Høgskolen i Gjøvik. Saksliste til styremøte nr. 5/2014. 12. november 2014

Høgskolen i Gjøvik Saksliste til styremøte nr. 5/2014 12. november 2014

HØGSKOLEN I GJØVIK Lise Konow Linnerud, epost: lise.linnerud@hig.no Vår dato 12.10.2014 Deres dato Vår referanse Deres referanse POSTLISTE FOR HØGSKOLESTYRETS MEDLEMMER Styremedlemmer: Adresse: E-post: Telefonnr.: Ingegerd Palmèr (ekstern styreleder) Portalgatan 4 K, SE- 754 23 Uppsala, ingegerd.palmer@gmail.com +46 705 29 1608 SVERIGE Lars Erik Flatø Røykenviklinna 451 lars.erik.flato@bymisjon.no 982 07 582 (ekstern repr.) Wenche Aamodt Furuseth (ekstern repr.) Sverre Narvesen (ekstern rep.) Jonathan Sørfonden (studentrep.) Hilde Søndrol (studentrep.) Are Strandlie (intern repr.- faglig) Sigrid Wangensteen (intern repr. - faglig) Ivar Farup (intern repr.- faglig) Dag Waaler (intern repr.- faglig) Per David Nielsen (vara for intern repr. tekn. adm.) 2760 Brandbu Nils Julsgt. 13 2840 Reinsvoll Frøyslandsv. 22, 2830 Raufoss Vingarvegen 27, 2608 Lillehammer Berg terrasse 94, 2825 Gjøvik Nordahl Griegsvei 10 2819 Gjøvik Trondheimsvn 51 2819 Gjøvik Johan Castbergsgt. 22, 2815 Gjøvik Ole Edvardsens veg 3A, 2614 Lillehammer Fauchaldsgate 8, 2815 Gjøvik wenche.aamodt.furuseth@ma ttilsynet.no 950 57 182 623 31 417 sverre.narvesen@sintef.no 915 40 122 Jonathan.sorfonden@hig.no 930 42 087 Hilde.sondrol@hig.no 922 86 991 are.strandlie@hig.no 410 00 699 611 35 239 sigrid.wangensteen@hig.no 611 35 356 951 32 956 ivar.farup@hig.no 611 35 227 916 95 718 dag.waaler@hig.no 611 35 226 900 17 485 Per.nielsen@hig.no 611 35 212 958 79 803 Styresekretariat: Jørn Wroldsen (rektor) Inge Øystein Moen (høgskoledirektør) Lise Konow Linnerud (rådgiver) Einerbakken 4 2827 Hunndalen Holsetgata 105 2318 Hamar Briskbakken 31 2827 Hunndalen jorn.wroldsen@hig.no 611 35 101 918 79 443 inge.moen@hig.no 611 35 103 480 26 400 lise.linnerud@hig.no 611 35 110 482 88 378 GJØVIK UNIVERSITY COLLEGE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post: Postboks 191 Teknologiveien 22 61 13 51 00 61 13 51 70 postmottak@hig.no 2802 Gjøvik 2815 Gjøvik

Styremøte nr. 5/2014 Tid: Onsdag 12. november 2014, kl. 09:00 14:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (G-bygget, møterom 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 67/14 Innkalling til styremøte nr. 5/2014... 2 Sak STY 68/14 Saksliste... 3 Sak STY 69/14 Protokoll fra ekstraordinært styremøte nr. 4a/2014... 4 Sak STY 70/14 Studieportefølje ved Høgskolen i Gjøvik studieåret 2015-2016... 8 Orienteringssaker: Sak STY 71/14 Orientering om årets lokale lønnsforhandlinger... 23 Sak STY 72/14 Eventuelt... 24 Gjøvik 5. november 2014 Jørn Wroldsen, rektor

Beslutningssaker: Sak STY 67/14 Innkalling til styremøte nr. 5/2014 Møtedato: 12.11.14 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 5/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 2/24

Sak STY 68/14 Saksliste Møtedato: 12.11.14 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 5/2014 godkjennes, med sakene 67-72/14. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 3/24

Sak STY 69/14 Protokoll fra ekstraordinært styremøte nr. 4a/2014 Møtedato: 27.10.14 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra ekstraordinært styremøte nr. 4a/2014 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for ekstraordinært styremøte nr. 4a/2014 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 4/24

