Høgskolen i Gjøvik. Strategisk studieportefølje 2014

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik Strategisk studieportefølje 2014

2 Innhold INNLEDNING... 3 Kandidatmåltall FAGPROFIL PÅ HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE Studieportefølje ved Avdeling HOS: Studieportefølje ved Avdeling IMT: Studieportefølje ved Avdeling TØL: Studiepoengproduksjon per student på bachelorutdanningene (kun heltid) studiepoengenheter per bachelorprogram (kun heltid) VIDERE UTVIKLING AV STUDIEPORTEFØLJEN Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling HOS: Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling IMT: Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling TØL: FLEKSIBLE UTDANNINGER ÅRSSTUDIER VED HIG OPPTAK VIA R1, TRES OG Y-VEI AVSLUTTENDE KOMMENTARER

3 INNLEDNING Strategisk studieportefølje for 2014 er utarbeidet på bakgrunn av dokumentet Strategisk studieportefølje 2013, avdelingenes fagrapporter for 2013 og føringer gitt i strategiplan og langtidsbudsjett. Institusjonsprosjektet iforkant og fokus på gjennomstrømming er spesielt vektlagt i årets versjon. Strategisk studieportefølje for 2014 er lagt opp slik at status for de eksisterende studieprogram ligger som grunnlagsmateriale for de strategiske valgene som er gjort fra avdelingene når det gjelder videreutvikling av høgskolen studieportefølje. Da begrepet kandidatmåltall 1 ble tatt inn i statsbudsjettet for 2014, er nå kandidatproduksjon 2 lagt inn under det enkelte studieprogram, i tillegg til informasjon om opptakstall, antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. Innledningsvis ligger tabeller og diagrammer som viser registrerte studenter (omregnet til heltidsekvivalenter), studiepoengproduksjon og uteksaminerte kandidater. Her følger derfor en oversikt over nasjonalt, institusjonelt og avdelingsnivå for samme periode (heltidsekvivalenter/60 studiepoengsenheter). Pga. sammenligning nasjonalt er her alle studenter omregnet til heltidsekvivalenter: For å synliggjøre en mest mulig reell studiepoengproduksjon per student per år, er gjennomsnitt for hele året valgt både når det gjelder antall registrerte studenter og studiepoeng. Registrerte heltidsekvivalenter Studiepoeng per heltidsekvivalent Universitetene ,0 43,8 46,1 45,4 45,1 Statlige høgskoler ,9 49,9 49,3 51,1 50,4 Høgskolen i Gjøvik ,9 47,1 50,1 48,0 47,7 Avdeling HOS ,5 49,0 53,4 51,0 52,3 Avdeling IMT ,0 46,3 47,8 48,2 45,9 Avdeling TØL ,0 45,6 48,2 45,1 45,0 1 For 2014 endrer departementet styringen av dimensjoneringen for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Kandidatmåltall betegner antall uteksaminerte kandidater ved de enkelte studieprogram. Laveste kandidatmåltall er 20. for HiG gjelder dette sykepleier-, radiograf- og AIO-utdanningene. 2 DBH: Fullførte studieprogrammer 3

4 Perioden viser en økning på 12 % i antall heltidsekvivalenter ved universitetene. Økningen for statlige høgskoler generelt er 11 %. Ved Høgskolen i Gjøvik har andel heltidsekvivalenter økt med hele 34 % i denne perioden; HOS med 5 %, IMT med 46 % og TØL med hele 65 % Avdeling TØL Avdeling IMT Avdeling HOS Antall registrerte heltidsekvivalenter Studiepoeng per heltidsekvivalent Universitetene Statlige høgskoler Høgskolen i Gjøvik Avdeling HOS Avdeling IMT Avdeling TØL Høgskolen i Gjøvik (HiG) ligger 2,7 studiepoeng (5,6 %) under gjennomsnittet ved statlige høgskoler når det gjelder studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent. Dette er en relativt stor endring fra 2011, da HiG lå 0,8 studiepoeng over gjennomsnittet for de statlige høgskolene. Universitetene, derimot, ligger 2,6 studiepoeng lavere enn HiG. Sammenligner vi resultatene ved HiG med de høgskolene det er mest naturlig å sammenligne seg med når det gjelder studiepoengproduksjon (høgskoler med tilsvarende studieportefølje), ser tabellen slik ut: 4

5 Studiepoeng per heltidsekvivalent Høgskole Høgskolen i Ålesund 49,4 51,4 50,9 48,5 49,6 Høgskolen i Vestfold 44,6 52,0 49,8 50,4 48,6 Høgskolen i Buskerud 49,9 48,6 47,9 47,1 48,1 Høgskolen i Gjøvik 48,9 47,1 50,1 48,0 47,7 Høgskolen i Østfold 53,2 49,4 48,3 48,8 47,1 Høgskolen i Narvik 45,4 47,3 46,3 43,8 43,1 Høgskolen Stord/Haugesund 44,9 45,1 45,9 45,3 42,5 Ingen av disse høgskolene har en studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent som ligger over det statlige gjennomsnittet på 50,4 studiepoeng. Høgskolene i Narvik, Østfold og Stord/Haugesund ligger lavere enn Gjøvik. Høgskolene i Buskerud og Ålesund har økning i studiepoengproduksjonen fra , mens alle andre har nedgang i samme periode. Fra har studiepoengproduksjonen ved Høgskolen i Gjøvik steget fra 1604 til studiepoengsenheter, noe som tilsvarer en økning på 25 %. Den totale studiepoengproduksjonen har dermed økt mindre enn hva en kunne forvente ut i fra økningen i antall heltidsekvivalenter som er 34 % for samme periode. Utviklingen av total studiepoengproduksjon (målt i 60-studiepoengsenheter) Universiteter 54115, , , , , , , ,8 Statlige høgskoler 66118, , , , , , , ,6 Høgskolen i Gjøvik 1278,2 1330,1 1398, ,5 1827,1 1897,6 2003,6 Avdeling HOS 659,2 646, ,4 736,0 699,2 726,3 Avdeling IMT 279,3 309,4 325,8 401,2 454,8 479,8 522,2 565,8 Avdeling TØL 339, ,3 521,8 553,3 611,2 676,1 711,6 5

