r e t n i n g s l i n j e r 97:02 Miljømål for vannforekomstene Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer
RETNINGSLINJER 97:02 Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb. 8100 Dep, 0032 OSLO Kontoradresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefax: 22 67 67 06 Organisasjonsnr.: 970 935 657 www.sft.no Utførende institusjon Statens forurensningstilsyn Direktoratet for naturforvaltning Kontaktperson SFT Dag S. Rosland Avdeling i SFT Samfunnsavdelingen ISBN-nummer 82-7655-089-4 TA-nummer 1500/1997 Oppdragstakers prosjektansvarlige År Sidetall SFTs kontrakt nummer 1997 17 (19) Utgiver Statens forurensningstilsyn Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Forfattere Erik Hauan (SFT) og Lars Størset (DN) Tittel Miljømål for vannforekomstene Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer Sammendrag Retningslinjene beskriver kort hensikten med å fastsette miljømål for vannforekomstene og hvordan man bør gå fram ved fastsettingen. Beskrivelsene tar utgangspunkt i de anbefalte miljøkvalitetsnormene som er gitt i vedlegget til retningslinjene. 5 emneord Miljømål Vannforekomster Retningslinjer Miljøkvalitetsnormer 2
Forord Hva skal vi bruke våre vannressurser til i overskuelig framtid og i hvilken tilstand skal vi etterlate vassdragene til kommende generasjoner? Noen kommuner har kanskje allerede funnet svarene på disse spørsmålene gjennom arbeid med vannbruksplaner. Mange kommuner har det ikke. - Still disse spørsmålene nå, oppfordrer Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Trekk gjerne inn diskusjonen om vannforekomstene i arbeidet med Lokal Agenda 21. Miljømål for vannforekomstene er én måte å gi dette begrepet et konkret innhold på. Ved å fastsette miljømål, planlegger kommunene for framtida og setter fokus på viktige problemstillinger som bærekraft og biologisk mangfold. Forebygg konflikter. Fastslå hvilke interesser som er knyttet til lokale vannforekomster, og hvilke interesser det skal satses på. For lokalt selvstyre er det viktig å binde opp bruken av egne vannforekomster og sette seg miljø- og brukstilpassede mål, slik at sakene er forutsigbare og uomtvistelige enten det er lokale, regionale eller statlige interesser som fremmer sine ønsker. DN og SFT har utarbeidet veiledende retningslinjer med tilhørende kvalitetsnormer. Retningslinjene gir en kort beskrivelse av hensikten med miljømål for vannforekomstene og anbefalt framgangsmåte. Miljøkvalitetsnormene omfatter vannkvalitetsnormer, som er basert på SFTs klassifiseringssystem og normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Som ved tradisjonell vannbruksplanlegging settes målene etter en helhetsvurdering hvor hensynet til miljø og bruksområder veier tungt. Miljømålene fastsettes gjennom planprosesser etter plan-og bygningsloven (pbl). Retningslinjene gjelder i første rekke kommunene, men fylkeskommuner bør også basere seg på disse retningslinjene og miljøkvalitetsnormene. For vannforekomster som berører flere kommuner anbefales det at miljømålarbeidet skjer i nært samarbeid mellom de berørte kommuner. - Avklar framtidig bruk av vannforekomstene, fastsett miljømål og innarbeid disse i kommuneplanen. DN og SFT vil følge opp interessen for miljømål blant kommuner og fylkeskommuner. Oslo, desember 1997 Statens forurensningstilsyn Direktoratet for naturforvaltning 3
Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL FASTSETTING AV MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE... 5 HVORFOR SETTE MILJØMÅL?...5 ANBEFALT FREMGANGSMÅTE VED FASTSETTING AV MILJØMÅL... 5 FORHOLDET TIL SEKTORMYNDIGHETENE... 6 OM RAMMER FOR VANNMILJØKVALITET... 7 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR VALG AV MILJØKVALITET VED DEN KOMMUNALE MILJØMÅLFASTSETTING... 7 HVA ER MILJØKVALITETSNORMER, OG HVORDAN BRUKE DEM... 8 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV RAMMER FOR VANNMILJØKVALITET FOR FERSKVANN... 8 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV RAMMER FOR VANNMILJØKVALITET FOR FJORDER OG KYSTFARVANN... 9 ANBEFALTE MILJØKVALITETSNORMER... 11 VANNFOREKOMSTENES OMFANG... 11 NORMER FOR VANNKVALITET... 11 NORMER FOR NATURKVALITET, TILGJENGELIGHET OG TILRETTELEGGING... 11 Miljøkvalitetsnormer for bevaring av biologisk mangfold og urørt natur i ferskvann... 12 Miljøkvalitetsnormer for bevaring av biologisk mangfold og urørt natur i fjorder og kystfarvann... 13 Miljøkvalitetsnormer for «drikkevann» (råvann)... 13 Miljøkvalitetsnormer for bading og rekreasjon... 14 Miljøkvalitetsnormer for fritidsfiske i ferskvann... 15 Miljøkvalitetsnormer for fritidsfiske i fjorder og kystfarvann... 15 Miljøkvalitetsnormer for akvakultur i fjorder og kystfarvann... 16 Miljøkvalitetsnormer for laveste ønskelig vannkvalitet ved ingen særlige verne- eller brukerinteresser... 16 VEILEDNINGSMATERIELL... 17 4
KAPITTEL 1 Retningslinjer for kommunal fastsetting av miljømål for vannforekomstene Hvorfor sette miljømål? Til vannforekomster kan det være knyttet ulike interesser og brukere. Visse typer interesse og bruk kan utelukke andre fordi de påvirker vannforekomsten med hensyn til vann- og naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Ved å sette miljømål kan kommunen prioritere gitte interesser og avpasse disse med det øvrige planarbeidet i kommunen. Utarbeidelse av miljømål kan også være til hjelp for å ivareta særlige kvaliteter hos en vannforekomst (drikkevann, biologisk mangfold mm), samt å bidra til at kommunen får: Bedre oversikt over tilstand og bruk av egne vannforekomster Utarbeiding av miljømål bidrar til å gi oversikt over miljøtilstanden i og ved vannforekomstene i kommunen, over dagens bruk og eventuelle konflikter, samt oversikt over fremtidig brukspotensiale. Det vil si at problemer og konflikter kan forebygges på et tidlig tidspunkt. Økt lokal interesse, engasjement og aktivitet innen vannressursforvaltning Det er mange bruks- og verneinteresser knyttet til vassdrags-, strand- og skjærgårdsområdene. Presset på disse arealer er stort, spesielt i og ved byer og tettsteder. Miljømålarbeidet i kommunene vil kunne utløse lokalt engasjement og aktiviteter for å bedre forholdene. Samtidig vil økt fokusering på kopling mellom miljøkvalitet og nytte i form av økte brukermuligheter kunne skape lokal forståelse og motivasjon for gjennomføring av miljøtiltak. Et styringsredskap for langsiktig planlegging, forvaltning og prioritering av tiltak Ved fastsetting av miljømål for vannforekomstene skal den totale bruken vurderes, dvs. både arealbruk, vern av arealer, natur-, friluftsliv- og mulige brukerpotensiale, samt vannkvalitet og forurensningstilførsler. På denne måten vil ikke enkelttiltak og brukerinteresser bli vurdert hver for seg, men i forhold til et helhetlig perspektiv. Det er viktig å konsentrere seg om sluttresultatet og å iverksette tiltak i forhold til det. Anbefalt fremgangsmåte ved fastsetting av miljømål Det anbefales at kommunale miljømål for vannforekomstene fastsettes i en prosess ut i fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven. DN-håndbok 1994-8, Rettleiar i vassdragsplanlegging, gir særskilte råd og veiledning for hvordan planlegging i vassdrag kan bli en del av den kommunale planlegging. Det vises også til Miljøverndepartementets generelle veiledninger i kommune- og reguleringsplanlegging. I tillegg til retningslinjene for kommunal fastsetting av miljømål og miljøkvalitetsnormene er det utarbeidet en hovedveiledning og flere fagveiledninger, se vedl. 2. Veiledningene gir en detaljert og konkret beskrivelse av framgangsmåten ved fastsetting av miljømål og oppfølgingen av disse. 5
