Sau, beiting og klima Hva har vi lært, og hva gjenstår?
Nå Hva er bedre? Økt kunnskap om økologiske effekter Økosystem og beitetrykk Digitalt kartgrunnlag (beitelag) Romlig differensiert forvaltning Ikke lenger «føre var», grunnlag for handling
2005 1979 1989 1999 Antall husdyr Folketall Sau Alle storfe 1917 1929 1939 1949 1959 1969 1891 År Storfe ungdyr Kyr Geit Hest 1875 1855 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000-1835 Antall dyr
140 Metabolsk biomasse av alle store herbivorer: 1949-1999 Metabolsk biomasse (kg/km2) 120 100 80 60 40 20 Geit Hest Storfe-ungdyr Ku Sau Villrein Tamrein Elg Hjort Rådyr 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Austrheim, G., Solberg, E.J., Mysterud, A., Daverdin, M. & Andersen, R. Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark i perioden 1949-1999. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 2008, 2: 1-123
Beitetrykk (snitt 1949-1999) Endringer i beitetrykk fra 1949 til 1999
hjortevilt Husdyr 120 MBA (kg/km2) 100 80 60 40 Andelen hjortevilt vs. husdyr på nasjonal nivå 20 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Hjortevilt Husdyr MBA (kg/km2) 400 350 300 250 200 150 Andelen hjortevilt vs. husdyr: fjell, innland, kyst 100 50 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 1949 1959 1969 1979 1989 1999 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Fjell Innland Kyst
Beitelag
Skala Beitelag: 19-247 km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Ekstrapolering (subjektiv vurdering) Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse
Skala Beitelag: 19-247 km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Beitetrykk Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse
Beitetrykk; definisjon For en planteart: Andel beitede individer av en art i forhold til totalt antall individer av arten For et område Andel beitede individer av beiteplanter i forhold til totalt antall individer av beiteplanter animal demand per unit weight of forage at any instant Beitetrykk~populasjonstetthet rel. til K Scarnecchia, D. L., 1985. The relationship of stocking intensity and stocking pressure to other stocking variables. Journal of Range Management, 38: 558-559. Scarnecchia, D. L. & M. M. Kothmann, 1982. A dynamic approach to grazing management terminology. Journal of Range Management, 35: 262-264.
1. steg Oppskalering Små skala økologiske eksperimenter 2. steg Beitetrykk stor skala Sauetall Vegetasjonskart satellitt og felt Setesdal Vesthei og Hardangervidda 3. steg Hva koster det å redusere beitetrykket?
Modell for forvaltning av beiting Økosystem avhengig Pop. tetthet Beitetrykk Økologiske effekter Indekser Forvaltningsmål/ overbeiting Forvaltningstiltak
Fra økologi til forvaltning Smågnagere påvirket Økologi Fellesnevner: Sauetetthet/beitetrykk Fugl påvirket Sau tilvekst Plante artsmangfold påvirket Beiteplanter påvirket
Fra økologi til forvaltning Smågnagere påvirket Økologi Fellesnevner: Sauetetthet/beitetrykk Fugl påvirket Sau tilvekst Plante artsmangfold påvirket Beiteplanter påvirket Nåværende tetthet: Hardangervidda Forvaltningsmål(?) Nåværende tetthet: Setesdal Vesthei Økonomi Dagens driftsform Andre driftsformer Økonomisk kostnad Skala: Sauebonde vs. samfunn Rammer (subsidier osv.)
Men hva var målet?
Overbeite? "Our long-term aim for managing Rum is restoration and conservation," says Michael Usher, SNH's chief scientist. "That does not sit happily with a very large deer population." Nature 404, 5-6 (2000) There has also been concern that very high grazing pressure by deer or other domestic livestock can have negative impacts on plant biodiversity. However, in our study, the high deer densities of an unculled deer population in block 4 were not associated with negative impacts on plant biodiversity. Virtanen et al. 2002. J. Appl. Ecol.
Overbeiting og bærekraft Mer beiting enn ønskelig i forhold til et gitt mål; mao. knyttet til en forvaltningsverdi (subjektivt) Videre; eksplisitte definisjoner knyttet til økologiske effekter Overbeiting def; Nedgang i dekningen av beiteplanter over tid pga. beiting Vi må gradere overbeiting Varighet (erosjon?) inndeling i typer Hvor mye av beitegrunnlaget er påvirket? Hvor store områder er påvirket? Andre effekter av beiting også viktig Mysterud, A. 2006. The concept of overgrazing and its role in management of large herbivores. Wildlife Biology 12: 129-141.
Grad av overbeiting K Tid Bestandstetthet
Beitetrykk hva tåler plantene? Gress økosystemer (Holechek et al. 1999): Lavt beitetrykk: 32% Beiteplanter kan øke i dekning Middels beitetrykk: 43% Beiteplanter opprettholder dekning Høyt beitetrykk: 57% per def. overbeite
Beitetrykk sau i Norge Høyt 17 urter 50.0 Middels Vanskelig med gress Artsvalg avgjørende Beitetrykk/frekvens (%) 40.0 30.0 20.0 10.0 0.0 Lavt 1-4 1-8 1-12 1-17 Antall arter med synkende grad av seleksjon Evju, M., Mysterud, A., Austrheim, G., and Økland, R.H. 2006. Selecting herb species and traits as indicators of sheep grazing pressure in a Norwegian alpine habitat. Ecoscience 13: 459-468.
Årlig variasjon O. norvegica a) S. virgaurea b) Plant height (cm) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Control Low High Grazing treatment 100 80 60 40 20 0 Grazing frequency (%) Plant height (cm) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Control Low High Grazing treatment 100 80 60 40 20 0 Grazing frequency (%)
Vegetasjonskart som en start Vegetasjonskart - som en start Hardangervidda
950 beitelag i Norge; 8 i fokus i Setesdal Vesthei
No. of sheep 8000 6000 4000 2000 0 A Nomeland Rysstad No. of sheep 8000 6000 4000 2000 0 B Langeidheia Holmevass 1995 2000 2005 1995 2000 2005 Year Year No. of sheep 8000 6000 4000 2000 C Suleskard Kviheia No. of sheep 8000 6000 4000 2000 D Fidjeland Svanes 0 0 1995 2000 2005 Year 1995 2000 2005 Year
0-2 2000 2002 2004 2006 2008 Change in abundance (%) -4-6 -8-10 -12-14 -16 Grazed Ungrazed -18-20 Year Austrheim, G., Mysterud, A., Hassel, K., Evju M., and Økland, R.H. 2007. Ecological effects of sheep grazing in a low productive oceanic alpine environment. Ecoscience 14:178-187.
Utfordringer - økologi Kvantifisere grad av overbeite Satelittmålinger av produksjon; skala NDVI (mellomårsvariasjon) Romlig fordeling beitetrykk innen beitelag Mellom års variasjon
Sauekontrollen Kan vi få flere vårvekter? Vekter 1. til vårbeite innmark 2. til sommerbeite utmark 3. ved sanking
Utfordringer Få forvaltningen til å bestemme klarere målsettinger Økt beitetrykk for å redusere tregrense, eller redusert for å hindre invasjon finnskjegg? Ulike aktører Hvor ligger den reelle konflikten? MANECO
The end