Komplett helseoversikt per 2014



Like dokumenter
Matrise løpende helseoversikt

Steigen kommune. o KS KONSULENT. KOSTRA-tall for barnehage og skole. Seniorrådgiver Chnss Madsen, KS-Konsulent as. http ://www. ksko ns u le nt.

FOLKEHELSEPROFIL Ørland

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Rekrutteringsplan Gresvik IF

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

1 Om forvaltningsrevisjon

Nye Asker kommune. Handlingsprogram og budsjett for Røyken, Hurum og Asker

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

Brukerundersøkelse om språkkafe

Kilder i oversiktsarbeidet

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Mode I lutprøving kommunepsykolog for barn og unge. 44e Midtre Namdal. , g) samkommune

Vi fryser for å spare energi

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Ny arbeidstaker-organisasjon

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Høringsfrist 1. oktober

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Folkehelseoversikten 2019

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Kjøpe hvitt. Omnibus juni/juli 2019

Finansiering av ikkekommunale

Trafikksikkerhetsplan Rollag kommune

FOLKEHELSEPROFIL Leksvik

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

SATSING MOT FRÅFALL PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

Årsrapport BOLYST

Norsk e-helsebarometer April 2018

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN

FOLKEHELSE I BUSKERUD

Oppgradering for framtida Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden. Kvam Monica Ketelsen, Husbanken vest Husba

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Vedlegg - Tallmateriale

Statsbudsjettet Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert )

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt

ÅRSBERETNING 2014 BÆRUM RØDE KORS

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

Styremøte 5. mars 2015

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 19/08. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet.

SAK 6: Handlingsplan for 2014

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

TILTAKSPLAN MOT MOBBING.

Transkript:

Kmplett helseversikt per 2014 Faktrene i tabellen er de sm anses sm mest sentrale fr en kmplett helseversikten. Kategriene a) g) er bligatriske jf. flkehelsefrskriften. Frkrtelser/frklaringer: FK = Fredrikstad kmmune Innb. = Innbyggere SSB = Statistisk sentralbyrå = Flkehelseinstituttet MSIS = Meldingssystem fr smittsmme sykdmmer ved Flkehelseinstituttet = Kmmune-Stat-Rapprtering K13 = Kstragruppe 13, sm er de største kmmunene i landet unntatt de fire største, ttalt 45 kmmuner ASSS-kmmunene = Aggregerte styringsdata fr samarbeidende strkmmuner, de 10 største kmmunene i landet EU 60 = inntekt under 60 % av nasjnal medianinntekt, beregnet etter EU-skala BOSO = Bligssial handlingsplan, Fredrikstad kmmune Ungdata = et kvalitetssikret g standardisert system fr lkale spørreskjemaundersøkelser i ungdmsskle/videregående. Gjennmført i ungdmssklene i Fredrikstad i 2013 Østf.u.s./Østfldundersøkelsen = Østfld Helseprfil 2011. En spørreundersøkelse gjennmført i Østfld, av Østfldhelsa, sm del av det internasjnale prsjektet HEPROGRESS Innvandrerbeflkning - landbakgrunn: EU etc: EU/EØS, USA; Canada, Australia g New Zealand. Asia, Afrika etc: Afrika, Asia, Latin- Amerika, Oseania unntatt Austr. g New Z. g Eurpa utenm EU/EØS. Kategri Faktrer / hva måler vi a) Beflkningssammensetning Tall Utvikling siste 4-8 år Kilde(r) Bemerkninger Innbyggere 77 849 pers. SSB Pr 1. juli 2014. FK 1,5% av Nrges beflkning, g 27,2 % av beflkningen i Østfld. Innb.tall frventet å øke med m lag 1 prsent årlig.

Alders-/kjønnsfrdeling - andel 80 år g ver - andel i yrkesaktiv alder (16-66 år) 4,6 % 16-66 år: 5 419 (66,3%) Andelen barn (0-17) med enslig frsørger 17,4 % Stabilt 17-18 % siste 8 år. Beflkning med innvandrerbakgrunn (Innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre) - landbakgrunn Innvandrerandel 14,9 %. Ca 2/3 har landbakgrunn fra Asia, Afrika etc. Største landgrupper: Irak, vel 16 % av innvandrerbeflkning en Plen, vel 11 % Smalia, vel 8 % SSB Andelen eldre i beflkningen vil øke framver. I SSBs hvedalternativ (MMMM) vil andelen 80 år + øke til 6,0 % i 2030 g 7,4 % i 2040. I dag er det ca 5 persner i arbeidsfør alder per pensjnist. Med middels økning i levealder, vil antallet synke til ca 2,5 i 2040 g 2,1 i 2100. 2010-12-gjennmsnitt. Landsgjennmsnittet har gått ned fra 16,1 15,8 % siste 8 år. I Sarpsbrg har andelen økt fra 18,9 19,7 % i samme peride. 2013: 14,3 % SSB 2014-tall. Andelen er mtrent sm landssnittet, men lavere enn fr større byer. Prgnser anslår en økning i innvandrerandelen til ca 20 % fr Nedre Glmma i løpet av få tiår. I årene 2010-12 har innvandrere g deres barn stått fr nesten 80 % av beflkningsveksten i FK, blant annet på grunn av lave fødselsverskudd i kmmunen.

