AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Like dokumenter
Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Verdal kommune Rådmannen

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Prosjekt hverdagsrehabilitering

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hva er viktigst? Lengst mulig

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Hva er viktigst? Lengst mulig. Aldersvennlig lokalsamfunn, KS Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Velferdsteknologi - mål og startegier

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Strategi- og handlingsplan for Hverdagsmestring

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Hverdagsrehabilitering

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Hverdagsrehabilitering

Hva er viktig for deg? Erfaring fra hverdagsrehabilitering

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

Hvordan møter vi fremtiden?

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Rehabilitering av voksne med CP

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Plattform for livslange tjenester

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Hverdagsrehabilitering

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik

Transkript:

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på?

Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå. Å stimulere til hverdagsmestring vil være aktuelt overfor alle brukergrupper. Slik sett er ikke hverdagsmestring bare et rehabiliterende tankesett, men også et helsefremmende tankesett.» Hverdagsrehabilitering, side 28 og 29 (Tuntland og Ness 2014) Hverdagsmestring har fokus på hverdagsaktiviteter og er både et overordnet mål og et tankesett.

Hvorfor hverdagsmestring? To hovedutfordringer i framtida 1) å gi gode helse- og omsorgstjenester til dem som trenger det 2) å ha penger og ansatte nok til å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle Som betyr Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helse- og omsorgstjenester Endre forventningene til hva helse- og omsorgstjenestene skal inneholde Fra «pleiekultur» til «mestringskultur»: Brukeren går fra å være en passiv mottaker til aktiv deltaker med fokus på hverdagsaktiviteter Øke innsatsen innen helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering Alle hele samfunnet må tenke nytt og endre forventningene til helse- og omsorgstjenesten

Hvordan lykkes med hverdagsmestring? Ta brukerens ønsker og valg på alvor og å legge til rette for at den enkelte kan bestemme over sitt eget liv. Kartlegge de hverdagsaktivitetene som er viktige for brukeren og som han ønsker å mestre. Stille helsefremmende spørsmål for å hjelpe brukeren til å identifisere disse aktivitetene og hvilke ressurser han har.

Hverdagsaktiviteter Hverdagsaktiviteter er alle små og store gjøremål som du må og/eller har lyst til å utføre i løpet av en vanlig dag. Det dreier seg om alt fra å kle på seg selv og passe på den personlige hygienen til å gå på skole og arbeid eller å delta i fritidsaktiviteter. Hva som er viktige hverdagsaktiviteter varierer fra person til person. Opplevelsen av mening i hverdagsaktivitetene motiverer til å utføre dem også når helsepersonell eller andre ikke er til stede. Hva er viktig i livet ditt nå?

Helsefremmende spørsmål fokuserer på ressursene, ikke problemene til brukeren åpner for at brukeren kan få fram sine ressurser gjennom samtalen Eksempler på helsefremmende spørsmål: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvilke aktiviteter gir din dag mening. Hva liker du å gjøre? Hva er du dyktig i? (jf. Motiverende samtale/motiverende intervju, se eventuelt Kunnskapssenteret: 10 filmer om motiverende samtaler)

Motiverende samtale / intervju «Motiverende samtale er en samarbeidsorientert samtalemetode som har til hensikt å styrke en persons motivasjon og forpliktelse til endring.» Fra MI Motiverende samtaler. En praktisk håndbok for sosialt arbeid, side 12 (Ivarsson, Ortiz og Wirbing 2015).

Aktivitetshjulet som verktøy for samtale om hva som er viktige aktiviteter for brukeren

Aktivitetshjulet - oppgave Hva er viktige aktiviteter for deg? Bruk gjerne flere hjelpespørsmål: Hva utfører du av aktiviteter i løpet av en dag? I løpet av uka? Se på de enkelte aktivitetene: Hvorfor er de viktige? Er de morsomme og gjør deg glad? Knytter de deg til famille og venner? Knytter de deg til roller som venn, familiemedlem eller fritidsutøver? Får du dyrket interessene dine og brukt evnene dine? Får du uttrykt kreativitet? Er de åndelig/politisk viktig for deg? Er de en del av automatiserte daglige rutiner og vaner? Gir de fysisk eller kognitiv trening? Fra Hverdagsrehabilitering, side 107 (Tuntland og Ness 2014)

Aktivitetshjulet - oppgave Reflekter gjerne videre over spørsmålet: Dersom du får en funksjonsnedsettelse: Hvilke aktiviteter vil da være viktige å beholde? Kilde: Kan helse. E-læring, Gyldendal Norsk Forlag/Conexus

Hverdagsrehabilitering En måte å jobbe på for å oppnå hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering innebærer tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø at en starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet Basert på et tenkesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenesten mulighet for inkludering av aktuelle nære, pårørende og frivillige Fra Hverdagsrehabilitering, side 26 (Tuntland og Ness 2014).

Rehabiliteringspyramiden Fra Hverdagsrehabilitering, side 28 (Tuntland og Ness 2014).

Målgrupper for hverdagsrehabilitering Sårbare eldre: nye søkere til hjemmebaserte tjenester eldre som har mottatt hjelp i lang tid eldre fra sykehus eldre med demens Personer med psykisk utviklingshemning Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Personer med kronisk sykdom Personer med brått funksjonsfall etter sykdom eller ulykke

Velferdsteknologi En del av det hele. = teknologiske virkemidler som kan bidra til økt hverdagsmestring, deltakelse og trygghet for den enkelte. Flere grupper, jfr. Velferdsteknologiens ABC (KS): Trygghetsskapende teknologi Mestringsteknologi Helseteknologi Velværeteknologi

Erfaringer med hverdagsrehabilitering personalet er fornøyd en vinn vinn vinn-tjeneste, hvor brukere og pårørende er tilfredse, medarbeidere er fornøyde, kommuner får økonomiske gevinster fordi flere blir selvhjulpne. Særlig er to utfordringer ved innføring av hverdagsrehabilitering: å endre måten helsearbeidere tenker på (tankesett) det vil si «å tenke hverdagsmestring» å endre hvordan helsearbeidere jobber (arbeidsform) det vil si å jobbe på nye måter

Etiske dilemmaer og utfordringer Gjør seg gjeldende særlig innenfor fire områder (Haarr og Fjetland 2014): Brukermedvirkning og brukerstyring Hva om brukeren vil noe annet enn å bli selvhjulpen i dagliglivet? Samarbeid med familie og andre nære personer Ulike forventninger og tanker om aktivitet versus hjelp Ensomhet eller tomrom etter at tjenesten trekker seg ut For eksempel brukere med lite nettverk og vansker med å komme seg ut Tverrfaglig samarbeid og likeverd Å kjenne til og anerkjenne hverandres kunnskap og kompetanse

Lese mer? Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg. http://www.hverdagsrehabilitering.no/ KS om hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet. Rapport IS-1990. 06/2012. NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Facebook: Hverdagsrehabilitering (åpen gruppe) Tuntland, H. og Ness, N.E (2014): Hverdagsrehabilitering. Gyldendal Akademisk