Vedlegg sak STY 69/14 Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 5/24

Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 6/24

Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 7/24

Sak STY 70/14 Studieportefølje ved Høgskolen i Gjøvik studieåret 2015-2016 Møtedato: 12.11.14 Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Sakstype: Beslutningssak Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Tabell over studieportefølje ved HiG 2015-2016 Sammendrag Høgskolens studieportefølje skal i henhold til årshjulet behandles av høgskolestyret i forbindelse med utlysning av studier for kommende studieår. Disse skal meldes til Samordna opptak innen 01.12.20. I denne saken foreslås studieporteføljen for studieåret 2015-2016. Vurdering av studieporteføljen har hatt fokus ved høgskolen i hele 2014. Gjennomstrømmingsprosjektet «iforkant» har synliggjort utfordringer knyttet til studieprogram og enkeltemner. Nasjonale signaler i form av «kandidatmåltall» i statsbudsjettet, høgskolestyrets vedtak om effektivisering av studieporteføljen fra STY 26/14, samt høgskolens eget proxymål om 50 % gjennomstrømming på normert tid innen 2016, har medført økt fokus på vurdering av studieporteføljen. Styrevedtak om effektivisering av studieporteføljen knytter seg til styresak i juni om campusutvikling og planlegging av nybygg for å ivareta strategiplanens mål om 3600 studenter i 2016. I samme styremøte ble strategisk studieportefølje behandlet. Der foreslo styreleder følgende tillegg til rektors forslag til vedtak: «Styreleder presiserer at det er viktig å prioritere sterkere i studieporteføljen og viser til styrets vedtak om campusutvikling (sak STY 26/14 Campusutvikling langsiktig løsning).» Vedtaket ble enstemmig vedtatt. På bakgrunn av dette ble avdelingene våren 2014 utfordret av rektoratet til å gjøre en totalvurdering av ønsket studieportefølje. Dette innebar diskusjon om porteføljens fagprofil, vurdering av Kunnskapsdepartementets innspill om kandidatmåltall, gjennomgang av progresjonsmuligheter internt og eksternt for det enkelte studieprogram, begrunnelser for tilbud om årsstudier og argumenter for ulike pedagogiske modeller, inkludert deltids- og fleksible studier. Kommende studieår ønsker HiG å starte opp ny masterutdanning ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): Master in Business Administration Sustainable Business. Masterutdanningen er en ordinær 3 masterutdanning på 120 studiepoeng, som følger kravene til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Søknad om akkreditering ble sendt NOKUT 1. september og høgskolen er informert om at kommisjon er oppnevnt. Høgskolen forventer tilbakemelding på søknaden rundt årsskiftet. Avdeling TØL ønsker også å gjenoppta opptak for Bachelor i ingeniørfag, elektro fleksibel utdanning etter et års opphold for revidering av fagplan. Samarbeidsavtalen med Norcis om studier på Bali er sagt opp og de seks studietilbudene på Bali opphører fra høsten 2015. Etter ønsker fra NHO og regionalt næringsliv arbeides det nå med utvikling av en Bachelor i logistikk i samarbeid med Høgskolen i Molde (HiMolde). Studieprogrammet skal etableres på HiG, men HiMolde skal være ansvarlige for 45 studiepoeng. Da grunnlagsdokumentet ikke klart per i dag, vil opprettelsessak kunne komme i styremøtet i desember. Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) etableres to nye studieprogram som betalingsstudier kommende studieår. Årsstudium i paramedics er overført fra Høgskolen i Lillehammer (HiL) til HiG og første opptak er planlagt i januar 2015. Videreutdanning i oppmerksomt Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 8/24

nærvær videreutvikles med et trinn 2, som planlegges som betalingsstudium med undervisningssted Akershus. Pilotprosjektet Videreutdanning i relasjonsbasert klasseledelse videreføres derimot ikke, og er fjernet fra avdelingens portefølje. Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) etablerer ingen nye studieprogram i 2015. Experience-based Master in Information Security startet opp med 5 studenter høsten 2014 og det arbeides med videreutvikling av studieprogrammet i samarbeid med Politihøgskolen. Årsstudiene videreføres i 2015, men følges tett. Avdelingen jobber med gjennomgang av studieporteføljen for å styrke robustheten og øke gjennomstrømming. Etableringen av Center for Cyber and Information Security (CCIS) i august 2014 er forventet å gi en økning i antall ph.d.-kandidater innenfor høgskolens eget ph.d.-program. Saksframlegg Høgskolen har hatt studentøkning på utdanningene også i inneværende studieår. Antall registrerte studenter 1 ved høgskolen har utviklet seg slik (med prosentvis økning fra 2008 2014 i siste kolonne): Registrerte studenter 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 08-14 Høgskolen i Gjøvik 2258 2531 2632 2734 2904 3121 3406 51 % Avdeling for helse, omsorg 963 979 1002 1018 996 1084 1102 14 % og sykeleie (HOS) Avdeling for informatikk og 509 673 701 690 754 867 911 79 % medieteknikk (IMT) Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) 786 879 929 1026 1154 1170 1393 77 % Dersom vi omregner studentgruppen til heltidsekvivalenter, ser tallene slik ut: Registrerte 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 08-14 heltidsekvivalenter Høgskolen i Gjøvik 1881,5 2185 2251,3 2319,3 2524,4 2715,4 2963,2 57 % Avdeling HOS 827,9 831,5 840,8 858,8 847,8 892 922,9 11 % Avdeling IMT 474 631 647,5 630 714 817,5 851 80 % Avdeling TØL 579,6 722,5 763,1 830,5 962,6 1005,9 1189,3 105 % Studentøkningen har også medført økning i studiepoengproduksjonen (antall 60-studiepoengenheter og prosentvis økning fra 2008-2013): Studiepoengproduksjon 2008 2009 2010 2011 2012 2013 08-13 Høgskolen i Gjøvik 1400,9 1610,1 1678,5 1830,5 1902,9 2007,6 43 % Avdeling HOS 647,0 681,2 667,4 736,5 699,2 726,5 12 % Avdeling IMT 327 402,6 455 480,2 522,2 565,8 73 % Avdeling TØL 426,9 526,3 556,2 613,7 681,5 715,3 68 % 1 Egenfinansierte, eksternt finansierte og privatister inkludert. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 9/24

