Sluttrapport - Forprosjekt Russamarbeid

Sluttrapport - Forprosjekt Russamarbeid Muligheter i utvikling av et tettere interkommunalt samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal kommuner (FLV) Innherred samkommune 13.06.2003

Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG - ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT...3 2.1. BAKGRUNN... 3 2.2. MÅL FOR TOTALPROSJEKTET... 3 2.3. MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN... 4 2.4. MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET... 4 2.5. MANDAT FOR DETTE PROSJEKTET... 5 3. GJENNOMFØRING... 5 3.1. PROSJEKTETS ORGANISERING... 5 3.2. EVALUERING AV ARBEIDET I DELPROSJEKTET... 6 4. SITUASJONSBESKRIVELSE,INFORMASJON OG DATAGRUNNLAG... 7 4.1. FOREBYGGING, STRATEGI /KOMPETANSE... 7 4.2. FELLES FOREBYGGINGSSTRATEGI... 8 4.3. UTVIKLING AV KONKRETE TILTAK OG PROGRAM:... 8 4.4. LAVTERSKELTILBUD... 9 4.5. TILTAKSKJEDE, HERUNDER INDIVIDUELLE PLANER... 10 4.6. REHABILITERINGSMODELLEN... 11 4.7. AVRUSING... 13 4.8. KOMPETANSEUTVIKLING... 13 5. ANBEFALINGER... 14 2 av 14

1. Sammendrag - anbefalinger Opprettelse av et Rehabiliteringshus for rusmisbrukere. Huset etableres i regi av Innherred samkommune. Som eier er de tre kommunene. Oppstart 01.01.04. Tidspunkt for oppstart av de ulike tiltakene må avklares tidlig i prosessen. Tidsplan lages. Forebyggingsgruppa jobber videre med de foreslåtte strategier og program. Dette begrunnes med at målsetting,visjon og arbeidsoppgaver må forankres i alle tre kommunene før en kan sette i gang eventuelle tiltak. Samarbeidet med lavterskeltilbudet i Verdal kommune opprettes. Prosjektgruppa anser dette som ett viktig arbeid for å være med på å videreutvikle lavterskel helse tiltak i de tre kommunene. Referansegruppe opprettes med utgangspunkt i prosjektgruppa. Dette for å ivareta de prosesser som er i gang og likeledes ivareta allerede igangsatte faglige og ideologiske diskusjoner som grunnlag for framtidige tiltak. Det er viktig at eierne av rehabiliteringshuset er med å gir noen ideologiske rammer og kvalitetskrav til tiltakene. Referansegruppa / styringsgruppa eller en annen definert gruppe må være bindeleddet mellom prosjektet og eierkommunene. Prosjektleder i 100 % stilling. Erfaringer viser at det er nødvendig med en som har det koordinerende ansvaret. Avklaringen bør skje innen den 01.07.03. Forankring i kommunenes ledelsen i alle tre kommunene. Kvalitetssikre tiltak før oppstart Alle tre kommunene setter av ressurser til gjennomføring av foreslåtte tiltak. Prosjektorganiseringen og mandat ( ansvar og rolle for de ulike aktørene ) må avklares nærmere. Vurdere bestiller utfører modellen ( BUM ) Kompetanseutvikling i regi av MNK startes høsten 2003 Samarbeidet med MNK utvides også til å gjelde tiltak og metodeutvikling 2. Bakgrunn, mål og mandat 2.1. Bakgrunn Dette forprosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta med bakgrunn i et politisk initiativ i Verdal Kommunestyre. Kommunene Verdal, Levanger og Frosta har gjennom FLV - samarbeidet en overordna plattform for interkommunalt samarbeid, og dette er et delprosjekt innenfor det. Inderøy trakk seg fra samarbeidet i januar 2003. I oktober / november ble dette arbeidet organisert inn i Innherred samkommune. 2.2. Mål for totalprosjektet Kommunestyrene har vedtatt hovedmål og delmål for prosjektet. Disse målene er videreført og konkretisert slik i de gjennomførte forstudien: 3 av 14