I vernede vassdrag bør rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ligge til grunn for miljømålarbeidet. Forholdet til sektormyndighetene Det er viktig at kommunene holder god kontakt med fylkesmannen v/miljøvernavdelingen under prosessen med miljømålarbeidet og ved vurderinger i henhold til forurensningsloven og eksisterende og mulige fremtidige utslippstillatelser. Selv om kommunene har fastsatt miljømål, må fortsatt virksomhet som er forurensende ha tillatelse etter forurensningsloven. SFT og fylkesmannen som forurensningsmyndighet kan sette de vilkår som han anser nødvendig i den enkelte utslippstillatelse selv om kommunene har fastsatt miljømål for vedkommende vannforekomst. Men SFT og fylkesmannen bør selvsagt legge vesentlig vekt på de vedtatte miljømål, og det vil kun være i helt spesielle forhold at SFT og fylkesmannen finner det nødvendig ikke å kunne følge det vedtatte kommunale miljømål. laksefisk og innlandsfisk er det viktig at kommunen holder god kontakt med Norges vassdrags- og energiverks regionkontor og fylkesmannens miljøvernavdeling. Kommunalt fastsatte miljømål må i en del tilfeller revideres/justeres som følge av behandling av saker i vassdrag etter særlovgivning. Kommunale miljømål for vannforekomstene som innarbeides i kommuneplanen vil legge rammer for den kommunale, regionale og statlige virksomhet i og ved vannforekomstene og vil ligge til grunn ved behandling etter sektorlovene, jfr. plan- og bygningslovens 2 og 20-6. For større vannforekomster som berører flere kommuner/fylker må miljømålfasttinger skje i samarbeid kommunene i mellom. Det kan ofte være hensiktsmessig at fylkeskommunen(e) deltar aktivt i dette arbeid, jfr. pbl 9-3. I forhold til inngrep og tiltak i vassdrag i h.h.t. vassdragslovgivningen og lov om 6
KAPITTEL 2 Om rammer for vannmiljøkvalitet Vann- og naturmiljøet skal forvaltes helhetlig ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold, samfunnets behov og enkeltmenneskers helse og trivsel. Vern om naturmiljø og biologiske ressurser, samt muligheten til å utøve et naturvennlig friluftsliv er sentrale oppgaver i den statlige miljøvernpolitikken. En annen hovedoppgave for staten er å legge til rette for et livskraftig næringsliv bygd på langsiktig, forsvarlig og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. Derfor må det legges vekt på å finne løsninger som kan ta vare på målet om en bærekraftig utvikling. Overordnede prinsipper for valg av miljøkvalitet ved den kommunale miljømålfastsetting Som beskrevet nedenfor er miljøkvalitetsnormene i stor grad tallfestede verdier for hvilken kvalitet man må ha i og ved vannforekomstene for å tilfredsstille ulike brukerområder. Ved å planlegge bare ut fra detaljerte, tallfestede verdier, risikerer man imidlertid å miste oversikt. Da vil overordnede mål om en bærekraftig utvikling kunne havne i bakgrunnen. For å sikre at man ikke mister fokus på de overordnede mål, har vi her trukket frem tre hovedprinsipper som bør ligge til grunn for valg av miljøkvalitet i forbindelse med miljømålfastsetting. 1. Eksisterende miljøkvalitet bør i prinsippet ikke forringes. 2. Miljøkvaliteten skal tilfredsstille kravet til de bruker- og/eller verneinteresser som er knyttet til vannforekomstene. 