Ser vi på prosentvis økning i antall heltidsekvivalenter og total studiepoengproduksjon for perioden 2008 2013 2, ser den prosentvise utviklingen slik ut: Registrerte heltidsekvivalenter Studiepoengproduksjon Høgskolen i Gjøvik 44 % 43 % Avdeling HOS 8 % 12 % Avdeling IMT 72 % 73 % Avdeling TØL 74 % 68 % Selv om det er økning i studiepoengproduksjonen totalt for perioden, ser vi at den ikke samsvarer helt med det økende studentantallet for samme periode. Både HOS og IMT har økning i studiepoengproduksjonen, mens TØL har en betydelig lavere økning i studiepoengproduksjon enn hva økningen i antall heltidsekvivalenter skulle tilsi. Da høgskolens også i 2014 har en betydelig økning i antall heltidsekvivalenter, forventes tilsvarende økning i antall produserte 60- studiepoengenheter ved rapportering i mars 2015. 80% 60% 40% 20% 0% Høgskolen i Gjøvik Avdeling HOS Avdeling IMT Avdeling TØL Økning i registrerte heltidsekvivalenter 2008-2013 Økning i studiepoengproduksjon 2008-2013 I Orientering om forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler i oktober 2014 legges det opp til endring i målstrukturen og i sektormålene for høyere utdanning. I denne forbindelse er det relevant å trekke fram forslaget om nytt Sektormål 3: God tilgang til utdanning. «Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv.» (s. 5) Det kvalitative styringsparametret her er fleksibel utdanning. Høgskolen i Gjøvik har hatt deltids- og fleksible bachelortilbud siden begynnelsen av 1990-tallet. I løpet av de siste 7 årene tilbys nå seks bachelorutdanninger som fleksible studieløp. I tillegg er årsstudiene på TØL, videreutdanningene på HOS og alle masterutdanninger nå tilrettelagt på deltid og med fleksible undervisningsopplegg. Høgskolen kan dermed sies å imøtekomme kravene om «god 2 Da total studiepoengproduksjon for 2014 ikke registreres før mars 2015, benyttes det her 2013-tall for begge parametere. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 10/24

tilgang til utdanning». Utviklingen av antall studenter i fleksible utdanningstilbud fortsetter, og HiG har i inneværende studieår 490 bachelorstudenter i fleksible utdanninger, mot 466 i fjor og 398 i 2012: Bachelorstudenter, fleks. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Høgskolen i Gjøvik, totalt 199 267 309 337 356 398 466 490 Bachelor i byggeledelse 19 21 Bachelor i ingeniørfag, bygg 23 35 41 24 31 34 45 Bachelor i ingeniørfag, elektro 7 20 18 16 26 42 23 Bachelor i ingeniørfag, maskin 12 22 18 25 14 35 43 Bachelor i sykepleie 199 225 210 221 215 203 217 228 Bachelor i økonomi og ledelse 22 39 76 124 119 130 Høsten 2014 er det registrert totalt 2448 bachelorstudenter ved høgskolen, mot 2282 i fjor. Andelen deltids- bachelorstudenter er den samme som i fjor i og med at 20 %, eller hver femte, av bachelorstudentene er i fireårige studieløp. Nesten halvparten (47 %) av disse er tilknyttet Bachelor i sykepleie. Alle de andre ligger på Avdeling TØL. Totalt er det per oktober 2014 registrert 3406 studenter ved HiG, mot 3121 på samme tid i fjor en økning på 9,1 %. Høstens opptak viser at studieplassene på de ulike studieprogrammene fylles bedre enn noen gang, selv om det fortsatt er utfordringer også her. Masterutdanningene på HOS fyller ikke sine studieplasser og årsstudiene har samme utfordring på IMT. Imidlertid sees en økning i antall studenter også på disse studieprogrammene i år. Som i fjor, var det også i år ventelister og poenggrenser på mange studieprogram i Samordna opptak. Sytten studieprogram hadde poenggrenser ved hovedopptaket i år, mot atten i fjor. Høgskolen er heller ikke i 2015 tildelt nye studieplasser, bortsett fra en stipendiatstilling. Da fjorårets statsbudsjett endte med to nye stipendiatstillinger til HiG, har høgskolen nå 17 KD-stipendiatstillinger. Vurdering Som beskrevet innledningsvis, har det i 2014 vært stort fokus på høgskolens studieportefølje og oppfølging av så vel nasjonale krav som vedtak i eget høgskolestyret. Vedtaket om «effektivisering av studieporteføljen» har vært mye diskutert og hva en slik effektivisering skal innebære har ulike tolkninger. Effektivisering i form av nedleggelse av studieprogram er ett alternativ. Dette vil for 2015 resultere i avslutning av seks studietilbud på Bali for TØL, avslutning av samarbeidet om dobbeltgrad med South China University of Technology (SCUT) for IMT og ingen videreføring av Videreutdanning i relasjonsbasert klasseledelse ved HOS. Per i dag har HiG to studenter på dobbeltgradsprogrammet innen fargevitenskap/master in Applied Computer Science med SCUT. Disse vil fullføre sine studieløp, men det vil ikke bli tatt opp nye studenter. Imidlertid er nedlegging av studieprogram heller ingen enkel løsning, med utfasing av fagmiljø, mulige oppsigelser og evt. intern fordeling av budsjettkonsekvenser. En annen tolkning av effektivisering kan være sammenslåing av flere studieprogram med mange fellesemner og erstatte disse med studieretninger. Dette diskuteres spesielt på IMT mellom Bachelor i medieproduksjon og Bachelor i webutvikling. Imidlertid er ikke prosessen kommet langt nok høsten Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 11/24