Langsiktige mål. Foreløpige langsiktige mål for det interkommunale samarbeidet mellom de tre kommunene er: 1. Gjennom interkommunalt samarbeid skal regionen styrke sin attraktivitet som en felles nærings-, bo - og serviceregion. 2. Gjennom interkommunalt samarbeid skal stordriftsfordeler og synergier i den kommunale tjenesteproduksjon realiseres. 3. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene styrke sin evne til å rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse. 4. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene frigjøre økonomiske ressurser som gjør at hver av kommunene kan få bidrag til realisering av sitt økonomiske omstillingsbehov. 2.3. Mål for forprosjektfasen Målet for forprosjektet var å gi svar på de fire hovedpunktene fra sluttrapporten i forstudiet og gi anbefalinger som hovedprosjektet skal jobbe videre med. 2.4. Mandat for dette forprosjektet Mandat: Forprosjektet skal utarbeide forslag til gjennomføring av felles russtrategi for FLV - kommunene (pluss ev. Inderøy). Forslaga skal være så konkrete at de ikke trenger mer utredning før gjennomføring. Prosjektet skal spesielt fokusere på: 1. Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene. Arbeidet skal føre til både konkrete tiltak og et program som målretter forebyggingsarbeidet i regionen og avklarer rolle og ansvar mellom aktørene. 2. Være med å utvikle lavterskeltilbudet som Verdal er i gang med. 3. Arbeide ut en konkret modell for bruk av tiltakskjede / individuell plan i ettervern generelt og spesielt ved avslutta soning og institusjonsopphold. Det skal legges vekt på å utvikle arbeid, bolig og fritid. Som en del av dette forholdet til pårørende. Avklaring av roller og ansvar er viktige element. 4. Foreslå konkret hvordan en kan opprette nettverk mellom brukere. 5. Foreslå strategi for å påvirke NT - Fylke og Helseforetaket Midt-Norge til å få et fungerende avrusingstilbud. 6. Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet innen rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan det skal fylles. 4 av 14

Spesielle premisser 7. Foreslå konkret hvordan samarbeidsforum mellom kommunene, FMS, MNK og lensmenn skal fungere og hvilke oppgaver som forumet skal ha. Det forutsettes prosjektleder på heltid. Spesielle krav til organisering Frist: Ressurser: Prosjektgruppe med leder og en nøkkelrepresentant fra hver kommune. Hovedkonklusjoner drøftes underveis med en bredere sammensatt referansegruppe. Det kan opprettes undergrupper for de ulike felta. Sluttrapport klar innen 01.02.03. For punkt 1 i mandatet er fristen 01.04.03. Kommunene dekker selv sine utgifter. Prosjektleder blir lønna over FLV - samarbeidet. 2.5. Mandat for dette prosjektet 4 hovedområder som vi har jobbet med. I tillegg til dette har vi jobbet med kompetansespørsmålet knyttet til alle områdene. FOREBYGGING, STRATEGI / KOMPETANSE LAVTERSKELTILBUD TILTAKSKJEDE, HERUNDER INDIVIDUELLE PLANER AVRUSING 3. Gjennomføring 3.1. Prosjektets organisering Oppdragsgiver: Styringsgruppa Totalprosjektet Prosjektansvarlig: Sylvi Hopland Referansegruppe Prosjektleder Oddveig Hegdahl Prosjektgruppe: Undergruppe Lavterskel / behandling Undergruppe Strategi forebygging 5 av 14

Prosjektgruppa: Tore Fjerdingen Medlem Levanger kommune Endre Kanestrøm Medlem Verdal Kommune Vibeke Johannessen Medlem Verdal Kommune Per Henrik Bykvist Medlem Levanger Lensmannskontor Geir Ove Heir Medlem Verdal Lensmannskontor Paula Sofie Haugan Medlem Midt - Norsk Kompetansesenter Kjellrun Myhre Medlem Levanger kommune Karl J Amdahl Medlem FMS Odd Harald Bjørnøy Medlem Frosta kommune De to arbeidsgruppene : Rehabilitering Oddveig A. Hegdahl Kjellrun Myhre Vibeke Johannessen Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Forebygging Oddveig A. Hegdahl Bård Skjørholm Siri Leraand Guri Sigurdssen Røstad Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider 3.2. Evaluering av arbeidet i delprosjektet Prosjektgruppa har hatt seks prosjektgruppemøter.vi har ikke hatt referansegruppe. Vi har