6 Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Avdeling for informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse studiepoengsenheter ved Høgskolen i Gjøvik Fullførte studieprogrammer Universitetene Statlige høgskoler Høgskolen i Gjøvik Avdeling HOS Avdeling IMT Avdeling TØL HiG har aldri før hatt flere uteksaminerte kandidater enn i 2013 og det registreres en økning i alle avdelinger. Etter fjorårets nedgang er dette en meget positiv utvikling, selv om gjennomstrømming fortsatt må anses å være en av de absolutt største utfordringene også i årene som kommer. Kandidatmåltall Som nevnt innledningsvis, har departementet fra 2013 innført begrepet kandidatmåltall som erstatning for de tidligere aktivitetskrav. Ved Høgskolen i Gjøvik omfatter dette de tre helsefagutdanningene Bachelor i sykepleie (166), Bachelor i radiografi (25) og Videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (20). Kandidatmåltall forstås som antall uteksaminerte per studieprogram per år. I DBH vil vi finne dette i tabellen Fullførte studieprogrammer. På bakgrunn av dette, og fordi det er interessant for høgskolens gjennomstrømmingsprosjekt iforkant, synliggjøres dette nå også i Strategisk studieportefølje. 6

7 1. FAGPROFIL PÅ HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE 2014 Studieporteføljens faglige sammenheng fra årsstudier til ph.d.-utdanning er synliggjort i form av skisser for hver avdeling. Skissene viser hvilke utdanninger som bygger på hverandre innad i høgskolen (de blå boksene), hvor studentene kan gå videre til utdanninger som HiG har i samarbeid med andre institusjoner (gule bokser) og utdanninger studenten kan velge ved andre institusjoner (røde bokser). Hvilke syklus de enkelte utdanninger tilhører i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, framkommer også 3. Det er avdelingenes egenfinansierte studieprogram som er synliggjort i skissene. Betalingsstudier/kurs er her utelatt. Eksisterende studieportefølje er beskrevet avdelingsvis, hver med en innledning som er relatert til rektoratets notat fra 26/ (vedlegg 1). Her framkommer dekanenes vurderinger angående fagprofil, Kunnskapsdepartementets innføring av kandidatmåltall, sammenhengen mellom utdanningsnivåene (syklus 1 3), årsstudier, fleksible studier og pedagogisk modell. Evt. nedlegging/sammenslåing av studieprogram blir også kommentert. Tanker om opprettelse av nye studieprogram er lagt fram i kapittel 2 Videreutvikling av studieporteføljen. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, HOS, har 3 bachelorutdanninger, 8 videreutdanninger og 3 masterutdanninger. Masterutdanningene rekrutterer godt fra bachelorutdanningen i sykepleie. En samarbeidsavtale med NTNU sikrer at studenter fra HiG med videreutdanning i tverrfaglig veiledning får innpass på andre året i masterutdanningen der. Samarbeidsavtale med Karlstad Universitet angående ph.d., har medført at mange kandidater har blitt tatt opp på ph.d.-utdanningen der. Ellers vil våre masterstudenter kunne fortsette på ph.d.-utdanninger i helse/folkehelse både nasjonalt og internasjonalt. Avdeling for informatikk og medieteknikk, IMT, har 3 årsstudier, 9 bachelorutdanninger, 3 masterutdanninger (+ CIMET) og ph.d.-utdanning. Skissen viser at høgskolen har en helhetlig studieportefølje innen informatikk og informasjonssikkerhet. PhD in Computer Science ble akkreditert i 2012, noe som gjør at masterstudenter fra både Information Security og Applied Computer Science nå kan søke seg videre til HiGs egen ph.d.-utdanning. I skjæringspunktet mellom IMT og TØL, Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, ligger IMTs bachelorprogram i medieledelse og innovasjon. Denne utdanningen vil, sammen med Bachelor i økonomi og ledelse ved TØL, kunne rekruttere til en masterutdanning i økonomi. Avdeling TØL har 5 årsstudier, 8 bachelorutdanninger, 1 videreutdanning og 1 masterutdanning. Skissen viser at Master in Sustainable Manufacturing vil rekruttere studenter fra egne bachelorutdanninger i ingeniørfag og økonomi og ledelse. Bachelorstudentene fra TØL kan fortsette med masterutdanninger ved mange norske og utenlandske høgskoler/universiteter. Samarbeidet i UNISKA synliggjøres ved en videreutdanning, samt mulighet for masterutdanning i fornybar energi. Nasjonale og internasjonale ph.d.-program finnes. 3 Syklus 1: Bachelornivå. Syklus 2: Masternivå. Syklus 3: Ph.d.-nivå 7

8 HiGs studieportefølje HOS syklus 1,2,3 (2014 mars) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Diverse ph.d.-program i helse-/ folkehelsefag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d Master i helsefag/ helsepedagogikk Bachelor i radiografi Bachelor i ergoterapi Kan innpasses Videreutdanning i anestesi-, Intensiv-, operasjonssykepleie HiG har formell avtale om forskerutdanning med Karlstads univ. Ph.d KAU Master i klinisk sykepleie Bachelor i Sykepleie heltid og deltid Desentralisert til Valdres, Gudbrandsdal og Hadeland Kan innpassses Master i gerontologi Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Videreutdanning i palliativ omsorg 2 Diverse ph.d.-program i helse-/ folkehelsefag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Master i rådgivning ved NTNU Avtale om direkte innpasning Master i psykisk helsearbeid I samarbeid mellom HH og HiG Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse 1 og 2 Mulighet for individuell innpasning Master i helseledelse i samarbeid mellom HiL og HiG HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner HiGs studieportefølje IMT syklus 1,2,3 ( mars) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Master in Information Security Bachelor i iniformasjonssikkerhet Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Bachelor i spillprogrammering Bachelor i programvareutvikling Master in Information Security PhD in Computer Science PhD in Information security Master of Media Technology (CIMET) Med rett fagsammensetning Master in Applied Computer Science Bachelor i webutvikling Individuell innpasning Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi Diverse ph.d.-program innen mediefag ved norske og utenlandske universiteter Master in Interaction Design Bachelor i mediedesign Bachelor i medieproduksjon Kan erstatte 1. år Årsstudium i medieproduksjon Ph.d. i økonomi- og ledelse BI/NHH Master i økonomiog ledelse BI/NHH Bachelor i medieledelse og innovasjon Individuell innpasning Årsstudium i medieledelse Bachelor i Ingeniørfag data Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet Stiplet hvis under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner 8

