INTERKOMMUNALT SAMARBEID PÅ RUS. Frosta Levanger Verdal

Transkript

1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID PÅ RUS Frosta Levanger Verdal

2 Muligheter i utvikling av et tettere interkommunalt samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal kommuner (FLV) Sluttrapport Forstudium Tema: Russamarbeid Deltakere: Arbeidsgruppa: Øystein Lunnan Delprosjektleder Levanger kommune Kjellrun Myhre Prosjektmedarbeider Levanger kommune Oddrun Fiskum Prosjektmedarbeider Inderøy Kommune Marit Kverkild Prosjektmedarbeider Verdal Kommune Paula Sofie Haugan Prosjektmedarbeider MNK Prosjektgruppa i tillegg til arbeidsgruppa: Tore Fjerdingen Medlem Levanger kommune Endre Kanestrøm Medlem Verdal Kommune Elin Andersen Medlem Inderøy Kommune Per Henrik Bykvist Medlem Levanger Lensmannskontor Geir Ove Heir Medlem Verdal Lensmannskontor Karl J Amdahl Medlem FMS Odd Harald Bjørnøy Medlem Frosta kommune 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT BAKGRUNN MÅL FOR TOTALPROSJEKTET MÅL FOR FORSTUDIET STYRINGSGRUPPA HAR GITT FØLGENDE MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET: GJENNOMFØRING DELPROSJEKTETS MILEPÆLER EVALUERING AV ARBEIDET I DELPROSJEKTET SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG STRATEGISKE UTFORDRINGER VI MÅ FORSTÅ PROBLEMET/UTFORDRINGEN VI MÅ TENKE MÅL OG MÅLGRUPPE ANBEFALINGER FOREBYGGING. STRATEGI / KOMPETANSE LAVTERSKELTILBUD TILTAKSKJEDE, HERUNDER INDIVIDUELLE PLANER AVRUSING GENERELT FOR ALLE PUNKTENE MANDAT FOR FORPROSJEKTET

4 Sammendrag- anbefalinger Sammendrag: Kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy er interesserte i samarbeid om rus, og ser effekt i interkommunalt arbeid. Det er viktig å skille mellom kommunale tiltak og interkommunale tiltak. Det skjer mye rusforebyggende arbeid, men det er i liten grad analysert hvilke tiltak som gir størst effekt. Oppfølging etter soning og utskriving fra institusjon er tilfeldig. Det er en tydelig forskjell i flere kommuner mellom politikere og ansatte i oppfatning av problemstilling, utfordringer og til og med beskrivelse av situasjonen. Avklaring av roller og ansvar, men særlig bedre kommunikasjon vil være an avgjørende suksessfaktor for videre arbeid Anbefalinger Gruppa tilrår et videre arbeid i form av et forprosjekt for å utrede o Forebygging, strategi, målretting, Prioritering av tiltak. o Utvikling av lavterskeltilbud o Utvikling av tiltakskjeder / individuell plan som redskap i ettervern o Arbeid med å få et fungerende avrusingstilbud i Nord-Trøndelag o Konkret mandat for samarbeidsforum o Utvikle løsninger for å fylle kompetansebehovet i kommunene Rusfeltet er vidt, gruppa tilrår at prosjektet konsentrerer seg om forebyggende arbeid og oppfølging av misbrukere av narkotika ( og i blanding med andre rusmidler ) Forprosjektet er avhengig av prosjektleder på heltid. 4

5 1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1.Bakgrunn Dette forstudiet startet som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta med bakgrunn i et politisk initiativ i Verdal Kommunestyre. Kommunene Verdal,Levanger og Frosta har gjennom FLV - samarbeidet en overordna plattform for interkommunalt samarbeid, og dette er et delprosjekt innenfor det. 1.2.Mål for totalprosjektet Kommunestyrene har vedtatt hovedmål og delmål for prosjektet. Disse målene er videreført og konkretisert slik i de gjennomførte forstudien: Langsiktige mål. Foreløpige langsiktige mål for det interkommunale samarbeidet mellom de tre kommunene er: 1. Gjennom interkommunalt samarbeid skal regionen styrke sin attraktivitet som en felles nærings-, bo- og serviceregion. 2. Gjennom interkommunalt samarbeid skal stordriftsfordeler og synergier i den kommunale tjenesteproduksjon realiseres. 3. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene styrke sin evne til å rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse. 4. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene frigjøre økonomiske ressurser som gjør at hver av kommunene kan få bidrag til realisering av sitt økonomiske omstillingsbehov. 1.3.Mål for forstudiet Avklare på et overordna nivå problemstillinger og fokusområder slik at et forprosjekt blir konkret og målretta innenfor områdene forebygging, behandling og ettervern Mandat for dette forprosjektet 5

