Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2014 32757/2014 2013/3207 200 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/21 Komitè for levekår 05.06.2014 14/92 Bystyret 19.06.2014 Tilstand og ressursbruk i skolene 2013 Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder(livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av utviklingsbesøk, kompetansehevende tiltak og deltagelse i den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder. 2. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innen for +/-2% regelen fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2015. Dette sees i sammenheng med gjennomført utviklingsbesøk høsten 2014, rapport fra utviklingsbesøkene, samt regnskaps- og økonomiplan. Komitè for levekårs behandling i møte den 05.06.2014: Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 3. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder(livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av utviklingsbesøk, kompetansehevende tiltak og deltagelse i den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder. Side458
4. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innen for +/-2% regelen fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2015. Dette sees i sammenheng med gjennomført utviklingsbesøk høsten 2014, rapport fra utviklingsbesøkene, samt regnskaps- og økonomiplan. Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt Komite for levekårs innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 5. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder(livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av utviklingsbesøk, kompetansehevende tiltak og deltagelse i den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder. 6. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innen for +/-2% regelen fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2015. Dette sees i sammenheng med gjennomført utviklingsbesøk høsten 2014, rapport fra utviklingsbesøkene, samt regnskaps- og økonomiplan. Side459
Sammendrag Denne sak belyser bodøskolenes faglige utvikling, elevenes læringsmiljø og skolenes økonomiske rammebetingelser i skoleåret 2013-14. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. Det er viktig å være oppmerksomme på at «kvalitet i skolen» i stor grad også favner om opplæringslovens målsetting om dannelse. Dette framkommer da også i skolestrategien for Bodø kommune. Deler av målene i både opplæringsloven og skolestrategien vil derfor være vanskeligere måle/kvantifisere. I forhold til de faglige resultatene viser nasjonale prøver at bodøskolene innen lesing og engelsk i stor grad er på samme nivå som sammenlignbare kommuner, fylke og nasjon. Når det gjelder regning, ser vi imidlertid en utvikling som ikke er positiv. Her er det færre elever enn tidligere som scorer på høyeste mestringsnivå og noen flere på de laveste mestringsnivåene. Dette vil selvsagt være med som viktig grunnlag for den videre satsing og arbeid med å utvikle skolene. Herunder både vår deltagelse i nasjonalt utviklingsprosjekt (Skolebasert Kompetanse Utvikling), opprettelse av regneveiledere på skolene, videreutdanning av ansatte og opprettelse av fagnettverk med videregående skole. På tross av at det er en liten nedgang i noen fag, ser vi at elevene ved Bodøskolene fortsatt har grunnskolepoeng (eksamenskarakterer + standpunktkarakterer) som bidrar til at de kommer godt ut i konkurranse om plass på videregående skole. I selve rapporten vises grafiske framstillinger av faglig utvikling og læringsmiljøet. Ut fra årets elevundersøkelse ser vi at elevene i Bodøskolene på 10. trinn for nesten alle temaene/områdene ligger omtrent på samme nivå som resten av landet og sammenlignbare kommuner. For elevene på 7. trinn ligger omtrent på nivå med eller litt under nasjonalt og kommunegruppe13 på de fleste temaene i undersøkelsen. I forhold til mobbing er prosentandelen av elever som melder de har blitt mobbet, noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette er ikke akseptabelt. I 2013/14 er det iverksatt arbeidsgrupper og felles føringer/rutiner for hvordan Bodøskolene skal jobbe med det forebyggende arbeidet, verdier og holdninger, hvordan avdekke mobbing og hvordan det aktivt skal jobbes dersom det oppdages mobbing. Dette arbeidet vil følges opp av grunnskolekontoret, rektorer og gjennom de system som er beskrevet