Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling
|
|
- Kaja Didriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling Arnljot Tveit Professor dr.med., Universitetet i Oslo Avdelingssjef, Forskningsavdelingen Overlege, Atrieflimmerpoliklinikken Bærum sykehus Primærmedisinsk uke
2 Relasjoner Ingen relasjoner til LMI etter 2012 Forskningsnettverk Afib.no (leder) AFGen, AF-Screen, Nordforsk Electrocardiology in AF, Center for Clinical Heart Research, Center for Heart Failure Research Redaktør Atrieflimmer.no
3 Bærum sykehus
4 «Heart & Brain Research Group» Forskningsavdelingen, Bærum sykehus Atrieflimmer Arnljot Tveit Ingrid E. Christophersen (AF genetikk) Sara R. Ulimoen (AF frekvenskontroll, EKG, symptomer) Marius Myrstad (AF epidemiologi, trening) Anja W. Horjen (AF biomarkører) Stipendiater: Trygve Berge (AF screening) Katrine Enge (AF frekvenskontroll) Silje Madeleine Kalstø (AF genetikk) Peter Selmer Rønningen (AF og vestre atrium volumer) Magnar Solberg (AF og venstre atrium strain) Ekkotekniker Steve Enger Forskningssykepleiere Mona Olufsen (logistikk, biobank) Sophia Onarheim (AF deteksjon) Hjerneslag Hege Ihle-Hansen Marie Ursin Stipendiater Håkon Ihle-Hansen Guri Hagberg Ragnhild Munthe-Kaas
5 afib.no afib.no Norwegian Atrial Fibrillation Research Network Atrieflimmerforskere i: Norge Europa USA Økonomisk støtte fra Helse Sør-Øst (Regionale forskningsnettverk)
6
7
8 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
9 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
10 Utredning: Tidlig deteksjon Nye verktøy gjør det mulig å oppdage atrieflimmer på et tidlig tidspunkt Også hos dem uten symptomer
11 Tidlig deteksjon
12 Tidlig deteksjon
13 Tidlig deteksjon
14 Skal vi screene eldre for atrieflimmer? Kanskje, men Hvilken aldersgruppe? Hvilken risikoprofil? Hvilken opptager? Hvor lenge? Hvor ofte? Har personer med atrieflimmer oppdaget på denne måten samme risiko for hjerneslag? Hva skal til for å starte antikoagulasjon?
15 Skal vi screene eldre for atrieflimmer? Kanskje, men Hvilken aldersgruppe? Hvilken risikoprofil? Hvilken opptager? Hvor lenge? Hvor ofte? Har personer med atrieflimmer oppdaget på denne måten samme risiko for hjerneslag? Hva skal til for å starte antikoagulasjon?
16 Varighet av atrieflimmerepisoder og risiko for hjerneslag Van Gelder et al. European Heart Journal (2017) 38,
17 Skal vi screene eldre for atrieflimmer? Strokestop-studien i Sverige: 75-åringer undersøkt med tommel-ekg i 2 uker 3 % nyoppdaget atrieflimmer ACE 1950-studien i Norge: 65-åringer undersøkt med tommel-ekg i 2 uker 0.9 % nyoppdaget atrieflimmer
18 Skal vi screene eldre for atrieflimmer? Pågående studier som undersøker om screening forebygger hjerneslag: Strokestop Strokestop II LOOP SAFER
19 Skal vi screene eldre for atrieflimmer? Ny kunnskap om atrieflimmer vil gjøre hverdagen Mer spennende for atrieflimmerforskere Vanskeligere for klinikere Atrieflimmer Atrieflimmer
20 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
21 Ja, i stor grad! Er atrieflimmer arvelig? Genvariasjoner kan påvirke Utviklingen av forkamrene i fosterlivet PITX2-variasjoner Funksjonen av ionekanaler En rekke genvariasjoner påvist Foreløpig ikke indisert med genetisk testing av enkeltpasienter Christophersen et al. J Hum Genet. 2016
22 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
23 68 år gammel kvinne Kasuistikk Hypertensjon, ellers frisk Merket litt urolig hjerte noen dager EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 98 pr. minutt Hva gjør du?