underveis i forprosjektet valgt å dele arbeidet i to hoveddeler. Rehabilitering ( herunder behandling og ettervern ) samt forebyggingsdelen. Det ble etablert ei arbeidsgruppe, forebygging, i tillegg til den allerede etablert arbeidsgruppa. Denne gruppa kom i gang den 01.04.03. Begge arbeidsgruppene har hatt jevnlige møter. Begge arbeidsgruppene har blitt supplert av MNK Rus underveis. Arbeidet har vært preget av engasjement og entusiasme. Vi har imidlertid underveis opplevd at det er ei stor utfordring å jobbe med interkommunalt samarbeid. Den største utfordringen var at FLV prosjektet var forskjellig forankret i de respektive kommunene. Dette skapte andre utfordringer for prosjektet slik at vi valgte å jobbe mye med dette i ett par måneder. Prosjektleder brukte en del tid for å informere om rusprosjektet til sentrale aktører i alle tre kommunene. Prosesser tar tid og ansatte må få mulighet til deltakelse og medbestemmelse. Dette gjenspeiles også i at det har tatt lengre tid enn antatt å få laget en sluttrapport. Styringsgruppa kjenner til de problemene og utfordringen vi har hatt i forprosjektperioden. Prosjektleder har hatt ett tett samarbeid med MNK-Rus noe som har hatt stor betydning for utviklingen og prosessen iprosjektet. ( 16.10.02-15.06.03. ) Prosjekt organiseringen er også endret underveis da rusprosjektet er organisert inn i Innherred samkommune Det vil være en stor fordel at en koordinere russarbeidet som foregår i de tre kommunene. Underveis har vi søkt og fått innvilget prosjektmidler fra SHD som vi kan bruke til utvikling av rehabiliteringshuset. 6 av 14

4. Situasjonsbeskrivelse,informasjon og datagrunnlag 4.1. Forebygging, strategi /kompetanse Strategien på forebyggende arbeid og prioritering av innsatsen på dette feltet må utredes med bakgrunn i Forståelse av problemet Målgrupper, ulik innsats til ulike målgrupper Årsak til rusbruk Vurdering av alliansepartnere Tydelig avklaring ansvar / rolle Det vil være nødvendig å nytte ulike kompetansemiljø for å kunne utrede dette spørsmålet, både fra ulike fagfelt og hente inn kompetanse utenfor regionen. Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene. Arbeidet skal føre til både konkrete tiltak og et program som målretter forebyggingsarbeidet i regionen og avklarer rolle og ansvar mellom aktørene. Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet innen rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan det skal fylles. For å kunne utvikle og heve kvaliteten på det rusforebyggende arbeidet i regionen, er det nødvendig å bygge et solid fundament som gjør at arbeidet er treffsikkert over tid. Viktige byggesteiner i fundamentet er enighet om felles visjon og målsetting, utvikling av felles samarbeidsstrukturer, og kartlegging av eksisterende tiltak og russituasjonen i regionen. Fundamentet er grunnlag for utvikling av nye tiltak. Arbeidsgruppa har vektlagt arbeid med å utvikle fundamentet. Utvikling av konkrete tiltak må skje på grunnlag av den kunnskapen vi får om den lokale situasjon gjennom de ulike fremgangsmåtene vi har foreslått. Forebyggende arbeid er mest effektivt når det er tilpasset lokale forhold og beslutninger tas så nært de berørte parter som mulig (Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005). Midt - Norsk kompetansesenter for rusfaget vil være en viktig samarbeidspartner for rusprosjektet blant annet i forhold til kompetansebehovet. VISJON: GRUNNSKOLEALDER SOM RUSFRI SONE. MÅLSETTING: Utsette debutalder for bruk av alkohol Visjon og målsetting begrunnes med : Forskning viser at begivenheten å begynne å drikke er viktig. Tidspunktet for når debuten finner sted gir klare føringer på det videre utviklingsforløpet av alkoholbruken (Aas og Pedersen 1995) Det er vist sammenheng mellom tidlig debut på alkohol og en tendens til å drikke mer, hyppigere, og få flere alkoholrelaterte problemer senere. Videre er det vist en sammenheng mellom lav debutalder på alkohol og utprøving/misbruk av 7 av 14