9 HiGs studieportefølje TØL syklus 1,2,3 (2014 mars) Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Kan erstatte 1. år Ph.d.?? Master i geomatikk ved UMB, UiO, NTNU Bachelor i geomatikk Årsstudieum i geografiske informasjonssystemer (GIS) campus + fleksibel Årsstudieum i Landmåling campus + fleksibel Kan erstatte 2. år Bachelor i ingeniørfag, bygg: campus + fleksibel Bachelor i byggeledelse Fleksibel Diverse ph.d.-program i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Samarbeidsavtale med NTNU Master i ingeniørfag Diverse masterprogram i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Master in Sustainable Manufacturing Heltid + deltid Bachelor i ingeniørfag, maskin campus + fleksibel Bachelor i teknologidesign og ledelse Kan erstatte 1. år Master i fornybar energi UNISKA Pr dato gjelder kun elkraft Bachelor i ingeniørfag, elektro, elkraft Fleksibel Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i fornybar energi Videreutdanning i elkraft Diverse ph.d.-program i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Master i økonomifag Diverse masterprogram i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Bachelor i økonomi og ledelse campus + fleksibel Kan erstatte 1. år Årsstudieum i økonomi og ledelse Årsstudium I intelligent modellering Årsstudieum i teknologidesign og ledelse Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet stiplet hvis tilbudet er under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner 9

10 HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE 2014 Her følger presentasjon og vurderinger av høgskolens eksisterende studieportefølje, fordelt på de tre avdelingene. En tabell med følgende oversikt ligger ved hvert studieprogram: 1. Opptak antall registrerte førstesemesterstudenter per 15. oktober hvert år 2. Registrerte studenter totalt antall registrerte studenter på hvert studieprogram (et gjennomsnitt gjennom året) 3. Studiepoeng per student - heltid: normert 60 studiepoeng per år - deltid 75 %: normert 45 studiepoeng per år - deltid 50 %: normert 30 studiepoeng per år Forholdet mellom antall studenter som er tatt opp over de siste årene, antall registrerte studenter i 2014 og antall uteksaminerte kandidater/studenter, gir en oversikt over frafall. Det er imidlertid ikke tatt høyde for om disse studentene kan ha flyttet over til andre utdanninger ved HiG eller om de har sluttet ved høgskolen. Disse tabellene gir heller ingen oversikt over når i studieløpet frafallet er størst eller om det er studenter med individuell studieplan, men det er mulig å undersøke dette videre for de studieprogrammene det er mest aktuelt. Som del av rapporteringen fra de 10

11 studieprogramansvarlige er slike data hentet fram for det enkelte studieprogram og de enkelte kull i hvert studieprogram. Tiltakene som framkommer, er forslag og det er ikke gjort noen prioritering av disse i rapporten. Årsstudier, som tilsvarer første studieår i en bachelorutdanning, er beskrevet under de respektive bachelorutdanningene. 4. Antall uteksaminerte kandidater i løpet av året. Dette antallet er uavhengig av studentens oppstartstidspunkt, dvs. tilsvarer ikke nødvendigvis normert studietid. Studieportefølje ved Avdeling HOS: Avdelings HOS har en stabil portefølje med basis i tre profesjonsutdanninger som alle bygger på nasjonale rammeplaner (ergoterapi, radiografi og sykepleie). Avdelingens tre masterutdanninger rekrutterer fra egne bachelorprogrammer. Master i klinisk sykepleie har overvekt av innpassing av studenter som har tatt videreutdanninger i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie. Dette innebærer et tydelig akuttmedisinsk fokus og orientering mot kritisk syke. Ved etableringen av ergoterapi vil rekrutteringen mot master i gerontologi og master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid bli styrket. Knippet av tverrfaglige videreutdanninger rekrutterer godt og svarer på nasjonale føringer for kompetansebehov innen helse- og sosialfeltet bredt. To av masterutdanningene er 5-mastere (erfaringsbaserte med krav til yrkespraksis), og alle tre masterutdanninger gjennomføres som deltidsløp (hovedmålgruppen er studenter som kombinerer utdanning og yrkesliv). For master i klinisk sykepleie gjelder også heltids gjennomføring for studenter som tar fordypning i AIO. Bachelor i sykepleie tilbys også som deltids-desentralisert løp. Avdelingen arbeider med utvikling av pedagogiske metoder som innebærer mer bruk av teknologistøttet pedagogikk som frigjør lærerkapasitet for å anvende denne på tettere studentoppfølging/veiledning (og mer tid anvendt på forskningsaktivitet). Avdelingen vurderer at studiene samlet sett er etterspurte og har stabilt fagmiljø, og anbefaler ikke nedleggelse av studier. Videreutdanningene styrker hverandre gjensidig ved at lærerkrefter benyttes på tvers av programmene, eller at det er søkt samarbeid mot eksterne miljøer. Avdelingen styrker sin fagprofil innen utpekte områder i tråd med HiGs strategiske plan. Dette omfatter blant annet et formalisert samarbeid med Universitetet i Stavanger innen pasientsikkerhet 11

12 (inkl. samarbeid om Ph.d. i risikostyring og samfunnssikkerhet). Det er tilsvarende meget interessante drøftinger som pågår med fakultetsledelse ved HiOA om samarbeid innen flere av våre fagområder. Dette omfatter i prinsippet hele bachelorporteføljen, masterporteføljen og samarbeid om Ph.d. i helsevitenskap ved HiOA. Forskningsaktivitet ved HOS relatert til Senter for omsorgsforskning har også mye fellesskap med HiOA inkl. NOVA (som er innlemmet i HiOA). Den samlede studiepoengproduksjonen på Avdeling HOS var i 2013 på 726,3 60- studiepoengsenheter og nærmer seg dermed 2011 det beste året noensinne, etter en nedgang i Seksjon for sykepleie De ansatte ved Seksjon for sykepleie benyttes på syklus 1-3. De aller fleste medarbeiderne er tilknyttet Bachelor i sykepleie med undervisnings- og/eller veilederansvar. Det er en bevisst styring av førstekompetansen slik at den benyttes på alle nivåer i utdanningsporteføljen. Seksjonen samarbeider med HiHm innen AIO (anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie). AIO-utdanningen er et utdanningsområde som har potensial for å styrkes ved en bedre funksjonsfordeling mellom HiG og HiHm. I dag gjennomføres noen ressursforelesninger i fellesskap og bytte av undervisningsressurser. Med basis i at AIO er godkjent integrert i MA klinisk sykepleie ved HiG, samt at HiG har utviklet høy kompetanse i simulering og anvendelse av investerte simuleringsressurser, er dette et område som naturlig bør ligge til HiG. Det har nylig vært avklart med HiHm å inngå en samarbeidsavtale mellom institusjonene som styrker det samlede kandidatmåltallet for Innlandet (i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF). HiG har overtatt faglig ledelse av Nasjonal Paramedic selv om denne utdanningen organisatorisk fortsatt ligger under HiL (som betalingsstudium). HiG er i forhandlinger med HiL om overtakelse av hele utdanningen, men at denne fortsatt skal drives i tett samarbeid med HiL. Høgskolen er gitt krav om kandidatmåltall på Bachelor i sykepleie, AIO og master i helsefag (klinisk sykepleie). Organiseringen av forskningen er inndelt i tre profilområder: utdanningskvalitet, kvalitet i sykepleieprosessen og helse i dagliglivet. Alle stipendiatene har hovedveiledere ved HOS og er tilknyttet doktorgradsprogram ved KaU (Karlstad universitet). Nye stipendiater vil bli kanalisert mot UiS eller HiOA med bakgrunn i ovennevnte samarbeidsavtaler. Den interne organiseringen av FoUaktiviteter er styrt under veiledning av førstekompetente. Seksjonen har ingen eksternfinansierte FoU-prosjekter. Det er et klart behov for å styrke forskningsinnsatsen ved å innhente ekstern finansiering av prosjekter. Det er ventet en positiv utvikling gjennom samarbeidet med Aldersspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet og tilsetningen av kombinasjonsprofessorat i sykepleie. Seksjonen arbeidet våren og høsten 2013 med Universitetet i Oslo, Medisinsk Fakultet og Høgskolen i Oslo og Akershus om søknad for Senter for fremragende utdanning (SFU). HOS ble invitert inn i konsortiet av UiO (prosjekteier) med bakgrunn i høy anseelse på anvendelse av simulering som pedagogisk metode i utdanning og trening av helsepersonell, lang erfaring med desentralisert, deltids sykepleieutdanning, nasjonal rolle gjennom Senter for omsorgsforskning og samarbeid mot forskningsintensive miljøer som Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI. Søknaden kom helt til finalerunden, men ble ikke tildelt status som SFU. Konsortiet er videreført og utvikler grunnlaget for en fremtidig SFU med tildeling av NFR Finnut-midler (utdanningsforskning). Prosjektplanlegging pågår. 12

