God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
I møte med helsevesenet
Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type 1 og 2 diabetes Hvorfor når ikke flere pasienter behandlingsmålene da? Mouland, et al 2014
Prioriterte problemstillinger For å komme med konkrete anbefalinger i dette kapittelet, har vi gjort systematiske søk i forskningslitteraturen for å forsøke å finne dokumenterte og evidensbaserte svar på følgende spørsmål: Hvordan kan god kommunikasjon bidra til økt måloppnåelse? Metoder for atferdsendring
Helse Vær interessert i biologien, men vær også nysgjerrig på samspill, samliv, samfunn Alle mennesker er relasjonnelle med andre mennesker, på jobb, i familien, i nabolaget etc Vår hjerne er utelukkende relasjonell Fugelli 2014
God kommunikasjon gir god helse Hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienten, vil i større grad en tidligere antatt virke inn på pasientens mestring og motivasjon for å leve så optimalt som mulig i forhold til sin diabetes sykdom Helsepersonells kommunikasjonsstil kan både fremme og hemme ønsket atferd hos pasienten McEwen and Gianaros 2011. Kamper, Apeldoorn, Chiarotto, 2015
Organismen som et levende hele Sentralt for helsen er eksistensielle livsvilkår Mening og relasjoner «Ansvarlige voksne» spiller en nøkkelrolle for helsen => livslange konsekvenser Relasjonen mellom mennesker kan legge et biologisk grunnlag for tilheling Linn Getz 2011, Petursson et al, 2009
Å være bærekraftig i eget liv Psykososiale determinanter 1) verdighet 2) handlingsrom 3) tilhørighet to be or not to be, - or to belong Social Determinants of Health, 2nd Edition. M Marmot and R Wilkinson 2006
Alt henger sammen med alt Valgene som tas avhenger blant annet av tidligere erfaringer (allostatisk belastning) sosial støtte resurser tilgjengelig hos den enkelt opplevelse av kontroll og mestring. Ursin et al, 2004. Holt-Lundstad, 2011. Getz et al, 2012
The art of good communication Hvordan vi kommuniserer med pasientene våre, tiden vi setter av, vår genuine interesse for hele mennesket med sin livshistorie vil være viktige faktorer som vil være avgjørende for om vi lykke med behandlingsmålene. Helsepersonell som er lyttende, vare og genuint interesserte i pasientene vil oppfatte og ta nødvendige hensyn The art of good communication 2014)
Stress aktivering Aktivering oppstår når omgivelsenes krav overstiger vår evne til å mestre Stress oppstår når det er misforhold mellom SET-VERDI og AKTUELL- VERDI Selje 1936, Ursin et al 2004, Folkman 2000
Brain on stress Primærfølelser Limbiske system Frykt Sinne Sorg Glede McEwen, Brain on stress: how the social environment gets under the skin, 2012
Stress/aktivering og helse Vedvarende høyt stress vil påvirke helse bl.a. via endring i Hormonsystemet Immunsystemet Nervesystemet Menneskers forventning til egne handlinger og livet er ulik, dette får betydning for all atferd også den som påvirker helsen, valg av livsstil og utdanning (Meland et al, 1999, Kristenson et al, 2004, Eriksen et al, 2009)
Helse eller sykdom Omsorg neglekt Tillit svik Tilhørighet ensomhet Makt avmakt Rettferdighet urettferdighet => vedlikehold av helse eller utvikling av sykdom Getz et al, 2011
God kommunikasjon Ikke kulturspesifikt Avhengig av Tillit Anerkjennelse Likeverd Respekt Zen et al, 2012
«Fremfor alt ikke gjør skade» Sjelden helbrede Ofte lindre Alltid trøste The clinical practice of asking, listening, and accepting is doing. Hippocrates, Peri techne 460 c. 370 f.kr Chadwick s Child Maltreatment Fourth Edition, Chap 10, 2014
«Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948
Veiledende spørsmål som vil bidra til at det blir lettere for helsepersonell og nå målene sammen med pasientene 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
Nyttige spørsmål 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
Nyttige spørsmål 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
Mestring Ursin, H., and Eriksen, HR. (2004) The cognitive activation theory of stress. 29, 567-592
Mestring Nei kan bety lav opplevelse av mestring Mennesker som opplever å være ikke-mestrende har høyere psykologisk forsvar er mindre mottakelig for ny kunnskap og informasjon Ursin, H., and Eriksen, HR. (2004) The cognitive activation theory of stress. 29, 567-592
Mestring Det er viktig å bruke tid og ressurser på å finne frem til personens egne mestringsressurser, dempe forsvaret og legge til rette for medbestemmelse Ursin, H., and Eriksen, HR. (2004) The cognitive activation theory of stress. 29, 567-592
Nyttige spørsmål 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
«Det som nærer» Sterke relasjoner Minket dødelighet (OR) OR 1,5 Slutte å røyke Fysisk aktivitet BT-behandling > 59 år Konklusjon (basert på 148 studier): Et menneskes relasjoner bør tas like alvorlig som andre risikofaktorer som påvirker mortalitet
Sosial støtte McEwen, Brain on stress, 2012
Sosial støtte Nei kan bety liten/ingen sosial støtte Vi kan hjelpe med å mobilisere eventuelle eksisterende sosiale ressurser eller være med på å finne de ressursene som vedkommende har behov for McEwen, Brain on stress, 2012
Nyttige spørsmål 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
Muligheter og barrierer Spør lytt anerkjenn Skap tillit Vær på lag Vi skal få det til, hva kan du gjøre Luftslott er ok Kartlegg resurser, holdninger, barrierer, muligheter
Nyttige spørsmål 1. Forventningsstyring? 2. Opplever du at du vanligvis får ting til? 3. Har du noen du kan dele gleder og sorger med? 4. Hva ser du for deg at du kan gjøre der du er nå? 5. Hva ser du for deg at jeg kan gjøre for å hjelpe deg? Kliniske retningslinjer for helsekommunikasjon 2015. på høring
Muligheter og barrierer Spør lytt anerkjenn Skap tillit Vær på lag Vi skal få det til, hva trenger du fra meg Ønsker er gratis Kartlegg resurser, holdninger, barrierer, muligheter
A-magasinet, sep 2014
Takk for oppmerksomheten!
Stress aktivering - en tilstand av mental spenning/bekymring forårsaket av ulike sider av livet; sykdom, arbeid, samliv, søvn, - akutt og kronisk. Aktivering oppstår når vi føler at vi ikke kan håndtere kravene/forventningene. Dette utløser fysiologiske responser Best beskrevet som «fight or flight respons» Limbiske systems reaksjon på noe som oppfattes som en trusler mot vår overlevelse Selje 1936, Folkman 2000