Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken

Like dokumenter
Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Diabetes og seinkomplikasjonar

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Diabetes retinopati. (Salten Rosa 4 retinopati: 11,7 % ved type 2 og 50 % ved type 1)

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

NEVROPATI OG SARKOIDOSE

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hva skal jeg snakke om?

Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetikere og fotsår

Utredning og behandling av diabetes type 2

Diabetes mellitus og det perifere nervesystemet

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Mann 50 år ringer legekontoret

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Observasjoner hos palliative pasienter

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Diabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Fotterapi og kreftbehandling

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KLASSIFISERING AV ULIKE TYPER AV TYNNFIBERAFFEKSJON VED DIABETESNEVROPATI, KORRELERT TIL SYMPTOMER OG KLINISKE FUNN

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger

Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist.

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Finnmark Legeforenings kurs i Karasjok

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Smertebehandling hos eldre

En kongelig sykdom??

Refluks hos barn KETIL STØRDAL OVERLEGE, SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES SENIORFORSKER, FOLKEHELSEINSTITUTTET

Overvekt, fedme og sukkersyke risikofaktorer for postoperative infeksjoner? Tina Strømdal Wik Seksjonsleder protese- og ryggseksjonen

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Behandling av ulike vannlatingsplager

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Hypothyreose. Dag Hofsø Overlege, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Endokrinologisk seksjon Sykehuset i Vestfold

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Gyn 016 Bevacizumab/karboplatin/paklitaksel

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Underernæring og sykdom hos eldre

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

Hud- og veneriske sykdommer

Transkript:

Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken

Diabetes nevropati Samlet prevalens av polynevropatiblant diabetespasienter på 20-30 % Viktigste risikofaktoren for fotsår og amputasjoner Predikerer nedsatt livskvalitet Trolig underdiagnostisert og underbehandlet

Nevropati - årsaker Diabetes vanligste årsak totalt på verdensbasis Lepra Alkohol Ernæringssvikt obs fedmeopererte Guillain-Barre syndrom, traume, arvelig, toksisk Autoimmune sykdommer, infeksiøst, systemsykdommer, paraneoplastisk Medikamenter Idiopatisk

Nervefibrenes funksjon

Patogenese

Nerveanatomi

Risikofaktorer dårlig blodsukkerregulering

Risiko for mikrovaskulære komplikasjoner korrelerer med HbA 1c 80 Forekomst pr. 1,000 pasient-år 60 40 20 Mikrovaskulær sykdom 0 Error bars = 95% CI N = 4,585 0 5 6 7 8 9 10 11 Oppdatert snitt HbA 1c (%) Stratton IM, et al. BMJ 2000; 321:405 412.

Risikofaktorer - Varighet av diabetes

Andre risikofaktorer Triglyserider BMI BT Alkoholforbruk Røyking Kardiovaskulær sykdom Alder Økt høyde Lav sosioøkonomisk status Nyresvikt

Klassifisering av nevropatier Sensorisk Motorisk Autonom

Nøkleby og Berg tdnlf12, 2005

Distal, symmetrisk polynevropati Gradvis, progredierende Smertene - Brennende, verkende, prikkende, elektriske støt. - Allodyni - Krampeliknende fenomen Sensibiliteten - Nummenhet, parestesier, kuldefølelse Hendene rammes oftest ved langtkommen tilstand

Identifisering og behandling

Nasjonale retningslinjer 2016

Monofilamenttest norske retningslinjer

Andre undersøkelser/hjelpemidler Vibrasjonsfølsomhetstest med stemmegaffel Egen «Diabetisk polynevropati» algoritme (Tesfaye, S, 2010) vurderer symptomer og us. (monofilament, vibrasjon og ankelrefleks) Nevrografi kun dersom tvil om diagnosen Vurder diff.diagnoser/andre årsaker enn diabetes

Behandling God blodsukkerkontroll God kontroll på øvrige risikofaktorer Fotstell/avlastning Symptomatisk behandling

2016 Nasjonal retningslinjer

Varighet behandlingsforsøk Sarotex: 6 8 uker, minst 2 uker på maks dose De øvrige: 4 uker på maksdose

Klassifisering

Autonom nevropati Diabetes gastroparese «Diabetes diare» Kardial autonom nevropati Ortostatisme Urinblærekomplikasjoner Erektil dysfunksjon Økt svettetendens

Diabetes gastroparese Def.: Forsinket tømming av føde fra magen, uten påvist mekanisk obstruksjon Symptomer: Tidlig metthet, kvalme, oppkast, oppblåsthet, smerter OBS: Dårligere bs kontroll kan være eneste symptom (måltidsinsulin) Tester: Gastroskopi, magetømmingstester, autonome tester Behandling: 1) Glykemisk kontroll, diett, hyppige små måltider 2) Medikamentell behandling: Erytromycin, øker tarmmotilitet 3) Gastrisk nevrostimulator(pacemaker) 4) Kirurgi

«Diabetisk diare» Diabetikere har oftere og flere GI-plager enn ikkediabetikere Kronisk, intermitterende, veksler med obstipasjon Behandling: Kur med doksysyklin, ev loperamideller kodein

Kardial autonom nevropati - CAN Denervasjon av hjertet Tidlig tegn: Redusert hjertefrekvensvariabilitet Test: RR-intervall Mulig prevalens for type 1 diabetes på 25% - type 2 diabetes på 34 %... Assosiert med varighet, samtidig retinopati og nevropati Symptomer: - hjertebank (takykardi) - Redusert fysisk utholdenhet - ortostatisme - ustabilitet ved kirurgi (anestesi) Høyere prevalens av stum iskemi 5 x høyere 5-års mortalitet enn dem uten.

Ortostatisme Nedsatt sympatisk innervasjon til blodkar Kan være intermitterende OBS Øvrige antihypertensiva

Annet Urinblæredysfunksjon hypoton blære - skade på afferente nerver til urinblære - sjeldnere vannlating, resturin, økt tendens til UVI Erektil dysfunksjon - nedsatt innervasjon, ofte i kombinasjon med vaskulære og psykiske årsaker - behandling: Viagra, Cialis ol., sprøyte i svamplegeme, protese(?) Økt svettetendens

Hvem bør henvises fra førstelinjetjenesten?

Til nevrolog Akutt debut eller rask sykdomsprogresjon Affeksjon av hjernenerver Asymmetrisk utfall Proksimal muskelsvakhet Hender verre enn føttene Systemsymptomer Vanlig perifer nevropati kan diagnostiseres (symptom + funn) og behandles av allmennlege

Til endokrinolog Ved mistanke om autonom nevropati Må gjerne konfereres/henvises ut fra samme kriterier som til nevrolog Ikke glem diabetes fotteam: Lav terskel dersom høy risiko for fotsår.

Til karkirurg Dersom nyoppstått ikke palpabel puls

Oppsummering diabetes polynevropati Hos 20-30 % av diabetespasientene Relatert til hovedsakelig glukosekontroll og sykdomsvarighet Vanligste form: Distal, symmetrisk polynevropati Øvrige former: Vurder henvisning til nevrolog/endokrinolog Gjennomfør årlig screening av beina etter retningslinjer Sarotex er førstevalg ved nevropatisk smerte Tenk på muligheten for autonom nevropati