Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende"

Stefan Arntzen
8 år siden
Visninger:

1 Ny brukerrolle - ny rolle for helsepersonell Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende september 2015 i Stormen kulturhus

2 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Meld.st.26 ( ) Bent Høie omtalte melding om framtidens primærhelsetjeneste for «Pasientenes helsetjeneste» da regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen ble presentert. «Fremtidens helse- og omsorgstjeneste skal være pasienten og brukerens tjeneste der hovedregelen er at ingen beslutninger om meg som pasient, skal tas uten meg.» «Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre» (s.45 i Meld.st.26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet») Hverdagsmestring et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett «Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» - (Vifladt og Hopen, 2004, s.61). En ny måte å tenke tjeneste på Hverdagsmestring medfører en dreining fra kompenserende (gjøre for) tiltak, til aktivisering, egenmestring i hverdagen og fokus på hva som er viktig for den enkelte. Brukerperspektivet Hva er viktig for deg (bruker)? Tørre å spørre dette spørsmålet, men også ha mulighet og myndighet til å gjøre noe med svaret. Å tørre å gi slipp på makt og kontroll - vanskelig å sette bruker i sentrum hvis vi (systemet) allerede sitter der. Hverdagsrehabilitering en arbeidsmetode Hverdagsrehabilitering er tidsbegrenset rehabilitering, hvor opptrening i hverdagslivets gjøremål skjer hjemme hos bruker. Et tverrfaglig team foretar systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeides det mål og tiltak for hva som er viktig for den enkelte å mestre i sin hverdag. Tiltak og mål evalueres etter avtalte tidsrammer.

«Fremtidens helse- og omsorgstjeneste skal være pasienten og brukerens tjeneste der hovedregelen er at ingen beslutninger om meg som pasient, skal tas uten meg.

3 Lært hjelpesløshet Lært hjelpeløshet: For mye styring fra f.eks. helsepersonell kan skape hjelpeløshet hos bruker. Bruker får ikke benyttet sine ressurser da han/hun ikke slipper til, og tror til slutt at han/hun ikke klarer selv. Hvordan unngå lært hjelpesløshet? felles forståelse for hvordan gi hjelp og støtte felles holdning kommunikasjon mellom bruker og hjelper kommunikasjon mellom hjelperne om hva vi gjør når bruker blir aktiv og deltakende og hva som hemmer brukermedvirkning og gjør han /hun passiv «Det grunnleggende ved teorien om hjelpeløshet er forventningen om at et utfall er uavhengig av responsen, noe som reduserer motivasjonen til å kontrollere utfallet.» - Seligman 1975 «Vi som bistandsytere er ofte en utviklingshemmer for den utviklingshemmede.» - Asbjørn Strømmen, enhetsleder ved Heimdal Bo- og Aktivitetstilbud, Dokumentasjon og kommunikasjon hvor og hvordan kommuniserer vi? «For at mennesket skal kunne ivaretas med sine ressurser, er vi helt avhengige av at informasjonen hver og en av oss kartlegger videreføres mellom tjenestene. Dette kan sammenlignes med å delta i et stafettløp. Om stafettpinnen ikke overleveres riktig blir vi diskvalifisert. Ser vi informasjonen om mennesket som stafettpinnen for at vi skal kunne gi den riktige tjenesten ser vi hvor viktig det er at informasjonen videre bringes. Dette setter krav til at vi tenker gjennom hvordan vi dokumenterer for å nå dette målet.» - Trude Kristin Kristensen, avdelingsleder v/mellombølgen, Sølvsuper helse- og velferdssenter

felles forståelse for hvordan gi hjelp og støtte felles holdning kommunikasjon mellom bruker og hjelper kommunikasjon mellom hjelperne om hva vi gjør når bruker blir aktiv og deltakende og hva som

4 Hva er viktig for DEG? - et vanskelig spørsmål Åpent spørsmål - Hva vil vi med det? - Brukeren får uttrykke sitt ståsted/perspektiv. - Færre føringer i spørsmålet - vi blir mer nøytrale. - Dermed får vi viktig informasjon. - Denne informasjonen kan være nyttig i arbeidet vårt. To ører og en munn - Når vi blir usikker, spør vi gjerne lukkede spørsmål. - Da får vi konkret informasjon, men ikke noe mer. Hvordan kan vi best hjelpe brukeren til å reflektere over hva som er viktig for meg? Hva er viktig for deg? Et perspektivskifte fra «hva feiler det deg?» til «hva er viktig for deg?» - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nyttig om spørsmål - Åpent spørsmål - starter gjerne med «hva tenker du om», «hvordan kan dette henge sammen», «hvilke refleksjoner gjør du deg» - og inviterer til ulike tilbakemeldinger, er ikke ledende. - Lukket spørsmål- er gjerne konkret og avgrenset som «Hva vil du ha å spise nå?» «Hvilken regel gjelder for dette?» «Skal du ut nå?» «Mener du dette er bra?» - og kan være ledende. - Ja/nei-spørsmål inviterer ikke til refleksjon. Kan være ledende spørsmål og er lukket. Det er forskjell på «hva tenker du om dette?» og «vil du si hva du tenker om dette?» - selv om den som stiller det siste spørsmålet kanskje ville invitere til refleksjon. - Ha tid til å høre på svaret inviter ikke til refleksjon uten å være klar til å ta imot. - Lytte: ha oppmerksomhet mot den andre og det han forteller, ikke mot seg selv og egne tanker. - Oppfølging «nedover - eller bortoverspørsmål?» Ta tak i det dialogparten sier og forsk ut hva det betyr hva mener du med det? Ikke tenk på «neste spørsmål jeg kan stille».