6 1.4.Styringsgruppa har gitt følgende mandat for dette forprosjektet: Mandat: Spesielle premisser Spesielle krav til organisering Forstudiet skal utarbeide forslag til problemstillinger og målsettinger for et samarbeid om rusforebyggende arbeid i regionen. Prosjektet skal spesielt fokusere på: 1. Gi en oversikt over dagens organisering, tilbud og kostnader. 2. Gi en vurdering av strategiske utfordringer for de ulike fagområdene som jobber mot rus og samla. 3. Beskrive mulige løsninger for formell organisering av et interkommunalt samarbeid, inkl. de aktuelle samarbeidspartnerne i 1.linja og forholdet til 2.linje 4. Legge fram en felles sak for et felles formannskap med forslag til mandat, omfang og tidsplan for et forprosjekt. Prosjektet skal vektlegge ulike tiltak, men spesielt forebygging. Det er en forutsetning at det videre arbeidet involverer ALLE. Det forutsettes at anbefalingene fra forstudien skal gjennom en forprosjektering før eventuelt beslutning om endelig iverksetting. Da prosjektgruppa er stor, vil en arbeidsgruppe på 4 personer med representanter fra Levanger, Verdal, Inderøy og Midt - Norsk kompetansesenter for rusfaget ( MNK ) styre mellom møtene i prosjektgruppa. MNK er ansvarlig for workshop. Hovedkonklusjoner drøftes underveis med en referansegruppe. Frist: Sluttrapport klar innen Ressurser: Kommunene søker å dekke eksterne kostnader gjennom eksterne prosjektmidler. Prosjekt deltakerne dekker sjøl sine utgifter. 6

7 2. Gjennomføring 2.1.Delprosjektets milepæler Når Milepæl Ansvarlig Prosjektgruppe oppnevnt Rådmenn/FLV +Inderøy Referansegruppe oppnevnt Rådmenn Prosjektleder på plass Prosjektgruppe Skaffe eksterne prosjektmidler Prosjektgruppa +Ordførere Prosjektplan godkjent FLV Prosjektgruppemøte. Prosjektplan. Levanger kommune Program for Workshop Workshop med ekstern prosessleder Levanger kommune/ MNK Arbeidsgruppemøte. Bearbeiding PL av workshop Arbeidsgruppemøte. Første utkast til rapport og utkast til søknad til Fylkeskommunen. Oppsett av PL (Prosjektgruppa har ansvar for arbeid mellom møtene.) budsjett Prosjektmøte og møte med PL referansegruppe. Rapport foreligger som ferdig utkast Rapport med forslag til et interkommunalt prosjekt levert prosjektansvarlig for videre behandling PL 2.2.Evaluering av arbeidet i delprosjektet Prosjektgruppa har hatt 2 møter og utveksla arbeid elektronisk mellom møtene. Samarbeidet i gruppa har vært godt. Arbeidsgruppa har hatt 2 møter i tillegg. Prosjektgruppa hadde oppstartseminar 26/6 med besøk fra styringsgruppa. Arbeidet har fungert godt, tatt i betraktning ferietid og at prosjektet har vært uten prosjektleder. Det er en tydelig forskjell i flere kommuner mellom politikere og ansatte i oppfatning av problemstilling, utfordringer og til og med beskrivelse av situasjonen. Avklaring av roller og ansvar, men særlig bedre kommunikasjon vil være en avgjørende suksessfaktor for videre arbeid. 7

8 3. Situasjonsbeskrivelse, informasjons- og datagrunnlag Gruppen har basert arbeidet på innhenta opplysninger fra kommunene og lensmenn. Det er generelt vanskelig å samle inn opplysninger om hvor store ressurser det nyttes til rus og rusrelatert arbeid. Det finnes ingen systematisk måte i kommunal regnskapsførsel som samordner dette på en forsvarlig måte. Kostnader knytta til institusjonsopphold blir ført separat og beløper seg i 2001 til ca kroner samla i de fire kommunene. Kostnader knytta til økonomisk sosialhjelp, til rusrelatert arbeid innen pleie og omsorg og barnevern og lønns og personalkostnader knytta til dette arbeidet har det ikke vært mulig å få sikre tall for. Talla er ikke av slik kvalitet at en kan sammenligne med tall for seinere år og finne linjer i utviklinga. En kan imidlertid si at summen av disse faktorene er store og mange ganger større enn kostnadene knytta til institusjonsopphold. Opplysningene om russituasjonen er ført under pkt