Kategri Faktrer / hva måler vi b) Oppvekst- g levekårsfrhld Tall Utvikling siste 4-8 år Kilde(r) Bemerkninger Oppvekst/helsestsjn - Andel av nyfødte med hjemmebesøk innen t uker etter hjemkmst - Årsverk jrdmødre (funksjn 232) - Årsverk helsesøstre (funksjn 232) - Årsverk ttalt på helsestasjnen pr 1000 innbyggere 0-5 år - Tillit til freldre; andel av 13-15 åringer sm stler på freldrene Utdanning 82 % 86 % i 2008 K13: 86 % 2,6 26,2 3,58 Helsestasjnstjenest ene i Fredrikstad har vært lavest priritert av alle ASSSkmmunene i lang tid, men er nå på ASSS-snitt, etter en økning i ressursbruk siste par år. 95 % Ungdata ASSS-snitt: 3,56 - Barnehagetilknytning ttalt, andel - Barnehagetilknytning blant minritetsspråklige, andel (av alle minritetsspråklige barn 1-5 år) 1-5 år: 89 % 3-5 år: 96 % 1-5 år: 68 % Ttalt ser vi en økning i bhgdeltakelsen ver de siste 8 år (stabilt siste 4) Andel minritetsspråkli ge i bhg er igjen på 2009-nivå (65,5 %) etter en nedgang til 55,8 % i 2011. Landsgj.snitt (uten Osl): 91 % (1-5 år) Fredrikstad ligger lavest av ASSS-kmmunene, der snittet er 77 %. Landsgj.snitt (uten Osl): 73 %

- Barnehager kmmunale/private, antall barn - Barhehagekvalitet Driftsutgifter kmmunalt (nett) per innbygger 1-5 år, barnehager Andel assistenter med barne- g ungdmsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedaggisk utdanning Andel styrere g pedaggiske ledere med gdkjent barnehagelærerutdanning - Midler fra staten til språkpplæring av minritetsspråklige barn i barnehage Kmm: 1334 Priv: 2610 108.146,- 34,4 % 97,6 % 1 790 000,- 504 barn, dvs 3 550,-/barn Økt siden 2007. 2008: 1 715 000,- 345 barn, dvs 4 970,-/barn Seksjn fr utdanning g ppvekst ASSS-snitt: 121.947,- K13: 27,6 % K13: 89,4 % - Ansatte tspråklige assistenter i barnehagene, fr språkpplæring - Sklekvalitet Driftsutgifter til grunnskle, per elev i grunnsklen (202/knsern) Andel lærere med univ/høgskle g pedaggisk utdanning - SFO-kvalitet Driftsutgifter til SFO ( 215), per elev Avtalte årsverk, SFO - Skletrivsel, i andel av 7. (g 10.) klassinger sm trives gdt på sklen 3,20 årsverk 74.993,- 93 % 24.155,- 2008: 10,40 årsverk Økt siden 2007. Stabilt siden 2010 Fra 22.766,- i 2007 ASSS-snitt: 77.026,- Sarpsbrg: 89 % Sarpsbrg: 26.040,- 113 (= 0,05/elev) Ned fra 116 i 2010. Sarp: 81 (= 0,05/elev) 88,2 % (86 %) Bedring fra året før Landsgjennmsnittet er 87,1 % (83,5 %)

