Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Like dokumenter
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Har du hjerteflimmer?

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

NT-proBNP/BNP highlights

Case 5. Innkomstjournal Innleggelsesårsak: brystsmerter. Mann f. -65 Tidl. Sykdommmer: Varicer, operert, GERD

Bedre behandling og arbeidsflyt

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Hereditet: Flere på farssiden med plutselig død i ung alder på grunn av hjertesykdom.

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Hva bør pasienten teste selv?

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Pakkeforløp PHR. Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai Avd sjef PKO Trygve Kongshavn

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Hjertesvikt-en kasuistikk

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Polyfarmasihos eldre

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

DEN EFFEKTIVE PASIENTJOURNALEN

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon?

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Den skrøpelige gamle pasient

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Forebygging av hjerteog karsykdom

CASE Innkomstjournal

Hyperkal(s)emi. Kardiologisk perspektiv med fokus på EKG LIS-lege Vinjar Romsvik

Arytmier - Sykehuset Østfold

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Pupiller: Runde og egale med symmetrisk reaksjon på lys og nærinnstilling. Sonor perkusjonslyd, svak respirasjonslyd, noe ekspiratoriske pipelyder.

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Ringegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Del 2 praktisk tilnærming

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet

KØH Vennesla/Iveland kommune

Del Hjertesykdommer

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Tungpust dyspné hva er nå det?

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Atrieflimmer / forkammerflimmer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Transkript:

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker Skal vi henvise alle? Hastighetsgrad?

Hva er atrieflimmer? Atrieflimmer er en supraventrikulær takyarytmi med ukoordinert atrieaktivitet medførende redusert mekanisk atriefunksjon

Definisjon Uregelmessig atrieaktivitet Atrieflutter: 250-350 impulser/min Atrieflimmer: 350-600 impulser/min Ventrikkelfrekvens: 100-200 (mange har lavere frekvens)

Farlig? Mangedoblet risiko for hjerneslag x 5 x 18 ved samtidig revmatisk hjertesykdom Risiko for dødsfall doblet 30 % av alle hjerneslag skyldes atrieflimmer (amerikanske tall)

Inndeling atrieflimmer (Lærebok) 1. Paroksysmal Varer < 7 døgn. Går over av seg selv innen normalt 1-2 døgn 2. Persisterende Varer > 7døgn. Går ikke over avseg selv, men kan konverteres 3. Permanent Ikke effekt av medikamentell eller elektrisk konvertering

1. Første anfall Inndeling atrieflimmer 2. Paroksysmal Varer < 7 døgn. Går over av seg selv innen normalt 1-2 døgn 3. Persisterende Varer > 7døgn. Går ikke over avseg selv, men kan konverteres 4. Lengestående persisterende (> 1 år) 5. Permanent Ikke effekt av medikamentell eller elektrisk konvertering

Forekomst Eldre over 60 år Dobbelt så høy forekomst hos menn som hos kvinner på samme alder. Prevalens /Insidens økende i befolkningen Prevalens økende med alder Prevalens 3% i Norge over 100.000 Arvelig?

Disponerende faktorer Hjerte-karsykdommer (hypertensjon, koronar sykdom, hjertesvikt, klaffesykdom) Hypertyreose, diabetes, KOLS Alkohol Kvinner og menn som har trent mye

Diagnosen/sykehistorie Noen merker ikke at de har atrieflimmer Andre plaget med hjertebank, dyspnø, brystsmerter, slitne, svimle Funn på EKG noen ganger tilfeldig

Kasuistikk 1 Mann født 1955 Lærer ungdomsskole Tidligere frisk Oppsøker lege sjeldent Sliten siste tid, men mye å gjøre på jobb Hjertesykdom i familien Oppsøkte fastlege pga slapp og utenfor, løs avføring, sure oppstøt, episoder med hjertebank

Kasuistikk 1 hos fastlegen BT 155/90 p 110 uregelmessig EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens på 120 Systolisk bilyd ve sternalrand, perikardiell gnidningslyd? Pulm : ua, Ingen ødemer T.D. Atrieflimmer, perokarditt? Innlagt som ø.hj. (Etter konferert)

Kasuistikk 1 på sykehuset Virker upåvirket av sin atrieflimmer Usikkert hvor lenge hatt atrieflimmer, hjertebank av og til Ingen sikre bilyder over cor EKG: atreflimmerfrekvens 117 Rtg thorax: u.a. Lab normale (SR, CRP, D-dimer, elektrolytter, BNP, kreatinin, threoideastatus ) Ekkokardiografi: Normaldimensjonert venstre ventrikkel med normal systolisk funksjon. Lett forstørrede atrier. Liten aorta- og mitralinsufficiens

Kasuistikk 1 på sykehuset Legges på telemetri der hatt normofrekvent atrieflimmer 24 t EKG: atrieflimmer med spredte VES Startet behandling betablokker (Selo Zok 50mg x1) og Marevan Planlegges elektrokonvertert etter INR 3 uker terapeutisk nivå Elektrokonvertert 6 mnd etter 1.gang innlagt residiv etter noen uker Igjen elektrokonvertert 5 mnd senere omslag til sunusrytme Pga plager av sin flimmer: Tambocor ret 200mg x1

Kasuistikk 1 Marevan seponert 1 mnd etter siste konvertering Medisiner i dag: Tambocor ret 200mg, Selozok 50mg BT 130/80 og puls 76

Avklar Underliggende sykdom (hjerte, annet?) Anfall eller vedvarende Plaget? Utløsende faktorer ( fysisk aktivitet, matinntak, alkohol, infeksjoner ) Medikamentbruk Arv Tidligere tromboemboliske episoder? Operert (hjerte)

Puls og BT EKG Cor/pulm Undersøkelse i allmennpraksis Blodprøver (Hb, CRP, HBA1c, glukose, TSH, FT4, kreatinin, elektrolytter) Medikamentanalyse

EKG Atrieflutter: «Sagtannmønster» best II og V1 Ventrikkelrytme kan være regelmessig Atrieflimmer: Ingen sikre P-bølger uregelmessig basislinje mellom QRS komplekser. Uregelmessig ventrikkelrytme

Dame 64 år Fra Filipinene Jobber i helsevesenet Kasuistikk 2 Fam disp: Diabetes, hypertensjon, hyperkolesterolemi, Hjertesykdom mor: Bypassoperert Tidliger sykdommer. Hypertensjon 2006, hyperkolesterolemi

Kasuistikk 2 Atrieflimmer 2009 - permanent Marevan og Digitoxin Elektrokonvertert mange ganger uten effekt Påvist grensestort hjerte med svekket systolisk funksjonejeksjonsfraksjon(ef) 45 Middel mitralinsufficiens Siste Ekko: Moderat til betydelig utvidet atrier, V ventrikkel grensestørrelse med systolisk funksjon i nedre referanseområde, Liten mitralinsufficiens. Bedre enn us 8 mnd før! 24 t BT: Noe utilfredstillende frekvensregulering: Gjennomgående atrieflimmer hjertefrekvens 180-62 gj.sn 90. 10 innslag av VES

I dag symtomfri Kasuistikk 2 Marevan fortsatt (INR holder seg fint) Triatec 2,5mg, Carvedilol 12,5 mg x2 Liptor 20mg Normalt BT og puls ca 80 ur Skal til kontroll med pol

Skal alle behandles? Hvem skal ha hva? Behandling

Skal alle henvises? Hastighetsgrad? Henvisning

Arnljot Tveit Professor Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo Avdelingssjef og leder for Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus Overlege på Medisinsk avdeling Bærum sykehus (med atrieflimmerpasienter og pasienter med trombosesykdom)