24 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
25 Sykehistorie Hva gjør du? Hjertesykdom eller atrieflimmer i familien? Disponerende tilstander Overvekt, hypertensjon, søvnapne, diabetes, annen hjertesykdom, alkoholforbruk? Tidsforløp av arytmien og utløsende faktorer? Til stede hele tiden, eller anfallsvis? I hvile, ved anstrengelser?
26 Høyde og vekt Hva gjør du? Lytte på hjerte og lunger Blodtrykk EKG Blodprøver Hb, tr.c., FT4, TSH, kreatinin, egfr, leverstatus, lipidstatus
27 Hva gjør du? Antikoagulasjonsbehandling? Frekvenskontroll?
28 Hvilke atrieflimmerpasienter skal ha antikoagulasjonsbehandling? CHA 2 DS 2 -VASc score Points Congestive Heart Failure 1 Hypertension 1 Age 75 2 Diabetes 1 Stroke or TIA 2 Vascular disease 1 Age Sex category (female) 1
29 Antikoagulasjonsbehandling? CHA 2 DS 2 -VASc score = 0 hos menn og 1 hos kvinner Antikoagulasjonsbehandling anbefales ikke
30 Antikoagulasjonsbehandling? CHA 2 DS 2 -VASc score = 1 hos menn og 2 hos kvinner Antikoagulasjonsbehandling bør vurderes
31 Antikoagulasjonsbehandling? CHA 2 DS 2 -VASc score 2 hos menn og 3 hos kvinner Antikoagulasjonsbehandling anbefales
32 Antikoagulasjonsbehandling? Nødvendig ved enkelte prosedyrer uavhengig av CHA 2 DS 2 -VASc score: Elektrokonvertering Ablasjon
33 Antikoagulasjonsbehandling? Vår pasient har CHA 2 DS 2 -VASc score = 3 Alder 65 år Hypertensjon Kvinne
34 Hva slags antikoagulasjonsbehandling? NOAK anbefales fremfor warfarin Dabigatran (Pradaxa ) Rivaroxaban (Xarelto ) Apixaban (Eliquis ) Edoxaban (Lixiana ) NB! Warfarin til pasienter med mekanisk hjerteventil eller alvorlig mitralstenose
35 Hvilke atrieflimmerpasienter skal ha frekvenskontroll? Hjertefrekvens > 110/minutt Ved plagsomme symptomer eller tegn til hjertesvikt
36 Hvilke atrieflimmerpasienter skal ha frekvenskontroll? Hjertefrekvens > 110/minutt Ved plagsomme symptomer eller tegn til hjertesvikt Vår pasient 98 pr. minutt Evt. forsøke betablokker
37 Henvis direkte til sykehus hvis: Alvorlige symptomer Sikkert debut-tidspunkt og varighet < 48 timer Mulighet for snarlig konvertering