narkotiske stoffer (Pedersen 1998). Derfor er det sentralt i rusforebyggende arbeid å søke å heve debutalderen for bruk av alkohol. Tidlig debut på alkohol har også sammenheng med lav familiestøtte.(hellandsjø 1996). Undersøkelsen gjort i NT i 1999 viser at de ungdommene som begynte å drikke alkohol før de var 13 år, drakk dobbelt så mye som de som debuterte da de var over 16 år. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser samme tendens. Blant dem som debuterte på alkohol før de var 13 år var det nesten 5 ganger så mange som hadde prøvd Cannabis/hasj som blant dem som først prøvde alkohol etter de var 16 år. Forskning viser at begivenheten å begynne å drikke er viktig. Tidspunktet for når debuten finner sted gir klare føringer på det videre utviklingsforløpet av alkoholbruken (Aas og Pedersen 1995). 4.2. FELLES FOREBYGGINGSSTRATEGI Det er i dag mangelfull kunnskap om effekten om de tiltak som settes i verk, og det er behov for nye tiltak. Økt kunnskapsproduksjon for å kunne vite hvilke tiltak som er mest effektive er derfor nødvendig. Det vi blant annet vet i dag, er at den viktigste forutsetningen for et effektivt forebyggende arbeid, er at arbeidet er godt organisert og at innsatsen preges av kontinuitet og lokal forankring. Innsatsen må preges av kontinuitet og være i tråd med den kunnskap og kompetanse som allerede eksisterer. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Det betyr at det må jobbes grundig i forhold til å skaffe seg kunnskap fra forskning, teori, empiri og eventuelt andre aktuelle aktører før en velger å sette inn konkrete tiltak i de enkelte lokalmiljøene. En må vite noe om hva som nytter og ikke nytter. Arbeidsgruppa vil jobbe videre med dette. 4.3. UTVIKLING AV KONKRETE TILTAK OG PROGRAM: Den interkommunale arbeidsgruppa knyttet til rusforebygging bør bestå, med ansvar for å videreutvikle og gjennomføre vedtatt program og slik være pådrivere i det rusforebyggende arbeidet i de tre kommunene. Videre foreslår gruppa at rusprosjektet i samarbeid med lokale rusgrupper, som finnes i hver kommune, kartlegger hva som foregår av forebyggingstiltak. Hva som er relevante forebyggingstiltak defineres av den lokale rusgruppe. For å heve kvaliteten og målrette forebyggingsarbeidet er det viktig å ha oppdatert tallmateriale som beskriver rusbruken blant unge i samkommunen. I Verdal kommune er det laget en spørreundersøkelse i samarbeid med Nord Trøndelags forskning om bruk av rusmidler. Siste gang høsten 2002.Gruppa foreslår at Levanger og Frosta også foretar en slik undersøkelse hvert 5.år. Dette foreslås gjort til våren 2004. Målet med en slik undersøkelse er at tallmaterialet som kommer frem i en slik undersøkelse vil kunne danne bakgrunnsmateriale for hvilke tiltak kommunene bør sett i verk. Neste undersøkelse for alle tre kommunene foretas samlet i 2007. I løpet av prosjektperioden ( samkommuneperioden ) skal det lages en informasjonsfolder for å gjøre visjonen om grunnskolealderen som rusfri sone kjent for alle aktuelle målgrupper og aktører. 8 av 14