13 Bachelor i sykepleie (181 studieplasser): Studieprogrammet er robust med tanke på studentvolum og størrelse på fagstab. Ca. 60 ansatte er til enhver tid tilknyttet utdanningen, og gjennomføringen er preget av god struktur og samarbeid. Rekrutteringen er god, også målt opp mot tilsvarende utdanninger nasjonalt. Bachelor i sykepleie har 19 emneansvarlige og et stort antall personell involvert i undervisning og veiledning. Emneansvarlige har møter med undervisere innen sitt emne (dette kan være mange undervisere). Videre har kullkoordinatorer møter med personell knyttet til studieenheten (SE1, SE2, SE3 - heltid og deltid). Studieprogramansvarlige (SPA) har møter med emneansvarlige og koordinatorer i hver studieenhet. SPA har også møter med alle emneansvarlige i programmet (dette er nytt). Forskningskompetansen og forskningsaktiviteten i klinisk sykepleie er styrket betraktelig gjennom de siste årene. Simulering som metode er videreutviklet og integrert på en god måte, og understøttes også av fagmiljøets forskning på simulering og pasientsikkerhet. Kompetansen tilfredsstiller godt NOKUTs krav. Studentene kan rekrutteres inn på videreutdanning i AIO og masterutdanningene i klinisk sykepleie, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og gerontologi. Det er en formell avtale med KaU om samarbeid om ph.d. Fagstaben har relativt høy gjennomsnittsalder, og det vil være krevende å møte generasjonsskiftet m.t.p. at professorene er i alderen 55+. Utdanningen har fra 2014 kandidatmåltall fra KD på 166. Bachelor i sykepleie (deltid er 75 %, dvs. 4 år): Opptak Heltid Registrerte studenter Heltid Studiepoeng per student Heltid 46,2 50,0 46,4 52, ,2 60-studiep.enheter totalt Heltid ,4 359,1 408,5 398,1 409,1 Uteksaminerte kandidater Heltid Opptak Deltid Registrerte studenter Deltid 204, Studiepoeng per student Deltid 35,2 38,9 33,6 41,7 34,9 36,2 60-studiep.enheter totalt Deltid ,3 114,3 145,9 115,5 118,6 Uteksaminerte kandidater Deltid På heltidsutdanningen ble det tatt opp 503 studenter i perioden , mens det er registrert 461 studenter totalt i Dette gir et frafall på 9 %. På deltid ble det tatt opp 221 studenter fra , mens 197 studenter er registrert i Dette tilsvarer også et frafall på 9 %. Innenfor normert studietid er det likevel til dels stort frafall i utdanningen. En del studenter "veiledes ut" av utdanningen. Dette er en aktivitet som er viktig, og som tar mye ressurser. Studiepoengproduksjonen i 2011 var på ca. 88 % for heltids- og 93 % for deltidsstudentene. I 2012 gikk studiepoengproduksjonen ned til hhv. 85 % og 78 %, for så å øke til 89 % på heltid og 80 % på deltid igjen i Antall uteksaminerte kandidater er 155 både i 2012 og Det er en økning på 27 kandidater på heltidsutdanningen, men en stor nedgang på deltidsutdanningen i Fra deltidsopptaket på 47 studenter i 2009, registreres at hele 17 har sluttet eller fått inndratt studierett og ni studenter har flyttet over til heltidsutdanningen. Det forventes at antall uteksaminerte kandidater fra deltidsutdanningen vil øke igjen i 2014 og kandidatmåltallet på 166 bør være innen rekkevidde. 13