2014, til at dette kan være klart for neste studieår. Utredningsarbeidet vil derfor fortsette i 2015 for en endelig avgjørelse høsten 2015. Sammenslåing av studieprogram kan også være et aktuelt tiltak for å imøtekomme en evt. konkretisering av kravet om kandidatmåltall fra Kunnskapsdepartementet som første gang var nevnt i forslag til statsbudsjett for 2014. Et antall på 20 studenter ble trukket fram som mulig «minsteenhet» for et studieprogram, i det det påpekes: «Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter.» (s. 33) Selv om mange av HiGs studieprogram har relative lavt antall studieplasser, vil de samme programmene oftest ha en stor del fellesemner. Dette betyr at undervisningstilbudet gjennomføres med et betydelig høyere antall studenter. På den annen side kan argumentet brukes også for å forsvare sammenslåing av studieprogram. Med så mange fellesemner, vil det være naturlig å tilby færre program med valgbare studieretninger for studentene. En slik løsning vil dessuten spare ressurser ved at det blir behov for færre studieprogramansvarlige. Studentenes utfordring når det gjelder lite tilhørighet og manglende identitetsfølelse i første studieår, kan også imøtekommes ved sammenslåing av studieprogram. Kanskje kan dette også medføre mindre frafall i første studieår. Gjennomstrømming vil alltid være et sentralt element i vurdering av studieporteføljen. Som en konsekvens av iforkant-prosjektet og proxymålet i strategiplanperioden om 50 % gjennomstrømming på normert tid, har avdelingene i høst konkretisert dette på hvert enkelt studieprogram. Målet er at gjennomsnittlig 50 % av studentene ved HiGs studieprogram gjennomfører sine studier på normert tid i 2016. Alle studieprogram har satt egne mål for gjennomstrømming og progresjon fram mot 2016. Det er svært ulike målsettinger blant studieprogrammene. Mange studieprogram er langt over 50 % gjennomstrømming i dag. Disse er oppfordret til å sammenligne seg med tilsvarende studieprogram nasjonalt, der benchmarking er mulig. Andre studieprogram har svært lav gjennomstrømming og mye frafall. Disse har helt andre mål. Generelt er gjennomstrømming en stor utfordring ved høgskolens fleksible bachelorprogram. Det er svært god søkning til disse studieprogrammene og innen ingeniørfag er HiG eneste aktør på markedet per i dag. Når det gjelder økonomifag og sykepleie er konkurransen stor med svært mange tilbydere i utdanningsmarkedet. Innen økonomistudier gjelder dette ikke minst også private aktører. Med Kunnskapsdepartementets forslag om satsing på «Utdanning for alle» fra 2015, blir det viktig for HiG å øke fokuset på gjennomføring av fleksible bachelorutdanninger. Fleksible studieprogram tiltrekker seg en annen målgruppe enn tilsvarende heltidsstudier. Begrepet «adultification» i høyere utdanning ble beskrevet av prof. Gunnar Grepperud i 2007 3. Her påpeker han at man helt fra 1999 har registrert at andelen voksne studenter i høyere utdanning øker, både nasjonalt og internasjonalt. Andelen førstegangsstuderende over 35 år øker og disse såkalte «late starters» ser ut til å være en målgruppe som foretrekker fleksible studier. Fra egen region vet vi at vi fortsatt har lav andel av befolkningen med høyere utdanning i forhold til landet ellers, noe som burde tilsi at det fortsatt er et stort marked for denne type utdanninger. HiG har da også en høyere gjennomsnittsalder på studentgruppen enn statlige høgskoler generelt. Imidlertid krever gjennomføring av fireårige bachelorprogram mye tilrettelegging og oppfølging. I boka «Den usynlig student. Voksne i fleksibel høyere utdanning» (2007) beskriver redaktør Wenche M. Rønning hvorfor det er viktig å synliggjøre 3 Grepperud, G. (2007) «Kunnskap skal styra rike og land» Livslang læring i høyere utdanning. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 12/24

