Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger AS Norske Shell 25. Januar 2013 i

FORORD AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika. Terminalen er den største leverandøren av drivstoff til detaljkunder i Stavanger-regionen, og eneste leverandør av fly-drivstoff til Stavanger Lufthavn Sola. Som et første trinn i denne planprosessen legges det frem for offentlig høring et forslag til planprogram. Planprogrammet er utarbeidet av Det Norske Veritas og Asplan Viak. Bakgrunnen for den planlagte oppgraderingen er at de fleste av lagertankene på terminalen, som er lokalisert i en kaverne i fjellet øst for terminalen, er omlag 50 år gamle. Teknisk levetid for tankene går mot slutten og det vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig å operere på lengre sikt uten betydelige oppgradering av tankene eller utskifting med nye tanker. Oppgradering av de innstøpte tankene i fjellet anses ikke som mulig å gjennomføre innenfor forsvarlige HMS-tekniske, operative og økonomiske rammer. Tankkapasiteten i kavernen vil derfor bli erstattet av nye tanker lokalisert utendørs mellom administrasjonsbygget og den eksisterende kaien. Den planlagte oppgraderingen vil skje innenfor Shells tomtegrense. Det oppgraderte anlegget planlegges å settes i drift i midten av 2015. Shell er oppmerksom på at det planlegges med fremtidige vei-prosjekter på, og ved terminalen. Den fremtidige interne havneveien og Transportkorridor Vest kan komme til å bli plassert nær ved, eller på Shells eiendom. Videre er det i ny kommunedelplan intensjoner om å fylle ut tilliggende arealer sør for terminalen og utvikle dette område for kontor- og industriformål. For Shell er det viktig å kunne fortsette planarbeidet for oppgraderingen av terminalen, uten at høringsprosessen for prosjektet forsinkes, for å unngå en situasjon hvor «levetiden» på de eksisterende tankene utløper og disse må stenges ned uten at ny kapasitet er etablert. Shell har forståelse for behovet for Transportkorridor Vest, og den interne havneveien og vil samarbeide med de aktører som står for planlegging av disse veiprosjektene for å sikre en hensiktsmessig sameksistens for prosjektene. Shell vil også ha en tett dialog med Sola kommune angående kommunale planer for utvikling av området syd for terminalen. Samtidig ber Shell om forståelse, hos myndigheter og andre interessenter, for at selskapet av hensyn til å sikre forsyningen av drivstoff til en så stor befolkningsmasse, ikke kan vente til disse prosjektene/planene er ferdigstilt, da dette har et tidsperspektiv som går utover Shell sine behov for oppgradering. Det vil bli utarbeidet et reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for den planlagte oppgraderingen. Foreliggende planprogram redegjør for oppgraderingen og planprosessen, og beskriver forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. Spørsmål angående prosjektet kan rettes til Shells kundesenter, telefon 22 66 56 00, eller epost generellehenvendelser-no@shell.com. Kundesenteret vil i mange tilfeller måtte videresende henvendelser og det kan derfor ta noe tid før alle spørsmål kan besvares. Offisielle høringsinnspill vedrørende planprogrammet skal rettes til: A/S Norske Shell V/Liv Johansen, Pb: 1154 Sentrum, 0107 Oslo eller pr. e-mail til: liv.johansen@shell.com Høringsperioden er satt til 6 uker. Frist for å avgi kommentarer av er 8. mars 2013. Planprogrammet vil kunne lastes ned fra følgende internettside: www.shell.no/tananger. Utgave av planprogrammet: Rev.03. Planprogram for høring og offentlig ettersyn ii

Innholdsfortegnelse FORORD... II 1 INNLEDNING... 1 1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet... 1 1.2 Alternativer vurdert... 2 1.3 Eierforhold... 2 1.4 Tidsplan for oppgradering av terminalen... 2 1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning... 2 1.5.1 Krav i norsk lovverk... 2 1.5.2 Krav i internasjonalt lovverk... 3 1.6 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer... 3 1.6.1 Nedstenging av fjelltankene... 3 1.6.2 Intern havnevei... 3 1.6.3 Transportkorridor vest... 4 1.6.4 Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri... 4 1.7 Planprosess og medvirkning... 4 1.7.1 Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning... 5 1.8 Nødvendige søknader og tillatelser... 5 2 DAGENS SITUASJON I RISAVIKA... 7 2.1 Dagens anlegg... 7 2.2 Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg... 9 2.2.1 Utslipp til sjø... 9 2.2.2 Utslipp til luft... 9 2.2.3 Utslipp til grunn... 10 2.2.4 Støy... 10 2.2.5 Måling og overvåkning... 10 3 PROSJEKTBESKRIVELSE... 11 3.1 Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet... 11 3.2 Planlagte modifikasjoner av tankterminalen... 11 3.3 Forholdet til storulykkeforskriften... 13 3.4 Utslipp ved den oppgraderte terminalen... 14 3.4.1 Utslipp til sjø... 14 3.4.2 Utslipp til luft... 14 3.4.3 Utslipp til grunn... 15 3.4.4 Tiltak for å redusere utslipp... 15 3.5 Investeringer... 15 3.6 Prosjektgjennomføring og tidsplan... 15 4 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER... 16 4.1 Avgrensning av planområde... 16 4.2 Kommunedelplan... 17 4.3 Reguleringsplan... 19 4.4 Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest. Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012»... 20 iii

5 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN... 22 5.1 Miljømessige konsekvenser... 22 5.1.1 Utslipp til sjø... 22 5.1.2 Utslipp til luft... 22 5.1.3 Utslipp til grunn... 22 5.1.4 Støy... 23 5.1.5 Lukt... 23 5.1.6 Kulturminner... 24 5.1.7 Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold... 25 5.1.8 Avfallshåndtering... 26 5.1.9 Landskap og estetikk... 26 5.1.10 Akutte utslipp... 27 5.1.11 Sikkerhet og beredskap... 27 5.1.12 Overvåkingsprogram... 27 5.2 Konsekvenser for naturressurser... 27 5.3 Konsekvenser for samfunn... 27 5.3.1 Risikovurdering av uønskede hendelser... 27 5.3.2 Arealmessige begrensninger... 29 5.3.3 Leveranser av varer og tjenester... 29 5.3.4 Sysselsettingseffekter... 30 5.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur... 30 6 FORSLAG TIL PLANPROGRAM... 31 6.1 Prosjektbeskrivelse... 31 6.2 Konsekvenser for miljø... 31 6.2.1 Utslipp til sjø... 31 6.2.2 Utslipp til luft... 31 6.2.3 Utslipp til grunn... 31 6.2.4 Støy... 31 6.2.5 Avfallshåndtering... 32 6.2.6 Landskap og estetikk... 32 6.2.7 Akutte utslipp... 32 6.3 Konsekvenser for samfunn... 32 6.3.1 Beredskap og ulykkesrisiko... 32 6.3.2 Arealmessige begrensninger... 32 6.3.3 Leveranser av varer og tjenester... 32 6.3.4 Sysselsetting... 32 6.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur... 33 6.3.6 Planstatus og gjennomførbarhet... 33 7 FORKORTELSER... 34 REFERANSER... 35 iv