i politisk sak «Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling» som ble politisk behandlet april 2014. OK-avdelingen har tett oppfølging og støtte av skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig levert rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Jf. tall som er utarbeidet av KS konsulent, kommer det klart fram at Bodøskolene drives kostnadseffektivt og under sammenlignbare kommuner når der gjelder skoledrift. I 2013 ble det for 7. gang gjennomført utviklingsbesøk/tilsyn ved alle kommunale skoler. Utviklingsbesøkene ble gjennomført av en representant fra grunnskolekontoret, en rektor fra en annen skole og en inspektør fra en tredje skole. Vi ser at dette har bidratt til økt innsikt og kompetansedeling skolene imellom. På utviklingsbesøkene blir det gjennomført intervjuer med både skoleledelsen, lærere, tillitsvalgte, elever og foreldre. Rapporten fra årets utviklingsbesøk er lagt med som vedlegg til denne sak. En av parameterne for hvordan man lykkes som skoleeier, er omfanget av elever som fullfører videregående skole. Tall fra Nordland Fylkeskommune viser at det for 2013 var en liten forbedring for skolene i Bodø kommune. Sammenlignet med 2012, var det færre elever som ikke fullførte videregående skole. Side460
Saksopplysninger OK-avdelingen utarbeider hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven 13-10. I denne saken belyses skolenes faglige utvikling, læringsmiljøet til elevene og skolenes økonomiske rammebetingelser i skoleåret 2012-2013. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. Det er viktig å være oppmerksom på at «kvalitet i skolen» i stor grad også favner om opplæringslovens målsetting om dannelse. Dette framkommer da også i skolestrategien for Bodø kommune. Deler av målene i både opplæringsloven og skolestrategien vil derfor være vanskeligere å direkte måle/kvantifisere. Vi har i utarbeidelse av årets sak, i større grad enn tidligere, prøvd å legge til rette for en prosess hvor både skoleledere, foreldre og politikere gjennom året blir informert om grunnlaget for innholdet i denne sak. (se vedlegg). Dette er prosesser som vi ser nytten av å videreutvikle i kommende skoleår. I kommende år vil det samtidig være slik at en del av det som presenteres i denne planen vil være tilgjengelig og utarbeidet på den enkelte skoles «kvalitetsside» på Borgerportalen. (se eks på side 4 i selve rapporten). Vi håper kvalitetssidene vil gi bedre innsikt i og kjennskap om tilstanden i Bodøskolene, som igjen kan være bidrag til bredere og mer inkludering i prosessen med å utarbeide den årlige saken om «tilstanden og ressursbruk i skolene». Vurderinger og anbefaling Skolestrategien 2012-2015 ble vedtatt i bystyret 2012. Strategien setter høye mål for læringsutbytte, læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. Sammen med opplæringsloven og skolenes deltagelse i den nasjonale satsingen «Skolebasert Kompetanseutvikling (SKU), har skolestrategien dannet grunnlag for skolenes arbeid og utvikling. I god tid før skolestrategien løper ut 2015, må det tas stilling til utarbeidelse av ny skolestrategi som skal sikre en best mulig utvikling av bodøskolene. Bodø kommune er deltager i den nasjonale satsingen «Skolebasert Kompetanseutvikling (SKU)» som, i regi av Utdanningsdirektorater, som varer ut 2017. Administrasjonen opplever deltagelsen i SKU som et meget godt og viktig tiltak i arbeidet med utviklingen av bodøskolene. Vi ser det som en naturlig mulighet å videreføre dagens skolestrategi ut perioden hvor vi aktivt jobber med skolebasert kompetanseutvikling. Altså ut 2017. Forsking fra bl.a. vellykket skoleutvikling i Canada/Ontario, viser viktigheten av at man i hele skoleeierskapet (politisk og administrativt), og ute på skolene gis mulighet til å holde samme fokus og trykk over lengre tid. Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øfsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2013 Tids- og handlingsplan for utarbeidelse av saken «Tilstand og ressursbruk 2013» Side461
Skolestrategien 2012-2015 Status for tiltak tilknyttet skolestrategien Rapport fra utviklingsbesøk 2013 Plan for pedagogisk entreprenørskap Vedlegg til plan for pedagogisk entreprenørskap oversikt over aktiviteter for de ulike trinn <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side462
Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2013 Innhold: Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2013...1 1.0 Sammendrag...2 1.1 Skolestrategien så langt...2 2.0 Tilstanden i Bodøskolene...4 2.1 Kvalitet og resultater i skolen...4 2.2 Nasjonale prøver 2013...6 2.3 Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer...9 2.4 Resultater voksenopplæring...11 2.5 Flerspråklige elever i grunnskolen...11 2.6 Læringsmiljøet...12 2.7 Elever som sluttet i videregående skole...15 2.8 Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene høsten 2013...16 2.9 Etter og videreutdanning...17 3.0 Ressurser i grunnskolen...18 3.1 Økonomiske rammevilkår...18 3.2 Økonomisk resultat 2013...22 3.3 Budsjettet for skoleåret 2013-14 og prognose for 2014-15...23 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur...25 4.0Vurderinger og anbefaling...26 4.1 Læringsarbeidet...26 4.2 Pedagogisk ledelse...26 4.3 Økonomisk ledelse...27 4.4 Utviklingsbesøk/Tilsyn...27 1 Side463
1.0 Sammendrag OK-avdelingen utarbeidet hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven 13-10. I denne saken belyses skolenes faglige utvikling, læringsmiljøet til elevene og skolenes økonomiske rammebetingelser i skoleåret 2012-2013. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. Det er viktig å være oppmerksomme på at «kvalitet i skolen» i stor grad også favner om opplæringslovens målsetting om dannelse. Dette framkommer da også i skolestrategien for Bodø Kommune. Deler av målene i både opplæringsloven og skolestrategien vil derfor være vanskeligere å direkte måle/kvantifisere. Vi har i utarbeidelse av saken, i større grad enn tidligere, prøvd å legge til rette for en prosess hvor både skoleledere, foreldre og politikere gjennom året blir informert om grunnlaget for innholdet i denne sak. (se vedlegg). Dette er prosesser som vi ser nytten av å videreutvikle i kommende skoleår. I kommende år vil det samtidig være slik at en del av det som presenteres i denne planen vil være tilgjengelig og utarbeidet på den enkelte skoles «kvalitetsside» på Borgerportalen. (se eks på side 4). Vi håper kvalitetssidene vil gi bedre innsikt i og kjennskap om tilstanden i Bodøskolene, som igjen kan være bidrar til bredere og mer inkludering i prosessen med å utarbeide den årlige saken om «tilstanden og ressursbruk i skolene». I forslaget til innstilling tas det til orde for at Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for den videre utvikling av Bodøskolene. Da fortsatt med vekt på utvikling av en skole med gode resultater og elevmiljø som fremmer læring, økonomistyring, grundig oppfølging og kontroll av at skolene gir undervisning som alle elevene lærer av. 1.1 Skolestrategien så langt Skolestrategien 2012-2015 ble vedtatt av bystyret juni 2012. Strategiens visjon er at «Bodøskolen utvikler i samarbeid med heimen kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn de er med på å bygge.». Videre gjøres det tydelig at Bodøskolen setter seg høye mål for: Læringsutbytte-gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Læringskompetanse- gjennom økt bruk av problemorienterte læringsmetoder og digitale verktøy. Ansvar for fellesskapet- gjennom økt samhandling på ulike læringsarenaer. Det er tre satsingsområder: Livslang læring/ledelse/foreldresamarbeid Vi har som vedlegg til saken lagt med en oversikt over tiltak som er gjennomført jf. Skolestrategien. Her nevnes noen sentrale: - Det gjennomføres to møter i året med alle skolenes FAU-ledere og rektorene. Politiske representanter fra komitéen/representanter i skolenes SU (samarbeidsutvalg). - Regelmessige møter mellom KFUB og undervisningssjefen. - Styrkning av strukturen for ledernettverk, faglige nettverk og skolenes plangrupper. Dette har gitt mer overblikk og økt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid - Skolebasert kompetanseheving, med fokus på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i skriving/lesing og regning. - Ulike felles temamøter med temaer fra skolestrategien 2 Side464