den «usynlig student» og vektlegger særlig behovet for tilrettelegging og organisering av studier tilpasset voksne studenter med tilleggs-forpliktelser i form av arbeid og barn/familie. Studentrollen er ikke hovedrollen og den «fleksible studenten» har behov for klar informasjon, konkrete krav og tett oppfølging. Desto lenger et fleksibelt studieprogram er, desto viktigere er disse faktorene. Grepperud og Grønning oppsummerer et forskningsprosjekt fra fleksibel utdanning ved Universitetet i Tromsø med at «studentene vurderer opplegg som gode når de preges av styring og struktur, både på og mellom de fysiske samlingene» (Rønning 2007, s. 119) Det samme gjør VOX i 2013 ved evaluering av PRISME-utdanningene (en fleksibel videreutdanning for lærere): «Administrasjon og organisering synes å være blant de viktigste suksessfaktorene for PRISME-studiet. Studiemodellen er grundig lagt opp, lærerne engasjerte og motiverende, og tanken er at studentene skal bli fulgt opp tett for å få et godt læringsutbytte. Den høye gjennomføringsprosenten viser at PRISME har lykkes med dette.» Frafall blir betegnet som en av de største utfordringene ved lengre, fleksible studier. Selv i kvinnedominerte studieprogram som lærerutdanning og helsefag, hvor studentene ofte har involvert både arbeidsgiver (i form av redusert stilling) og familie, har gjennomstrømming vært en utfordring. Det er lite data som viser tilsvarende i mer mannsdominerte fleksible utdanninger, men vi ser ved fleksibel ingeniørutdanning og økonomiutdanning ved HiG at frafallet har vært stort i alle kull. Med erfaring fra sykepleierutdanningene om betydningen av tidlig informasjon, god planlegging av studiet og tett oppfølging, vil Avdeling TØL nå styrke disse studieprogrammene. Informasjonshefter blir utarbeidet i god tid før søknadsfrist, obligatoriske samlinger vurderes innført og studieprogrammene skal ha egne koordinatorer slik at oppfølgingen kan bli tettere. Fleksibel Bachelor i ingeniørfag, elektro, vil starte opp igjen i 2015, etter ett års opphold, som har vært brukt til revidering og reorganisering av fagplanen. Det kan være aktuelt for flere studieprogram å vurdere dette. I diskusjonen om gjennomstrømming er det viktig å understreke at høgskolen ikke ønsker at dette skal gå ut over kvaliteten på utdanningene. Det er altså ikke nødvendigvis noe mål å ha 100 % gjennomstrømming. En oversikt over antall opptatte og uteksaminerte studenter de siste årene, vil foreligge i årsrapporten våren 2015. Høgskolens årsstudier har også vært gjenstand for diskusjon. De fleste av disse ble opprettet som alternative rekrutteringsveier inn i tilhørende bachelorutdanninger og tilsvarer nærmest første året på bachelorutdanningene. Slik sett anses disse å være lite ressurskrevende. Likevel vil det for disse også være krav om eget opptak, studieplan og en ressurs som studieprogramansvarlig. De siste årene har søknaden til disse studieprogrammene vært lav, men høsten 2014 er det et større opptak enn på lenge. Det er derfor håp om betydelig større rekruttering til bachelorutdanningene nå. Det kan dessuten være aktuelt å tilby disse årstudium-studentene konkret studieveiledning med tanke på overgang til bachelorutdanningene. Avdelingene ønsker derfor ikke å gå til nedleggelse av disse studieprogrammene fra 2015. Imidlertid er de klar over at årsstudiene som tilbys på heltid fortsatt har utfordringer både når det gjelder rekruttering og gjennomstrømming og således vil bli fulgt tett det kommende året. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 13/24

Årsstudium, heltid Studieplasser Opptak 2012 Uteks. 2013 Studiepoeng per student 60-studiep. enheter totalt Opptak 2014 Geografiske inform.syst. 10 5 1 38,6 4,5 14 Informatikk 15 5 4 37,1 4,3 15 Landmåling 10 20 9 88,1 20 39 Medieledelse 20 14 2 30,8 6,2 18 Medieproduksjon 20 19 7 37,5 6,2 12 Teknologidesign og led. 10 10 3 38,5 4,9 14 Økonomi og ledelse 30 29 8 42,7 20,7 25 Totalt 115 102 34 46,8 137 På disse studieprogrammene ble det tatt opp 102 studenter til de 115 studieplassene i 2012, mens kun 34 ble uteksaminert i 2013. Opptaket høsten 2014 er betydelig bedre og bare tre studieprogram fyller ikke studieplassene ved høstens opptak. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per aktive student er svært god på landmåling, ellers meget lav. Disse skal i utgangspunktet produsere 60 studiepoeng hver. Til sammen produserer studentene ved disse utdanningene likevel 46,8 60- studiepoengenheter. Finansieringskategoriene for disse tilsvarer D for Informatikk (kr. 49 000,- i 2013) E for Medieproduksjon, GIS, Landmåling og Teknologidesign og ledelse (kr. 42 000,- i 2013) og F for Medieledelse og Økonomi og ledelse (kr. 34 000,- i 2013). Studiepoenginntektene for 2013 blir dermed kr. 2 620 500,- for heltids årsstudier ved HiG, en ikke ubetydelig sum. Vi ser i tillegg at de fleksibelt organiserte utgavene av årsstudiene i GIS og landmåling både rekrutterer svært godt og har god studiepoengproduksjon. Disse studieprogrammene har nok også en annen målgruppe enn de fem andre, idet vi ser at de har høyere gjennomsnittsalder og at de fleste er i arbeid og gjennomfører årsstudiet som en kompetanseheving innenfor eget arbeidsområde. I Orientering om forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler i oktober 2014 foreslår Regjeringen innføring av studieavgift for studenter hjemmehørende utenfor EØS-området og Sveits. Dersom forslaget blir vedtatt, antas det at det kan få store konsekvenser for en del UH-institusjoner og studieprogram. Rektor ved Universitetet i Nordland (UiN) sier til Avisa Nordland 4 1. november 2014 at forslaget kan få store konsekvenser for de engelskspråklige masterprogrammene, særlig på samfunnsvitenskapelig fakultet. UiN har til sammen 340 gradsstudenter utenfor EØS/Sveits. For HiGs vedkommende er det trukket et beløp på kr. 784 000,- med halvårsvirkning, dvs. kr. 1 568 000,- i helårsvirkning, en reduksjon knyttet til studieavgift for denne studentgruppen. Høsten 2014 er det ved HiG 48 av totalt 165 registrerte masterstudenter i denne målgruppen. De aller fleste kommer fra India og Kina, men Master in Sustainable Manufacturing har også mange fra Ukraina. Fordelingen på de ulike masterprogram er: 4 https://web.retrieverinfo.com/go/?p=732022&a=43263&sa=2025857&x=3f44f13e02f70d49f7f5b20fed9ad2a9&d=05514820141101 87edae45de6d72424e94faec0ddccb7e Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 14/24

