Kan rehabilitering innlemmes i hverdagen hos eldre? Hva skal jeg snakke om? Hverdagsaktivitet - Struktur og rytme Hverdagsaktivitet - Helse Hverdagsaktivitet - Rehabilitering Sør-Trøndersk demensforum 10.mai kl 13.30-14.15. v/ fysioterapeut, postdoc Pernille Thingstad 2 Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet Når hverdagen blir uten innhold 3 4 Hverdagsrutiner Rytmer i hverdagen Forutsigbarhet og trygghet 5 6 1
Hjemmebasert omsorg Eksempel I - hverdagsrutiner Bruker møter mange nye ansatte Ansatte møter mange nye brukere Tjenestene er vedtaksstyrt Knappe tidsrammer Finansieringsmodeller som ikke stimulerer til individuelle løsninger Prioritering av de mest prekære behovene Resultat: Bruker vet ikke hvem som kommer eller når de kommer. Ansatte kjenner ofte ikke bruker. Kompenserende tiltak i stedet for hjelp til mestring, lite rom for individuelle løsninger Hverdagsrytmene brytes - skaper uforutsigbarhet og utrygghet passivisering Ernæring 7 8 Eksempel II - hverdagsrutiner Måling av aktivitetsnivå Kroppsbårne sensorer (akselerometer) Registrer og «oversetter» et akselrasjonssignal til stående gående sittende/liggende Smerteproblematikk 9 En forskers hverdag 12 2
AKTIVITETSMØNSTER 14 Betydning av miljøfaktorer Betydning av miljøfaktorer Frokost Middag Kaffe Kveldsmat 15 Aktivitet 16 Aktivitet under korttidsopphold i sykehjem og hjemme Effekt av trening Trening + hverdagsaktivitet Aktivitet 17 3
Individuelle løsninger identifisere ressurser Hverdags (in-) aktivitet og helse Utklipp fra Dagbladet og VG nett 19 Fysisk aktivitet effektiv medisin uten bivirkninger Hjerte-kar Hjerne Humør Bevegelse 21 22 Anbefalingene Helsedirektoratet Morris og medarb., 1953 http://blogs.wsj.com/health/2009/11/09/what-double-decker-buses-taught-us-about-heart-attacks/ 24 4
Effekten av å være lat i 14 dager Friske unge menn Redusere fra 10 000 til 1500 skritt pr dag Kjøre bil istedet for å gå Ta heisen istedet for trapp Få noen til å hente kaffen for seg Vær lat! Effekten av å være lat i 14 dager Lavere insulinrespons Økte blodlipider Tapte 1 kg muskelmasse Økt magefett Thyfault, Krogh-Madsen 2011 26 Inaktivitet - mekanismer? Lavgradig kronisk betennelsestilstand Hormonbalanse Immunforsvar Lavgradig inflammasjonsprosess Kronisk inflammasjon kan gi arteriosklerose og hjerte-kar sykdom. Inflammasjonsmarkørene er høyere hos inaktive og personer med demens Depresjon er assosiert med IL-6 og trening av moderat intensitet demper denne assosiasjonen Tap av muskelmasse 27 28 Eldre 2-4 ganger høyere nivå av inflammasjonsmarkører, øker med alder Lavere konsentrasjoner hos eldre som driver med jevnlig fysisk aktivitet (dose-respons forhold) Effekt av 10 dagers sengeleie (friske eldre) 1 kg muskelmasse 16% styrke Betydlig større tap enn hos yngre voksne Effekten av trening/økt aktivitet er størst hos eldre med høyest risiko for funksjonstap og tap av selvstendighet Kortebein P. et al 2008 Nicklas, B. & Brinkley, T. 2009 29 30 5