- Da får vi konkret informasjon, men ikke noe mer. Hvordan kan vi best hjelpe brukeren til å reflektere over hva som er viktig for meg? Hva er viktig for deg?

5 Tilrettelegging i hjemmet På bakgrunn av dette etableres det et team bestående av metrenere, som er ledet av terapeut, og som ved intensiv begynnelsen jobber sammen med deg mot dine mål. Inte av trening vil avta i takt med forbedring av din funksjon. Boligen kan tilrettelegges for å gjøre den mer hensiktsmessig for bruker. Eksempler på dette er trappeheis, rampe, utvidelse av dører, påbygg. Husbanken, kommune og NAV har tilskudd- og støtteordninger. Individuell tilrettelegging for å fungere i hverdagen krever bevissthet om hvem det tilrettelegges for er det for bruker eller hjelper? Om-møblering og bruksendring av rom eller nye måter å gjøre kjente aktiviteter på kan være slik tilrettelegging. Tekniske hjelpemidler er et virkemiddel for å nå et mål, bidra til egenaktivitet, opprettholde funksjon, aktivitet og deltakelse. Dette er viktige hensyn å ta når det tilrettelegges for omsorg i hjemmet. Velferdsteknologi NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har følgende definisjon: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen..» Velferdsteknologi kan grupperes i 4 hovedområder: Trygghets- og sikkerhetsteknologi (porttelefoner, GPS, brannvarsling, trygghetsalarm, fallalarm, epi-alarm) Kompensasjons- og velværeteknologi (styring av lys og varme, omgivelseskontroll, elektronisk kalender, elektronisk varsling med stemme eller alarm) Teknologi for sosial kontakt (telefon, Skype, facebook, SMS, MMS, syn- og hørselhjelpemidler) Teknologi for behandling og pleie (automatisk måling av blodsukker, blodtrykk, automatiske dosetter, elektronisk journal)

Eksempler på dette er trappeheis, rampe, utvidelse av dører, påbygg. Husbanken, kommune og NAV har tilskudd- og støtteordninger.

6 Motiverende intervju Motiverende intervju baseres på kunnskap om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan økes, selv når personen har motstridende tanker og følelser. Motivasjonen for endring kan formes og bli påvirket av relasjonen mellom hjelper og pasient og måten en hjelper snakker med klienten om hans helse på, kan virke inn på klientens personlige motivasjon for endring. Hvem er vi? Mestringsagenter Les mer: - Hva er motiverende intervju (Helsedirektoratet) - Ti filmer om motiverende samtaler (Nasjonalt kunnskapssenter) Et tverrfaglig Det klientens team tanker satt og følelser sammen som av ergoterapeut, fysioterapeut, står i sentrum, og klienten kan dermed spesialsykepleier bestemme sin egen og fremtid. hjemmetrenere som ønsker å bidra til at du kan nå dine mål. Mestringsagenter er ressurspersoner i virksomhetene, som har som oppgave å framsnakke hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering blant arbeidskollegaer. De skal ha fokus på at brukerne får brukt sine ressurser i daglige gjøremål, bidra til refleksjon over hvordan tjenesten gis og bidra til at hverdagsmestring blir innført som ideologi i hjemmetjenesten. - Kvalitetslosen Bodø kommune

for endring. Hvem er vi? Mestringsagenter Les mer: www.bit.

7 , u Egne notater

8 Skapt for bevegelse fysisk aktivitet og eldre Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Vedtatt av bystyret Pasientforløp - Eldre og kronisk syke Kommuneplan FRIVILLIGHETSPLAN Strategisk samfunnsdel Bodø Kvalitetsforbedring - Helsepersonell spør hva som er viktig for brukerne Havørn på jakt i Vestfjorden Foto: Audun Rikardsen «Frivilligheten lever av lyst - og dør av tvang» 1 Frivillighetsplan Samhandlingsreformen Mars 2012 Temadag i helse- og sosialavdelingen Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget livi eget hjem Mye er veldig bra, men mange mennesker får ikke den hjelpen de trenger når de trenger den. Manglende samhandling er den viktigste grunnen til at syke eldre, mennesker med kroniske sykdommer, rusproblemer og psykiske lidelser lett blir tapere i dagens helse-norge..veksten i ressurser må i større grad gå til å bygge opp tjenester i kommunene. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging. Og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag. jeg har sans for formuleringen pasienten er midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten. at sykehuset skal yte spesialisthjelp og at pasienten skal raskt tilbake til hjemkommunen. Skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen Bjarne Håkon Hansen, tidligere Helse- og omsorgsminister (utdrag av forord i St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen) Mars 2012 cj Postboks 319, 8001 Bodø Telefon:

bit.ly/1evvsux Havørn på jakt i Vestfjorden Foto: Audun Rikardsen www.bit.ly/1hwlrfh «Frivilligheten lever av lyst - og dør av tvang» 1 Frivillighetsplan 2015-2018 www.bit.ly/1o5affv

Like dokumenter

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den