Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Like dokumenter
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål. Hva kjennetegner forståelse? Diskusjonsoppgave 1.

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Innhold. Forord... 11

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Forskningstradisjoner. Læreren og elevenes læring med naturfag som eksempel. Andre ting som likevel teller mye. Det som virkelig teller

Utforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Naturfag barnetrinn 1-2

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Årsplan i 7. klasse

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Årsplan, 8. trinn,

Årsplan i 7. klasse

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Modul nr Solceller

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Naturfag 6. trinn

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Mal for vurderingsbidrag

Newton-kurs 14. april

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Planlegging, prosess & produkt

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Korleis få elevar i gang med å snakke fagleg og korleis snakkar dei då.

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Naturfag 6. trinn

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i naturfag 2016/2017

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Modul nr Solenergi

Kjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår

Transkript:

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1

Det krever teori å se naturfenomener? Teori er tolkninger av observasjoner Tolkninger er teoristyrte Ser du ikke at jorden ruller? Nei, jeg ser at solen står opp 2

Naturvitenskapelig kategorisering Metaller, halv metaller, ikke metaller Molekyler og atomer og krystaller Virveldyr og virvelløse Hvordan fremme forståelse av ideene om bevaring av dreiemoment, labil likevekt? Hvordan lærer barn å sykle? 3

Jeg hører og glemmer Jeg ser og husker Jeg gjør og forstår (ikke en dritt) Kinesisk ordtak Lære om griffel? Tegning og navn kan pugges Hvordan lære å gjenkjenne i naturen? 4

Konklusjon Teori er usynlig må introduseres for elevene Aktiviteter i seg selv gir ikke naturfaglig innsikt hvis disse ikke innebære språklig bearbeiding Faglig dialog? T: Hva slags energi har vi I denne mix-masteren? S1: Batteri- energi? T: ja, eller.. Dere kan se denne ledningen her.. S2: Strøm? T: Ja det er strøm I ledningen. Men hva kaller vi?.. Vi har dette støpselet her S3:Elektrisitet? T: Ja, riktig. Elektrisk energi! 5

Faglig snakk? T: Elektrisk energi. Har det høy eller lav energikvalitet? S: ingen respons T: Hva blir elektrisk energi omdanna til? S: bevegelse, Varme T: Ja. Hva har lavest energikvalitet? Varme eller elektrisk energi? S: Varme T: Ja, Og energikvaliteten til elektrisk energi er høy. 6

Hva tror du? Hva tror du? 7

Per: Himmelen er blå selv om vi ikke kan se fargen om natten Siv: Himmelen er blå fordi solen er gul Hva tror du? Kari: Himmelen er ikke blå, den bare ser blå ut Ole: Havet reflekteres i atmosfæren slik at himmelen ser blå ut 8

Videre utforskning 9

Fra grubletegninger til utforskning Hva tror du? 10

Diskusjon Hva er bra med grubletegninger? Luft 11

Sollys Kjemisk bundet energi lysenergi Kognitivt brukes skjema i klorofyll brukes i fotosyntese 2 fotosyntesen CO 2 Vann Sukker næring stivelse er Aktuelle arenaer vi ønsker å forberede til? Lese Lytte Diskutere (priv) Skrive Diskutere (jobb) 12

Undervisningens mål Rett svar på prøver? Forstå? Delta? Konklusjon: Elevene må få trening i å bruke de nye ordene og ideene. Trening i (selvstendig) bruk av nye ord Muligheter: tenke inni seg, skrive, snakke, tegne, regne 13

Konklusjon Refleksjon gjennom snakking og skriving Veien og målet Tenkning, ikke avskrift og repetisjon Vi må dele gode erfaringer Hvordan tilrettelegge for å få elevene til å reflektere? Praktisk arbeid i naturfag 14

Prosedyretekster Fremgangsmåte: 1) Sett opp utstyret som vist på figur 1 2) Mål loddets masse, vinkelutslag og lengde på snor. Før i rad 1 i tabell 1. Mål svingetiden for 10 svinginger. Før inn i tabell 1 rad 1 Del svingetid for 10 svinginger på 10. Før i tabell 1 rad 1. Dette er målinga du skal sammenligne de 3 neste målingane med. 3) Forandre bare på loddets masse i forhold til rad 1. Gjør same målingar som i punkt 2 og før resultat inn i tabell 1 rad 2. 4) Forandre bare på vinkelutslaget i forhold til rad 1. Gjør same målingar som i punkt 2 og før resultat inn i tabell 1 rad 3 5) Forandre bare på snorlengden i forhold til rad 1. Gjør same målingar som i punkt 2 og før resultat inn i tabell 1 rad 4. Tabell 1 Resultat av målingene Loddets masse (gram) Vinkelutslag ( º ) Snorlengde (cm) 10 svinginger Svingetid 1 2 3 4 Sagt av lærarar: Elevane klarar ikkje å løyse både dei praktiske og dei teoretiske utfordringane samstundes! Først gjennomførte eg øvelsen uten å tenke over kva som eigentleg skjedde. Når eg etterpå skreiv ein rapport om øvelsen, så reflekterte eg over kva eg eigentleg skulle lære av det vi gjorde (frå eigne tidlegare erfaringar som elev) 15