38 Henvise til spesialist/sykehus NB! Send alltid med EKG! NB! Ikke stol på maskinell tolkning av EKG!
39 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
40 Hva gjør spesialisten? Sykehistorie Livsstil, andre sykdommer Forløp av atrieflimmeren Paroksysmal Persisterende Permanent Varighet Hyppighet Utløsende faktorer Kan være viktig for behandlingen
41 Hva gjør spesialisten? Symptomer, funksjonsgrad Redusert fysisk kapasitet vanligste symptom Kvinner mer symptomatiske enn menn EHRA score
42 Hva gjør spesialisten? Klinisk undersøkelse EKG Ekkokardiografi Evt. Arbeids-EKG
43 Hva gjør spesialisten? Informerer om behandlingsalternativer Tar stilling til behandlingsstrategi sammen med pasienten Vurdere om pasienten er egnet for deltagelse i forskningsprosjekter
44 Parallelle strategier i atrieflimmerbehandling Kirchhof et al. EHJ 2016
45 Overvekt og søvnapné Begge disponerer for atrieflimmer Vekt-tap reduserer tendens til atrieflimmer Behandling av søvnapne reduserer tendens til atrieflimmer Abed et al. JAMA 2013 May et al. Chest 2016
46 Fysisk trening Høy intensitet over lang tid øker risiko for atrieflimmer Kort-tids intervalltrening reduserer risiko for atrieflimmer Malmo et al. Circulation 2016
47 Behandling av underliggende sykdom Hypertensjon Hjertesvikt Thyreoidea-forstyrrelser Lungesykdom Andre
48 Rytmekontroll Forsøk på å gjenopprette/beholde normal hjerterytme Antiarytmika Betablokkere Flekainid (Tambocor ) Dronedaron (Multaq ) Sotalol Amiodaron (Cordarone ) Elektrokonvertering Ablasjon
49 Rytmekontroll Påvirker ikke prognosen Symptomatisk behandling Men: Vi bruker skjønn For eksempel unge pasienter med første episode
50 Elektrokonvertering Umiddelbart ved alvorlige symptomer Ved kortvarig atrieflimmer Vedvarende atrieflimmer og plagsomme symptomer Svært høy umiddelbar suksess Ca. 90 % får sinusrytme
51 Elektrokonvertering
52 Elektrokonvertering Mer enn halvparten får tilbakefall i løpet av et par uker Bedre resultater ved bruk av antiarytmika Amiodaron mest effektiv
53 Ablasjon Pasienter under år Paroksysmal atrieflimmer Plagsomme symptomer Utilfredsstillende effekt av klasse I eller III antiarytmika
54 Ablasjon NB! Ingen kurativ behandling % suksess Må ofte gjentas 2-5 % får komplikasjoner Usikre langtidsresultater En del får nye arytmier
55 Ablasjon Pasienter med tilleggsrisikofaktorer for hjerneslag må fortsette med antikoagulasjonsbehandling Selv om stabil sinusrytme synes gjenopprettet
56 Medikamenter Betablokkere Kalsiumblokkere Verapamil Diltiazem Digoxin Frekvenskontroll
57 RATAF-studien (RATe control in Atrial Fibrillation) Sammenlignet 2 betablokkere og 2 kalsiumblokkere til frekvenskontroll ved kronisk atrieflimmer 4 ganger overkrysningsstudie med 3 ukers behandling på hvert medikament Ulimoen et al. EHJ 2013
58 RATAF (RATe control in Atrial Fibrillation) Viste at kalsiumblokkere gir færre symptomer og bedre fysisk kapasitet enn betablokkere Mye lavere utslipp av NT-proBNP ved kalsiumblokkere enn betablokkere Ulimoen et al. EHJ 2013
59 Pacemaker og AV-knuteablasjon «Siste utvei»: Pacemaker AV-knute-ablasjon Forkamrene flimrer Regelmessig puls
60 Atrieflutter Typisk atrieflutter bør stoppes NB! Strenge EKG kriterier! «Grov» atrieflimmer mistolkes ofte som atrieflutter Elektrokonvertering Mer enn en episode tilsier ablasjon > 90 % suksess
61 Kateterbasert lukking av venstre atriums aurikkel Ved kontraindikasjoner mot antikoagulasjonsbehandling
62 Tema for dagen Tidlig deteksjon screening Arv Kasuistikk Utredning og behandling hos fastlege Behandlingsstrategier Noen forskningsprosjekter
63 Noen pågående atrieflimmerprosjekter på Bærum sykehus GENAF (GENetics in Atrial Fibrillation) ACE 1950 (Akershus Cardiac Examination 1950 Study) RATAF II (RATe control in Atrial Fibrillation II)
64 GENAF (GENetics in Atrial Fibrillation) Pasienter < 50 år med atrieflimmer uten hjertesykdom Rekrutterer fortsatt fra hele landet Har du pasienter? Ring Mona Olufsen
65 ACE 1950 (Akershus Cardiac Examination 1950 study) Samarbeid med Ahus Alle i Akershus født 1950 forespurt om å delta 3706 inkludert Atrieflimmer er et av hovedtemaene