1 INNLEDNING 1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet Hensikten med foreliggende planprogram er å redegjøre for oppgradering av A/S Norske Shell (heretter referert til som Shell) sin eksisterende tankterminal i Risavika, Sola kommune. Terminalen spiller en nøkkelrolle som leverandør av drivstoff til Stavangerregionen og kommunene på Jæren. Herfra betjenes Stavanger Lufthavn, Sola med flydrivstoff og ca. 65 bensinstasjoner i regionen med bensin- og dieselprodukter. Utover dette leveres også et betydelig volum til privatkunder. Terminalen mottar petroleumsprodukter fra tankskip som lagres i tanker som hovedsakelig er lokalisert i fjell i nærheten av havneområdet, men også i noen tanker utendørs i havneområdet. Fartøy bunkrer marine gassoljer ved terminalens kaianlegg, mens øvrige produkter hentes med tankbiler. Figur 1.1 viser kaien og utendørstanker med tilhørende bygninger og utstyr ved dagens terminal i Risavika. Figur 1.1 Shells eksisterende tankterminal i Risavika. For å kunne opprettholde rollen som en sentral drivstoffleverandør er det behov for å oppgradere anlegget. Terminalen ble bygget i perioden 1957-1962, og Shell planlegger å avvikle de eksisterende tankene i fjellet innen 2015, og erstatte denne kapasiteten med utvidelse av det eksisterende tankområdet i havnen. Shell anbefaler ikke videre drift av dagens fjelltanker etter desember 2015, grunnet tankenes design som begrenser levetiden. Uten et nytt alternativ på plass kan det skade leveringssikkerheten av drivstoff til omlag 200.000 innbyggere i regionen og Stavanger Lufthavn, Sola. 1

1.2 Alternativer vurdert Shell har tidligere hatt et prosjekt i samarbeid med Statoil med det sikte å bygge en ny og større tankterminal som skulle erstatte Shells eksisterende terminal i Risavika. I dette prosjektet ble det innledningsvis vurdert om andre steder i Rogaland, inkludert Haugesundregionen, kunne være aktuelle med hensyn på lokalisering av et nytt anlegg. Redusert forsyningssikkerhet ved avhengighet av fergetransport over Boknafjorden, økt risiko ved økt transport av farlig gods på vei, og på den andre siden; betydningen av nærhet til Sola Flyplass og Stavanger, som tyngdepunktet i markedet, gjorde imidlertid at området som ble vurdert å være aktuelt for en ny terminal ble snevret inn. Det aktuelle området for en ny terminal ble avgrenset til en radius på 10 km fra Stavanger, men avgrenset mot nord til Randaberg. For dette området ble det utført en overordnet vurdering av mulige lokasjoner for den nye terminalen. Etablering av en ny terminal viste seg imidlertid ikke å være kommersielt levedyktig, og prosjektet ble derfor avsluttet. For Shell ville kostnadene ved å bygge en ny terminal være nesten det dobbelte av å oppgradere den eksisterende terminalen i Risavika. Et hovedargument i denne beslutningen var muligheten for å gjenbruke mange av de eksisterende anlegg på terminalen. På bakgrunn av dette er det nå kun en oppgradering av eksisterende anlegg Shell vurderer. Det er en jevnlig kontakt med Statoil angående deres rolle i en fremtidig oppgradert terminal. I mellomtiden fortsetter Shell å levere Statoils produkter fra terminalen. Shell arbeider nå med risikovurdering, detaljplanlegging og godkjenningsprosess for oppgradering av den eksisterende terminalen. 1.3 Eierforhold Terminalen i Risavika eies og drives av A/S Norske Shell. Statoil Fuel & Retail henter også produkter fra terminalen til forsyning av deres stasjoner i regionen. 1.4 Tidsplan for oppgradering av terminalen Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014 (forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når anleggsarbeidet starter. 1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning 1.5.1 Krav i norsk lovverk Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika omfattes av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Tiltaket anses å ligge innenfor oppfangkriterie som er listet i vedlegg II, punkt 14: «Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften.» Brann og eksplosjonsvernloven inkluderer forskrifter om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til: «Planmyndigheten etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven og det kreves samtykke eller tillatelse etter lov om brann- og eksplosjonsvern.» 2

Dette er tiltak der behovet for konsekvensutredning skal vurderes i forhold til 4 i forskrift om konsekvensutredning om virkninger for miljø og samfunn. Oppgraderingens omfang er så stor at det er ansett som nødvendig å utføre konsekvensutredning. I følge Plan- og bygningslovens 14-2 skal en konsekvensutredning gjennomføres på grunnlag av fastsatt planprogram. En rekke nye regelverk for anlegg for farlige stoffer, herunder tankanlegg for petroleumsprodukter, ble innført i 2009. Alle lagringstillatelser som var gitt i medhold av gamle regelverk ble dermed trukket tilbake, noe som resulterte i at tankanleggenes lagringstillatelser ble ugyldige. Lagringstillatelsene ble erstattet av et midlertidig samtykke gjennom samtykkeinstrumentet (Forskrift om håndtering av farlige stoffer), der midlertidig samtykke ble gitt på samme betingelser som angitt i lagringstillatelsen. Dersom vesentlige endringer skjer må det søkes om nytt samtykke. I nyere regelverk er det også krav til etablering av hensynssoner (plan- og bygningsloven 11-8) dersom behov. Hensynssoner innebærer i denne sammenheng et område hvor det av hensyn til menneskers sikkerhet legges begrensninger på hvilken aktivitet/bruk som tillates for det aktuelle området. Områder som er utsatt for fare settes av som soner i arealplanen for å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilke arealbruk det planlegges for. Etablering av hensynssoner skal innarbeides i reguleringsplanen og kan derfor medføre omregulering og behov for en konsekvensutredning. Den planlagte oppgradering av Shell-terminalen krever samtykke, og det skal også etableres hensynssoner som må innarbeides i reguleringsplanen/arealplanen. Reguleringsplanen for området vil måtte endres og Sola kommune vil derfor være myndighet for konsekvensutrednings-prosessen. Også annet lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant annet forurensingsloven. Forurensningslovens 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. 1.5.2 Krav i internasjonalt lovverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kravene fra direktivet er innarbeidet i Plan- og bygningsloven som er omtalt ovenfor. 1.6 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer 1.6.1 Nedstenging av fjelltankene Tankene i fjellet ble etablert i 1957 og er innstøpt i fjellet, noe som vanskeliggjør tilsyn og vedlikehold av tankene. Nedstenging av disse tankene vil først skje etter at nye tanker er satt i drift. Avvikling av disse tankene er organisert som et eget prosjekt. Nedstengingen omfattes ikke av denne planprosessen. 1.6.2 Intern havnevei Miljøverndepartementet har vedtatt at en intern havnevei skal bygges i Risavika for å begrense trafikken og mengden av transport av farlig gods på offentlige veier. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre effektiv drift og legge til rette for utvikling av Risavika havn som en nasjonal knutepunktshavn. Den endelige traséen for havneveien er ikke bestemt, men det er sannsynlig at veien enten vil ligge nært opp til eller krysse Shells terminalområde. Shell har forståelse for behovet for den interne havneveien, og vil samarbeide med de aktører som står for planleggingen for å sikre en hensiktsmessig sameksistens for prosjektene. 3