3. For vannforekomster der det ikke er verneinteresser og/eller planfestede brukerinteresser, bør vannkvaliteten ikke ha større avvik fra forventet enn det som er angitt i miljøkvalitetsnormene Vannforekomster og tilliggende arealer er en økologisk naturlig enhet som må sees i sammenheng og forvaltes enhetlig for å sikre bruker- og verneinteresser og det biologiske mangfold. Med vannfore- komster menes her ferskvann, fjorder og kystfarvann og tilliggende arealer inntil 100 meter fra gjennomsnittlig høyvann, og andre deler av nedbørsfeltet som har betydning for vannforekomstene. 7
Hva er miljøkvalitetsnormer, og hvordan bruke dem Miljøkvalitetsnormene omfatter vannkvalitetsnormer og normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Normer for vannkvalitet, som er basert på SFTs klassifiseringssystem, er angitt som minsteverdier av hva som anses som akseptabel miljøkvalitet knyttet til de ulike verne- og brukerinteresser. Normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og til rettelegging er inndelt i to klasser, en klasse kalt «egnet» og en klasse kalt «mindre egnet». Miljøkvalitetsnormer er foreløpig utarbeidet for følgende verne- og brukerinteresser: bevaring av biologisk mangfold, «drikkevann» (råvann), bading og rekreasjon, fritidsfiske (både i ferskvann og i fjorder og kystfarvann) og akvakultur i fjorder og kystfarvann. Det er også utarbeidet vannkvalitetsnorm for laveste ønskelig vannkvalitet beregnet for vannforekomster hvor det ikke er registrert noen særlige verne- og brukerinteresser. Når det gjelder miljømål for jordvanning vises det til SFTs klassifiseringssystem, både med hensyn til aktuelle parametere og grenseverdier. De verdiene som er angitt i miljøkvalitetsnormene er satt slik at de skal sikre at kvaliteten er god nok til at vannforekomsten kan brukes til det ønskede formål. I de tilfeller hvor vannkvalitet er avgjørende for bruk av vannforekomsten, er det ønskelig at kommunen fastsetter miljømål som er basert på en bedre miljøkvalitet enn det minsteverdiene tilsier. Se for øvrig nærmere beskrivelse om dette i vedlegg 1. Dersom det ut fra de stedlige forhold og den naturlige miljøkvalitet for enkelte vannforekomster er gode grunner til å fastsette miljømål med dårligere kvalitet enn det miljøkvalitetsnormene tilsier, kan dette avklares med vedkommende fylkesmannen. Dette bør imidlertid gjøres før fastsetting av endelige miljømål. Bakgrunn for utarbeidelse av rammer for vannmiljøkvalitet for ferskvann Beskrivelsene under viser hvilke miljøkvaliteter som må oppfylles for de ulike bruksområdene for ferskvann. Selve miljøkvalitetsnormene, dvs. de tallfestede verdiene, er satt som minsteverdier som skal sikre god nok kvalitet. Miljøkvalitetsnormene er gitt i vedlegg 1. 1. Bevaring av biologisk mangfold og urørt natur Vannforekomster som er i økologisk balanse og urørte vannforekomster nær den opprinnelige bør sikres en miljøkvalitet som opprettholder det biologiske mangfold. Det er gitt normer i form av største avvik fra nåværende som slike vannforekomster normalt kan tåle uten at økosystemet blir varig forringet. Største avvik uten endringer i økosystemet vil innebære restriksjoner på inngrep, utslipp og bruk som kan forringe det biologiske mangfold. Det bør være et mål at det ikke skjer inngrep i vannforekomstene og at eventuelle inngrep holdes på et lavest mulig nivå. På samme måte bør vannforekomstene som har hatt inngrep om mulig tilbakeføres mot en tilstand som ivaretar biologisk mangfold. Normene er grove og gir indikasjoner på om det biologiske mangfoldet ivaretas eller ikke. Mer detaljerte undersøkelser vil ofte være nødvendige for å kartlegge situasjonen for det biologiske mangfoldet. 2. «Drikkevann» (råvann) Betegnelsen «drikkevann» (råvann) brukes på vannforekomster som kan nyttes til drikkevannsforsyning etter enkel behandling. I normene for drikkevann er det lagt avgjørende vekt på det helsemessige aspektet ved vannkvaliteten. For vannforekomster som nyttes som råvannskilde for drikkevannsforsyning vises det til «Forskrift om vannforsyning 8