- 13-15 år; trives nkså/svært gdt på sklen - Elevprestasjner, andel med leseferdighet på laveste mestringsnivå, 5. (g 8.) trinn - Deltakelse i videregående pplæring Ttalbeflkningen 16-18 år, andel Nrskfødte med innvandrerfreldre fra Asia, Afrika etc., andel Innvandrere med landbakgrunn Asia, Afrika etc., andel 96 % Ungdata 27,6 % (8,2 %) Bedring siste t år Landsgj.snitt:26,2 % (7,6 %) Østfld: 28,9 % (8,9 %) 92 % 96 % 83 % Økning i deltakelse fr gruppene med innvandrerbakgrunn SSB 2012-tall Landsgj.snitt: 91 % Landsgj.snitt: 91 % Landsgj.snitt: 71 % - Frafall i vg skle (= ikke ppnådd yrkes- eller studiekmpetanse i løpet av 5 år) 28,8 % (Fr innvandrere med landbakgrunn Asia, Afrika etc. er frafallet 51 % (SSB)) 2010: 31,7 % 2007: 25,1 % 2010-12-tall. Landsgj.snitt: 25 % Undersøkelser viser at ca 1/3 står frtsatt utenfr utdanning g arbeidsliv 5-10 år etter ikke-fullført videregående Kstnader knyttet til frafall Min. 11-14 mill. kr - Andel med høyere utdanning 30-39 år, i frhldstall der 90 Var 88 i 2005 UTANFÖR- SKAPETS EKONOMISKA SOCIOTOPER. Ingvar Nilssn & Anders Wadeskg, SEE AB 2012-11-20 SSB Det er gjrt frsøk på å beregne hvr mye en drput kster kmmunen, øknmisk sett, g tallene det er snakk m er i gjennmsnitt minimum 11-14 milliner krner fra drput til 65 års alder 2012-tall Def. høyere utdanning:

landsgjennmsnittet = 100 universitet/høyskle 25-54 år, andel av ttalbeflkning 35 % Landsgj.snitt: 40 % 25-54 år, andel av innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika etc 25 % Landsgj.snitt: 29 % Av nrskfødte med innvandrerbakgrunn er imidlertid en str andel (19-24 år) i høyere utdanning; Landbakgrunn EU etc: 67 %, Afrika etc: 40 % (Ttalbef: 28 %) - Grunnskle sm høyeste utdanningsnivå, 30-39 år, andel Øknmi 20 % Sunket fra 22 i 2007 Landsgj.snitt: 17 % - Andel lavinntektshushldninger (g andel barn i lavinntektshushldninger) - Inntektsnivå, i frhldstall der landsgjennmsnittet = 100 Ttalbeflkningen 96 Innvandrere fra EU etc 78 Innvandrere fra Asia, Afrika etc 65 - Ssialhjelpsmttakere, antall 2470 persner (hvrav 631 med frsørgerplikt fr barn) 11,4 % (13,8 %) Relativt stabilt siste 5 år, men ne økende andel barn sm lever i lavinnt.h. (11,7 % i 2006) I antall har mfanget av ssialhjelp økt, fra 2129 (593) i 2010 SSB 2011-tall Def. lavinntekt: Samlet hushldningsinntekt lavere enn EU 60 Landsgj.sn: 9,6 % (9,5 %) Østfld: 10,7 % (12,9 %) 2011-tall

- Andel av aldersgrupper 18-24 år: 6,4 % 25-66 år: 4,0 % I % av beflkningen har mfanget av ssialhjelp blitt mindre siden 2005 2012-tall. Landsgj.snitt: 5,8 g 3,3 % - Andel av innvandrere fra EU etc - Andel av innvandrere fra Asia, Afrika etc. Arbeidsfrhld 2,0 % 11,6 % SSB 2012-tall. (Ttalbeflkningen sm referanse: 2,8 %) - Sysselsetting Ttalt, sm andel av arbeidsstyrken (15-74 år) 63 % Falt jevnt siden 2007 (67 %) SSB Andel, Nrge: 68,6 % Andel av 25-54 år, menn Andel av 25-54 år, kvinner Andel av 25-54 år, innvandrer-menn fra EU etc Andel av 25-54 år, innvandrer-kvinner, EU etc Andel av 25-54 år, innvandrer-menn fra Asia, Afrika, etc Andel av 25-54 år, innvandrer-kvinner fra Asia, Afrika, etc - Uføretrygd, andel av 18-44 år (g i frhldstall, landsgjennmsnittet = 100) 81 % 76 % 83 % 80 % 54 % 49 % 3,3 % (136) Andelen uføretrygdede i Fredrikstad har ligget jevnt/lett stigende siden 2005, mens den har vært jevnt/lett fallende i 2012-tall Sammenlignet med landsgjennmsnittet er færre menn g kvinner i ttalbeflkningen sysselsatt. Fr innvandrere fr Asia g Afrika-etc-er sysselsettingsandelen svært lav i Fredrikstad. En høyere andel av innvandrere fra EU etc er sysselsatt. 2012-tall. Andelen uføretrygdede har økt både i ttalppulasjnen (18-66 år) g i yngre g eldre aldersgrupper (18-44/45-66 år).