1.6.3 Transportkorridor vest En utvidelse av riksvei 509 er planlagt som ledd i Regionalplan for Transportkorridor Vest. Oppgradering av Shells terminal vurderes ikke å ha noen innvirkning på dette veiprosjektet, men den nye Transportkorridor Vest kan komme til å endre noe på trafikkbilde for trafikken inn til terminalanlegget, avhengig av hvilken trasé som velges, og plassering av denne. En konsekvens kan være at den nåværende innkjørselen til terminalen må lukkes, og at det må etableres ny innkjørsel et annet sted. Dette er forhold som ikke er avklart på nåværende tidspunkt. Det vil i det videre utredningsarbeid bli holdt løpende kontakt med de som planlegger veien, for å sikre best mulig tilpasning av de trafikale forholdene til/fra terminalen. 1.6.4 Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri På den sørlige side av terminalen er det per i dag sjø og enkelte ubebygde områder med utfylling i sjø. I ny kommunedelplan for Risavika, vedtatt av Miljøverndepartementet i 2010, er intensjonen for områdene umiddelbart sør for Shells terminal at de skal fylles ut ytterligere og utvikles til kontor- og industriformål. Selve oppgraderingen av tankterminalen vil ikke være i konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika, men etablering av en hensynssone omkring anlegget kan legge begrensninger på fremtidig bruk av arealene innenfor sonen. I det videre utredningsarbeidet vil utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på fremtidig bruk av arealet bli fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det vil være en tett dialog med Sola kommune i forhold til eventuelle begrensninger som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika. 1.7 Planprosess og medvirkning Planprosessen startet med et oppstartsmøte med planmyndighet, som for dette prosjektet er Sola kommune. I samråd med Sola kommune ble den videre prosess fastlagt. Etter dette avholdt Shell et offentlig informasjonsmøte om prosjektet og planprosessen. Oppstart av planprosessen kunngjøres i lokale medier. Utbygger utarbeider deretter et planprogram med det formål å informere relevante myndigheter og interesseorganisasjoner om tiltaket, og presentere et planprogram for den etterfølgende konsekvensutredning for prosjektet. Utbygger sender forslag til planprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) anbefalt av Sola kommune. Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til planprogram er sendt på høring og forslaget til planprogram gjøres tilgjengelig på internett www.shell.no/tananger. Høringsperioden er av Sola kommune fastsatt til 6 uker, og frist for å avgi høringsuttalelse er 8. mars 2013. Både høringsinstanser og offentligheten har anledning til å gi uttalelse til planprogrammet. I høringsperioden vil det være mulig å få besvart spørsmål angående prosjektet ved å kontakte Shells kundesenter på telefon: 22 66 56 00, eller ved å sende e-mail til: generellehenvendelser-no@shell.com. Sola kommune fastsetter det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen. Utbygger utarbeider deretter reguleringsplanforslag og konsekvensutredning. I denne prosessen vil det være kontakt med relevante fagmyndigheter. Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning blir lagt frem til politisk behandling i Sola kommune før konsekvensutredningen sendes på høring. Det vil bli avholdt et offentlig informasjonsmøte i løpet av høringsperioden, som er på 8 uker. Kommunen vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken, og en avgjørelse i saken kunngjøres. 4

1.7.1 Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.1. Tabell 1.1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess. X= Politisk vedtak. PP = Planprogram for konsekvensutredning, RP= Reguleringsplan, KU= Konsekvensutredning Viktige milepeler er: Kunngjøring av oppstart av planprosess 25. januar 2013 Høring av planprogram 25. januar 2012-8. mars 2013 Endelig utredningsprogram fastsettes av Sola kommune april 2013 Første politiske behandling av planforslag med konsekvensutredning i juni 2013 Konsekvensutredning sendes på høring i august-september 2013 Beslutning i saken forventes i november 2013 1.8 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre oppgraderingsplanene av tankterminalen i Risavika vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert i tabell 1.2. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. 5

Tabell 1.2. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Søknad Lovverk Tilsynsorgan/kontroll organ Søknad om utslippstillatelse Forurensningsloven Klif Søknad om samtykke Brann- og DSB eksplosjonsvernloven Søknad om rammetillatelse Plan- og bygningsloven Sola kommune Søknad om igangsettingstillatelser Plan- og bygningsloven Sola kommune Melding/søknad til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet 6

2 DAGENS SITUASJON I RISAVIKA 2.1 Dagens anlegg Tankterminalen er lokalisert øst i Risavika industriområde i Tananger i Sola kommune, Rogaland, illustrert i figur 2.1. Figur 2.1 Lokalisering av tankterminalen i Risavika. Rød prikk til venstre er selve terminalen, mens rød prikk til høyre er tankene i fjellet. Shells tankterminal lagrer og er utgangspunktet for distribusjon av oljeprodukter for store deler av Sør-Rogaland og deler av Vest Agder i tillegg til å være eneste leverandør av flydrivstoff til Stavanger Lufthavn, Sola. Både Shell og Statoil henter produkter fra anlegget i Risavika. Statoil og Shell betjener ca. 65 bensinstasjoner fra terminalen, med et årlig volum på omkring 200 mill. liter. I tillegg leveres det til privatkunder som representerer et årlig volum på 30 mill. liter. Terminalen i Risavika dekker dermed over 60 % av markedsandelen for drivstoff til regionen. Årlig gjennomstrømning av bensin- og dieselvolum ved terminalen er henholdsvis omkring 54.000 m 3 og 324.000 m 3 og årlig gjennomstrømning av flydrivstoff er omkring 84.000 m 3. Dette gir en total årlig gjennomstrømning ved terminalen på omkring 462.000 m 3. Terminalen har årlig anløp av rundt 60 tankskip fra raffineriene på Mongstad, på Slagentangen og i Fredericia samt omkring 390 fartøyer som bunkrer fra 2 til 2000 m 3 med oljeprodukter. Antall tankbiler til terminalen er i gjennomsnitt 25-30 pr. dag. Utbyggingen av tankterminalen startet i 1957 og ble ferdigstilt for drift i 1962. Området består av kontor-/driftsbygninger, lagerhaller, kaihus og brannpumpehus, samt egen kai som betjener ankommende tankbåter for lasting og bunkring, se figur 2.2. De fleste tankene ved dagens anlegg er fra åpningen av anlegget i 1962/63, men ble renovert på slutten av 80- tallet. Terminalen lagrer lette oljeprodukter i over -og undergrunnstanker, der de fleste tankene er lokalisert i fjellanlegg. Overgrunnstankene har oppsamlingsbasseng med betongkant, slik at eventuelle lekkasjer vil bli fanget opp. 7