og drikkevann m.m.» når det gjelder parametere og grenseverdier. Vannforekomster som har kvalitet som «drikkevann» kan også nyttes til andre formål når slik bruk ikke forringer vannkvaliteten. 5. Laveste ønskelig vannkvalitet ved ingen særlige verne- og brukerinteresser For at vannforekomstene ikke skal bli varig forringet må den maksimale påvirkning ikke overskride markert avvik fra forventet 3. Bading og rekreasjon Bakgrunn for utarbeidelse av rammer for vannmiljøkvalitet for fjorder og kystfarvann Hvorvidt en vannforekomst og området rundt er egnet til bading og rekreasjon er avhengig av vannkvalitet, naturkvalitet og tilgjengelighet. I normene er det lagt betydelig vekt på det helsemessige aspektet ved vannkvaliteten Normene har anbefalte grenseverdier for biologiske og kjemiske komponenter i vannet, og kriterier for fysiske egenskaper ved vannforekomsten som øker egnetheten for bading og rekreasjon, og som retter oppmerksom-heten mot tiltak som kan gjøre vann-forekomsten mer attraktiv og tilgjengelig. Forbedret adkomst til selve lokaliteten og til vannet, og tilgjengelig toalett og renovasjon er tilrettelegging som kan være nødvendig for å få god kvalitet. 4. Fritidsfiske Vassdragsregulering og forsuring fra langtransportert forurensing har stor betydning for fiske. I normene er det lagt vekt på surhetsgraden (ph). Normene omfatter også naturkvalitet og tilgjengelighet. Fiskekort bør være lett tilgjengelig eller ikke nødvendig. På samme måte som for bading og rekreasjon kan vannforekomsten gjøres mer attraktiv for fiske ved å bedre tilgjengeligheten. Det må samtidig understrekes at vann som er godt egnet for drikkevann, bading og rekreasjon, eller vannforekomster som er egnet til bevaring av biologisk mangfold og urørt natur godt kan være egnet for fiske uten spesiell tilrettelegging. Beskrivelsene under viser hvilke miljøkvaliteter som må oppfylles for de ulike bruksområdene for fjorder og kystfarvann. Selve miljøkvalitetsnormene, dvs. de tallfestede verdiene, er satt som minsteverdier som skal sikre god nok kvalitet. Miljøkvalitetsnormene er gitt i vedlegg 1. 1. Bevaring av biologisk mangfold og urørt natur Fjorder og kystfarvann som er i økologisk balanse bør sikres en miljøkvalitet som opprettholder det biologiske mangfold. Det er gitt normer i form av største avvik fra nåværende som slike vannforekomster normalt kan tåle, uten at økosystemet blir varig forringet. Største avvik uten endringer i økosystemet vil innebære restriksjoner på utslipp og bruk som kan forringe det biologiske mangfold. I fjorder og kystfarvann som regnes å være verdifulle, men som er påvirket av menneskelig aktivitet bør det kunne være aktuelt å forsøke å få tilbake den opprinnelige en. Normene er grove og gir indikasjoner på om det biologiske mangfoldet ivaretas eller ikke. Mer detaljerte undersøkelser vil ofte være nødvendig for å kartlegge situasjonen for det biologiske mangfoldet. 2. Bading og rekreasjon Hvorvidt områder i fjorder og kystfarvann og området rundt er egnet til bading og 9