- Arbeidsledighet Andel av ttalt (15-74 år) Andel av 15-29 år 2,3 % 3,4 % landet sm helhet. Derfr har frhldstallet vært stigende siden 2005 (da det var 111) Økende 2008-10, fallende 2010-12 Sm ver. Landsgjennmsnittet har tilsvarende vært fallende fr alle disse tre gruppene. 2012-tall Landsgj.snitt ttalt: 1,7 % Landsgj.snitt 15-29: 2,2 % Andel av innvandrerbeflkning med landbakgrunn Asia, Afrika, etc. - Sykefravær, legemeldt, tapte dagsverk i % - Sykefravær, legemeldt, frdelt på yrker, tapte dagsverk i % 18 % 6,4 % (Menn: 5,1 % Kvinner: 7,9 %) T største diagnsegrupper (kjønn samlet): - Muskel/skjelettlidelser (42,4 %*) - Psykiske lidelser (19,6 %**) Adm.ledere g plitikere: 5,7 % Akademiske yrker: 5,7 % Håndverkere: 5,7 % Kntryrker: 6 % Lager- g transprt: 21,4 % Prsess-g maskin:* Jevnt økende siden 2008 (da det var 11 %) Utvikling begge kjønn, 2011-2014: 6,7-6,1-6,2-6,4 SSB NAV Østfld, Arbeidslivssenter NAV Østfld, Arbeidslivssenter Pr 2. kvartal 2014 Tilsvarende tall fr: Sarpsbrg: 6,5 % Mss: 5,7 % NB! Et inkluderende arbeidsliv medfører gså et høyere sykefravær * Halvparten av disse er «andre lidelser» ** Halvparten av disse er «lettere psykiske lidelser» Gjennmsnitt fr årene 2010-2012 * mangelfulle tall

Bfrhld Hushldning g restaurant: 10,7 % Pleie- g msrgspersnale: 9,7 % Rednings-/vaktyrker: 7,1 % Krtere høyskle/univ: 7,2 % Yrker uten krav til utd: 11,8 % (bud, dørvakter.l: 18,4 %) Militære g andre: 3,4 % - Bstedsløse, antall 88 2010: 60 2011: 70 2012: 96 2013: 116 - Kmmunalt eide bliger, antall 954 Bligavd. Ved tildelingskntret BOSO Pr 30.09.2014 - Kmmunalt dispnerte bliger per 1000 innbyggere 16 K13: 20 - Kmm. disp. bliger tilgjengelige fr rullestlbrukere, andel - Individuelle bstøtte-søknader, antall 67 % 3846 Variert, men ne høyere nivå nå enn i 2005 (3604) Økt siden 2005 (70) - Individuelle mttakere av bstøtte, pr 1000 husstander 76 - Husstander i midlertidig blig, antall 136 Har ligget rundt 80 siden 2007, men NAV BOSO K13: 51 %

pp til 127 i 2012 - Antall enslige 80 år g ver 2375 (= 66 % av de 80 år +) Kategri Faktrer / hva måler vi c) Fysisk, bilgisk g kjemisk miljø Tall Falt fra 69 % i 2007 Andelen eldre sm br alene antas å synke frem mt ca 2030, fr så å øke igjen Utvikling siste 4-8 år Kilde(r) Bemerkninger Drikkevannskvalitet, andel tilfredsstillende analyseresultater mht E.cli Radn frekmst Luftkvalitet, antall døgnverskridelser (svevestøv) pr år Vesentlige ROS-mråder i FK? Antall støyplagede 100 % Stabilt bra siden start (2006) Landstall g Østfldtall ligger på 95,9 g 98,7 %. Ca 40% av alle Virksmhet målinger sm er miljørettet gjrt i bliger i helsevern Fredrikstad ligger (MHV)/ Statens ver 200 Bq/m3. strålevern 37 MHV 24000 persner i Fredrikstad (31 %) er utsatt fr veitrafikkstøy ver 55dB ved sin blig Beredskapssjef i administrasjnsavdelingen MHV Beredskapssjefen melder at det ikke er spesielle risikfrhld i Fredrikstad. ROS-analysen ligger i Kvalitetssystemet. Siste fra juni 14. 55 db er grenseverdi fr ppføring av nye bliger 5700 persner (7,5 %) er utsatt fr veitrafikkstøy ver