Figur 2.2 Oversikt over Shells tankterminal i Risavika Tankterminalen lagrer produktene gitt i tabell 2.1. De ulike produktene er klassifisert basert på flammepunkt *. Tabell 2.1 Klassifisering av produktene lagret ved Shells tankterminal i Risavika Produkt Kategori Kriterier for klassifisering Bensin 2 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt > 35 C. Flydrivstoff 3 Væske med flammepunkt 23 C og 60 C. Diesel og biodiesel Diesel og fyringsoljer Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepunkt > 60 C og 100 C. Det lagres også forskjellige tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 30 m 3, samt noe for distribusjon til andre depoter i Norge. Oljeproduktene leveres til terminalen i bulk med tankbåt, primært fra Statoil Mongstad, Esso Slagentangen, Danmark og Gøteborg, mens tilsetningsstoffene blir levert i bulk fra Tyskland og England. Utleveringen av produktene foregår over kai til skip og lekter, samt fra fylleanlegg til tankbiler. Produkter som importeres eller bunkres over kai betjenes av Shells operatører, mens lasteplassen for bil betjenes av ulike distribusjonsselskaper. Terminalen har i dag en lagringskapasitet på 38.300 m 3. Tabell 2.2 viser oversikt over produktprofil pr. 2012. * Klassifiseringen er basert på vedlegg 1 i Forskrift om håndtering av farlig stoff. 8

Tabell 2.2 Produktprofil ved dagens tankterminal i Risavika Produkt Volum (m 3 ) Marine gassolje 9.200 Bensin 7.000 Diesel 16.600 Flydrivstoff 5.500 Total kapasitet 38.300 2.2 Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg Dagens tankanlegg i Risavika har ingen utslippstillatelse. Den oppgraderte terminalen må imidlertid følge nye/kommende krav, og det forventes at utslippstillatelse må foreligge i henhold til forurensingsloven. 2.2.1 Utslipp til sjø Terminalen har utslipp av drenasjevann fra områder hvor vannet kan bli forurenset med olje (lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle tankene på anlegget og ved gjenvinningsanlegg for bensindamp). Vannet ledes via oljeutskillere før utslipp til sjø. Regnvann fra øvrige områder går direkte til eksisterende avløpssystem. Det er mulighet for å lede regnvann fra parkeringsplass og veier via oljeutskiller dersom det oppstår situasjoner med oljesøl e.l. Dersom store tilfeldige lekkasjer oppstår i tankområdet, vil væsken som løper ut i oppsamlingsbassenget omkring tankene bli overført direkte til tankbil for behandling ved et eksternt anlegg. 2.2.2 Utslipp til luft Når oljeprodukter lastes til tankbil frigjøres flyktige organiske forbindelser (volatile organic compounds, VOC) fra oljedamp til atmosfæren. For lasting av bensinprodukter på land stiller lovverket * krav om gjenvinningsanlegg for bensindamp (vapor recovery unit, VRU) som fanger opp VOC i et lukket system. Gassene blir da renset og ført tilbake til lasten som oljekomponenter i flytende form, slik at produkter blir gjenvunnet og utslipp blir redusert. Lossing fra tankskip omfattes ikke av krav om gjenvinningsanlegg. Den gjennomsnittlige bensindampkonsentrasjonen i utslippene fra gjenvinningsanlegget, må ikke overstige 35 g/normalkubikkmeter (Nm 3 ) per time over en 12 måneders periode. Gjenvinningsanlegget skal til enhver tid drives slik at utslippet minimaliseres uten urimelige kostnader. På terminalen i Risavika ble det sist foretatt en måling av utslippet fra gjenvinningsanlegget i april 2012. Konsentrasjonen av hydrokarboner ble da målt til 16,8 g/nm 3 som er langt under grenseverdien på 35 g/nm 3. Det er små utslipp av VOC fra avlufting av tankene i fjellet. Det er kun tanker med kategori 3 væsker og diesel- og fyringsoljer som puster gasser av petroleumsproduktene til atmosfæren når det er import av produkt til tanken. Tankene med kategori 2 produkt har flytetak, og gir derfor minimalt utslipp av bensingass. Energiforbruket ved terminalen har ligget temmelig stabilt over de siste fem år på ca. 950 000 kwh/år, med et fall til ca. 880 000 kwh i 2010, jfr. figur 2.3. Dette svarer til omkring 50 husstanders forbruk. * Forskrift om reduksjon av bensindamp (gjelder kun for distribusjon som foregår på land, dvs.at utslipp fra tankskip omfattes ikke) 9

Forbruk av el. kraft kwh 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 El.forbruk 400 000 200 000 Figur 2.3 Energiforbruk ved Shells terminal i Risavika i perioden 2007-2011 Energiforbruket er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og det gir dermed ikke opphav til utslipp av CO 2 eller NO x. 2.2.3 Utslipp til grunn Det er ikke stilt krav om overvåkningsundersøkelser fra myndigheter, men i henhold til interne rutiner i Shell blir det tatt regelmessige prøver av grunnen for å fange opp eventuell kontaminering som følge av aktiviteten. En undersøkelse av grunnen ved terminalen i Risavika ble sist utført i 2009. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. 2.2.4 Støy 2007 2008 2009 2010 2011 Støy fra drift av terminalen skyldes i hovedsak trafikk og lasting av tankbiler, anløp og bunkring av fartøyer og lossing av petroleumsprodukter fra tankskip. Lossing av tankskip er den aktiviteten som gir den høyeste støybelastning fra terminalen. Lossing kan foregå både på dagtid og om natten. Sjåfører på tankbiler har adgang til terminalen hele døgnet mens bunkring av fartøyer skal foregå når det er bemanning på terminalen. Shell har mottatt klager fra naboer angående støy fra terminalen. 2.2.5 Måling og overvåkning Det foreligger ingen utslippstillatelse ved dagens terminal, og det har derfor ikke vært spesifikke krav om overvåking av utslipp. Det foretas imidlertid årlige målinger av utslipp av VOC til luft fra gjenvinningsanlegget for bensindamp, og det blir utført støymålinger hvert fjerde år på terminalområdet. Analyser av grunnen blir utført regelmessig på samtlige av Shell sine tankterminaler i Europa, inkludert terminalen i Risavika. Det er foretatt enkelte målinger av oljeinnhold i utslippsvann fra oljeutskiller. For den oppgraderte terminalen må det forventes at det blir stillet krav til overvåking av utslipp i en utslippstillatelse. 10