Studieprogram Registrerte studenter høsten 2014 Registrerte studenter utenfor EØS/Sveits Opptak høsten 2014, totalt Opptak av studenter utenfor EØS/Sveits Master in Information Security 57 15 5 28 3 Master in Applied Computer Science 30 7 6 15 3 Master in Interaction Design 41 3 7 19 1 Master in Sustainable Manufacturing 37 23 8 15 10 Sum 165 48 77 17 Andre (samarbeidsprogrammer): 3DMT 15 10 CIMET (ved HiG i tredje semester) 20 1 Fjernstudenter fra KPI, 2. år MSUMA (tatt opp H2013, fullfører graden fra Kiev) 4 Sum 35 15 I tillegg til studenter i egen masterprogram har høgskolen mange studenter hjemmehørende utenfor EØS/Sveits i ulike samarbeidsprogrammer. I studieprogrammet 3D Multimedia Technology (3DMT) er det i alt 15 studenter hvorav 10 er tatt opp høsten 2014. 3DMT er et samarbeidsprogram med det franske University Jean Monnet St. Etienne, hvor studentene tilbringer første studieår der og tredje, evt. fjerde, semester på HiG. Dette er kostnadskrevende for studentene og noen avstår fra å reise til HiG på bakgrunn av det. Studieprogrammet Color in Informatics and Media Technology (CIMET) er et samarbeidsprogram mellom fire europeiske utdanningsinstitusjoner. I tillegg til Jean Monnet, er University of Joensuu i Finland og University of Granada i Spania deltagere sammen med HiG. Disse studentene har til nå hatt Erasmus Mundus stipend og tilbringer tredje semester på HiG. Fra 2013 er det kun 1 student som har valgt HiG og for 2014 er det ennå ikke avklart hvor mange som kommer hit høsten 2015. I 2013 hadde HiG fire utvekslingsstudenter fra Kiev Polytechnic Institute (KPI, the National Technical University of Ukraine) på Master in Sustainable Manufacturing. Disse er nå inne som gradsstudenter og skal fulføre mastergraden ved HiG. Studentene på 3DMT og CIMET er spesielt viktige for Master in Applied Computer Science. Dette masterprogrammet har slitt med rekrutteringen og nokså avhengige av denne studentgruppen. Ved Master in Sustainable Manufacturing er en stor andel av studenten fra India og Ukraina. 5 India, Iran, Kina, Ukraina, Kenya, USA, Albania 6 India, Kina, Ukraina 7 India, Colombia 8 India, Kina, Ukraina, Den Dominikanske Republikk Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 15/24