Infeksjnsepidemilgiske frhld (smittevernlven 7-1 g 2) 65 db ved sin blig Campylb: 68 Salmnella: 16 Kikhste: 33 E.cli: 0 MRSA-inf: 9 Kategri Tall Faktrer / hva måler vi d) Skader g ulykker (Risikatferd = under e) helserelatert atferd) (40) (25) (5) (0) (3) Utvikling siste 4-8 år Smittevern-KOL / MSIS Kilde(r) (med 2003-tall i parantes) Bemerkninger Drukningsulykker Til sammen 19 drukningsulykker i Østfld i 2012/13 Brann, mkmne per 100.000 innbyggere Østfld: 2012: 0,35 2013: 1,79 Eldre med tjenester; røykvarslere kblet til trygghetsalarmen Hfte-/lårbensbrudd, antall per år (g i frhldstall, landsgjennmsnittet = 100) Nrsk flkehjelp Fall fra land/brygge: 6 Under bading: 4 Fritidsbåt: 2 Direktratet fr sikkerhet g beredskap (dsb) Brannvesenet melder at brann er en større risik i spesielt gruppene eldre g innvandrere. 200 Brannvesenet 2012-tall. I 2012: ca 30 utrykninger, hvrav 7-8 helt klart frhindret brann. 191 (103) 160-192 årlig siden 2010 (Frhldstall: varierende mellm 103-109 ver en 4- årsperide.) Mndl hftebruddstatistikk, Sykehuset Østfld. Nasjnale tall angir at gj.snittsalder fr hftebrudd er 80 år. Nasjnale beregninger viser at ca 24 % skjer i sykehjem. Prsjekt i gang i FK fr fallregistrering i sykehjem. - Kstnader 191 hftebrudd vil i følge beregninger ila det første året kste kmmunen ttalt 51 Trndheim Hip Fracture Trial (THFT) THFT: Etter t år er 32 % av pasientene døde g ttalkstnaden fr de gjenlevende er dblet.

Mttakere av trygghetsalarm milliner krner + 35 ekstra, permanente sykehjemsplasser 473 persner (tilsvarer 6/1000 innbyggere) Økt fra 344 i 2007. Sarp: 690 pers. (tilsvarer 13/1000 innbyggere) Drammen: 1265 pers. (tilsvarer 19/1000 innbyggere) Fysiterapitimer pr. uke pr. beber i sykehjem 0,25 K13: 0,38 Persnskader behandlet i sykehus, antall 14,4 (109) Økende fra 13,5 2012-tall per 1000 (g i frhldstall, landsgjennmsnittet = 100) (101) ver en 4- årsperide. Spesielle ulykkesstrekninger eller steder Veivesenet Kart finnes fr hver kmmune med kartkrdinater, fr ulykker med bil invlvert. Flest ulykker skjer i sentrum. Kategri Faktrer / hva måler vi e) Helserelatert atferd, inkl tilbud Tall Utvikling siste 4-8 år Kilde(r) Bemerkninger Røyk/snus/rusmidler - Røykeandel, daglig, 13-15 år (g vksne) - Snusandel, daglig, 13-15 år Alkhl 2 % (13-14 %) 4 % - Skjenkesteder/åpningstider 98 skjenkesteder. Skjenking fra 08:00 / Ungdata / Østf.u.s. Administrasjns -avdelingen Røykeandelen varierer i betydelig grad avhengig av ssiøknmisk status (9-25 %) Vi ønsker å få tak i bedre tall på alkhlfrbruk g skader sm resultat av alkhlbruk dersm det er mulig å fremskaffe Variable skjenketider (smmer/vinter,

til nrmalt sett 01:30 el 02:00. - Alkhlknsum, egenmeldt 20,8 % av beflkningen ppgir å drikke 2 gg/uke el ftere. 4,1 % drikker 4 gg/uke el mer. 48,8 % ppgir å ftest drikke 3 enheter el mer når de drikker. Østf.u.s. hverdag/helg). Jf. nasjnale tall har alkhlknsumet vært klart økende siste par tiår. Flere med høy utdanning enn med lav utdanning drikker 2 gg/uke el ftere. Fr mengde har vi ikke sammenligninger mellm ssiøknmiske grupper. - Antall innbyggere med vedtak m kmmunale tjenester pga rusprblem Ksthld / fysisk aktivitet 4 % av 13-15- Ungdata åringene ppgir å drikke alkhl minst månedlig. 395 Brukerplan Sept 2014-tall. 264 av disse har samtidig psykisk lidelse - Fysisk aktivitet 56 % av 13-15- åringene ppgir å bli anpusten/svett minst 3 gg/uke. 38,2 % av vksne ppgir å msjnere/være fysisk aktiv minst 4 gg/uke. Nasjnale tall viser at det har vært en kraftig reduksjn i aktivitetsnivået ver få tiår. Ungdata Østf.u.s. Anbefalingene fr fysisk aktivitet er å bli anpusten/svett minst 60 min daglig fr barn g 30 min daglig fr vksne. Nasjnale tall viser at 90 % av 6-åringer, 50 % av 15- åringer g 30 % av vksne ppfyller rådene m fys.akt. Andelene er ujevnt frdelt, basert på ssiøknmiske kjennetegn, g er en del av bildet på ssial ulikhet i Fredrikstad.