I god tid før skolestrategien løper ut 2015, må det tas stilling til utarbeidelse av ny plan som skal sikre en best mulig utvikling av bodøskolene. Bodø kommune er deltager i «Skolebasert Kompetanseutvikling (SKU)» som, i regi av Utdanningsdirektorater, varer ut 2017. Administrasjonen opplever SKU som et meget godt og viktig tiltak i arbeidet med utviklingen av bodøskolene, og ser det som en naturlig mulighet å videreføre dagens skolestrategi ut perioden (2017) hvor vi aktivt jobber med SKU. Forsking fra bl.a. vellykket skoleutvikling i Canada/Ontario, viser viktigheten av at man i hele skoleeierskapet (politisk og administrativt) og ute på skolene gis mulighet til å holde samme fokus og trygg over lengre tid. Denne figur viser noen av de «verktøyer» som tas i bruk for å fremme skolestrategien. 3 Side465
2.0 Tilstanden i Bodøskolene 2.1 Kvalitet og resultater i skolen I stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. I vår rapport om tilstand og ressursbruk er det i hovedsak målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen også favner om Bodø kommune sin skolestrategi, «En skole for fremtiden» og formålsparagrafens målsetting om dannelse som rent praktisk ikke er like lett å måle/kvantifisere. Det samme kan nevnes i forhold til at vi, iht. politisk vedtak, ved oppstart av skoleåret 2014-15 vil være klar med skolenes kvalitetsside. Kvalitetstiden blir å finne på skolens hjemmeside på Borgerportalen/internett. Her vil man bl.a. kunne finne skolenes resultater på nasjonale prøver og man må da samtidig holde fokuset på de målsettinger som ikke er like målbare. For å gi et lite innblikk i hvordan kvalitetssidene vil komme til å se ut, velger vi her å legge ved et par «skjermbilder» av en demoversjon som foreligger pr. april 2014. 4 Side466
For å sikre kvaliteten i Bodøskolen, gjennomføres det årlige utviklingsbesøk/tilsynsbesøk på skolene. Her deltar representanter fra grunnskolekontoret, en rektor og en inspektør. Fokus er da bl.a. rettet mot satsingsområdene i skolestrategien og i år (og kommende år) på utviklingsprosjektet Skolebasert kompetanseutvikling. Egen rapport fra utviklingsbesøkene er lagt ved som vedlegg til denne sak. Videre vil det fra oppstart av skoleåret 2014-15, være etablert et felles system som gjennom rutine og oppfølging ute på den enkelte skole og på skoleeiernivå. Dette innføres iht. politisk vedtak i sak (13/178) «System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune». Det er gjort avtale om bruk av systemet 13.10.no, som av eksternt firma er utarbeidet i samhandling med flere kommuner. Det et pr. i dag mer enn 50 kommuner som benyttet samme verktøy. Gjennom verktøyet og årshjul får skolene rutinemessige oppdateringer om rutiner og gjøremål som gjennom året skal bidra til at skolen ivaretar krav som framkommer av opplæringsloven. Nedenfor vises et utklipp av et skjermbilde som viser hvordan det for skolene vil kunne framstå en månedlig oversikt over gjøremål. Skjermbildet er bare en demo, men mange av gjøremålene vil være reelle, når vi tar systemet i bruk august 2014. Det følger også link til aktuelt lovverk og interne dokumenter/rutiner tilknyttet det enkelte gjøremål. 5 Side467
2.2 Nasjonale prøver 2013 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Resultatene er ikke egnet for å sammenligne skoler opp mot hverandre Høsten 2013 ble det avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. / 8. og i regning og lesing på 9. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Vi ser at bodøskolene innen lesing og engelsk i stor grad er på samme nivå som sammenlignbare kommuner, fylke og nasjon. Når det gjelder regning, ser vi imidlertid en utvikling som ikke er positiv. Her er det færre elever enn tidligere som scorer på høyeste mestringsnivå og noe flere på de laveste mestringsnivåene. Dette vil selvsagt være med som viktig grunnlag for den videre satsting og arbeid med å utvikle skolene. Herunder både vår deltagelse i nasjonalt utviklingsprosjekt, opprettelse av regneveiledere på skolene og videreutdanning av ansatte. Resultatene, for 5. trinn, viser tendensen over tid en nedgang regning, relativt stabilt i lesing, mens engelsk holder samme nivå som tidligere. For 8. trinn er det en liten nedgang i alle tre fagområder. På 9. trinn (neste side) stabilt over tid, men en liten nedgang fra 2012. Tabell 1: Resultater 5. trinn Tabell 2: Resultat 8. trinn 6 Side468
Tabell 3; Resultater 9. trinn Sammenligner man resultatene fra 2013 på 5. trinn, ser man at Bodø kommune ligger på litt over fylket, vi er på nivå med nasjon og gruppe 13 i lesing, men i regning noe under både nasjonalt og kommunegruppe 13. For 8. trinn ser man at elevene i Bodø kommune er på nivå med nasjon og gruppe 13 i engelsk, men ligger litt under i lesing og regning. Tabell 4; Resultater 5. trinn, sammenlignet Tabell 5; Resultater 8. trinn, sammenlignet 7 Side469