9 4. Strategiske utfordringer Britt Unni Wilhelmsen (HEMIL-senteret /UiB) hevder det er flere områder som må belyses før iverksetting av tiltak. Hun har knytta dette til forebygging, men vi finner det nyttig også i denne sammenhengen. 4.1.Vi må forstå problemet/utfordringen I dette ligger kjennskap til /kartlegging av den lokale situasjonen, men også en mer kunnskap om den mer allmenne utviklinga og sammenhenger innen rusfeltet. Ut fra kartleggingen i forkant av, og framlegg under ide - dugnaden, har vi trukket ut følgende: De to største kommunene har en stor gruppe ungdom og voksne som misbruker illegale rusmidler. Lensmannen i Verdal sier det er snakk om anslagsvis stk. En del er tilflyttende fra andre kommuner i regionen. Det er en mobil gruppe, og selv om Verdal pr i dag har det største problemet, kan det være en annen kommune fram i tid. Hvor mange som har alkoholproblemer, er ukjent. De minste kommunene har en mer oversiktlig situasjon, og mener det er snakk om en håndfull personer. Litt flere med alkoholproblemer enn det er med andre rusmiddelproblemer. Lensmannen i Inderøy kommune sier at problemet ikke har vært økende de siste årene. På landsbasis er økningen i bruk av illegale rusmidler større på landsbygda enn i storbyene. Nord-trøndersk ungdom drikker mer enn jevnaldrende ellers i landet. De debuterer også tidligere. Det er en klar sammenheng mellom alkoholdebutalder og senere bruk av legale og illegale rusmidler. Ungdom drikker radikalt mer i dag enn for ti år siden (ca 75% økning) det har vært en eksplosjonsarta økning de siste 2-3 åra. Det er en sterk assosiasjon mellom bruk av illegale rusmidler og atferdsproblemer. Assosiasjonen er sterkere for jenter enn gutter. Blandingsmisbruk er dominerende i misbrukegruppa, men alkohol er helt klart det rusmidlet som skaper flest problemer på alle nivå. Det er en sammenheng mellom foreldrenes holdning til alkohol og ungdoms bruk av alkohol og illegale rusmidler. Alkoholdebut og narkotikadebut skjer sammen med venner, på hybelen, gutterommet osv. Det vil kanskje være nødvendig med en bedre kartlegging og oversikt over i alle fall deler av rusproblematikken, men vi mener å ha noe kunnskap om situasjonen. 9

10 4.2.Vi må tenke mål og målgruppe. Det er flere måter å dele inn målgrupper og mål. Vi har valgt følgende: MÅLGRUPPE: MÅL: Alle Utsette debut (i flg Willy Pedersen v/nova er det mye å vinne på å utsette alkoholdebut) Redusere konsum Risikogruppa Redusere konsum Hindre misbruksutvikling Misbrukere Behandling/rehabilitering De utslåtte Omsorg Botilbud Pårørende Støtte og informasjon Samarbeid Fritidsledere Holdningsskapende arbeid Slik vi oppfatter situasjonen i de fire kommunene i dag, er det misbruksgruppa som ser ut til å være i mest akutt behov for tiltak. Her er det etter vår vurdering my å vinne på å ta i bruk individuelle planer i arbeidet. Den individuelle planen skisserer målsettinger og hvordan nå disse målene, og ender opp i en tiltakskjede. Med tiltakskjeder menes altså de tiltak som må til for å nå de individuelle målene. Det er en kjede av eksisterende tilbud/tiltak satt i en sammenhengende plan ut fra den enkeltes individuelle behov. Dette kan også innebære opprettelse av nye tiltak. Eksempel på tiltakskjede kan være at den det gjelder går til polikliniske samtaler ved PUT, samtidig som han/hun noen timer i uka har arbeidstrening/sosial trening/ undervisning. Ofte handler det om mennesker som ikke kan gå direkte inn i eksisterende, ordinære tilbud, men må starte opp i spesielt tilrettelagte tiltak. Samtidig vet vi at det må jobbes for å forhindre rekruttering, nye misbrukere. Dette kan gjøres på ulikt vis tiltak som berører hele ungdomsgruppa, og tiltak som berører risikogruppa. Valg av målgruppe gir konsekvenser for valg av tiltak. De mest effektive forebyggingstiltakene involverer flere aktører, ulike arenaer og samarbeidsparter. Vi mener det er mange avklaringer som må skje før forebyggende tiltak kan iverksettes. Pårørende har historisk blitt oppfatta som rota til alt ondt, og derfor ofte behandla mer som en motpart enn som en medspiller. Dette ser ut til å være i endring, stadig flere ønsker å trekke pårørende inn i arbeidet rundt den enkelte misbruker. Metodikk f. eks innen helse- og sosialarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, tar inn i seg behovet for samarbeid med pårørende. Det er utviklet flere nye metoder som tar utgangspunkt i familie- og nettverksarbeid. Bare på Innherred er det etablert to fylkeskommunale tiltak med denne basisen: MST (multisystemisk tilnærming) og FNT (familie/nettverkstiltaket). Flere barnevernskontor og sosialkontor i Trøndelag jobber pr i dag etter familie/nettverksmetodikk. Både på bakgrunn av at de kommunale tjenestene alene ikke greier utfordringene innenfor rusfeltet, men også fordi familie/nettverksjobbing viser gode resultater, vil vi anbefale at slik metodikk inngår i kompetanseutviklingen. 10