Labrapporten Øvingsnr.: Overskrift Utstyrsliste Hypotese Teikning av oppstilling Gjennomføring Resultat Konklusjon, diskusjon Forklaring Navn på fenomen Tiltrekking ved ladningsforskyving Observasjoner I forsøket observerte vi at... ballonger vi hadde gnidd mot en ullgenser kunne henge på murveggen. Vi så også at... Steg-for-steg forklaring. Vi tror ballongen hang fordi... ballongen ble nagativt elektrisk ladd når den ble gnidd. Ballongen fikk tilført elektroner slik at den fikk statisk elektrisitet. Da er den ikke lenger er elektrisk nøytral. Det blir da en spenning mellom den oppladete ballongen og murveggen. Forklarende tegning 16

Hva skjer når du stryker aceton på underarmen? 17

Diskusjon Forklaringsaktivitet Erstatte? Suppelere? Labrapport eller forklaring? Veier fra hverdagsforståelser til naturfaglige tenkemåter? Skrive forklaringer Hva er en forklaring? Vis eksempler Gi rammeverk 18

Overføring - anvendelse Utprøving: Kollegavurdering Strukturert tilrettelegging for skriving av naturfaglige forklaringer Vurderingskriterier Kollegavurdering 19

Vurderingsskjema for forklaringer Lav måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing Rett oppbygging Naturfaglig korrekt Inneheld overskrift og observasjoner. Bruker naturfaglige ord i forklaringen. Setter ord på ideer som kan forklare observasjonene Inneheld passende overskrift, litt om fremgangsmåte og relevante observasjoner, tegning og naturfaglig teori. Har med sammenhenger mellom naturfaglig teori og observasjoner fra forsøket Setter ord på naturfaglige ideer som kan forklare observasjonene. Noe korrekt og relevant naturfaglig begrepsbruk. Inneheld beskrivende overskrift, fremgangsmåte og presise observasjoner og illustrerende tegning og naturfaglig teori. Tydeliggjør sammenhenger mellom naturfaglig teori og observasjoner fra forsøket Korrekt bruk av naturfaglige ideer som forklarer observasjonene. Korrekt og relevant naturfaglig begrepsbruk Kommuniserer godt Forstålig språk og inneholder en del viktig informasjonen Greit språk, ryddig fremstilling og inneholder stort sett informasjonen som er nødvendig for å forstå forklaringen Godt språk, hensiktsmessig fremstilling og inneholder den informasjonen som er nødvendig for å forstå forklaringen Vurderingskriterier Hvordan kan hverandrevurdering fremme refleksjon? Rett oppbygging Naturfaglig korrekt Lav måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing Inneheld overskrift og observasjoner. Bruker naturfaglige ord i forklaringen. Setter ord på ideer som kan forklare observasjonene Inneheld passende overskrift, litt om fremgangsmåte og relevante observasjoner, tegning og naturfaglig teori. Har med sammenhenger mellom naturfaglig teori og observasjoner fra forsøket Setter ord på naturfaglige ideer som kan forklare observasjonene. Noe korrekt og relevant naturfaglig begrepsbruk. Kommuniserer Forstålig språk og Greit språk, ryddig fremstilling og godt inneholder en del inneholder stort sett informasjonen viktig informasjonen som er nødvendig for å forstå forklaringen Inneheld beskrivende overskrift, fremgangsmåte og presise observasjoner og illustrerende tegning og naturfaglig teori. Tydeliggjør sammenhenger mellom naturfaglig teori og observasjoner fra forsøket Korrekt bruk av naturfaglige ideer som forklarer observasjonene. Korrekt og relevant naturfaglig begrepsbruk Godt språk, hensiktsmessig fremstilling og inneholder den informasjonen som er nødvendig for å forstå forklaringen 20

Oppsummerende diskusjon Motivasjon gjennom mestring av naturfaglig språk? og gjennom publisering av sluttprodukt? Tid til refleksjon og oppsummering? Kobling er krevende Aktiviteter Observasjoner Naturvitenskap - Abstrakt - Språk 21

Læringens tre faser Introdusere - Lesing - Forelesing - Motivere Bearbeide - Aktiviteter - Dialog - Refleksjon Befeste - Systematisere - Rydde egne tanker - Oppsummere 22

Forklaringssjanger i naturfag Forklare et fenomen eller en prosess. Beskriver fenomenet Innebærer fortolkning av fenomenet (ikke bare observasjon) Innebærer en generalisering av fenomenet Måling av drivhuseffekt Forsøksoppstilling: To åpne pappesker, en med plastlokk. Ut i solen! 23

Måleresultater Denne måleserien ble tatt inne. Vi brukte en kraftig arbeidslampe som sol. 24