Tilpassing til eit klima i endring Jonas Vevatne Seniorrådgiver Rambøll jonas.vevatne@ramboll.no
NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa. NOU 2010:10 handler om konsekvensene av klimaendringene og hva vi som samfunn kan gjøre for å møte disse. 2
Klimatilpasningsutvalget Overordnet gjennomgang av risikoknyttet til klimaeffekter på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemiddelog tiltakfor å redusere sårbarhet og styrke tilpassingsevne Analysere muligheitersom følge av klimaendringer Identifisere satsingsområdeog prioritering av tiltak Utvalgsmedlemmer: Oddvar Flæte, Fylkesmann, Sogn og Fjordane Arne Bardalen, Direktør, Institutt for skog og landskap Linda Dalen, Seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Helge Drange, Professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen/ Bjerknessenteret Ingeborg Gjærum, Leder, Natur og Ungdom (NU) Inger Hanssen-Bauer, Seniorforsker, Meteorologisk institutt Hege Hisdal, Seksjonssjef, Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Grete Hovelsrud, Seniorforsker, Cicero Janne Karlsen, Avdelingsleder, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sverre Atle Larssen, Selvstendig næringsdrivende Elisabeth Nyeggen, Avdelingsdirektør, Gjensidige NOR Preben Ottesen, Avdelingsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Steinar Pedersen, Rektor, Samisk Høgskole Gordana Petkovic, Sjefsingeniør, Statens vegvesen Svein Sundby, Forskningsleder, Havforskningsinstituttet Haakon Vennemo, Forskningsdirektør, Econ Poyry Jostein Aanestad, Rådmann, Sogndal kommune
Innledning Klimatilpassing i Norge Klima er i endring Varmere og fuktigere Regionale forskjeller Tilpassing er nødvendig Kommunene i front Statlig ansvar å legge til rette for klimatilpasning 4
Sårbarhet og muligheter innenfor sektorer og samfunnsområder Utvalget har analysert sårbarhet innenfor fire hovedområder: helse og sikkerhet, infrastruktur og bygninger, næringsliv naturmiljø
Infrastruktur og bygninger 1. Kraftforsyning 2. Vann og avløp 3. Transport 4. Bygninger 5. Elektronisk kommunikasjon 6. Avfall og forurensing 6
Generelle elementer om sårbarhet Avhenger av infrastrukturens levetid Ansvarsforhold Antall aktører for klimaendringer
U.S. and Canada Power Outage August 2003 Årsak: Trær kom i kontakt med høyspentledninger i Ohio. Konsekvens: 50 millioner mennesker på USAs vestkyst og i Kanada ble berørt
Kraftforsyningen? Produksjon Nye muligheter, men krever magasinering Ta i bruk nye kilder, jordvarme, vind Usikkerhet i forhold til nedbørsmønster. Hvor skal man bygge magasinene? Mer produksjon i små vassdrag. Elvekraft Overføring Robusthet Forbruk Endring fra forbruker til industri Vi må ned i forbruk Redusert forbruk oppvarming Økt forbruk til kjøling Bruker alternative energikilder til oppvarming, gir robusthet.