14 Bachelor i sykepleie har en stor andel individuelle studieplaner, som tidligere år. Fra 2012 vet vi at 70 av 170 individuelle studieplaner var relatert til forhold utenom selve studiesituasjonen, dvs. egen sykdom, svangerskap m.m. I 2013 var det 122 individuelle studieplaner. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i 2013 er på 94,6 % for Bachelor i sykepleie 4. Gjennomsnittet nasjonalt var 93,9 %. Tiltak: Fagplanen har vært "stabil" i flere år, delvis i påvente av endringer i rammeplanen. Programmet har mange positive elementer, men også en del forbedringspunkter. Studieplanen er revidert, men blant annet et tydeligere fokus på pasientsikkerhet. SPA deltar i SAK-prosjekt TPS. Det legges i tillegg opp til sterkere fokus på pasientsikkerhet, TPS og i nåværende fagplan. Strykprosent i naturvitenskapelige fag er fortsatt en utfordring. Dette følges opp gjennom prosjektet iforkant. Studiepoengproduksjon og gjennomstrømning følges opp videre. Bachelor i sykepleie har fortsatt gode søkertall på heltidsutdanningen med en økning på 4,6 % og på deltid/desentralisert utdanning er økningen hele 35 %. Med til sammen 398 primærsøkere på 205 studieplasser er det en gledelig økning til 1,9 søker per studieplass, mot 1,7 i Nasjonalt er 2,1 primærsøker per studieplass, så her ligger HiG likevel under det nasjonale gjennomsnittet. Det blir viktig å følge opp rekruttering av sykepleierstudenter for å få flere søkere per studieplass. Fokus på økt gjennomstrømming er viktig også i denne utdanningen. Videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO) (20 studieplasser): Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie er tre separate utdanninger med tre ulike rammeplaner. Disse inngår som fordypningsområder i master i klinisk sykepleie ved HiG. Den akademiske kompetansen er styrket de siste årene ved intern kompetanseutvikling og nytilsettinger. Utdanningene samarbeider med Høgskolen i Hedmark, og det ligger et potensial i å styrke utdanningsmiljøet ved tettere organisering etter en fusjonert høgskole. Utdanningene er relativt kostnadskrevende med hensyn til innkjøp av spesialistkompetanse for å dekke undervisningsemner fagstaben selv ikke tar hånd om. Utdanningen har fra 2014 kandidatmåltall fra KD på 20. Videreutdanning i AIO, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie: Anestesi: Opptak Anestesi: Registrerte studenter 4 6 6,5 8 8,5 7,5 Anestesi: Studiepoeng per student 80,0 50,0 58,5 58,8 52,4 55,3 60-studiep.enheter totalt, anestesi 5,3 5,0 6,3 7,8 7,4 6,9 Uteksaminerte kandidater Intensiv: Opptak Intensiv: Registrerte studenter ,5 4,5 9,5 12,5 Intensiv: Studiepoeng per student 76,1 55,0 67,7 46,7 54,2 54,4 60-studiep.enheter totalt, intensiv 11,4 9,2 7,3 3,5 8,6 11,3 Uteksaminerte kandidater Operasjon: Opptak DBH: Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. 14

15 Operasjon: Registrerte studenter ,5 8 10,5 10,5 Operasjon: Studiepoeng per student 80,0 55,0 63,3 52,5 57,1 58,6 60-studiep.enheter totalt, operasjon 13,3 2,8 4,8 7,0 10,0 10,2 Uteksaminerte kandidater Det er god rekrutteringen til utdanningene. Videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie hadde i 2013 og 2014 svært gode søkertall igjen, etter en liten nedgang i søkere til oppstart i januar 2014 tilsvarer nesten 4,7 søkere per studieplass. Denne gangen var det flere søkere til høgskolen i Gjøvik enn til Hedmark. Studiepoengproduksjonen per student er svært bra og har også økt det siste året. I tillegg er frafallet lite. Store ulikheter i studiepoengproduksjon de første årene forklares med at det har vært tatt ujevnt opptak av studenter (ikke hvert år) og at utdanningen går over 18 mnd. Tiltak: Et mer formalisert samarbeid med HiHm blir nå utviklet for å sikre en ensartet og bærekraftige videreutdanninger i Innlandet. Videreutdanningene er avhengig av tilgang på praksisplasser i SI. Her varierer det fra år til år hvor mange praksisplasser foretaket stiller til de enkelte spesialitetene, noe som også gjør utdanningen uforutsigbare på hvor mange studenter som til enhver tid kan tas opp. Videreutdanningene bør tilbys som en fullverdig masterutdanning. Master i klinisk sykepleie (30 studieplasser): Utdanningen rekrutterer bra og økte fra 41 søkere til oppstart i januar 2013 til 62 i for januar Gjennomstrømningen av studenter var god i 2012, men viser en nedgang for Mange av mastergradsprosjektene er forankret mot Sykehuset Innlandet HF, og viser sterk praksisrelevans. Kompetanseprofilen ivaretas i henhold til NOKUTs krav. Master i klinisk sykepleie (deltid 50 %): Opptak Registrerte studenter ,5 51,5 37,5 Studiepoeng per student 17,9 17,7 32,3 20,4 24,1 28,8 60-studiep.enheter, totalt 4,2 12,1 27,4 16,5 20,7 18,0 Uteksaminerte kandidater Studiepoengproduksjonen per student er meget god og tilsvarer 96 %. Tiltak: En større andel av masterprosjektene bør inngå som delprosjekter i de ansattes forskningsarbeid. På denne måte vil de ansattes forskningstid/ressurs kunne bli intensivert og styrke omfanget og moment i arbeidet. Det er satt i gang et arbeid for gjennomgang og revidering av studieprogrammet i forhold til endringer i helsetjenesten og ut fra samfunnets behov. En ønsker å utvikle et studieprogram som er mer fleksibelt, utvide bruk av nett/web baserte løsninger for undervisning og andre læringsaktiviteter. Fokus på rekruttering av kvalifiserte søkere må opprettholdes, da denne har vært for lav de siste årene. 15

