Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Transkript

1 Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo. Takk til kardiologisk spesialsykepleier Jorun Gjermundshaug, Akershus Universitetssykehus, hjertesviktsykepleier Merete Gulbrandsen Nordstad, Lovisenberg diakonale sykehus og sykepleier Karin Ausen ved Atrieflimmerpoliklinikken, sykehuset Vestfold Tønsberg for nyttige innspill.

2 Hjertet og sirkulasjonssystemet Sammen med nervesystemet er blodet og blodårene kroppens fremste kommunikasjonsmiddel. I blodet transporteres oksygen, næring og mineraler. Hjertets oppgave er å sørge for at blodet sirkulerer. Enkelt sagt er hjertet en seriekoblet pumpe med en venstre og høyre side. Venstre side pumper blodet ut i kroppen (systemisk kretsløp) og høyre side pumper blodet ut til lungene (lungekretsløpet) (se illustrasjon under). Blodårene som pumper blodet UT fra hjertet kalles arterier og blodårene som leder blodet TILBAKE til hjertet kalles vener. Hjertet har to atrier (forkamre) - et venstre og et høyre, og to ventrikler (hjertekamre) et venstre og et høyre (se illustrasjon under). Atrier og ventrikler er forbundet med hjerteklaffer. Mellom hjertekamrene og lungearterien (høyre side) og hovedpulsåren (venstre side) sitter også hjerteklaffer: Pulmonalklaffen (høyre side) og aortaklaffen (venstre side). Hjertets sammentrekning er regelmessig og utløses av elektriske impulser som genereres i sinusknuten, i nærheten av høyre forkammer. I hvile pumper hjertet ca 5 liter blod i minuttet. Dette kan 4-5 dobles ved hard fysisk aktivitet. lungekretsløpet Aorta Sinusknuten Høyre forkammer Venstre forkammer vener arterier Venstre hjertekammer systemisk kretsløp Høyre hjertekammer 2

3 Hvordan trekker det friske hjertet seg sammen? Hjertemuskelceller har to funksjoner: 1) Lede elektriske signaler/impulser og 2) trekke seg sammen slik at blod pumpes ut i kroppen. Sinusknuten Elektriske impulser AV-knuten I et friskt hjerte danner sinusknuten (ved høyre atrium) en regelmessig elektrisk impuls (ca 70 ganger i minuttet) som brer seg ut til begge atriene. Impulsen stimulerer atriene til å trekke seg sammen og blodet pumpes ned i hjertekamrene. Den elektriske impulsen ledes deretter (via atrioventrikulærknuten, AV-knuten) ned til hjertekamrene slik at hjertekamrene kan trekke seg sammen og pumpe blodet ut i kroppen og lungene. Hva er atrieflimmer (forkammerflimmer)? Ukoordinerte elektriske impluser Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i verden og har en forekomst på omkring 1 % i den voksne befolkningen. Ca en av fire 40-åringer vil utvikle atrieflimmer i løpet av livet. Ca nordmenn har atrieflimmer og forekomsten forventes å øke fremover. 3

4 Atrieflimmer oppstår når det dannes elektriske impulser i atrieveggen, istedetfor i sinusknuten, som ikke er koordinerte. Disse elektriske impulsene undertrykker sinusknutens funksjon. Dette fører til at atriene ikke trekker seg sammen koordinert eller effektivt. Impulsene fra atriene som ledes via AV-knuten til hjertekamrene (ventriklene) er uregelmessige og ofte raske. Pulsen blir derfor ofte rask og alltid uregelmessig. Hjertemuskelen mottar for mange signaler på en gang og pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet. Normal puls er mellom 60 og 80 slag i minuttet. Hva forårsaker atrieflimmer? De vanligste årsakene til atrieflimmer er: høyt blodtrykk, hjertesvikt og feil på hjertets klaffer. Andre faktorer som øker risikoen kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og høyt stoffskifte. Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Hva er symptomer på atrieflimmer? De vanligste symptomene på atrieflimmer er hjertebank, pustevansker, ubehag i brystet, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn og at hjertet raser av gårde. Symptomene kan være episodevis eller vedvarende. Man kan også ha atrieflimmer uten symptomer. 4

5 5

6 Hvordan diagnostiseres atrieflimmer? Atrieflimmer diagnostiseres ved en hjerterytmeundersøkelse (EKG). Hvordan utvikler atrieflimmer seg? I starten vil pasienten ofte bare ha enkelte kortvarige episoder med flimmer som senere vil veksle mellom ordinær sinusrytme og flimmer. Over år vil tilstanden manifesteres som et permanent fenomen. Man skiller mellom Paroksysmal atrieflimmer, som er selvbegrensende og vanligvis går over i løpet av 1-2 døgn. Persisterende atrieflimmer, hvor tilstanden ikke opphører spontant og hvor forsøk på konvertering (med medikamenter eller strømstøtsbehandling (elektrokonvertering)) for å gjenopprette normal hjerterytme er nødvendig. Permanent atrieflimmer, hvor forsøk på bruk av medikamenter eller konvertering har vært virkningsløs. Hvordan behandles atrieflimmer? Atrieflimmer kan gi alvorlige komplikasjoner, og derfor er det viktig å behandle så godt som mulig. To hovedprinsipper gjelder for behandlingen: 1. Kontroll av symptomer. Kan gjøres på 2 måter: Rytmekontroll: Gi behandling som opprettholder sinusrytmen. Rytmekontroll innebærer medisiner eller andre teknikker (kateterablasjon, 6