rekreasjon er avhengig av vannkvalitet, naturkvalitet og tilgjengelighet. I normene er det bl.a. lagt vekt på det helsemessige aspektet ved vannkvaliteten Normene har anbefalte grenseverdier for biologiske og kjemiske komponenter i vannet, og kriterier for fysiske egenskaper ved vannforekomsten som øker egnetheten for bading og rekreasjon, og som retter oppmerksomheten mot tiltak som kan gjøre vannforekomsten mer attraktiv og tilgjengelig. Forbedret adkomst til selve lokaliteten og til vannet, og tilgjengelig toalett og renovasjon er tilretteleggingstiltak som ofte er nødvendig for å få god kvalitet. 3. Akvakultur Betegnelsen akvakultur brukes på vannforekomst med bunntopografi, strømningsforhold og vannkvalitet som gjør den egnet for fiskeoppdrett. I normene er det lagt avgjørende vekt på de naturgitte forhold som er bestemmende for lokalisering av fiskeoppdrettsanlegget. Det er også lagt vekt på det helsemessige aspektet ved vannkvaliteten (bakterie- og oksygeninnhold). 4. Fritidsfiske Vannkvalitet og naturkvalitet i og ved vannforekomsten gjør den egnet for fritidsfiske. Normene omfatter også tilgjengelighet. Kritisk vannkvalitetsparameter er oksygeninnhold. På samme måte som for bading og rekreasjon kan forekomsten gjøres mer attraktiv for fiske ved å bedre tilgjengeligheten. 5. Laveste ønskelig vannkvalitet ved ingen særlige vern- og bruksinteresser For at områder i fjorder og kystfarvann ikke skal bli varig forringet må den maksimale påvirkning ikke overskride markert avvik fra forventet. De gitte miljøkvalitetsnormene er nærmere beskrevet og tallfestet i vedlegg 1. 10
VEDLEGG 1 Anbefalte miljøkvalitetsnormer De etterfølgende tabellene gir retningsgivende normer for miljøkvalitet (vannkvalitet, naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging) knyttet til ulike bruker- og verneinteresser i ferskvann, fjorder og kystfarvann og tilliggende arealer. Noen parametre i miljøkvalitetsnormene er mer viktig enn andre. Disse parametre er skyggelagt, og bør tillegges større vekt ved vurdering av miljøtilstanden, egnethet og ved fastsetting av miljømål enn de øvrige parametre. Vannforekomstenes omfang Ferskvannsforekomst regnes som: - vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av dette. - andre deler av nedbørsfeltet som har betydning for vassdraget. For vannforekomster i fjorder og kystfarvann regnes: - vannbeltet (vannflate, vannvolum og sjøbunn) ut til grunnlinjen. - et landområde på inntil 100 meter fra gjennomsnittlig høyvann. Normer for vannkvalitet Vannkvalitetsnormene er basert på SFTs klassifiseringsystem. SFTs klassifiseringsystem er utarbeidet for ferskvann, fjorder og kystfarvann, og omfatter et utvalg av de mest relevante vannkvalitetsparametrene. Klassifiseringssystemet er under kontinuerlig revidering fordi det stadig fremkommer nye erfaringer ved bruk av systemet og ny viten. Alle brukere av retningslinjene og miljømålveiledningene må derfor til enhver tid påse at SFTs gjeldende klassifiseringssystem anvendes. Vannkvalitetsnormene for de ulike brukerinteressene er kun angitt med èn verdi. Denne verdien er grenseverdien som markerer skille mellom egnethetsklasse «egnet» og egnethetsklasse «mindre egnet». Den verdi som man bør velge ved fastsetting av miljømål i det enkelte tilfelle bør ligge et stykke innefor grenseverdien og vil forøvrig være avhengig av de stedlige forhold og det bestemte miljømål man ønsker å oppnå. Grenseverdiene er uttrykt som konsentrasjon eller tilsvarende måleenhet avhengig av vannkvalitetsparameter. Vannkvalitetsnormene harmonerer for øvrig med helsemyndighetenes krav til drikkevannskvalitet og badevannskvalitet. Vannkvalitetsnormen for «bevaring av biologisk mangfold og urørt natur» er