Kraftforsyning Mer ekstremvær, ising, flom og skred => utfordring for forsyningssikkerheten (ferskvare) Høyere stormflonivå/flomnivå (sårbare punkter/trafoer) Økt råtefare i stolper Økt kraftproduksjon men mindre regularitet og lengre tørkeperioder og større variasjon i kraftroduksjonfra år til år? Endret forbruksmønster sommer-vinter Klare ansvarsforhold OED
Elektrisitet - Den ultimate ferskvare! Elektrisk kraft er en ekstrem ferskvare, som må forbrukes med en gang den er produsert. Dette fordrer bl.a. gode overføringslinjer og produksjon lik forbruk Lovgiver stiller av den grunn svært strenge og detaljerte krav til opprettholdelse av forsyningssikkerhet i eksisterende anlegg
Hva er forsyningssikkerhet? Kraftsystemet sin evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner Effektsikkerhet Energisikkerhet 12 25. nov. 2011
Klima en av flerestressfaktorer? Positiv utvikling Kraftbalansen Avbruddsstatistikken 160 140 Faktisk forbruk 120 100 Totalforbruk, temperaturkorrigert Faktisk produksjon TWh 80 Normalårsproduksjon 60 40 20 0 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 Maks produksjon Min produksjon
Klima en av flerestressfaktorer Utfordringer Aldring i nettet Riksrevisjonens rapport Kapasitet i nettet! Kompetanse i selskapene Klimaendringer Våtere, villere, varmere Samfunnet forventninger til stabil forsyning samtidig som de helst ikke vil se noe til den
Klimaendringer, klimaeffekter og mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning
Eksempel: Klimatilpasning i planleggings, bygge og designfasen Viktige momenter Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med: Lokalisering Hvor skal vi bygge? Utforming Materialvalg og hvordan former vi installasjoner, infrastruktur og terreng etter risiko? Utrustning Hvordan bygge inn robusthet i bygninger og infrastruktur? Reparasjonsberedskap Redundans
Klimatilpasningsrapporter Kan lastes ned fra www.nve.no (Sikkerhet, tilsyn og beredskap) og flere rapporter kommer i 2011! Fremtidens orkaner og kraftbransjens utfordringer Lyn og klima Stormflo
2.600 avløpsverk 41.000 vannledninger 35.000 km avløpsledninger 17.000 km overvannsledninger
VA Drikkevann Redusert råvannskvalitet Brudd i vannledninger, lekasjer, inntrenging Brønner Avløp Fortynning pga inntrenging av grunnvann Gammelt nett Større kostnader Overvann Vei Infiltrasjon på egen grunn Fordrøyning
Effekterfor drikkevann Mer overvann Økt risiko for bakterier og parasitter i drikkevannet Mer krevende vannbehandling 1200 90 Vannføring, m3/s 1000 800 600 400 200 0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 Årstall 1988 1991 1994 1997 2000 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fargetall, mg Pt/l Vannføring Fargetall
Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004 Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken. Svartediket utpekt som årsak Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner (kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)
Endret råvannskvalitetmed svekket naturlig barriere Bedre overvåking av råvannskilder, spesielt i sirkulasjonsperioder høst/vår.
Aktuelle tiltak -drikkevann Nedbørsfeltet til drikkevannskilden må sikres bedre. Unngå nybygging og nyetableringer => arealplan! Flere hygieniske barrierer i vannbehandlingen Fysisk filter for humusfjerning før desinfeksjon (UV-stråling). Drikkevannsledninger og avløpsrøri sammegrøft. Stort etterslep i vedlikehold
NOU om avløp og overvann Stikkord?
Prinsippskisse for visning av effekten ved økt regnintensitet Vann føring Kapasitet rør Oddvar Lindholm, UMB Tid etter regnets start Liten økning i intensitet kan gi mangedoblet økning i vann på overflata
Økt overvann Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad)
Flom i Veumdaleni Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års 22 20-års + 15 % 41 19 86 50-års 62 50-års + 15 % 115 53 85 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang
Knausutbygging, økt sårbarhet
Knausutbygging, økt sårbarhet
Epler eller asfalt? - Egne valg - Konsekvenser for andre
Flomdempende tiltak Grå løsninger Piped solutions Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis Grønne løsninger Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Regnbed
Økt risiko for urban flom pga økt nedbørsintensitet og flere tette flater Aktuelle tiltak: Separere overvann og kloakk Gjenåpne småbekker og sideelver Overvannshåndtering: dammer, fordrøyning, mer grønne flater, bevare myr og kantvegetasjon. Planlegge flomveier Kjellerfri sone Flomsone langs sjøen (stormflo)
NOU om bygninger
