre arbeidet, samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta epidemiologisk analyse. Noen Fylkesmenn fortsatte tilsyn både i 2015 og 2016. I Aust-Agder og Vest-Agder har vi gjennomført tilsyn med fylkeskommunenes krav etter folkehelseloven.
Nasjonal oppsummering av det landsomfattende tilsynet; De fleste kommuner hadde lagt til rette for å kunne gjennomføre det løpende oversiktsarbeid, men stor variasjon hvor langt de hadde kommet i selve gjennomføringen. Det trengs god forankring i ledelsen for å komme i gang. Hvis det ikke er forankret er det vanskelig å arbeide på tvers av de ulike tjenesteområder i kommunen, oppgave- og ansvarsfordeling blir ikke avklart. De aller fleste kommuner opplevde det som lærerikt å ha tilsyn og en hjelp til å komme i gang eller videreutvikle arbeidet. Enkeltsektorer som NAV og skolen samler ofte inn og vurderer data i «sin» gruppe, blir ikke brukt tverrsektorielt. Ett forbedringspotensial var det ofte på å hente inn lokal kunnskap. Avvik blir fulgt opp av Fylkesmannen, til forhold er rettet opp.
Ulike NIBR-rapporter, det landsomfattende tilsynet osv. viser at: Det er økende fokus på og avsatte ressurser til arbeidet i kommunene de siste år (2011-2014). De kommuner som har lykkes med tverrsektorielt integrering av folkehelse, er de som har plassert folkehelse på strategisk nivå i organisasjonen.ett større antall folkehelsekoordinatorer har større stilling, Nasjonale retningslinjer legger mye vekt på helserelaterte data og lite på påvirkningsfaktorer og helsefremming. Det er utfordrende å utvikle lokale indikatorer. Det politiske eierskapet øker om politikere trekkes med i nettverksarenaer. Vedeld & Hofstad, NIBR-rapport 2014:23, Helgesen m.fl., NIBR-rapport 2014:3, Schou, Helgesen & Hofstad, NIBR-rapport 2014:21.
Det er mangel på kunnskap i kommunene om kunnskapsbaserte tiltak, blant annet om helsefremmende faktorer, levevaner og sosial fordeling av helse. 41 prosent av kommunene ikke har etablert systematisk tverrsektorielt folkehelsearbeid. Det etterlyses mer samarbeid på tvers av sektorer i statlige myndigheter. Ni av ti mener loven har ført til økt satsing på folkehelsearbeid. Tiltakene som iverksettes er ofte styrt av hvor det er tilskuddsmidler. Det er få økonomiske insentiver for å prioritere det brede folkehelsearbeidet.
4) Eksempel på folkehelse i arealplanlegging Regjeringen utarbeider hvert 4. år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Her står det fra 2015: «Det skal satses på attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, ved å blant annet legge til rette for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet. Det skal sikres trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv. Og det skal utvikles levende tettstedssentre gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser for alle».
Fra Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.
En drøftingsoppgave for dere til slutt::
Tatt 5 ulike indikatorer fra en kommunes Ungdata-undersøkelse i 2016. (Ungdata-undersøkelsen er nå gjort i over 300 kommuner, har spørsmål til ungdomsskole- og videregående elever, temaer er innen skole, fritid, levevaner, rusmiddelbruk, risikoatferd og helse og trivsel) Hva ville være veien videre for å jobbe systematisk i denne kommunen med folkehelse?
Takk for meg