uttrykt som det maksimale avvik en vannforekomst normalt kan tåle uten at økosystemet blir varig forringet. Vannkvalitetsnormen for «laveste ønskelig vannkvalitet» er angitt som det største avvik fra en som regnes å ikke gi uerstattelig skade på økosystemet. Med en menes den miljøtilstand en ville ha forventet uten påvirkning fra menneskelige aktiviteter. Det kan ofte være problematisk å fastsette forventet i det enkelte tilfelle. SFT har derfor utarbeidet en egen veiledning i fastsettelse av forventet. Normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging Normene er utarbeidet av DN og representerer vannforekomsten og nærområdenes egnethet for ulike bruker- og verneinteresser ut fra naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. 11
Normene er inndelt i to klasser, en klasse kalt «egnet» og en klasse kalt «mindre egnet» for de ulike brukerinteresser i ferskvann, fjorder og kystfarvann. Parametrene angir hvilke egenskaper den aktuelle lokaliteten bør ha i forhold til naturkvalitet, tilgjengelighet og til rettelegging. En lokalitet er ikke nødvendigvis dårlig egnet for den bestemte brukerinteresse selv om parametre havner i kategorien «mindre egnet». En lokalitet kan for eksempel være egnet for bading selv om det ikke eksisterer transportmuligheter dit. Det ligger derimot ikke til rette for å legge ut en lokalitet som allmenn badeplass dersom det ikke er tilgjengelig toalett og renovasjon. Miljøkvalitetsnormer for bevaring av biologisk mangfold og urørt natur i ferskvann PARAMETER Partikkelinnhold Fosforinnhold Algemengde Vannkvalitet Naturkvalitet GRENSEVERDIER < 1,3 x < 1,3 x < 1,3 x Endret vassføring (% av naturlig) Reguleringshøyde Kanalisering (lengde av inngrep) Forbygning/utfylling i vannstreng og strandsone (lengde av inngrep) Senking av sjøer (høyde i meter) Kant/strandvegetasjons-lengde og bredde (resterende) Masseuttak i vassdrag (strekning uberørt) Egnet 90-110 % =naturlig variasjon ingen kanalisering < 100 m = naturlig variasjon > 90 % > 50 % > 95 % Mindre egnet < 70% / >130 % > 2 m > 200 m > 300 m > 1 m < 70 % < 25 % < 70 % 12
Miljøkvalitetsnormer for bevaring av biologisk mangfold og urørt natur i fjorder og kystfarvann PARAMETER Oksygeninnhold Fosforinnhold Nitrogen Algemengde Vannkvalitet GRENSEVERDIER > 0,8 x < 1,3 x < 1,3 x < 1,3 x Miljøkvalitetsnormer for «drikkevann» (råvann) PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet Tarmbakterier (antall TKB pr. 100 ml) < 5 Partikkelinnhold (FTU) < 4 Vannets farge (mg Pt/l) < 20 Fosforinnhold (µg TP/l) < 11 Algemengde (µg Klf a/l) < 4 ph > 6,0 Miljøgifter Oppfylle helsemyndighetenes krav til «godt» drikkevann Når det gjelder parametere og grenseverdier knyttet til selve drikkevannskilden/ inntaksmagasinet vises det til «Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m.». 13
Miljøkvalitetsnormer for bading og rekreasjon PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet Tarmbakterier (antall TKB pr. 100 ml) < 100 Partikkelinnhold (FTU) < 2 Siktbarhet (siktedyp, m) > 2 Fosforinnhold (µg TP/l) < 11 (ferskvann) / < 25 (fjorder og kystfarvann) Algemengde (µg Klf a/l) < 4 Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging Avstand fra offentlig kommunikasjon, parkeringsplass eller boligområde Tilrettelegging Arealer for lek og opphold Sikkerhet Bunnforhold Omgivelser Egnet Mindre enn 500 m gangavstand på vei eller sti fra boligområde, parkeringsplass eller holdeplass for offentlig kommunikasjon. Området er fra naturens side eller etter naturvennlig tilrettelegging attraktivt og funksjonelt for bading og opphold. Toalett og renovasjon bør være