Innføring av studieavgift vil kunne være dramatisk for denne utdanningen, slik det ser ut per i dag. Som vist i tabellen over er ti av høstens femten studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Som vist i tabellen er det tatt opp 17 studenter fra land utenfor EØS/Sveits ved HiGs egne masterprogram høsten 2014. Av disse har tre studenter Eurasia-stipend og tre studenter har Kvotestipend. Begge disse stipendkategoriene tilsvarer et norsk studielån er beregnet til bruk for studentenes livsopphold i Norge. Det er lite trolig at denne studentgruppen hadde hatt finansielle muligheter til å studere i Norge uten et slikt stipend. Elleve av høstens studenter er selvfinansierte. Disse betaler et depositum tilsvarende norsk studielån, som også skal brukes til å dekke studentenes livsopphold i Norge. Mange sliter allerede med å dekke sine daglige utgifter. Innføring av studieavgift vil gjøre situasjonen enda vanskeligere og ventelig føre til at denne søkegruppen ikke velger Norge. Dersom studieavgift blir innført i Norge, vil studentene trolig velge bort Norge pga. generelt høyere kostnader her enn i andre vestlige land. Tilsvarende erfaringer ble også gjort i Danmark og Sverige ved innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Spesielt i Sverige har antall søknader falt dramatisk. Det svenske Universitetskanslerämbetet 9 uttalte i 2013 at antall gradssøkere fra land utenfor EØS/Sveits hadde falt fra 7600 søkere i 2010 til 1700 søkere i 2012, da studieavgift var innført. Trolig vil innføring av studieavgift få samme konsekvenser i Norge. Venstre stilte i høst spørsmål til regjeringen om hvor høy regjeringen mener studieavgiften må være for å kompensere for det nasjonale kuttet på 80,5 mill. kroner. Svaret ble gjengitt i en epost fra Norsk Studentorganisasjon (nso) 27. oktober. Her skriver KD at de antar at ca. halvparten av utenlandske studenter som får utdanningstillatelse i Norge vil være omfattet av ordningen. Ut i fra 2012-tall tilsvarer dette 1700 studenter som hver må påregne kr. 95 000,- i årlig studieavgift. På Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) er det særlig masterutdanningene som har utfordringer med gjennomstrømming og å fylle sine studieplasser. Spesielt gjelder dette Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC) og Master i gerontologi. For MHPCC iverksettes tiltak ved at fagmiljøet i innlandet skal samles for å utvikle kunnskapsbasen og egendreven forskning som understøtter programmet. God og tilgjengelig informasjon må styrkes for interesserte søkere. Aktiv rekruttering i fagmiljøer avdelingen har kontakt med må styrkes og programmet må gjøres tilgjengelig for flere søkergrupper. For Master i gerontologi ønsker man å trekke veksler på kompetanse ved Høgskolen i Lillehammer (HiL), og det er engasjert professor II i gerontopsykologi. Det ligger muligheter for sterkere kopling av fagmiljøet mot Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet. Samarbeidet om «geronteknologi» mellom avdelingene ved HiG intensiveres. Det er også viktig å få økt rekrutteringen til utdanningen. Fremtidig samarbeid med HiOA og deres forskningsgruppe for aldring og helse, vil styrke robustheten i fagmiljøet for Master i gerontologi. Bachelorutdanningene på HOS rekrutterer godt og har også god studiepoengproduksjon og gjennomstrømming. Her er det satt høyere mål for de to neste årene. Bachelor i radiografi har et kandidatmåltall på 20 studenter, men fagmiljøet har et mål om uteksaminering av 25 studenter årlig. De har god oversikt over studentgruppen og årsaker til frafall. Bachelor i ergoterapi er i gang med sitt andre studieår og har ingen erfaring med gjennomstrømming. Det er likevel satt et må om 25 kandidater per år. 9 Tilsvarer det norske NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 16/24

Videreutdanningene har relativt god gjennomstrømming, selv om alle ikke fyller sine studieplasser. Avdelingens pilotprosjekt Videreutdanning i relasjonsbasert klasseledelse videreføres ikke, da dette bl.a. anses å være utenfor faglig profil. Etter mange års samarbeid med HiL om gjennomføring av Årsstudium i nasjonal paramedics, tar HOS over eierskapet til studieprogrammet fra opptaket i januar 2015. Studieprogrammet er veletablert og har et opptak på 40 studenter per år. Programmet tilrettelegges på deltid og er et betalingsstudium. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær, trinn II planlegges startet som betalingsstudium. DBH-data for 2014 viser at antall fullførte studieprogram ved HOS har hatt en nedgang fra 234 våren 2013 til 224 våren 2014. Hovedsakelig skyldes dette at det ikke var uteksaminerte kandidater fra Videreutdanning i palliativ omsorg våren 2014 (studieprogrammet har opptak annethvert år). På Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) er det bachelorutdanningene i ingeniørfag data, medieledelse, medieproduksjon og drift av nettverk og datasystemer som vurderes som kritiske når det gjelder gjennomstrømming. Det er høy strykprosent på enkeltemner i Bachelor ingeniørfag, data og stort frafall ved de nevnte medieutdanningene. Bachelor i drift av nettverk og datasystemer ser ut til å miste studenter fordi de blir tilbudt jobb før de har fullført graden. Det er mange små bachelorprogram i avdelingen, noe som kan bli en utfordring dersom Kunnskapsdepartementets kandidatmåltall utvides til å gjelde generelt. Imidlertid har mange av bachelorutdanningene svært mange fellesemner og det er foretatt vurderinger om sammenslåing av studieprogram, uten at dette ble resultatet for kommende studieår. Sammenslåing av Bachelor i medieproduksjon og Bachelor i webutvikling skal fortsatt utredes. Årsstudiene har bedre rekruttering i år og ønskes videreført. Experience-based Master in Information Security (MISEB) kan etter nærmere avtale med Politihøgskolen åpnes for nordiske/internasjonale søkere fra høsten 2015. Det arbeides også med etablering av en studieretning til ved MISEB i samarbeid med Forsvarets ingeniørhøgskole. Takket være Erasmus+ finansiering vil det bli mulig å starte et nytt studieprogram, Colour in Science and Industry (COSI), som bygger på et faglig samarbeid mellom 3 internasjonale partnere og det etablerte konsortiet fra CIMET samarbeidet. Samarbeidet med South China University of Technology (SCUT) om dobbeltgrad har rekruttert ca. 5 masterstudenter til HiG de siste tre årene. Det finnes en samarbeidsavtale og en MOU som er signert som en fem års-avtale fra mars 2012. Avdelingen ønsker å evaluere samarbeidet i et møte i januar 2015, for da å legge en plan for utfasing av studentopptaket. Konsekvenser av lav rekruttering og en evt. studieavgift for søkere fra Kina, vil da bli vurdert. Opptak høsten 2015 kan dermed bli det siste. Avdelingen ønsker å opprettholde porteføljen og bygge tydelige profiler, samtidig som fokus skal rettes mot rasjonell drift og utnyttelse av fellesemnene. Tiltak for å forhindre frafall og øke gjennomstrømmingen på bachelorutdanningene er å videreføre faglige og sosiale tiltak som bidrar til tilhørighet og faglig identitet. Man ønsker å tilrettelegge for at laboratoriet for interaktiv undervisning (IU-lab) blir tatt i bruk i flere emner. IU-lab er et nytt laboratorium for undervisning av IT-emner, tilrettelagt for «flipped classrom 10» som pedagogisk metode. Læringsmiljøutvalgets (LMUs) kartlegging av bachelorutdanningene i ingeniørfag data og medieproduksjon vil bli fulgt opp angående frafallsproblematikk og Bachelor i medieledelse vurderes 10 «Flipped classroom», eller omvendt undervisning, er en pedagogisk metode som frigjør tid til tettere oppfølging og mer interaksjon mellom student og lærer. Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 17/24