16 Seksjon for helse, teknologi og samfunn Utdanningsporteføljen på Seksjon for helse, teknologi og samfunn er preget av til dels små og ressursintensive utdanninger. Høgskolen er gitt kandidatmåltall på Bachelor i radiografi fra Høsten 2013 startet Bachelor i ergoterapi, en bachelorutdanning med en tydelig profil innen universell utforming og velferdsteknologi. Porteføljen av videreutdanninger drives som «enkeltmannsforetak» og har svak back-up ved sykdom/fravær. Syklisk evaluering av Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid påpekte et noe fragmentert miljø (med basis i samarbeidsavtalen) og behov for å styrke FoU-innsatsen som understøtter studieprogrammet. Utdanningen har tross sin aktualitet som klare relevans til ferske nasjonale kompetansebehovsanalyser relativt svak søkning, og det må vurderes å endre profil i sammenheng med revisjon av samarbeidsavtale. Master i gerontologi er bedre understøttet av forskningsaktivitet både ved ansatte fra Senter for omsorgsforskning og seksjon for sykepleie. Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse har de siste årene vist seg å få stor oppmerksomhet. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær hadde oppstart høsten 2012 som pilotutdanning. De to sistnevnte utdanningene drives av en og samme fagperson. Disse utdanningene viser stor pågang av søkere. Avdelingens innovasjonskraft innen velferdsteknologi er forankret ved Seksjon for helse, teknologi og samfunn, og har potensial for å implementeres sterkere i Master i gerontologi. Når det gjelder Bachelor i radiografi viste de siste årene nedgang i søkere og fallende etterspørsel etter radiografer i markedet (sykehus). Søkningen inneværende år er meget positiv. FoU-aktiviteten ved seksjonen er sårbar m.t.p. at publiseringen er knyttet til et fåtall personer. Seksjonen er involvert som formell partner i Arena-prosjektet «Helse i Valdres», og deltar i HiGs tildelte SHP-prosjekt HyperCept. Seksjonen har hatt en svak forskningsorganisering, men publiseringene består av sterke bidrag fra enkeltpersoner. Det er et klart potensial og behov for å bygge opp sterkere forskningsgrupper rundt enkeltpersoner/toppkompetansen. Det har blitt utviklet et design for forskningssamarbeid med én eller flere regioner i Innlandet for å styrke FoU-innsatsen og «styre» studentressursene på en mer effektiv måte som understøtter MHPCC. Avdelingen og seksjonen har startet en prosess med tydeligere forskningsgruppeorganisering etter modell fra HiOA. Det er tilsvarende etablert en tverrfaglig forskningsgruppe for kommunal innovasjon og velferdsteknologi. Resultater av dette arbeidet forventes å komme i form av flere prosjektsøknader og samarbeid mellom forskere på enkeltprosjekter. Bachelor i ergoterapi (25 studieplasser): Ergoterapiutdanningen hadde sitt første opptak ved Høgskolen i Gjøvik høsten 2013, med 32 studenter. Det var 62 førsteprioritetssøkere til de 25 studieplassene, noe som tilsvarer 2,5 søker per studieplass og «best i klassen» blant landets ergoterapiutdanninger. På landsbasis var det 1,4 søker per studieplass. Søkertallene for 2014 viser en nedgang i søkertallene til 42 førsteprioritetssøkere og 1,7 søker per studieplass. Nasjonalt er det i ,5 søker per studieplass, så HiG ligger også i år over landsgjennomsnittet. Studentene som startet høsten 2013 hadde en studiepoengproduksjon i sitt første semester tilsvarende 88 %. 16

17 Bachelor i ergoterapi: Opptak 32 Registrerte studenter 32 Studiepoeng per student 26,3* 60-studiep.enheter, tot. 14 Uteksaminerte kandidater *kun høstsemesteret Bachelor i radiografi (25 studieplasser): Utdanningen driftes godt ut i fra gitte forutsetninger med en yrkesgruppe/profesjon som i kraft av sin posisjon og tradisjon har hatt en svak akademisk kompetanseprofil. Det har i løpet av de siste årene vært svekket søkning til radiografstudiene i Norge med bakgrunn i konjunktursvingninger i helsetjenesten. Det ligger et uforløst potensial i jobbglidning mellom radiologer og radiografer som gjør at etterspørselen etter radiografer kan endres i fremtiden. Avdelingens pilot med sonografutdanning (Videreutdanning i ultralyd for radiografer) er ett tiltak for å møte denne mulige utviklingen. Simulering er en godt integrert pedagogisk metode. NOKUTs kriterier er ivaretatt, men førstekompetansen er i for stor grad knyttet til støttefagene. Det er en svakhet at høgskolen ikke har egne relevante mastertilbud samt at fagmiljøet ikke har egendrevet forskning innenfor utdanningens kjerneområder. Utdanningen har fra 2014 kandidatmåltall fra KD på 25. Bachelor i radiografi: Opptak Registrerte studenter ,5 73,5 Studiepoeng per student 54,7 55,3 50,6 47,3 50,3 49,6 60-studiep.enheter, tot. 64,7 61,7 58,1 58,3 63,2 60,7 Uteksaminerte kandidater Høsten 2013 hadde radiografutdanningen det beste opptaket noen gang, med hele 39 studenter. Pga. stort frafall de siste årene har det vært viktig å øke rekrutteringen. Fra opptak 2011 t.o.m er det tatt opp 103 studenter, mens 73,5 studenter er registrert totalt i Utdanningen har dermed et frafall på ca. 29 % i denne perioden. For høsten 2014 er det en gledelig økning i antall førsteprioritetssøkere fra 35 i fjor til 50 i år, noe som tilsvarer 2 søkere per studieplass. Også nasjonalt har det vært økning i søkertallene til radiografutdanningene og det er for ,7 søkere per studieplass, mot 2,3 i fjor, så HiG ligger fortsatt noe under gjennomsnittet her. Studiepoengproduksjonen per student viser en liten nedgang fra 2012, men er fortsatt god og tilsvarer 83 %. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er på 91 % for Bachelor i radiografi. Gjennomsnittet nasjonalt er på 86 %. Bortsett fra et stort frafall 1. semester, er gjennomstrømningen relativt god. Samtidig ses en vedvarende tendens til noe økende omfang av individuelle studieplaner. Dette henger sammen med strenge forutsetterkrav i fagplanen, men ser også ut til å være en tendens blant studentene at det stadig er flere som trenger tilrettelagte løp. Utdanningen har høy strykprosent på enkelte eksamener. Det er et ønske at alle studentene ville prioritere studiene slik at de møtte opp til all undervisning. Vi ser en tendens til sammenheng mellom oppmøte, arbeidsinnsats 17

18 og resultater. Spesielt innenfor naturvitenskaplige emneområder ser en at mange stryker. Dette er krevende emner som forutsetter stor arbeidsinnsats og forståelse. En ser at studenter som ikke har realfagsbakgrunn fra videregående har vanskeligere for å tilegne seg disse fagområdene. Bachelor i radiografi har utfordringer knyttet til svak akademisk kompetanseprofil, reduserte søkertall, stort frafall og at HiG mangler relevante mastertilbud for dette fagområdet. Tiltak: Det må arbeides fagpolitisk (sammen med andre relevante aktører) for å påvirke jobbglidning for radiografyrket. HiG må utvikle samarbeid opp imot andre utdanningsmiljøer som tilbyr masterutdanninger hvor videreutdanningene (digital radiografi og bildeoptimering og ultralyd) kan innpasses etter modell fra veilederutdanningen (HiG/HiL/NTNU). Videre må HiG delta aktivt i analysearbeid for vurdering av nasjonal og regional kapasitet og robusthet i utdanningsmiljøer innen radiografi. Samarbeidet med Norsk radiografforbund, studentorganisasjonen og de andre utdanningene i Norge som startet opp i 2011 videreføres for å øke befolkningen og søkernes kompetanse om radiografyrket. Det er omtrent samme frafall ved alle utdanningene, noe varierende fra år til år. Det er allerede iverksatt et samarbeid mellom HiG, HiOA, HiBVe og UiTø om utvikling av videreutdanning i beskrivende radiograf. Utviklingsarbeidet er delfinansiert av Norgesuniversitetet. Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter og relasjonskompetanse (30 studieplasser): Videreutdanningen er sårbar med tanke på at den driftes av én person. Utdanningen har to desentraliserte løp, hvor begge er tuftet på samarbeidsavtaler med helsetjenesten. Dette innebærer at utdanningen har god tilgang på klinisk kompetanse som et vesentlig bidrag i gjennomføringen. Utdanningen har opparbeidet seg et meget godt renommé i Norden, og studieprogramansvarlig har bygget opp et sterkt nettverk av kliniske forskere som danner basis for kunnskapsgrunnlaget. Utdanningens kjerneinnhold om metoder i nettverks- og relasjonsarbeid har overføringsverdi utover psykiatrifeltet. Dette har høy relevans for utdanningsinnhold som vektlegges i Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan om styrket brukermedvirkning og helsefremmende prosesser. Studieprogramansvarlig er i avslutningsfasen av sitt doktorgradsarbeid (som gjøres på fritiden). Videreutdanning i ledelse av nettverksmøte og relasjonskompetanse (deltid 50 %): Opptak Tr. 1 (30sp) Registrerte studenter Tr.1 11,5 13, ,5 Studiepoeng per stud. Tr.1 27,4 22, ,5 27,9 60-studiep.enheter, totalt 5,3 5,0 5,5 9,0 10,0 Uteksaminerte kandidater Opptak Tr.2 (60 sp) Registrerte studenter Tr.2 8, Studiepoeng per stud.tr , studiep.enheter, tot. Tr.2 4,3 7,8 8,5 8,0 3,5 Uteksamin. kandidater Tr