Klimautfordringer Ekstremt variert klima pga lang kyst og ujevn topografi Store lokale forskjeller i temperaturer, nedbør og vind Behov for lokaltilpassede løsninger og byggdetaljer Beregninger indikerer økte temperaturer, økt nedbør, sterkere vind og heving av havnivå forårsaket av klimaendringene Flom, ras, slagregn, havnivåstigning, fryse-og tine situasjoner Foto: Scanpix Stormskade på grunn av mangelfullt statisk system. Foto: Kjell Langmyren (fra Byggforskserien Byggforvaltning 720.550)
Hvor bygger vi trygt? Hyppigere tilfeller av flom, ras og jordskred, økt havnivå Sterkere vind vil gi økning av slagregn Riktig plassering av bygninger vil bli mer kritisk enn tidligere Bygging på utsatte tomter må vurderes mer inngående Større krav til samhandling i byggeprosessen Krav om ROS-analyse
Hvilke faktorer må vi ta hensyn til? Tomt Regulering, plassering, drenering/fordrøyning Grunnmur Endret vanntrykk og vannivåer Forankring Byggegrunn Drenering Vegg: Fuktinntrengning Råtefare Overgang mot tak, grunnmur, åpninger Tak: Fuktsikring Innblåsing av snø Endret snølast Avrenning Innfesting og forankring
Risiko for økte råteskader 2,4 av dagens 4 mill bygg vil ligge i risikosonen for høy råteskade i 2100
25.11.2011 07:37 39
Bygninger er kulturarv 6000 fredete bygg -80% er trebygninger (Krav til etterisolering øker faren for råteskader) Regjeringens nasjonale mål: Kulturminnene skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå 2020 Utvalget foreslår: Inkludere klimaovervåking i Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram og etablere et eget bevaringsprogram for bygg som er spesielt klimautsatte
Oppsummering bygninger Problemstillinger Råte Fukt og vann Flom Snølast Frost Oppvarming Tiltak Hyppigere vedlikehold Hyppigere tilsyn Endre standarder og regler Tilpassing til dagens klima er det viktigste
Infrastruktur og bygninger Sårbarhet Sterkt utsatt i dagens og i framtidas klima Samfunnskritiske funksjoner Gjensidig avhengighet Lang levetid Store investeringer Vedlikeholdsetterslep MEN også stor variasjon mellom sektorene 42
Største utfordring er vedlikeholdsetterslepet på veier, jernbane, VA og bygninger 50 60 mrd på veier 20-30 mrd på jernbane Utskiftningstakt på VA 0,45% årlig, 200 år Størrelsesorden 500 mrd på bygninger(?) Vi er ikke tilpasset dagens klima. Vedlikeholdsetterslepet betyr at vi får en forsterket effekt av klimaendringene. Større sårbarhet
Plansystemet må styrkes Ny forskrifttil plan-og bygningsloven Nasjonal myndighetfor overvann og havnivåstigning utpekes Øremerkede midlertil kommunene Rådgivningsfunksjon legges til fylkesmannen
Kunnskap og kompetanse er en forutsetning for klimatilpasning When it comes to institutional capacity, knowledge at the local level of governance is very important Rajendra Pachauri, Bergen, 12.05.09 Fra Kyrre Groven, Vestlandsforskning
Økt usikkerhet må håndteres Vi planlegger alltid under usikkerhet Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Nytte-kostnad Tidsperspektivet er viktig Risikoaversjon Klimaendringer må inn i eksisterende verktøy for å håndtere usikkerhet Usikkerhet må ikke bli en sovepute!
Overlevering 25.11.2011 NOU 07:37 15.11.2010 Klimatilpasning.no
Kommunal fysisk planlegging er det viktigste instrumentet for å unngå lokalisering i områder utsatt for fare Klimat- och sårbarhetsutredningen Sverige inför klimatförändringarna - hot och möjligheter SOU 2007:60 Viktig at klimahensyn kommer inn i de juridisk bindende planene som arealdelen av Kommuneplanen og reguleringsplaner.
LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko-og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 25.11.2011 07:37 49
LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 29-5. Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. 25.11.2011 07:37 50
Vei Bane +? Transport?
Effekten av mernedbør Økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand Økt belastning på drenering og fundamentering
Større flom og erosjonsfare Serkeland bru, Siljan i Telemark 2007 Velge riktig konstruksjon og fundament Riktig dimensjonering
Større flom og erosjonsfare Middøla bru, Rjukan i Telemark, 2008 Velge riktig konstruksjon og fundament Riktig dimensjonering
beregning av kapasitet, dimensjonering kriterier for valg av løsninger Økt fokus på god drenering
Sørpeskred utløses av stor nedbørsintensitet og/eller stor snøsmeltingsintensitet RV 15 Kjøsnesfjorden i Jølster 16. november 2004
Større effekt av små/store feil E136 Romsdal
E136 Romsdal Betongrør, generelt problem med skjøtene lagt på 80-tallet. Utette rør gir utvaskning
Havets påvirkning Stigende havnivå Økning i stormflo Bølgeerosjon Overskylling Erosjonsskader og trafikkstans Vanninnstrømming i undersjøiske tunneler Fyllinger, erosjon og undergraving E10 Lofoten
4.100 km jernbane
Spikkestadbanen 19.sep 2011 24.07.2011 På grunn av flom på Notodden er Bratsbergbanen stengt mellom Notodden og Nordagutu. 25.11.2011 07:37 62 5. sep 2011