for evt. omlegging med mer studiespesifikke emner tidligere i studiet. Det er satt et langsiktig mål jfr. Proxymål 1 om 50 % gjennomstømming på normert tid og 70 % gjennomstrømming innen ett år etter normert tid. Årsstudiene på IMT ønskes opprettholdt som rekrutteringskanal til bachelorutdanningene og høstens opptakskull vil bli fulgt nøye. DBH-data for 2014 viser at antall fullførte studieprogram ved IMT har økt fra 148 våren 2013 til 167 våren 2014. I hovedsak dreier dette seg om økning på Bachelor- og Master i informasjonssikkerhet. På Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, TØL, er det størst utfordringer knyttet til frafall og gjennomstrømming i de fleksible bachelorutdanningene. Bachelor i ingeniørfag, elektro-elkraft hadde opphold i opptaket høsten 2014 for å kunne revidere fagplan og opplegg for utdanningen. Dette er nå gjennomført og nytt opptak planlegges høsten 2015. Ny organisering av laboratoriearbeid og opplegg for sterkere identitets- og kullfølelse er lagt inn i fagplanen. Fjorårets nyoppstartede Bachelor i byggeledelse har utfordringer når det gjelder rekruttering fra en mer hensiktsmessig målgruppe, noe som har resultert i en henvendelse til Samordna opptak for inkludering av relevant praksis som del av opptakskravet. Dette er nå godkjent i Samordna opptak og opptakskravet for kommende studieår vil være generell studiekompetanse + ett års relevant praksis. Avdelingen holder i disse dager på med en beskrivelse hva som ansees som relevant praksis, slik at denne er klar til innmeldingsfristen i Samordna opptak. Det er derfor godt håp om å nå en annen målgruppe til dette studieprogrammet kommende studieår. Bachelor i fornybar energi fortsetter som før i kommende studieår. De første kandidatene vil bli uteksaminert våren 2015. Fagmiljøet vurderer en mulig omlegging av utdanningen til ingeniørutdanning, men det gjenstår ennå en del arbeid før det kan trekkes noen endelig konklusjon om dette. Avdelingen har generelt et stort fokus på gjennomstrømming, og også et eget prosjekt på dette. Det er satt målsettinger for gjennomstrømming på alle bachelorprogram for 2015 og 2016. TØLs studieprogram på Bali, via Norcis, avvikles i inneværende studieår. DBH-data for 2014 viser at antall fullførte studieprogram ved TØL har hatt en nedgang i antall fullførte studieprogram fra 214 våren 2013 til 193 våren 2014. Hovedsakelig skyldes dette at det ikke var uteksaminerte kandidater fra Byggesakskolen del I våren 2014. Avsluttende kommentarer Selv om det for 2015 ikke blir foretatt de store endringene i studieporteføljen, er det altså noen studieprogram som er spesielt utsatt med tanke på studiepoengproduksjon og gjennomstrømming, og derfor vil bli fulgt ekstra nøye kommende studieår. Dette dreier seg om: Årsstudium i informatikk Årsstudium i medieproduksjon Årsstudium i medieledelse Bachelor i ingeniørfag, bygg fleksibel utdanning Bachelor i ingeniørfag, maskin fleksibel utdanning Bachelor i ingeniørfag, elektro fleksibel utdanning Bachelor i økonomi og ledelse fleksibel utdanning Bachelor i fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Saksliste styremøte nr. 5/2014 Høgskolen i Gjøvik Side 18/24