- Overvekt --> se f) - Andel sm ppfyller frukt/grønt-råd Spiser frukt 2 el fl gg/dag: 24,5 % Spiser grønnsaker 2 el fl gg/dg: 14,3 % Østf.u.s. - Andel 13-15 åringer sm daglig Ungdata spiser Frkst J: 59 / G: 72 % J: 54 / G: 61 % Lunsj/niste J: 38 / G: 51 % Kveldsmat - Brukere av idrettsanlegg, antall Mangler freløpig Virksmhet idrett, Fredrikstad kmmune - Andel sm går/sykler til sklen Mangler tall fr Fredrikstad - Reisemiddelfrdeling Andel reiser fretatt med sykkel Andel reiser fretatt til fts Andel reiser fretatt med kllektivtransprt - Sykkelbruk Passeringer mellm Fredrikstad sentrum g Kråkerøy (pr en dag i juni) 5 %.... Gangbrua + Kråkerøybrua: 619 Økt fra 597 i 2013. Klimaindikatrer (FK) Manuelle tellinger. Framtidens byer Anbefalingene fr frukt/grønt er å spise ttalt minst 5 prsjner hver dag. Andelene er ujevnt frdelt, basert på ssiøknmiske kjennetegn Virksmhet idrett jbber sammen med de 6 andre største kmmunene fra ASSS m å få på plass en versikt. Det er ønskelig å ha jevnlige kartlegginger av dette. 2014-tall Ttale passeringer økte fra 559 i 1993 (1 bru) til 799 i 2013 (3 bruer) Passeringer ved tellepunkt Steffensjrdet / FV 109 304 Økt fra 202 i 2009 Statens vegvesen 2011-tall. ÅDT (årsdøgntrafikk)

Passeringer Nygaardsgata / Msseveien, mndl gj.snitt 2013 g -14 Sykkelvegnett; kmmunale gang-, tur- g sykkelveier Driftsmidler per løpemeter gang- g sykkelvei ( Brutt driftsutgifter i kr pr. km kmmunal vei g gate ) Tilgang til frimråder g friluftsmråder Andel dispensasjnssøkn. fr nybygg i 100- m beltet langs saltvann innvilget 16 240 / 14 948 Tellestlper, FK Tilgang til nettside ecvisi. Fm nv 13 tm sept 14. Kmmer flere tellestlper fremver. 61 km (2013) = 8 km per 10 000 innbyggere Fra 54 km i 2004. Bygd i 2013: 0,4 km. Gj.snitt per 10 000 innbyggere i K13: 40. 164 195 K13: 169 531 78,7 % svarer at det er gd tilgang til sprtsarenaer g turstier (15,9 % nei) Østf.u.s. 100 % K13: 83 % Tilgang til anlegg fr rganisert g egenrganisert aktivitet, antall anlegg per innbygger Tilbud g tilgjengelighet til kllektivtransprt Opplevelse av nærmrådet sm trygt g rlig Under utarbeidelse, tall klare i 2015 50,9 % svarer at det er et gdt tilbud (37,6 % nei) 92,8 % (3,4 % nei) 13-15 år: 72 % frnøyd med nærmrådet Nrsk idrettsindeks, anleggsregister Østf.u.s. Østf.u.s. Ungdata Landgj.snittet: 69 % Vld g mbbing 7-9 % av gutter g 5-6 % av jenter (13-15 år) ppgir å ha blitt skadet av vld. Ungdata Der 7 % av Fredrikstadungdm ppgir å ha blitt skadet av vld,

9-12 % av 13-15- åringene ppgir å være ffer fr plaging/utfrysing månedlig el ftere. 7,9 % (10.trinn) ppgir å bli mbbet. Blant vksne ppgir 3-4 % mbbing el trakassering på arb.plassen g 3,5 % vld, vergrep el hærverk. Østf.u.s. gjelder dette 10 % på landsbasis. Tilsvarende er tall fr nasking, slåssing g trusler lavere i Fredrikstad enn landsgjennmsnittet. 2007-12-tall 2011-tall Seksualtrender ungdm eks bruk av kndm; Indirekte indikatr: genital klamydia, sm registrerte årlige tilfeller Vaksinasjnsrater (andel sm har tatt MMR-vaksine v/ 2 g 9 år) Registrert vldsutsatte ved legevakt: 159 425 Økt siste 8 år: 2005: 276 2009: 348 94,5 g 96,2 % Dekningen har gått litt pp g litt ned igjen fr 2-åringer, men økt fra 94,8 % fr 9-åringene siste fireårsperide. MSIS 425 tilfeller betyr 1 tilfelle per 183 innbyggere. Til sammenligning har Sarpsbrg 1 tilfelle per 272 innbyggere, Drammen 1 per 261 innbyggere. Sarpsbrg: 95,6 g 96 % Landsgj.sn: 93,2 g 94,4 %