Det er en lovpålagt oppgave at kommunen sørger for at det finnes en kommunal rusplan. Ingen av kommunene i Samkommunen har en oppdatert rusplan. Det foreslås derfor at det lages en felles rusplan som inneholder felles mål, med lokale tilpasninger i forhold til strategi og tiltak. Videre foreslås det at formatet blir som en folder slik at innholdet gjøres mer tilgjengelig. Steinkjer kommunes rusplan er et eksempel på et slikt format. For å vurdere kompetansebehov og legge til rette for målretting av arbeid som allerede finnes, foreslås det gjennomføring av samordnings- og kompetansehevingsseminarer. Dette vil MNK ha ansvar for i nært samarbeidmed prosjektet. Det er viktig å ta utgangspunkt i at det skjer mye forebyggingsarbeid allerede, men at dette i større grad kan koordineres og bli mer målrettet. Ulike aktører gjør forskjellige type arbeid, og kan oppleve ulikt kompetansebehov. Hvert år foreslås det at man samler en gruppe aktører som utfører lignende type forebyggingsarbeid med forebyggingsmålsettingen Grunnskolealderen som rusfri sone og Heving av debutalder som overskrift. Det arbeides med hente frem erfaringer, samt kartlegge felles kompetansebehov. Det diskuteres hvilken rolle disse aktørene bør ha knyttet til målsettingen. Som svar på dette arbeides det frem et kompetansehevingsseminar. Neste år gjentas dette med en ny gruppe aktører. På denne måten får en jobbet strukturert med målsettingen og forhåpentligvis befestet den hos sentrale aktører slik at den totale innsatsen blir mer målrettet. EKSEMPEL Høsten 2003 Våren 2004 Høsten 2004 Våren 2005 Høsten 2005 Våren 2006 Seminar med fokus på samordning og kompetansebehov for aktører i skolen. Seminar med fokus på kompetanseheving for skoleaktører Seminar med fokus på samordning og kompetanse-behov for for eksempel helsesøstre, barnevern og barnehage Seminar med fokus på kompetansehevin g for helsesøstre, BV og barnehage Seminar med fokus på samordning og kompetanse behov for for eksempel fritidsaktører (lag og foreninger og andre frivillige aktører) Seminar med fokus på kompetanse heving for fritidsaktører Det er avgjørende at det settes av ressurser i hver kommune for å kunne gjennomføre det som er foreslått. Gjennomføring bør skje ved at den interkommunale arbeidsgruppen samarbeider med de kommunale rusgruppene. Det er en fordel at kommunens representant i den interkommunale forebyggingsgruppen også er representert i den kommunale rusgruppen. 4.4. Lavterskeltilbud Det finnes ulike former for lavterskel tilbud. I denne sammenhengen ønsker vi å videreutvikle et lavterskeltilbud med fokus på helse. Definere målgrupper for dette tilbudet. Organisere fungerende lavterskeltilbud i Levanger og Verdal som samtidig kan være et tilbud for Frosta Skaffe kompetanse om og erfaring med tilbudet. Utvikle nettverk mellom ulike tilbud og mellom fagfolk i kommunene Verdal kommune har fått prosjektmidler fra staten til å prøve ut ett lavterskelhelsetilbud. Prosjektleder er av styringsgruppa for lavterskeltilbudet på Verdal blitt invitert til å sitte i 9 av 14

referansegruppa deres. Lavterskeltilbudet i Verdal ønsker nå ett tettere samarbeid med FLV. Prosjektgruppa har ikke vært involvert i utviklingsarbeidet av lavterskeltilbud i de tre kommunene Prosjektgruppa ønsker å bidra til utvikling av lavterskeltilbud gjennom faglig støtte, og vurdere eventuell samordning av tilbudene på bakgrunn av de erfaringer som gjøres. Prosjektgruppa ber om at lavterskeltilbudene rapporterer til samkommune. Vi søkte Sosial og helsedirektoratet om midler. Søknaden ga totalt kr 400000,-Av disse pengene brukes kr. 100000,- til oppstart av lavterskel helsetilbud i Levanger kommune. De resterende kr. 300000,- er tildelt til videreutvikling av rehabiliteringshuset. 