3 PROSJEKTBESKRIVELSE 3.1 Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet De eksisterende tankene på terminalen er så gamle at det vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig å operere på lengre sikt uten betydelig oppgradering av tankene eller utskifting med nye tanker. Oppgradering av de innstøpte tankene i fjellet er ikke mulig å utføre innenfor forsvarlige HMS-tekniske, operative og økonomiske rammer. Dersom ingen av disse tiltakene gjennomføres vil konsekvensen være at tankterminalen må stenge, og at produktene dermed må transporteres via tankbiler fra andre terminaler. Aktuelle terminaler er Kristiansand, Haugesund og Mongstad. For Shell vil det være mest aktuelt å forsyne Stavanger-regionen fra eget tankanlegg i Haugesund (Lillesund-depotet). Det vil innebære at 17-20 tankbiler må kjøre hver dag fra Haugesund til Stavanger. Dette er en strekning på ca. 90 km, og inkluderer ferje fra Arsvågen til Mortavika. Det er 49 ferjeavganger daglig på dette sambandet. Ferjetransporten kan medføre begrensninger da det kun er lov med to tankbiler på hver avgang og ferjekapteinen kan velge å nekte tankbilene adgang dersom det anses som nødvendig. Det er omkring 200 andre lastebiler fra andre industrier som også bruker denne ruten hver uke. Problematikken omkring lange fergekøer på dette sambandet som følge av tankbiltransport av gass har vært mye omtalt i mediene. Alternativet med forsyning av Stavanger-regionen via Shells depot i Haugesund er ikke vurdert å være et aktuelt/ønsket alternativ, på grunn av økt ulykkesrisiko som følge av økt landtransport av farlig gods. Hensyn til forsyningssikkerheten taler også mot denne løsningen sammenlignet med det å operere fra egen terminal i Stavanger. Shell vil med en slik løsning kun frakte til eget behov og Statoil og andre må dermed finne andre løsninger for de mengder som de i dag henter fra Shell sitt tankanlegg i Risavika dersom terminalen ble nedlagt. 3.2 Planlagte modifikasjoner av tankterminalen Den planlagte oppgraderingen innebærer nedstenging og fjerning av eksisterende utendørstanker, bygninger og utstyr som ikke er i bruk, og installering av nye utendørstanker med oppsamlingsbasseng og tilhørende rørledninger og serviceanlegg. De nye fasilitetene inkluderer: Lagringstanker - Syv tanker for lagring av produkter, fordelt på to tankfarmer - Inntil 10 mindre tanker for tilsetningsstoffer (muligheten for gjenbruk av eksisterende tanker vurderes) Produktpumper - En pumpestasjon for hver av de to tankfarmene - En pumpe for hver av de seks tilsetningsstoffene - En pumpe for fargetilsetningsstoff Lasteplass for Jet A1 og kerosen for tankbiler - En ny tankbilfylleplass bygges Serviceutstyr - Dampgjenvinningsenhet (VRU) dersom behov for ny - Brannslukking - To nye sloptanker 11

- Avløpssystem - Instrumentluft Alt tilhørende rørledninger, instrumentering og bygningsmessige installasjoner Følgende utstyr/bygninger vil bli gjenbrukt fra den eksisterende terminalen: Bilfylleplass 2 Kaien Bygningen til elektrisk utstyr og styresystem Administrasjonsbygningen forblir uendret En del av lagerbygningen skal benyttes mens en annen del skal rives En foreløpig skisse av det nye tankanlegget er vist i figur 3.1. Figur 3.1 Foreløpig utkast av planløsning for tankene ved Shells oppgraderte terminal Kapasiteten på den oppgraderte terminalen vil være omkring 34 000 m 3 fordelt på syv tanker, se tabell 3.1. Dette er noe mindre enn kapasiteten ved dagens anlegg. 12

Tabell 3.1 Lagringskapasitet for produkter ved den oppgraderte terminalen Produkt Antall og volum Bensin Diesel Biodiesel Flydrivstoff To 3900 m 3 tanker To 8000 m 3 tanker En 2300 m 3 tank En 5300 m 3 tank og en 2300 m 3 tank Den nye terminalen forberedes for en total årlig gjennomstrømning på omkring 412.000 m 3, det vil si ca. 50.000 m 3 mindre enn ved den eksisterende terminalen. Det planlegges med noe økning av mengden motordrivstoffer, mens marin gassolje for bunkring flyttes til Nor Sea base sitt kaianlegg i Risavika. Volum av hver komponent er gitt i tabell 3.2 Tabell 3.2 Årlig gjennomstrømning av produkter ved den oppgraderte terminalen Produkt Volum (m 3 ) Bensin 102.000 Diesel 210.000 Biodiesel 10.000 Flydrivstoff 90.000 Totalt 412.000 På grunn av forskjell i flammepunkt og dermed også brann- og eksplosjonsrisiko, skal tankene organiseres i to ulike tankfarmer: Tankfarm 1 for kategori 3 produkter og diesel- og fyringsoljer Tankfarm 2 for kategori 2 produkter Som for eksisterende anlegg vil det også ved den oppgraderte terminalen lagres forskjellige tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 40 m 3, samt noe additiv for distribusjon til andre depoter i Norge. 3.3 Forholdet til storulykkeforskriften Seveso II direktivet ble vedtatt 9. desember 1996 og senere endret i 2003, og danner basisen for storulykkeforskriften. Forskriften omfatter forebygging og kontroll av farer der større mengder farlige kjemikalier, som kan føre til storulykker, lagres eller brukes. Eksisterende anlegg er grunnet sin lagringsmengde omfattet av storulykkeforskriften. Total tankkapasitet ved den oppgraderte terminalen overskrider forskriftens grenseverdi på 25.000 tonn petroleumsprodukter. I forbindelse med endringene på anlegget må anleggseier oppdatere en rekke forpliktende dokumentasjon relatert til storulykkeforskriften: Sende en kunngjøring til DSB Oppdatering av retningslinjer for å forhindre storulykker Oppdatering av sikkerhetsrapport for å dokumentere at risikoen for storulykke er identifisert og at nødvendige tiltak er satt i gang for å redusere sannsynligheten for ulykke samt begrense konsekvensene Oppdatere system for sikkerhetsstyring Oppdatere nødsituasjonsplan 13