66 RATAF II (RATe control in Atrial Fibrillation II) Undersøker om effektene man fant i RATAF holder seg over tid Rekrutterer nå: Pasienter med kronisk atrieflimmer og behov for frekvenskontroll Ikke systolisk hjertesvikt eller koronarsyke
67 RATAF II (RATe control in Atrial Fibrillation II) Randomiseres til Selo-Zok 100 mg x 1 eller Cardizem Uno 360 mg x 1 6 måneders behandlingstid Måler Utslipp av NT-proBNP Maksimalt oksygenopptak Hjertefrekvens
68 RATAF II (RATe control in Atrial Fibrillation II) Rekrutterer nå: Pasienter med kronisk atrieflimmer og behov for frekvenskontroll Ikke systolisk hjertesvikt eller koronarsyke Ring Sophia Onarheim (prosjektsykepleier)
69
70 «Heart & Brain Research Group» Forskningsavdelingen, Bærum sykehus Atrieflimmer Arnljot Tveit Ingrid E. Christophersen (AF genetikk) Sara R. Ulimoen (AF frekvenskontroll, EKG, symptomer) Marius Myrstad (AF epidemiologi, trening) Anja W. Horjen (AF biomarkører) Stipendiater: Trygve Berge (AF screening) Katrine Enge (AF frekvenskontroll) Silje Madeleine Kalstø (AF genetikk) Peter Selmer Rønningen (AF og vestre atrium volumer) Magnar Solberg (AF og venstre atrium strain) Ekkotekniker Steve Enger Forskningssykepleiere Mona Olufsen (logistikk, biobank) Sophia Onarheim (AF deteksjon) Hjerneslag Hege Ihle-Hansen Marie Ursin Stipendiater Håkon Ihle-Hansen Guri Hagberg Ragnhild Munthe-Kaas
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerAtrieflimmer: politiske bølger
Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt
DetaljerAtrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15
Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer er uregelmessig atrieaktivitet med 350-600 impulser per minutt. Ved atrieflutter 250-350 impulser
DetaljerNordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerAntikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus
Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Det Enkleste Først Pasienter med mekaniske hjerteventiler må antikoaguleres med
DetaljerLegemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt
Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Oversikt Normal overledning i hjertet Hva er rytmeforstyrrelser/arytmier Noen prinsipper for arytmibehandling Typer rytmeforstyrrelser
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010
ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 Atrieflimmer rammer mange Lloyd-Jones et al, Circulation 2004:110:1042 % Wheeldon, Eur Heart J 1995;16:302 Prevalens av
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
Detaljer2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS
NCS KVALITETSUTVALGET 2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS Rutinemessig genetisk testing av atrieflimmerpasientene er foreløpig ikke aktuelt
DetaljerOppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus
Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange
DetaljerInnherred Medisinske forum
Nye antikoagulantia - bør vi skynde oss langsomt? Innherred Medisinske forum 24. september 2014 Pål-Didrik Hoff Roland Informasjon om nye legemidler 1. Utvikling (stort sett hemmelige/upubliserte in vitro-data)
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
Detaljermanagement of atrial fibrillation 2010
NCS kvalitetsutvalget Guidelines for the management of atrial fibrillation 2010 http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines//pages/atrial-fibrillation.aspx Eur Heart J. 2010;31:2369-2429
DetaljerIntern kvalitetsundersøkelse av rutiner og forhold rundt elektiv elektrokonvertering hos pasienter på hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø
Internkvalitetsundersøkelse avrutinerogforholdrundt elektivelektrokonvertering hospasienterpå hjertemedisinskavdeling, UNNTromsø 5.årsoppgaveiStadiumIV medisinstudietved UniversitetetiTromsø TineNilsenDons,medisinkull2004
DetaljerAntikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?
Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart? Torstein Jensen Overlege, PhD, 1. amanuensis UIO Hjerteseksjonen, Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 2 Hva skjer med hjertet under Atrieflimmer?