4.5. Tiltakskjede, herunder individuelle planer Generelt, arbeide etter en tiltakskjedemodell for å kunne gi et fungerende sammenhengende tilbud for brukere. Familie / nettverksarbeid Arbeid med kontinuerlig oppfølging fra soning til tiltak i kommunene Arbeid med kontinuerlig arbeid fra utskriving fra institusjon til tiltak i kommunene Nettverk mellom brukere, spesielt for brukere på rehabilitering( eks metadonbrukere) Utrede alternative finansieringsmodeller for ledd i tiltakskjeda Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune Prosjektgruppa er i gang med å utvikle en rehabiliteringsmodell for rusmisbrukere. Denne modellen er utviklet i samarbeid med Midt - Norsk kompetanse senter for rusfaget ( MNK Rus ). Det foreslås å skaffe egnede lokaler hvor deler av rehabiliteringen kan foregå. For å få tilbud om plass i huset må klienten ha bolig og en individuell plan. Prosjektgruppa anbefaler at vi bruker den individuelle planen som er utviklet av Nord - Trøndelag fylkeskommune. Huset er ikke tenkt som et alternativ eller konkurrent til allerede eksisterende tiltak og tilbud, men som en arena for ferdighets- og funksjonstrening for å kunne nyttiggjøre seg disse tilbudene. Huset vil være et tilbud til folk som kommer fra soning, fra institusjonsopphold, eller som et alternativ til institusjon og / eller poliklinisk behandling. Innenfor psykiatri i Oslo og Stavanger er lignende tiltak i gang men med annen målgruppe. Vi har også sett på lignende tiltak i Danmark. Vi har også brukt erfaringer fra rehabilitering og kvalifisering fra Steinkjer kommune ( her også med annen målgruppe ) Vi ser det som nødvendig å videreutvikle både ideologisk plattform og faglig innhold fram mot oppstart. Dette mener vi må skje både i samarbeid med eierkommunene og de ansatte. Viktige problemstillinger det må tas stilling til er for eksempel kontroll i huset, krav til målsetting for den enkelte (rusfrihet / rusmestring ). I tillegg er det nødvendig med en avklaring av ansvarsfordeling mellom de enkelte kommunene og samkommunen. Styringsgruppa utfordres til å finne egnede lokaler for tiltaket. 10 av 14

4.6. REHABILITERINGSMODELLEN Nøkkel for deltakelse er egen bolig og individuell plan Mål: Bistå den enkelte til å nå individuelle mål Målgruppe: Rusmisbrukere m/ bolig og individuell plan Fritid Skole/utdanning Arbeidstrening Botrening Sosiale ferdigheter Fam / venner Fysisk fostring Økonomistyring Foreldrerollen Annet Etter behov Nettverksbasert tilnærming Paula Sofie Haugan MNK-RUS, Levanger Visjon: Økt livskvalitet Målgruppe: Ut fra den kunnskap vi besitter i dag, ser vi ingen grunn til å avgrense målgruppa. Dette medfører altså at huset vil kunne være et tilbud både for folk som kommer fra institusjonsopphold, soning, er under metadonassistert rehabilitering eller som en start på rehabiliteringsprosessen. Det kan imidlertid bli aktuelt å ha mer homogene grupper knytta til ulike aktiviteter (f. eks samtalegrupper, kvinnegrupper etc ) Dette vil det jobbes videre med i samarbeid med ansatte på huset. Vi vil allerede nå likevel si at det er viktig å tenke på sammensetningen av storgruppa, og vil understreke betydningen av inntakssamtaler. Ideologi: Vi legger vekt på å ha et humanistisk og relasjonelt perspektiv og ideologi i huset.dette også som en motvekt til det stadig mer dominerende medisinske perspektivet, dvs synet på 11 av 14

rusproblem som sykdom, og som må behandles med medikamenter. Ideologien må videreutvikles og jobbes mere med fremover. Metodikk: Mange rusmisbrukere sier selv at bruddet med rusmidlene ikke er den største utfordringa, men veien tilbake til det straite samfunnet. Det vil si å bli akseptert som tidligere rusmisbruker, få bolig, arbeid, fungere sosialt osv. Et viktig mål blir derfor å trene på ferdigheter som bidrar til en bedre fungering for den enkelte. Parallelt blir det viktig å jobbe opp mot både eksterne og interne samarbeidspartnere for å senke terskelen for å slippe tidligere rusmisbrukere til. Det være seg bolig, arbeidstrening ulike tiltak osv. Det blir dermed nødvendig å etablere et formalisert samarbeid med relevante