Kategri Faktrer / hva måler vi f) Helsetilstand, fysisk g psykisk Tall Utvikling siste 4-8 år Kilde(r) Bemerkninger Selvpplevd helse Ganske/svært gd: 73,6 % av vksne Østfldu.s. 78 % av gutter g 68 Ungdata % av jenter (13-15 år) er litt el svært frnøyd med helsa J: 69 % / G: 91 % Ungdata Stre ssiale variasjner mellm lengste g krteste utdanningsgruppe (90 % vs 59 %) g mellm yrkesaktive g yrkesinaktive (87 % vs 34 %) Strt sett frnøyd med seg selv, 13-15 år, andel Søvnprblemer; klarer fte ikke å svne før 14,5 % Ungdata J: 16 % / G: 13 % kl 02, 13-15 åringer, andel Tillit / m man kan stle på flk flest Ja: 72,3 % Østf.u.s. Varierer sterkt med alder (18-29 år: 57,9 %) g utdanning (gr.sk: 65,2 % vs univ.høy: 80,4 %) Frventet levealder ved fødsel M: 76,6 K: 81,8 år (Økt med 2,7 g 1,6 år siste tiårsperide) Landsgj.sn: 77,5 g 82,3 år (økning: 2,9 g 1,7 år) Overdødelighet (døde i alderen 0-74 år/100 000 innbyggere) 308,9 Utgjøres av bl.a: Kreft: 117,1 Hjerte/kar: 68,8 Skader: 34,6 KOLS: 12,2 Frekmst av frebyggbare sykdmmer sm: - Psykiske lidelser Antall sm mttar kmmunale, psykiske helsetj: 172. Landsgj.sn: 285,6

- Psykisk stress, sm Anspent eller ppjaget Følelse av håpløshet Andel av beflkningen sm pr år får en psykisk lidelse/symptmdiagnse hs fastlegen: 15,0 % 7,9 % er mye plaget 8,6 % er mye plaget (18-29 år: 17,6 %) Østfldu.s. 2012-tall Landsgj.sn. er 13,6 %. Nasjnale tall anslår at 15-20 % av barn g unge har psykiske plager eller lidelser. Ssiale variasjner mellm gruppen yrkesaktive g yrkesinaktive (7,1 % vs 13,4 %) 13-15 år: 12 % av gutter g 26 % av jenter - Hjerte- karsykdmmer Andel av beflkningen sm pr år får en hjerte-/kardiagnse hs fastlegen: 11,7 % - KOLS Andel av beflkningen (45-74 år) sm bruker legemidler mt KOLS g astma: 12,0 % - Type 2-diabetes Andel av beflkningen (30-74 år) sm bruker legemidler mt dia Ingen utviklingstall tilgjengelig Økende fra 11,0 % i 2005-07. Kraftig økende fra 2,7 % i 2005-07. Ungdata 2012-tall Landsgj.sn. er 10,4 % 2012-tall. Landsgj.sn. er 9,7 % (økning fra 9,2 %) Behandlede i sykehus fr KOLS, viser samme frhld: 3,5/1000 i FK, 3,2/1000 i landet. 2012-tall. Landsgj.sn. er 3,3 % (økning fra 2,6 %)

type 2: 3,6 % Sarpsbrg: 3,9 % - Kreft, nye tilfeller per 100 000 Ttalt: 611,1 - Andel av beflkningen sm pr år får følgende diagnse hs fastlegen: Muskel- g skjelettplager Muskel- g skjelettsykdmmer - Overvekt Menn på sesjn Ttalbeflkningen Type-inndelt: Frdøyelsesrg: 137,9 Lunge: 53,7 Prstata M: 179,6 Bryst Kv: 108,6 19,7 % 12,0 % 26,8 % KMI>25 7,6 % KMI ver 30 (fedme) 14,2 % ppgir KMI ver 30 1997-2006: Ttalt: 552,3 Type-inndelt: 128,3 45,7 124,6 104,7 Ingen utviklingstall tilgjengelig Østfldu.s. 2002-11-tall Landsgj.sn: 564,9 2010-12-tall Landsgj.sn: 17,4 % 12,8 % Gjennmsnittstall 2003-09 Landsgj.snitt: 25,5 % Ssial gradient i fedmefrekmst mellm lengste g krteste utdanningsgruppe (8,7 % vs 17,3 %) Barn - Karies, andel barn med DMFT=0 (dvs ingen karies el fyllinger) Tall freligger ikke annå 5 år: F: 82 % (Ø: 83)* 12 år: F: 63 % (Ø: 60) 18 år: F: 22 % (Ø: 24) Vært en psitiv utvikling fr alle aldersgrupper de siste årene. Helsestasjn Fylkestannlegen + Høyde/vekt registreres hs 3. g 8.klasse lkalt. * F = Fredrikstad Ø = Østfld