11 5. Anbefalinger Gruppa tilrår følgende 4 hovedområder for forprosjektet FOREBYGGING. STRATEGI / KOMPETANSE Strategien på forebyggende arbeid og prioritering av innsatsen på dette feltet må utredes med bakgrunn i Forståelse av problemet Målgrupper, ulik innsats til ulike målgrupper Årsak til rusbruk Vurdering av alliansepartnere Tydelig avklaring ansvar / rolle. Gruppa mener det brukes stor innsats samla på forebyggende arbeid uten at en har fokus på resultatet av det. Gruppa mener det er grunnlag for ei strengere prioritering av ressursene og med det få bedre resultat av innsatsen. Det vil være nødvendig å nytte ulike kompetansemiljø for å kunne utrede dette spørsmålet, både fra ulike fagfelt og hente inn kompetanse utenfor regionen. 5.2.LAVTERSKELTILBUD Organisere fungerende lavterskeltilbud i Levanger og Verdal som samtidig kan være et tilbud for Frosta og Inderøy Definere målgrupper for dette tilbudet. Skaffe kompetanse om og erfaring med tilbudet. Utvikle nettverk mellom ulike tilbud og mellom fagfolk i kommunene 5.3.TILTAKSKJEDE, HERUNDER INDIVIDUELLE PLANER Generelt, arbeide etter en tiltakskjedemodell for å kunne gi et fungerende sammenhengende tilbud for brukere. Familie / nettverksarbeid Arbeid med kontinuerlig oppfølging fra soning til tiltak i kommunene Arbeid med kontinuerlig arbeid fra utskriving fra institusjon til tiltak i kommunene Nettverk mellom brukere, spesielt for brukere på rehabilitering( eks metadonbrukere) Utrede alternative finansieringsmodeller for ledd i tiltakskjeda 11

12 Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune 5.4. AVRUSING Strategi for å få avrusing i funksjon i Nord-Trøndelag, spesielt i vår region Utfordre N-T Fylke, spesielt ved politisk arbeid til å ta tak i dette, som er deres ansvar. Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune 5.5. GENERELT FOR ALLE PUNKTENE Nettverk mellom fagpersoner i kommunene / fagmiljøene Nettverk mellom brukere Kompetanseutvikling 6. Mandat for forprosjektet Gruppa foreslår følgende mandat for forprosjektet. Mandat: Forprosjektet skal utarbeide forslag til gjennomføring av felles russtrategi for FLV - kommunene (pluss ev. Inderøy). Forslaga skal være så konkrete at de ikke trenger mer utredning før gjennomføring. Prosjektet skal spesielt fokusere på: 1. Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene. Arbeidet skal føre til både konkrete tiltak og et program som målretter forebyggingsarbeidet i regionen og avklarer rolle og ansvar mellom aktørene. 2. Være med å utvikle lavterskeltilbudet som Verdal er i gang med. 3. Arbeide ut en konkret modell for bruk av tiltakskjede / individuell plan i ettervern generelt og spesielt ved avslutta soning og institusjonsopphold. Det skal legges vekt på å utvikle arbeid, bolig og fritid. Som en del av dette forholdet til pårørende. Avklaring av roller og ansvar er viktige element. 4. Foreslå konkret hvordan en kan opprette nettverk mellom brukere. 5. Foreslå strategi for å påvirke NT - Fylke og 12

13 Spesielle premisser Helseforetaket Midt-Norge til å få et fungerende avrusingstilbud. 6. Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet innen rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan det skal fylles. 7. Foreslå konkret hvordan samarbeidsforum mellom kommunene, FMS, MNK og lensmenn skal fungere og hvilke oppgaver som forumet skal ha. Det forutsettes prosjektleder på heltid. Spesielle krav til organisering Frist: Ressurser: Prosjektgruppe med leder og en nøkkelrepresentant fra hver kommune. Hovedkonklusjoner drøftes underveis med en bredere sammensatt referansegruppe. Det kan opprettes undergrupper for de ulike felta. Sluttrapport klar innen For punkt 1 i mandatet er fristen Kommunene dekker selv sine utgifter. Prosjektleder blir lønna over FLV - samarbeidet. Gruppa tenker seg prosjektorganiseringa i forprosjektet slik: Oppdragsgiver: Styringsgruppa Totalprosjektet Prosjektansvarlig: Sylvi Hopland Prosjektleder Oddveig Hegdahl Referansegruppe Prosjektgruppe: Undergruppe Lavterskel / behandling Undergruppe Strategi forebygging 13

14 Faseinndelt prosjektarbeid Linje - orga nisa sjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Pros jektorga nisa sjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

15 15