Funksjon Tid i stående/gående (minutter) 11/05/2016 Aktivitet under korttidsopphold i sykehjem og hjemme Aktivitet på dag 4 postoperativt 5 DGGERIATRISK AVDELING 4 DOS ORTOPEDISK AVDELING 3 2 1 Aktivitet 31 0 klokkeslett 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Taraldsen et al. 2014 Norsk studie fra 2009 Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) 20-85 år Ulike aldringsforløp Suksessfull aldring Akselerert aldring Terskel for selvhjulpenhet i funksjon www.helsedirektoratet.no Tid Død 33 34 Behovet for sykehjemsplasser kan reduseres med 10% om hver sykehjemsplass utsettes 3 måneder. 350 000 mottakere av helse- og omsorgstjenester 76 000 nye brukere hvert år Kostnader tilsvarende spesialisthelsetjenesten Adressa 22.10.15 36 6
Morgendagens omsorgstjeneste Utfordringene i helse- og omsorgssektoren krever nye strategier Nye faglige metoder, basert på et forebyggende tankesett, mestring og hverdagsrehabilitering 37 38 Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering - presseklipp 39 Har hverdagsrehabilitering effekt? Review: Effekt på selvstendighet i p-adl tja. (Whitehead 2015) RCT: Effekt på I-ADL, men ingen andre mål etter 12 måneders oppfølgning (Lewin 2013) RCT: Effekt på fysisk funksjon RCT: Helserelatert livskvalitet Konklusjon: Begrenset kunnskap om effekt (Parson 2013) (Parson 2012) 41 7
Vossastudien (n=61) 1. Vurdering av egen aktivitetsutførelse (COPM) 2. Tilfredshet med aktivitetsutførelse(copm) 3. Fysisk funksjon (TUG) 4. Helserelatert livskvalitet(coop/wonka) Hverdagsrehabilitering - definisjon Tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø og innebærer en styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene Effekt også i kontrollgruppen Tuntland & Ness, 2014 44 Hverdagsrehabilitering som arbeidsform Målgruppe Hverdagsrehabilitering som arbeidsform skiller seg fra annen type rehabiliteringstilbud i kommunen ved at den utføres av ansatte i hjemmetjenesten under veiledning av, og/eller i samarbeid med ansatte med kompetanse i rehabilitering. Innsatsen skal skje i brukers hjem og nærmiljø. Den forebyggende tankegangen er sentral og målgruppen derfor en annen enn den tradisjonelle rehabiliteringsbrukeren. Eldre med gradvis og begynnende funksjonstap..ikke brukere med brått funksjonstap etter skade eller sykdom som har behov for mer spesialisert rehabilitering. 45 46 Brukermedvirkning - målstyring Brukers ressurser og målstyring er helt sentrale momenter for å lykkes med å ivareta mestring av vanlige hverdagsaktiviteter. Utfordringer Stor variasjon mellom kommuner krever lokale løsninger Å måle effekt av forebyggende tiltak (utsatt hjelpebehov) krever lang oppfølgingstid Identifisere de sårbare eldre Gradvis funksjonstap Kognitiv svikt og manglende motivasjon (brukermedvirkning) Tidlig innsats krever oppdagerkompetanse i hjemmetjenestene Endring av tankesett og arbeidsmodell i hjemmetjenestene Kulturendring (tverrfaglighet og fokus på mestring) Kompetanse Organisering og økonomiske insentiver 47 48 8
Ytterpunkt Liv til årene. Spesialistmodell: Terapeutstyrt, egne hjemmetrenere Henviste brukere Motiverte brukere, reservekapasitet/brått funksjonsfall Tradisjonell funksjonstrening Mål: redusert behov for tjenester, bedret funksjon hos utvalgte brukere Integrert modell: Utført av hj.tj i samarbeid med terapeuter Brukere oppdages av hjemmetjenesten Sårbare eldre, gradvis funksjonstap Bred geriatrisk utredning/oppfølging, tverrfaglig kompetanse Mål: Økt kvalitet på pleieomsorgstjenestene, utsatt hjelpebehov for mange Takk for oppmerksomheten! 9