tilgjengelig. Området har attraktive/ funksjonelle arealer for lek og opphold i tilknytning til badingen Området har langgrunne partier, moderate strømforhold og nødvendige sikkerhetstiltak (bøye, eventuelt oppsyn mm.) Bunnforholdene er egnet for bading (berg, sand eller grus). Området er ikke preget av skjemmende inngrep eller sjenerende virksomhet Mindre egnet Mer enn 2 km gangavstand, eller manglende vei eller sti fra boligområde, parkeringsplass eller holdeplass for offentlig kommunikasjon. Området er lite egnet fra naturens side og er ikke tilrettelagt og slik ikke attraktivt og funksjonelt for bading og opphold. Området har ikke gode oppholds-/lekearealer i tilknytning til badingen. Området har ingen langgrunne partier, har relativt kraftige strømforhold og har ingen sikkerhetstiltak. Ikke egnete bunnforhold for bading (mudder, gytje, blokkstein) eller mye begroing i vannet. Området er preget av skjemmende inngrep og sjenerende virksomhet. 14
Miljøkvalitetsnormer for fritidsfiske i ferskvann PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet ph > 6 Miljøgifter Ingen kostholdsrestriksjoner Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging Fiskebestand Fiskekort Informasjon Egnet Fangstmulighet som tilfredsstiller målgruppen Lett tilgjengelig eller ikke nødvendig Fiskeguide for kommunen finnes Mindre egnet Begrensede fangstmuligheter Tilgjengelig Ikke fiskeguide Miljøkvalitetsnormer for fritidsfiske i fjorder og kystfarvann PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet Oksygeninnhold i dypvannet (ml O 2 /l) > 2,5 Miljøgifter Ingen kostholdsrestriksjoner Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging Adkomst Informasjon Fiskebestand Egnet Naturlig egnet eller tilrettelagt fiskeplass Fiskeguide for kommunen finnes Fangstmulighet som tilfredsstiller målgruppen Mindre egnet Ikke fiskeguide Begrensede fangstmuligheter 15
Miljøkvalitetsnormer for akvakultur i fjorder og kystfarvann PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet Oksygeninnhold i dypvannet (ml O 2 /l) > 2,5 Tarmbakterier (TKB pr 100 ml) < 100 Fosforinnhold (µg TP/l) < 25 Nitrogeninnhold (µg TN/l) < 400 Algemengde (µg Klf a/l) < 3.5 Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging Strømningsforhold Bunnforhold Egnet Gode strømningsforhold, men ikke for værhardt Egnet for forankring av anlegget Mindre egnet Miljøkvalitetsnormer for laveste ønskelig vannkvalitet ved ingen særlige verne- eller brukerinteresser PARAMETER GRENSEVERDIER Vannkvalitet Ferskvann Fjorder og kystfarvann Partikkelinnhold Fosforinnhold Algemengde < 3,5 x < 3 x < 5,5 x < 2 x < 2 x en < 2 x en 16
VEDLEGG 2 Veiledningsmateriell I serien «Miljømål for vannforekomstene» er det gitt ut følgende veiledninger: «Kommunal fastsetting av miljømål og vurdering av tiltak.» Hovedveiledning. SFT/DN-95:05 «Sammenhenger utslipp/virkning.» SFT-veiledning 95:01 «Tilførselsberegninger.» SFT-veiledning 95:02 «Vurdering av nytte.» SFT-veiledning 95:03 «Forventet. Definisjon, inndeling og vannkvalitet.» SFT-veiledning 95:04 «Overvåking i ferskvann.» SFT-veiledning 95:06 «Hovedplan for avløp.» SFT-veiledning 94:04 Det er dessuten gitt ut følgende veiledninger (DN-håndbøker) som er aktuelle i utarbeidelsen av kommunale miljømål for vannforekomstene: «Rettleiar i vassdragsplanlegging» DN-håndbok 8, 1994 «Inngrep i vassdrag - effekter og tiltak» DN-håndbok 9, 1994 «Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv» DN-håndbok 3, 1993 Det vises også til : Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag, Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Oslofjordområdet 17