Ifølge direktivet må fagmyndigheten organisere et inspeksjonssystem som enten består av en systematisk vurdering av hver etablering eller ha minst én inspeksjon per år. I tillegg gir direktivet økte rettigheter til offentligheten i form av tilgang til passiv og aktiv informasjon samt konsultasjon. 3.4 Utslipp ved den oppgraderte terminalen 3.4.1 Utslipp til sjø I anleggsfasen vil det være drift på eksisterende anlegg, og dermed også utslipp som beskrevet for eksisterende anlegg i kap.2.2. Det forventes ikke noen nye/andre utslipp til sjø som følge av selve anleggsarbeidene. I driftsfasen vil det være utslipp til sjø av drenasjevann fra områder hvor nedbør kan forurenses med olje, herunder lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle tankene på anlegget og gjenvinningsanlegget (VRU). Regnvann fra oppsamlingskummer for disse områdene ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. I en utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen må det forventes at det blir stilt krav til maksimum innhold av hydrokarboner i utslippsvann og krav til totalt årlige utslipp. Dersom vannet inneholder mye olje vil vannet bli pumpet til oppsamlingstank (sloptank) eller tankbil og videre behandlet som farlig avfall. Vanndrenering fra tankene ledes til en separasjonstank hvor oljen skilles ut og tilbakeføres til produkttankene, mens vannet ledes via oljeutskiller til sjø. Regnvann fra parkeringsplasser og veier går til eksisterende avløpssystem. Ny fyllerampe kobles til oljeutskiller. 3.4.2 Utslipp til luft I anleggsfasen vil det være mindre utslipp til luft fra anleggsmaskiner. Omfang og varighet av disse utslippene er imidlertid vurdert å være så begrenset at dette ikke vil bli vurdert nærmere. I driftsfasen vil det være utslipp til luft av flyktige forbindelser (VOC) fra tanker, fra lasting av skip og fra lasterampe for tankbiler. Terminalen har installert gjenvinningsanlegg for VOC ved lasterampe for tankbiler. Behovet for et nytt gjenvinningsanlegg vil bli vurdert i det videre arbeidet med oppgraderingen av terminalen. Lovverket * stiller krav til at lagringstanker for bensinprodukter enten skal være utstyrt med gjenvinningsanlegg for bensindamp eller bygges med flytetak, for å redusere fordamping av bensin. De nye lagringstankene for bensin vil være konvensjonelle lagringstanker med innvendig flytetak som eliminerer fordampning og redusere tap av væske på grunn av fordamping. Diesel, Jet A1 og biodiesel har lavt damptrykk, og dermed lite avdamping. Lagringstanker for disse produktene vil derfor ha fast tak. I tillegg skal pusteventil installeres for å minimere utslipp til luft og lukt fra tankene. I en utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen må det forventes at alt utslipp av hydrokarboner til luft skal måles/overvåkes. Årlig energiforbruk ved den eksisterende terminalen er ca. 950 000 kwh, tilsvarende ca. 50 husholdninger. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå som følge av at det blir kortere avstand * Forskrift om reduksjon av bensindamp 14

mellom tankanlegget og kaien hvor produktene pumpes fra, og fra tankene til fyllerampe for tankbiler. Som beskrevet under kap. 2.2.2 medfører energiforbruket ingen utslipp til luft, da energiforsyningen fullt ut er basert på elektrisk kraft. 3.4.3 Utslipp til grunn Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av anlegget for å unngå utslipp til grunn. Disse er nærmere beskrevet i 3.4.4. 3.4.4 Tiltak for å redusere utslipp De nye tankene på terminalen vil bli plassert i oppsamlingsbasseng som fungerer som en sekundær beholder for å forhindre spredning av lekkasje eller brann. Oppsamlingsbassengene vil bestå av en solid sokkel med en ugjennomtrengelig kant rundt tankene. Tankfarm 1 og 2, vil ha hvert sitt oppsamlingsbasseng. Tankene for tilsetningsstoffer vil også være sikret med en oppsamlingsanordning. Videre vil det være oppsamlingskar under alle steder hvor det normalt skal tappes/håndteres produkt. 3.5 Investeringer De totale investeringskostnadene for oppgraderingen av tankterminalen er estimert til omkring 300 millioner norske kroner. 3.6 Prosjektgjennomføring og tidsplan Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014 (forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når bygningsarbeidet starter. Shell anbefaler ikke videre drift av dagens fjelltanker ved Tananger Depot etter desember 2015, grunnet tankenes design som begrenser mulighet for inspeksjon og vedlikehold, samt forventet teknisk levetid for tankene. Uten et nytt alternativ på plass kan det skade leveringssikkerheten av drivstoff til om lag 200.000 innbyggere i regionen og Stavanger lufthavn, Sola. 15

4 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER Det tas sikte på å utarbeide ny reguleringsplan for Shells anleggsområde fordi man legger opp til å slutte å benytte eksisterende fjellhaller til lagring av drivstoff og erstatte disse med nye tanker som blir plassert ute. Disse vil blant annet påvirke byggehøyder, hensynsoner, indre havnevei og muligens endret atkomst. 4.1 Avgrensning av planområde Forslag til foreløpig avgrensing av reguleringsområdet er vist på figur 4.1. De planlagte ombygninger av Shells tankanlegg skjer innenfor Shells eiendom. Som en følge av oppgraderingen av Shells tankområde ved å plassere flere tanker ute og legge ned driften av fjellagrene, vil det være behov for å korrigere hensynssoner etter 12-6 i plan- og bygningslov. I reguleringsbestemmelsene vil det bli angitt hvilke restriksjoner som vil gjelde. Figur 4.1 Forslag til foreløpig avgrensning av planområdet 16

Planområdet er i gjeldende reguleringsplan avsatt som industriområdet med tilhørende anlegg som veger, beplantningsbelte (grønnstruktur) og par tomter for bolighus. I ny kommunedelplan er områdene lagt ut til næringsbebyggelse, havn og veger. Disse formål vil bli ivaretatt i forslag til ny reguleringsplan. 4.2 Kommunedelplan I brev fra Miljøverndepartementet (MD) til Sola kommune med referanse 201101568-/LCS er det skrevet: I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) av 1985 20-5 femte ledd, godkjenner MD Sola kommunes vedtak 23.09.2010 av kommunedelplan for Risavika, medfølgende endringer: (Kun utvalgte tatt med) Arealet avsatt til bybane endres til viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Trase for intern havnevei vises på plankartet i tråd med planforslag alternativ 4. Endelig trase og avbøtende tiltak for Båtstad boligområde avklares gjennom den videre detaljplanleggingen. Plan 6000, kommunedelplan for Risavika, vist i figur 4.2, er per desember 2012 under oppdatering hos kommunen i henhold til kommentarene fra Miljøverndepartementet. Den interne havneveien er ikke tegnet inn på kartet i figur 4.2. Endelig trase er ikke fastlagt, men intensjonen er at veien skal ligge ut mot sjøsiden i de områdene som blir utfylt, og den er planlagt å krysse vestlige deler av Shells terminalområde innenfor lastepiren. Arealformålet er bebyggelse og anlegg samt veg, kai og havneområde (Plan- og bygningslov 11-7 etter PBL av 1.juli 2009) og i tråd med Shells aktivitet. I kommunedelplanen er det intensjoner om å fylle ut områdene umiddelbart sør for Shells terminal, og utvikle arealene til kontor og industri med høy utnyttelse. Dette er vist som område K13 i figur 4.2. 17