aktører. (se under) Like viktig som å trene på faglige ferdigheter (arbeid) er : Botrening, sosial trening, relasjonsbygging, nettverksetablering / utvikling, trening på å stå i jobb, fysisk fostring og avspenning, økonomisk styring. Trene på helt basale ting for å kunne begå seg i de ulike arenaer som samfunnet består av. Dette vil stille krav til en ansattegruppa som kan relasjons- og nettverksbygging, som kan være med og bygge opp en grunnmur for den enkelte til å møte verden rundt. Det vil også stille krav til et team som har en felles ideologisk plattform, som er trygge på hverandre og som har en faglig felles forståelse. Her vil vi legge vekt på brukerstyrte aktiviteter. Det tar tid å utvikle et slikt team og det bør settes av tid til å bygge teamet før oppstart av selve tiltaket. Det må vurderes ekstern bistand til teamutvikling.se også eget punkt om kompetanseutvikling. Slik vi ser det er det ikke nødvendig med fagekspertise innen arbeid og skole. Dette fordi et viktig formål med Huset er å gjøre folk i stand til å delta på allerede eksisterende tiltak som ivaretar arbeidstrening/utdanning. Likevel vil det være behov for å kunne leie inn slik kompetanse. Utfordringen er å ivareta den fleksibiliteten som individuelle planer krever. Huset vil måtte ivareta trening på en del grunnleggende områder. Detaljene her må det jobbes mer med. Det vil også være aktuelt å opprette samtalegrupper. Hvorvidt dette skal skje med ekstern bistand eller av ansatte på huset har vi ikke tatt stilling til. Det vi vet er at psykiatrisk ungdomsteam /voksenrusteamet ( begge ved Sykehuset Levanger )har knappe ressurser til slike oppdrag. Et annet alternativ er å leie inn privatpraktiserende psykolog (el. annen med relevant kompetanse) Slik vi ser det nå så vil ha huset ha en todelt innretning: Ferdighetstrening basert på sosialpedagogiske tiltak og nettverk samt gruppesamtaler / terapi basert på terapeutisk tilnærming. Brukermedvirkning/ Hjelpermedvirkning Vi i prosjektgruppa legger vekt på at klienten selv skal være den som skal være i fokus. Det vil være klienten som skal gjøre endringsarbeidet. Vi ønsker å lansere et nytt begrep som omhandler det samme som brukermedvirkning men som er mer positivt ladet enn brukermedvirkning, detter er begrepet hjelpermedvirkning. I dette legger vi blant annet at klienten selv skal få definere hva han trenger hjelp til. Vi vil bruke empowerment som en av flere metoder. De ansatte i huset vil være en del av de i nettverket til klienten som skal igangsette prosesser slik at klienten når sitt mål som er nedfelt i individuell plan. I ei eventuell referansegruppa kan det være en til to representanter fra klientgruppa. Prosjektleder har gode erfaringer fra ett tidligere prosjekt på at klientgruppen er representert i ei referansegruppe. Slike ting har vi ikke tatt stilling til på nåværende tidspunkt. 12 av 14

Kostnader/omfang/organisering: Ansatte: Til en slik gruppe vil det være nødvendig med 3 ansatte, inkludert en stilling som leder. I tillegg bør det budsjetteres med kjøp av eksterne arbeidsledere som vil kunne dekke de til enhver tid gjeldende behov. Se også forrige punkt. Organisering: Vi ser for oss en fortsatt prosjektorganisering, med styringsgruppe, referansegruppe og arbeidsgruppe. Styringsgruppa bør bestå av representanter fra kommunene og aktuelle samarbeidspartnere. Vi ser for oss flere blant annet arbeidskontor, trygdekontor og Innherred Produkter som aktuelle deltakere. Ressursgruppa vil kunne bestå av folk med erfaring/utdanning/kunnskap og kompetanse innen relevante fagområder. Arbeidsgruppa bør bestå av representanter fra nåværende arbeidsgruppe, ansatte i tiltaket og representant for brukergruppa. Deltagere i huset : Vi vil foreslå at det i en oppstartsfase ikke blir for stor gruppe. Dette er nødvendig for å gjøre seg erfaringer og eventuelt justere kursen i huset. En gruppe på 5-7 vil etter vår vurdering være en bra størrelse å starte med. Samarbeidspartnere: Det må i løpet av høsten lages en strategi for informasjon til, og etablering og utvikling av avtaler med relevante samarbeidspartnere. Herunder intensjonsavtaler mellom huset og samarbeidspartnere. Det må også jobbes med en nærmere avklaring på ansvarsfordeling mellom kommunene og huset. 