19 60-studiepoengsenheten (Tr.2) er ikke utlyst i siden 2011, mens Tr. 1 lyses ut årlig. Studiepoengproduksjonen er god på begge utdanningene, men rekrutteringen er lav. For 2014 er det 26 søkere. Tiltak: Utdanningsinnholdet kan i større grad integreres med Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Samarbeid med beslektede fagmiljø (psykisk helsearbeid og folkehelse) må styrkes. Videreutdanning i oppmerksomt nærvær (25 studieplasser): Videreutdanning i oppmerksomt nærvær startet som en pilot fra og med høsten 2012 og hadde første ordinære opptak med 25 studenter høsten Rekrutteringen for 2014 ser bra ut, med 63 førsteprioritetssøkere, noe som tilsvarer 2,5 søkere per studieplass. Utdanningen er utviklet i et samarbeid med mestringssenteret ved Sykehuset Innlandet, Tonsåsen rehabilitering og TOPRO. Studiet gir en innføring i oppmerksomt nærvær med særlig fokus på Mindfulness-based Stress Reduction (MBSR) og Mindfulness-based Cognitive Therapy (MBCT). Videreutdanning i oppmerksomt nærvær (deltid 50 %): Opptak Registrerte studenter Studiepoeng per student 34,6 27,0 60-studiep.enheter, tot. 3,8 9,0 Uteksaminerte kandidater 12 Videreutdanningen bygger på en svært interaktivt, samarbeidende og deltakende pedagogisk filosofi og praksis. Intensjonen er å skape en gruppeprosess som føles trygg og troverdig samt et åpent og romslig læringsmiljø som oppmuntrer til spontanitet og kreativitet. Utdanningen bygger på kompetanse/fagmiljø som anvendes driftes av videreutdanning i ledelse av nettverksmøter og relasjonskompetanse. Studiepoengproduksjonen per student er god og tilsvarer 90 %. Videreutdanning i palliativ omsorg: Videreutdanningen er tverrfaglig orientert og har i løpet av de siste årene opparbeidet seg er sterkt renommé i Norge. Studieprogrammet rekrutterer godt. Dette har nær sammenheng med den kliniske kompetanse og posisjon den ene av de to ansatte på programmet har innenfor palliasjonsmiljøet i Norge (og internasjonalt). Fagmiljøet er relativt sårbart med to ansatte i 50 % stillinger, og derav ligger det her små ressurser til å utøve egen forskning som understøtter programmet. Master i klinisk sykepleie har fordypningsområde (valgfritt) i palliasjon (sykepleiefaglig), og seksjon for sykepleie har høy vitenskapelig kompetanse og aktiv forskning innen dette feltet. Videreutdanning i palliativ omsorg (deltid 50 %): Opptak Tr Registrerte studenter Tr.1 8,5 20,5 11,5 19

20 Studiepoeng per student Tr.1 26,3 60,0 Opptak Tr.2 36 Registrerte studenter Tr.2 8,5 18,5 18 Studiepoeng per student Tr.2 52,9 Opptak 60 studiepoengsenhet Registrerte studenter 60 sp Studiepoeng per student 17 31,7 26,6 60-studip.enheter, totalt 2,8 9,5 9,8 Uteksaminerte kandidater 16 Videreutdanningen har hatt gode søkertall de siste årene og har god studiepoengproduksjon, tilsvarende 89 %. Fra 2011 har videreutdanningen vært tilbudt som en 60 studiepoengsenhet, på deltid. I 2014 utlyses kun suppleringsopptak til andre år. Tiltak: Det må utvikles et tettere samarbeid innen palliativ omsorg (forskning og undervisning) mellom Seksjon for sykepleie og Seksjon for helse, teknologi og samfunn. En av to fagpersoner har nå førstekompetanse. Videreutdanning i tverrfaglig veiledning (30 studieplasser): Videreutdanningen drives i formelt samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Fagmiljøet ved HiG har liten egendrevet og relevant forskning som understøtter studieprogrammet. Fagmiljøet er sårbart med tanke på få personer i deltidsstillinger. HiG/HiL inngår i samarbeid med NTNU om direkte innpasning av studenter på master i rådgivning. Studieprogrammet er relativt ressursintensivt målt opp mot studiepoengproduksjonen. Videreutdanning i veiledning (deltid 50 %): Opptak Registrerte studenter 24, , ,5 42 Studiepoeng per student 28,8 27,9 30,0 27,9 28,1 29,9 60-studiep.enheter, tot. 11,8 22,8 23,8 20,0 19,0 19,5 Uteksaminerte kandidater Rekrutteringen har vært bra de siste årene. Videreutdanningen i veiledning hadde doblet søkertallene fra 2011 til 2012, og fortsetter økningen. Videreutdanningen endret i 2013 navn til Videreutdanning i tverrfaglig veiledning, med håp om å rekruttere nye målgrupper. For høsten 2013 var det 55 søkere, altså 1,8 søker per studieplass. Likevel var det bare 23 som møtte, så utdanningen er avhengig av høye søkertall. For 2014 er det registrert 53 søkere. Studiepoengproduksjonen er god. 54 studenter er tatt opp i 2011 og 2012, mens 40 er registrert totalt i Dette gir et frafall på ca. 26 %. Studiepoengproduksjonen er imidlertid god i den aktive studentgruppen; 28,1 studiepoeng tilsvarer 94 % av full studiepoengproduksjon. Tiltak: Videreutdanning i veiledning har utfordringer knyttet til svak personellrobusthet og kompetanseprofil. Utdanningen og kjernemiljøene som driver disse ved HiG og HiL må «smelte tettere sammen». Fagmiljøet har potensial for å jobbe tettere på pedagogikkmiljøet på HiL. På denne 20