Figur 4.2 Forslag til kommunedelplan for Risavika, plan 6000 18

4.3 Reguleringsplan Eksisterende reguleringsplan er: Plan 007 Tananger Sør, vedtatt 2.juli 1974, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Denne er vist i figur 4.3. En tar sikte på å utarbeide en ny reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning for det aktuelle området. Implementering av hensynssoner vil også være en del av den nye planen. Utbygger må i detaljreguleringen finne løsning på hvordan indre havnevei, som legges opp til å være stengt for allmennheten, skal passere Shells området på en hensiktsmessig måte. Dette må også ses i sammenheng med fremtidig atkomst til Shells tomt, når Transportkorridor vest blir realisert. Figur 4.3 Eksisterende reguleringsplan plan nr. 007: Tananger Sør. Området er avsatt til næringsformål. 19

4.4 Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest. Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012» Transportkorridor Vest, vist i figur 4.4, vil kunne tangere de vestlige områder av Shells tomt alt etter hvordan traseen for Vestkorridoren blir lagt. Planarbeidet for Vestkorridoren er under forberedelse og en forventer at planarbeidet (reguleringsplan) blir intensivert fra våren/ sommeren 2013. Statens vegvesen vil være ansvarlig for planarbeidet. Private interesser blant annet i Risavika havn har sagt seg villige til å bidra økonomisk for å få fart på plan- og byggeprosessen. 20

Risavika Figur 4.4 Transportkorridor vest 21

5 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN 5.1 Miljømessige konsekvenser 5.1.1 Utslipp til sjø Regnvann fra oppsamlingskummer for tanker og pumper, samt fra området ved fyllerampe, ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. Det vil kunne være mindre mengder olje i utslippet fra oljeutskilleren. En utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen forventes å regulere maks konsentrasjon og mengde over året. Mengde og innhold av oljeprodukter i utslippsvannet pr. i dag er ikke kjent, da det ikke har vært krav om en utslippstillatelse for denne type anlegg. Konsekvensen av utslipp av oljeholdig vann vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. En vil her også konsultere eventuelle resipientundersøkelser fra tilgrensende sjøområde. 5.1.2 Utslipp til luft Tanker med kategori 3 væske og diesel- og fyringsoljer kan gi utslipp av petroleumsprodukter (VOC) til atmosfæren under produktimport til tankene, mens tanker som inneholder kategori 2 væske har flytetak og gir derfor minimalt med utslipp av bensingass til luft. Mengden VOC som slippes ut følger den totale produktgjennomstrømningen på anlegget og vil derfor reduseres noe som følge av at marin gassolje ikke lenger skal leveres fra terminalen. Lossing av skip og lasting til tankbiler vil også gi utslipp av VOC. Resultatene fra utslippsmåling fra gjenvinningsanlegg for bensindamp utført i april 2012 viser at den høyeste verdien for utslipp til luft fra VRU-anlegget, målt som gjennomsnittsverdi over en time, var 16,78 g HC/Nm 3, som er under grenseverdien på 35 g/m 3. På årsbasis tilsvarer dette et utslipp på 1,5 tonn HC fra lasting til tankbiler. Beregningen er imidlertid basert på en enkelt måling, noe som gjør at usikkerheten er stor. Det gir likevel en indikasjon på størrelsesorden av utslipp. Det er ikke utført målinger av utslipp i forbindelse med lossing av tankskip på terminalen. Energiforbruk på terminalen er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og medfører ikke utslipp til luft. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå. Konsekvensene av utslipp av VOC vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. 5.1.3 Utslipp til grunn Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av anlegget for å unngå utslipp til grunn: De to tankfarmene vil være sikret med et basseng som skal kunne romme volumet av den største tanken pluss 10 % av de øvrige tanker. Tanker for tilsetningsstoffer vil være utstyrt med oppsamlingsanordning. Det vil være oppsamling av mulige søl med avløp til oljeutskiller på kritiske områder og barrierer mot overfylling. Resultatene fra grunnundersøkelser utført i 2009 vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. 22

5.1.4 Støy I anleggsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggsstøy i forbindelse med arbeidet på terminalen. Det vil også forventes noe støy knyttet til transport av utstyr og materialer inn til terminalområdet. Nærmeste bolighus ligger på andre siden av Risavika Havnering omkring 30 meter fra anlegget. Regelverket setter begrensninger i forhold til støy fra anleggsvirksomhet og industriell aktivitet. Ifølge retningslinjer fra Klif bør ikke bygg- og anleggsvirksomhet gi støy som overskrider støygrensene i tabell 5.1. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld med 3-10 db, avhengig av anleggsarbeidenes varighet. Tabell 5.1: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (07-19) Støykrav på kveld (19-23) Eller søn-/helligdag (07-23) Støykrav på natt (23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, 65 60 45 pleieinstitusjoner Skole, barnehage 60 Utover en periode med økt, forbigående støy knyttet til anleggsaktiviteter, forventes ingen negative konsekvenser som følge av oppgraderingen. Støy fra driften av terminalen forventes å bli noe redusert som følge av at det blir færre skipsanløp grunnet avviklingen av bunkring av marine gassolje. Typiske krav til støygrenser som kan forventes i en utslippstillatelse for drift av terminalen er vist i tabell 5.2. Det er foretatt støymålinger ved terminalen i desember 2012. Det er videre etablert et måleprogram for støy i regi av Risavika samarbeidsutvalg. Tabell 5.2: Typiske grenseverdier for støy, gitt i utslippstillatelser for denne type anlegg Dag Kl. 07-19 Kveld Kl. 19-23 Natt KL. 23-07 Søn./helligdager Kl. 07-23 Natt Kl 07-23 55 db 50 db 45 db 50 db 60 db I konsekvensutredningen vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av støy i anleggs- og driftsfasen, og det vil bli redegjort for resultatene fra de støymålinger som er foretatt på anlegget og i regi av samarbeidsutvalget. Det vil bli vurdert om det er behov for ytterligere målinger/beregninger for å gi et bilde av støyforholdene ved drift av det oppgraderte anlegget. 5.1.5 Lukt Det har ikke vært noen klager fra naboer angående lukt fra den eksisterende terminalen, med unntak av en hendelse i forbindelse med en ødelagt tetning i en bensintank for 10 år siden. Lukt forventes heller ikke å bli et problem med den nye tankparken. Tankene ved den oppgraderte terminalen vil være av moderne standard med god tetning. De tiltak som gjennomføres for å minimere fordamping fra tankene vil også ha en effekt i forhold til å redusere faren for luktgener. 23