Kategri Utvikling siste Tall Kilde(r) Bemerkninger Faktrer / hva måler vi 4-8 år g) Ssialt (MHV) g kulturelt miljø her kunne vi kanskje ønske ss mer inf gjennm kval u.s. / fkusgr.intervjuer? Valgdeltakelse, andel (g i frhldstall, landsgjennmsnittet = 100) 61,8 % (98) Fr innbyggere med innvandrerbakgrunn: ttalt 52 % (mt et landsgj.snitt blant innvandrere på 43 %). Med en btid på 20 år eller mer er gruppen mer deltakende enn ttalbeflkningen. Organisasjnsdeltakelse, tilbud g aktivitet 29,8 % deltar 1 g/mnd el ftere, i freningsliv, styrer, kveldsskler eller lignende i fritiden. Siden 2005 gått ned g pp mellm 96 g 99 i frhld til landsgj.snitt. SSB/KRD Valget 2011. Østf.u.s. Gruppene under 30 år er minst delaktige. 25 723 medl i idretten (=1/3 av F s beflkning) I bedriftsidretten: 2507 medl./ttalt 167 lag Vekst på 10 000 medl siden 1990 Frivillighetsmeldi nga (FK) 2011-12-tall Musikkrådet har 55 kr/krps g 1450 medl. Speiderrg i F: 800 medl.

DNT Nedre Glmma (tilsluttet Den Nrske Turistfrening) hadde ved utgangen av 2011, 2400 medlemmer. Frivillige barne- g ungdmsfreninger: 39 Redusert fra 48 i 2009 Sarpsbrg: 64 (red fra 111) Medlem i rganisasjn, klubb, lag, frening, 13-15 år, andel Andel (13-15 år) sm ppgir kl 22-06 sm det tidspunkt de vanligvis spiller dataspill Kulturtilbud - Elever i Kultursklen, antall - Venteliste Kultursklen, antall Driftstilskudd til lag/freninger: 2,87 mill Økning fra 2,13 i 2009 61,5 % Ungdata J: 3 % / G: 9 % Ungdata 1025 (13/1000 innb.) 514 Økt fra 651 i 2010 Ned fra 624 i 2011 Kulturetaten/ Sarpsbrg: 4,52 mill (pp fra 3,27) Sarp: 789 (tilsvarer 14/1000) - Besøk bibliteket, antall 186 564 (=2,4 per innb.) Økt fra 185 971 i 2009 K13: 4,3 besøk per innb. - Besøk kin, antall - Besøk fritidsklubber, antall - Arrangementer St.Crix-huset, antall - Arrangementer Blå Grtte, antall 266 414 21 664 685 248 Lavere enn 2012, men høyere enn 2011 Lavere enn tre fregående år Økt fra 424 i 2010 Relativt stabilt

Ressursbruk kultur g idrett - Nett driftsutgifter kultursektr, pr innb. 1 476 Fra 1 360 i 2011 ASSS-snitt: 2 198 Dr*: 2 007 / Kr.s**: 2 392 - Nett driftsutgifter kulturskle, pr innb. 110 Fra 73 i 2011 ASSS-snitt: 233 Dr*: 149 / Kr.s**: 230 - Nett driftsutgifter flkebiblitek, pr innb. 191 Fra 186 i 2011 ASSS-snitt: 240 Dr*: 292 / Kr.s**: 313 - Nett driftsutgifter idrett, pr innb. 509 Fra 456 i 2011 ASSS-snitt: 757 Dr*: 548 / Kr.s**: 418 Kulturtilbud, tilgjengelighet g utvalg, andel sm ppgir dette sm bra 73 % Østf.u.s. * Drammen ** Kristiansand Gj.snitt i Østfld: 53,4 % KS I KS sitt kmmunebarmeter screr FK 2,3 (på en skala fra 1-6 der 6 er best) på «Kultur». 64,3 % Østf.u.s. Gj.snitt i Østfld: 63,2 % Ssiale møteplasser, tilgjengelighet, andel sm ppgir dette sm bra Ssial støtte Østf.u.s. Også på ssial støtte er det - Treffer venner g bekjente 1 g/uke 52 % stre variasjn på bakgrunn el mer av utdanningslengde g - Ingen nære persner å regne med 2,3 % yrkesaktivitet ved stre persnlige prblemer - Er fte alene selv m man skulle 6,6 % ønske å være sammen med andre - 13-15 år; ingen venner fr tiden 9,5 % Ungdata Nærmiljø - kvalitet KS I KS sitt kmmunebarmeter screr FK 3,8 (på en skala fra 1 til 6, der 6 er best) på «Nærmiljø»