7 elektrokonvertering og pacemaker) for å behandle den uregelmessige hjerterytmen. Frekvenskontroll: La atrieflimmeren være, men sørge for at ikke pulsen er for høy. Det betyr bruk av medisiner som senker hjertefrekvensen. Dersom den unormale hjerterytmen fremdeles er til stede, har man en risiko for å utvikle blodpropper. 2. Hindre dannelsen av blodpropper. For å forebygge dannelsen av blodpropp, gis det behandling med blodproppforebyggende medisin (blodfortynnende eller platehemmende). Hos alle pasienter med atrieflimmer må legen ta stilling til både hvordan symptomene skal kontrolleres OG om det er indikasjon for behandling for å forebygge blodpropper. Det er viktig å ta medisinen legen har forskrevet jevnlig, til man eventuelt får beskjed av legen sin om å slutte. Dette gjelder selv om symptomene skulle forsvinne, fordi medikamentene skal ikke bare redusere symptomer og tilbakefall, men også gi økt livskvalitet og redusere risiko for langtidskomplikasjoner. Hvorfor gir atrieflimmer økt risiko for blodpropper? Når blodet ikke pumpes effektivt fra venstre forkammer ned til venstre hjertekammer, hopes det opp i venstre forkammer. Strømningen av blodet blir langsommere og dette øker sjansen for at koagulasjonssystemet aktiveres. Over lang tid kan det dannes store blodpropper i venstre forkammer. Disse kan løsrive seg og transporteres i blodet til hjernen og andre av kroppens organer. Atrieflimmer øker risikoen for å få hjerneslag, og man regner med at 1 av 4 hjerneslag skyldes atrieflimmer. Det finnes god behandling for å redusere risikoen for å få hjerneslag. 7

8 8

9 Hva er hjerneslag? Hjerneslag er (akutt) tap av hjernefunksjon som følge av forstyrrelser i blodtilførselen. Hjerneslag kan skyldes både blodpropper og blødninger i hjernen. Blodproppene kan dannes direkte i hjernens blodårer, eller transporteres fra andre kilder. Hvis de transporteres fra andre kilder kalles de emboliske hjerneslag. De to hovedkildene for blodpropper er halspulsårene og venstre forkammer (hos pasienter med atrieflimmer). Hjerneblødning er en blødning fra en blodåre i hjernen. 9

10 10

11 Å leve med atrieflimmer Billedkunstner og tidligere forsker, Karin Køltzow og prosjektleder for Norges første læringsog mestringssenter (LMS), Liv Hopen, er to av mange atrieflimmer-pasienter i Norge. Karin Køltzow har levd med urolig hjerterytme halve livet. Det har også gått lang tid før hun snakket åpent om hvordan det er å leve med atrieflimmer, AV-blokk, pacemaker og medisiner. Karin har tatt i bruk mange praktiske knep for å takle hverdagen. For henne er det aller viktigste mosjonsknepet. - Vær i bevegelse, gå, hopp, lek og dans. Sett deg for all del ikke til i en stol, sier Karin til andre som sliter med samme problemer som henne selv. -Du bør heller tenke på å leve livet. Liv Hopen holder det skjult. Du vil helst ikke vise andre at du ikke er i form. Men hvis du skjuler det, treffer du heller ingen som har lignende erfaringer, sier Hopen. En erfaring som også mange deler, er å balansere de begrensingene livet som hjertepasient gir med nødvendigheten av å se positivt på livet. - Å leve med kroniske sykdommer er et paradoks. Du må ta hensyn til sykdommen hele tiden. Men du bør jo helst ikke tenke på den i det hele tatt! Du bør heller tenke på å leve livet. Etter mange år som LMS-ekspert befant også Liv Hopen seg plutselig på andre siden av bordet, som hjertepasient. Vel, så veldig plutselig var det ikke, siden hjerteforstyrrelser er noe som kommer gradvis. Det har vært en personlig erfaring som hun gjerne vil dele med andre: - Veldig mange med atrieflimmer En sentral del av den viktige kunnskapsdelingen er pasientenes dialog med legen. Jo bedre den er, jo bedre behandling kan pasienten få. - Det er viktig å notere ned symptomer og stikkord som beskriver plagene dine. Det er viktig å fortelle åpent hvordan du har det, sier Liv Hopen. Høsten 2010 ga Karin Køltzow og Liv Hopen ut boken Hjertebank og hjerteklapp. Kunnskap og råd om arytmier. Boken er nyttig for hjertepasienter, pårørende og helsearbeidere, og kan bestilles på tlf eller e-post hjerterytmer@hotmail.com. For informasjon om boken se Artikkelen er hentet fra Vi over 60 og redigert etter intervju med Boehringer Ingelheim. Etter godkjenning av Karin Køltzow og Liv Hopen.

12 1. utgave oktober Denne brosjyren er godkjent av Statens Legemiddelverk. Illustrasjoner av Karin Toverud. Foto: Scanpix, Luth & Co AS, Jupiter Images Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf /Fax sanofi-aventis Strandveien 15, 1366 LYSAKER Tlf /Fax Farbe/colour: PANTONE 288 CV