Da lukt ikke har vært noe problem ved det eksisterende anlegget, og dette heller ikke forventes å bli noe problem ved den oppgraderte terminalen blir dette ikke nærmere belyst i konsekvensutredningen. 5.1.6 Kulturminner Det finnes ingen kulturminner på den aktuelle tomten der tankterminalen er lokalisert. Det er imidlertid registrerte kulturminner i området rundt terminalen. Innenfor et område på 1 km fra tankterminalen er det blant annet lokalisert flere Sefrak * -registrerte bygninger, markert som gule (annen Sefrak bygning) og grå (ruin eller fjernet bygning) trekanter i figur 5.1. Sefrak er et landsomfattende register over eldre bygninger og ruiner, hovedsakelig oppført før 1900 men også frem til 1940. Nærmeste Sefrak-registrerte ruin/bygning er omkring 300 meter fra tankterminalen. Det er også noen automatisk fredede arkeologiske kulturminner i området samt en fredet bygning (kirke), markert med hvit R på rosa bakgrunn og rosa trekant i figur 5.1. Ingen av disse kulturminnene er lokalisert på den aktuelle tomten. De nærmeste automatisk fredede kulturminnet er ved Berget, omkring 600 meter øst for terminalen. Oppgraderingen av tankterminalen medfører ingen inngrep i sjø og marine kulturminner vil derfor ikke påvirkes. Da ingen kjente kulturminner ligger direkte på den aktuelle tomten, eller innenfor utkast til planområde, vurderes oppgraderingen av tankterminalen ikke å ha noen konsekvenser for kulturminnene i området. Dette tema blir derfor ikke vurdert nærmere i konsekvensutredningen. Figur 5.1. Oversikt over kjente kulturminner ved området rundt Shells tankterminal i Risavika. Sefrak bygninger (grå og gule) og automatisk fredede kulturminner (rosa) (Temakart Rogaland) * SEFRAK- navnet er opprinnelig en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg, som tok initiativ til å opprette et register over eldre bygninger og ruiner. 24

5.1.7 Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold Nærmeste friluftsområder i nærheten av terminalen er Melingsholmen og Risnes som er lokalisert 1-2 km vest for terminalen, samt Madla-Sandnes og Prestøy som ligger henholdsvis omkring 2 km øst og sør for terminalen, se figur 5.2. Figur 5.2 Kart over friluftsliv (lilla) og naturmiljø (rødt) i området rundt Shells terminal (svart sirkel) i Risavika (Kilde: www.temakart-rogaland.no). Områdene sør for Risavika består for det meste av jordbruksområder, mens mot nord er det tett bebyggelse med småbåthavn og fritidsområder (idrettsplass og kirke) samt jordbruk. Mot øst ligger tettbebyggelsen Snøde samt noe skog og dyrket mark. Nærmeste naturmiljø er våtmarken Hagavågen, som ligger omkring 1 km øst for terminalen, se figur 5.2. Hagavågen er et internasjonalt viktig raste- og overvintringsområde for fugl. Området er vernet etter naturmangfoldsloven og er en del av Ramsarområdet (vernede våtmarksområder i henhold til Ramsar-konvensjonen). Hagavågen naturreservat har ulike arter som gravand, knoppsvane, myrsnipe, sandlo og sjøorre (planverk.nofo.no). Hagavågen ligger i Hafrsfjord, og er dermed en annen resipient for både planlagte og eventuelt akutte utslipp fra Risavika. Omkring 2 km vest for terminalen ligger flere holmer (Laksholmen, Staholmen og Flatholmen), jf. figur 5.2, som også er naturvernområder. Holmene er viktige områder for sjøfugl, og det finnes også rasteplasser for steinkobbe ved holmene. Området forventes ikke å bli berørt som følge av den daglige driften ved terminalen. Eventuelle konsekvenser for akutte utslipp vil bli videre utredet i konsekvensutredningen. Marine miljøundersøkelser i Risavika utført av IRIS i 2012 (Nilsen m.fl. 2012) vister at det er henholdsvis svært god og god tilstand av bunnfauna og planteplankton i Risavika, og at biologien dermed ser god ut. Undersøkelsen vister at det er noe tilførsel av næringssalter, men at alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer tyder på god eller svært god tilstand. Også 25

tidligere undersøkelser (Tvedten m.fl. 2003) i Risavika har vist gode miljøforhold for en rekke bunndyr samt god artsdiversitet. Dette tyder på at det er stabile forhold og at det ikke har vært noen betydningsfulle endringer over tid. Figur 5.3 viser lokasjoner for prøvetakingene. I 2012 ble kun stasjon 20 undersøkt. Figur 5.3 Kart over prøvestasjonene i Risavika, der Shells terminal er markert med rød sirkel (Tvedten m.fl. 2003) Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika vurderes ikke å komme i konflikt med friluftslivinteresser, naturmiljø, eller biologisk mangfold i området, da de planlagte endringene vil skje inne på industriområdet, og prosjektet ikke medfører økt skipstrafikk til terminalen Disse temaene vil derfor ikke bli utredet nærmere i konsekvensutredningen i forhold til utbygging og drift av terminalen. Et eventuelt akutt utslipp av store mengder hydrokarboner vil kunne ha konsekvenser for friluftslivsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold. Dette vil bli utredet i konsekvensutredningen under temaet akutte utslipp. 5.1.8 Avfallshåndtering Det vil ikke være noen endring i avfallstyper eller mengder fra den daglige drift av den nye terminalen. Avfall fra daglig drift leveres til behandling i henhold til Sola kommunes regulativer. Shell er pliktet til å motta avfall fra skip, men det er svært sjeldent at dette skjer i praksis. Dersom Shell mottar avfall fra skip er det kun vanlig husholdningsavfall. Oljeholdig vann (slop) og avløpsvann fra skip mottas ikke på terminalen. Avfall fra drift av terminalen utredes ikke nærmere i konsekvensutredningen. Avfall fra anleggsarbeidet, og håndtering av dette, vil være omfattet av plan- og bygningslovens krav relatert til avfall, og vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. Rivetiltaket vil være søknadspliktig ovenfor Sola kommune. Det vil her bli utarbeidet tiltaksplaner og miljøsaneringsbeskrivelser for tilfredsstillende håndtering av dette avfall. 5.1.9 Landskap og estetikk Tiltaket, nye petroleumstanker og veistruktur med alternativer, vil bli beskrevet og kartfestet i konsekvensutredningen. Omfang og konsekvens for landskapsbildet vil utredes og visualiseres ved fotoillustrasjoner på grunnlag av 3D modell. Det utarbeides visualiseringer 26