1 Hva må til for at Norge skal bli ledende på nordområdeforskning? ved Torbjørn Digernes leder av UHRs Forskningsutvalg og rektor NTNU og seniorrådgiver Thor Bjørn Arlov, NTNU
2 Dagens tema Start foredrag Hva mener vi med nordområdeforskning? Hva er status? Er vi ledende? Nei Hva må til? Hvor vil vi? Hva må til? Ja Avslutt foredrag
3 Nord og nord, fru Blom Nordområdene er et relativt begrep Fysisk-geografiske vs. geopolitiske definisjoner Forskningspolitisk begynner nordområdene ved Saltfjellet Er det et skille mellom nordområdeforskning og arktisk forskning? Grensesnittet mellom Forskning.nord og Policydokument for norsk polarforskning Hva er oppdraget hvor er det egentlig vi skal være ledende?
4 Best når det telles? Hva innebærer det å være ledende? Målestokken mht kvalitet og kvantitet Lederskap i internasjonal forskning Det står ikke på innsatsen Verdens 3. største innen arktisk forskning, målt etter publiseringsvolum (NIFU-STEP 2008) Halvparten av alle forskerdøgn på Svalbard Hva med kvaliteten? Siteringsindeks under snittet for norsk forskning
5 Fragmentering eller konsentrasjon? Aktører i polarforskningen Noen tunge institutter (HI, NP) Stor og variert instituttsektor Universitetene og UNIS Noen store aktører, men mange små fagmiljø Samarbeid på tvers og langs Viktig for å unngå underkritiske forskningsmiljøer Årsverk i norsk polarforskning 2006 Havforskningsinst. Polarinstituttet Andre inst. UiO, UiB, NTNU, UiT, UNIS Andre UoH Næringsliv Kilde: NIFU-STEP rapport 8/2008
6 Hva er nordområderelevant? Relevans for forskningen må vurderes i forhold til formålet I nordområdesatsingen ligger det som en forutsetning at vi skal utvide vår virksomhet i disse områdene Da åpnes potensielt brede forskningsfelt som er relevante for de aktuelle virksomhetsområdene Trenger vi da arktiske varianter av alle disse forskningsfeltene? Slik forskning må bygge på eksisterende kunnskapsbasis, og legge til de elementer som er spesielle på grunn av de arktiske omgivelsene Det er ekstra viktig å ha en sterk disiplinbasis her Arktisk teknologi er et godt eksempel
7 Kapasitet og kvalitet Tross relativt betydelig innsats Norge har begrensede menneskelige ressurser Forskerrekruttering i et generasjonsperspektiv; IPY Begrenset kapasitet krever desto høyere kvalitet for å bli ledende Peer review, konkurranse, overkritiske miljøer Teknisk kapasitet: infrastruktur Mulig konkurransefortrinn, men ingen tilstrekkelig betingelse for kvalitet
8 Vi har en vei å gå Prioriteringer innen nordområdeforskning Hvor ønsker vi å være ledende? Bedre kvalitet i forskningen For lav kvalitet i deler av nordområdeforskningen Økt kapasitet Rekruttering og kritisk masse i forskningsmiljøene Bortsett fra økte ressurser hva må til?
9 1. Rydd i begrepsbruken Presisér nordområdebegrepet Tydelighet om geografisk og tematisk nedslagsfelt Generisk FoU er relevant i og for nord, uten dermed å behøve betegnelsen nordområdeforskning Skill klarere mellom nordområdesatsing og nordområdeforskning Regional utvikling vs. nasjonal kompetansebygging
10 2. Sats på høyeste kvalitet Kvalitetssikring gjennom åpne konkurransearenaer og peer review Sikre kritisk masse, unngå fragmentering Tydelige prioriteringer Utnytt eksisterende kompetanse og dyrk research excellence Stimulér internasjonalt samarbeid
11 3. Øk kapasiteten, og utnytt den Utdanne flere nordområdeforskere Ph.d.- og post doc.-stipend til IPY-rekrutter; utdanning ved universitetene og UNIS Utnytte eksisterende kapasitet bedre Unngå dublering, bygge styrke gjennom landslag Adekvat forskningsinfrastruktur Øke utnyttelsesgraden, nasjonalt/internasjonalt samarbeid
12 Takk for oppmerksomheten