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON
ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON Mawahib Al-Azawy 1, Per Ivar Hoff 1, Jian Chen 1,2, Eivind Solheim 1 og Peter Schuster 1,2. 1Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, 2 Universitetet
DetaljerAntikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst
Antikoagulasjon Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Koagulasjonskaskaden Trinn Legemiddel Initiering TF/VII(a)
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerTrening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital
Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerElektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon
Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon En intern kvalitetsundersøkelse v/nlsh Bodø [1] Iselin Solvang, stud. med., kull 2010 Veileder: Knut Tore Lappegård,
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
DetaljerRådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto <<Bayer>> A0115 og A1415
Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto A0115 og A1415 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat og av alliansen BMS/Pfizer i to separate saker. Sakene
DetaljerAtrieflimmer / forkammerflimmer
/ forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 01-03-2011, 13-01-2012 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Dronedaron (Multaq) til behandling av atrieflimmer. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 01-03-2011, 13-01-2012 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerDisposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske
Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerKasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén
Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i
DetaljerHYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS
HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerAtrieflimmer i Norge 2011
Atrieflimmer i Norge 2011 Del 2 av 2: Nye antiarytmika, elektrokonvertering og gjennombrudd for ablasjonsbehandling Arnljot Tveit 1 og Finn Hegbom 2. 1 Avdeling for medisinsk forskning, Bærum sykehus,
DetaljerPasientinformasjon ABLASJON AV ATRIEFLIMMER
Pasientinformasjon ABLASJON AV ATRIEFLIMMER INNHOLD Hva er atrieflimmer 4 Ablasjonsbehandling 6 Risiko og komplikasjoner 7 Forberedelser til ablasjon 8 Før behandling 10 Etter behandling 12 Dette må du
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerEKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)
EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerAtrieflimmer i Norge 2011
Atrieflimmer i Norge 2011 Del 1 av 2: Økning i forekomst og endringer i antitrombotisk behandling og frekvenskontroll Arnljot Tveit, Avdeling for medisinsk forskning, Vestre Viken HF Denne artikkelen tar
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerTverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerAntikoagulasjonsbehandling av eldre: Warfarin eller NOAK (Nye orale antikoagulantia)?
Antikoagulasjonsbehandling av eldre: Warfarin eller NOAK (Nye orale antikoagulantia)? Kasustikk 1 91 år, ingen demens, økt falltendens, ett lårhals og 3 armbrudd siste 4 år. Angina, mitralinsuff. Hypertensjon.
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerKan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?
Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET? AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 month parallell group study of allopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerPasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik
Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste
DetaljerHJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER
HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerKlinikk - tachykardi. Jian Chen
Klinikk - tachykardi Jian Chen 09.01.2018 Kasuistikk 1 57 år gammel man 183 cm, 87 kg. Hjerneslag -09. Hypertensjon. Anfall med periodisk hjertebank siden august - 17. To anfall under fjelltur og en under
Detaljernye orale antikoagulasonsmidler NOAC
target specific oral antikoagulants TSOAC nye orale antikoagulasonsmidler NOAC Peter Meyer Avd. for blod- og kreftsykdommer SUS target specific oral antikoagulants direkte trombin hemmer Dabigatranetexilat
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerPrehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner
Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Ambulanseforum, 26. september 2018 Carl R. Christiansen Illustrasjon: Adobe Stock KASUISTIKK 1 Historien om Jarl, Håkon og en fem år gammel gutt Kjørekode 1 gutt,
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerDagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel
Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerHva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk
Hva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom og mange kreftformer
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerUrolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no
Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Tung pust kan skyldes hjertesykdom Vondt i brystet er det farlig? Pause Flere årsaker
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerMPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging
MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning Arterielle og
DetaljerHYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege
HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerArytmier - Sykehuset Østfold
Prosedyre Felles SØ Arytmier - Sykehuset Østfold Endring siden forrige versjon Ny mal, revidert Hensikt Sikre riktig behandling av arytmier Målgruppe Ansatte i Sykehuset Østfold (SØ) Generelt Dokumentasjon
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
Detaljer