4.7. Avrusing Strategi for å få avrusing i funksjon i Nord-Trøndelag, spesielt i vår region Utfordre N-T Fylke, spesielt ved politisk arbeid til å ta tak i dette, som er deres ansvar. Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune Foreslå strategi for å påvirke NT - Fylke og Helseforetaket Midt-Norge til å få et fungerende avrusingstilbud. Forprosjektet er kjent med at det skal etableres ei arbeidsgruppe i helse regionen vår som skal jobbe med å lage en plan for rusomsorgen i de tre fylkene, for å imøtekomme mandatet bør prosjektet søke å få inn en representant i denne gruppa. Prosjektgruppa har ikke jobbet med dette punktet i særlig grad. 4.8. Kompetanseutvikling Vi har konsentrert oss om kompetanseutvikling knyttet til rehabilitering. Vi har foretatt en spørreundersøkelse hvor vi har kartlagt formalkompetanse blant personer som jobber med rus direkte eller indirekte i all tre kommunene. Undersøkelsen er i sluttfasen ( vi mangler noen svar). 13 av 14

Kompetanseutviklingsprogrammet er behandlet i styringsgruppa og skal iverksette til høsten. Vi har berammet et møte med virksomhetsledere / enhetsledere i alle tre kommunene den 26.06.03. Både styringsgruppe og prosjektgruppe har gitt sin tilslutning til MNK-Rus sin skisse for kompetanseutviklingsarbeidet. 5. Anbefalinger Oppretting av Rehabiliteringshus for rusmisbrukere. Huset etableres i regi av Innherred samkommune. Bakgrunnen for opprettelse av ett slikt hus er at vi ønsker å gi denne gruppen ett bedre og ett mer helhetlig rehabiliteringstilbud enn hva de har i dag For en del klienter vil rehabilitering i nærmiljøet være det beste tilbudet., jamfør LEON - prinsippet. Huset vil også være et tilbud om oppfølging fra soning og institusjonsopphold samt et tilbud til mennesker på legemiddelassistert behandling (LAR) Forebyggingsgruppa jobber videre med de foreslåtte strategier og program. Dette begrunnes med at målsetting,visjon og arbeidsoppgaver må forankres i alle tre kommunene. En viktig suksess faktor er forankring av tankegods og ideologi. Medbestemmelse så nært som mulig aktuelle aktører er også en viktig faktor for at en skal kunne lykkes. Samarbeidet med lavterskeltilbudet i Verdal kommune videreutvikles. Referansegruppe opprettes med utgangspunkt i prosjektgruppa. Dette begrunnes med at skal en kunne ivareta de prosesser som er i gang er det viktig å ha kontinuitet,likeledes ivareta faglige og ideologiske diskusjoner som grunnlag for framtidige tiltak. Det er viktig at eierne av rehabiliteringshuset er med å gir noen ideologiske rammer og kvalitetskrav til tiltakene. Referansegruppa og eller styringsgruppa foreslås å være bindeleddet mellom prosjektet og eierkommunene. Dette har noe med forankring og eierforhold å gjøre. Hovedprosjektet er avhengig av prosjektleder i 100 % stilling. Dette begrunnes med at det vil være urealistisk å tro at en skal kunne drive frem dette prosjektet med de ressurser kommunene har i dag. For å kunne ha mulighet til å lykkes med å nå de målsettinger vi har satt oss er det nødvendig at det er en ansatt som har dette som hovedoppgave. Levanger 10 /06-2003 For prosjektgruppa Oddveig Arna Hegdahl Prosjektleder Rusprosjektet 14 av 14