21 måten kan forskningsaktiviteten økes gjennom en strammere styring av kompetanseressursen. Videreutdanningen har hatt et større frafall enn tidligere det siste året. Master i gerontologi (30 studieplasser): Master i gerontologi ble akkreditert av NOKUT i 2010 og startet opp med første kull høsten For høsten 2013 ble det registrert 20 førsteprioritetssøkere og 14 møtte. Seks av de 22 som ble tatt opp i 2011 er ikke lenger aktive i utdanningen på grunn av fritak fra emner (tidligere emner fra videreutdanning i aldring og eldreomsorg). Studentene følger likevel undervisningen. Dette gir et frafall på 27 % i første kull. Utdanningen har ikke opptak i Master i gerontologi (deltid 50 %): Opptak Registrerte studenter Studiepoeng per student 15,7 24,4 27,3 60-studiep.enheter, tot. 5,5 6,5 10 Uteksaminerte kandidater Tiltak: Masterutdanningen vil trekke veksler på kompetanse ved HiL, og det ble engasjert en professor II (gerontopsykologi) f.o.m. januar Det ligger muligheter for sterkere kopling av fagmiljøet mot Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet. Dette forsterkes gjennom kombinasjonsprofessorat som er etablert og tilsatt. Samarbeidet om «geronteknologi» mellom HOS, IMT og TØL intensiveres. Det er viktig å få økt rekruttering til utdanningen. Fremtidig samarbeid mot HiOA og deres forskningsgruppe for aldring og helse, vil styrke robustheten i fagmiljøet for denne masterutdanningen. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (30 studieplasser): Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC) drives i samarbeid med HiL og HiHm. Samarbeidsmodellen er ressurskrevende fordi det krever nødvendig koordinering og samspill mellom til dels fragmenterte miljøer. Rekrutteringen til studiet har vært svakere enn forventet, og det har i tillegg vært frafall av studenter (hvilket ikke skyldes programmets kvalitet). Syklisk evaluering i 2010 peker imidlertid på en rekke sårbarhetsfaktorer. Egendrevet forskning som understøtter programmet har vært sterkere på HiL og HiHm enn på HiG. Et mangeårig samarbeid med Høgskolen i Østfold (som nettverksinstitusjon) ble avsluttet i 2011, og har rasjonalisert driften av programmet. Utdanningsinnholdet svarer godt på kompetansebehov anført i nasjonale behovsanalyser (samhandlingsreformen og vektlegging av folkehelsearbeid samt helse i plan). Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (deltid 50 %): Opptak Registrerte studenter ,5 32, Studiepoeng per student 30,0 37,5 32,0 23,3 25,6 19,4 60-studiep.enheter, totalt 8,5 10,0 20,0 13,0 10,3 7,8 Uteksaminerte kandidater

22 Utdanningen har hatt litt svak rekruttering de senere år. Studiepoengproduksjonen blant de registrerte studentene har vært god, men det var en nedgang i Tidspunktet opptak i 2013 ble endret fra januar til august. Da var antall ja-svar så lavt at utdanningen ble avlyst. De 12 som hadde takket ja har reservert studieplass for opptaket i I tillegg er det 39 førsteprioritetssøkere for 2014, altså en god økning. Det ble i 2013 satt i gang et revisjonsarbeid med mål om å Integrere tydeligere tematikk fra «Helse og -omsorg i plan». Dette arbeidet ble sluttført med endring av utdanningen som ble lyst ut for opptak i Ettersom tematikken for folkehelsearbeid er bredt, må masterprosjektene i større grad styres innenfor de ansattes forskningsinteresser. På denne måten blir masterstudentenes arbeid i større grad et bidrag som understøtter fagmiljøets forskning. Tiltak: Fagmiljøet i Innlandet (primært HiL og HiG) må samles bedre for å utvikle kunnskapsbasen og egendrevet forskning som understøtter programmet. God og tilgjengelig informasjon må styrkes for interesserte søkere. Aktiv rekruttering i fagmiljøer avdelingen har kontakt med må styrkes og programmet må gjøres tilgjengelig for flere søkergrupper. Studieportefølje ved Avdeling IMT: IMTs studieportefølje har blitt utviklet de siste fire årene ut med ønske om å tydeliggjøre tre separate, men sterkt gjensidig avhengige fagmiljøer, informatikk, informasjonssikkerhet og medieteknologi. Informasjonssikkerhet De siste årene er det gjort små, men kontinuerlige endringer i emnene i studieprogrammene. I studieporteføljen har avdelingen introdusert en erfaringsbasert master i informasjonssikkerhet, hvor den første studieretningen er i etterforskning av datakrim i samarbeid med Politihøgskolen. Dette er i stor grad (og første året er det utelukkende) et deltidsstudium. Planen er å utvide senere med en studieretning i cybersikkerhet av kritisk infrastruktur i samarbeid med aktører som for eksempel Statkraft, Statnett og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), og senere med en studieretning innen cyberforsvar i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarets Høgskole. Status for informasjonssikkerhetsmiljøet er nå meget positivt. Søknadstallene er stigende, og masterprogrammet har 3.1 søkere per studieplass. For Nislab har arbeidet med CSET etablert mange muligheter for bransjesamarbeid og økt relevans av innholdet i studieplanene. Det er karakteristisk at det er enkeltpersoner i avdelingen som pleier kontakter med de relevante bransjene, med CCIS skal dette institusjonaliseres og mer direkte komme studieprogrammene til gode. Informatikk IMT har hatt tre mål med sine informatikkportefølje. Det første målet har vært å bygge det sterkeste og mest robuste informatikkmiljøet blant høgskolene. For å nå dette målet har avdelingen gjort om på en rekke studieprogrammer de siste fire årene, og har nå en full søyle (syklus 1-3) i informatikk. Det andre målet er å fokusere på anvendelser av IKT. Vi har derfor studieprogrammer og studieretninger som er anvendelsesorientert, for eksempel Bachelor i spillprogrammering og 22