Når man studerer antallet elever på de forskjellige mestringsnivåene, viser tendensen på 5. trinn fortsatt at antall elever på laveste nivå (1) har økt, mens det samtidig er en liten øking på høyeste nivå (3). På 8. trinn ser vi en nedgang på de to øverste nivåene, mens det øker på de to laveste mestringsnivåene. Tabell 6: Mestringsnivå, regning 5. trinn Tabell 7: Mestringsnivå regning 8. trinn På 9. trinn viser resultatet at noen flere elever er på nivå 1, mens det er en klar tendens til at det er færre elever nivå 2. Det er samtidig en nedgang i elever som ligger på øverste mestringsnivå. Tabell 8; Mestringsnivå, regning 9. trinn 8 Side470
2.3 Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Tabell nr. 9 og nr. 10 viser karakterutviklingen i eksamen og standpunkt. Her seg vi en positiv utvikling i engelsk eksamen, norsk sidemål er stabile, mens vi ser en nedgang i eksamenskarakterer for matematikk og norsk hovedmål. Standpunktkarakterene er stort sett stabile. Samtidig som vi her ser en stabilisering i noen fag og nedgang i noen fag, ser vi ut fra tabell nr. 11 (neste side) at elevene i Bodøskolen fortsatt gjør det relativt godt sammenlignet med fylket, kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Det er for 2014, og perioden framover, iverksatt tiltak for spesielt å endre spesielt utviklingen i matematikk. Her er det søkt om å få ca.17 lærere med i videreutdanning i regning/matematikk, flere skoler har regning som satsingsområde og det legges til rette for at skolene skal etablere egen regneveileder. Det er samtidig etablert et nettverkssamarbeid med videregående skole, som vil ha fokus på overgangen og den reelle mattekunnskapen elevene må inneha i møtet med videregående skole. Ut over matematikk/regning, er det fra kommunens side totalt sett søkt om å få med i overkant av 40 lærere og 10 skoleledere på videreutdanning. Videre vil skolenes deltagelse i Skolebasert Kompetanse Utvikling (SKU) bidra til økt fokus på både klasseledelse og skolens valgte satsingsområde. Her får skolen støtte og hjelp fra ressurslærere, utviklingsveiledere og Universitetet i Nordland. Tabell 9; Karakterutvikling, skriftlig eksamen 10.trinn Tabell 10; Karakterutvikling standpunkt 10. trinn 9 Side471
Tabell 11 Eksamen 2012-13, sammenlignet med andre. Eksamenskarakterer og standpunktkarakterer danner grunnlag for inntakspoeng/grunnskolepoeng til videregående skole. Elevene i Bodø fikk noe høyere score i 2012-13 enn 2011-12 og har siden 2009 hatt en positiv utvikling. Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng fortsatt veldig bra. Elevene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen. (se tabell 12) Tabell 12: Grunnskolepoeng 10 Side472
2.4 Resultater voksenopplæring Tabell 13 NORSKPRØVER 2013 Skriftlig prøve Norskprøve 2, Muntlig prøve Norskprøve 2, Totalt antall kandidater Antall avlagte prøver 11035 6731 61 landet Norskprøve 2, Bodø 45 33 73 Norskprøve 3, landet 7844 3922 50 Norskprøve 3, Bodø 12 9 75 10245 9323 91 landet Norskprøve 2, Bodø 56 50 89 Norskprøve 3, landet 7483 5612 75 Norskprøve 3, Bodø 15 11 73 Kandidater som har bestått i prosent (%) Forklaring til tabellen: På norskprøve 2, skriftlig har Bodø hatt en økning i bestått på 9 % (fra 64 % til 73 %) fra 2012-2013 Resultatet ligger 2 % over landssnittet. På norskprøve 2, muntlig har Bodø hatt en reduksjon på 2 % (fra 91 % til 89 %) fra 2013 2013 Resultatet ligger 2 % under landssnittet. På norskprøve 3, muntlig og skriftlig er antall kandidater i Bodø så lavt at det er vanskelig å identifisere et utviklingstrekk sammenlignet med landssnittet. På norskprøve 3, skriftlig har Bodø hatt en reduksjon på 7 % (fra 82 % til 75 %) fra 2012 2013. Dette utgjør 1 ekstra kandidat som ikke har bestått til sammenlikning fra 2012. Resultatet ligger 1 % under landssnittet. På norskprøve 3, muntlig har Bodø hatt en økning på 4 % (fra 69 % til 73 %) fra 2012 2013. Resultatet ligger 1 % under landssnittet *Når det er færre enn ti deltakere i en kategori/prøve oppgir ikke Norsk språktest noen tall for bestått, prosenter, antall etc. 2.5 Flerspråklige elever i grunnskolen I bodøskolene var det i 2013/2012 totalt 18 tospråklige lærere som, iht. 2-8 i Opplæringsloven, sammen jobbet med de 214 elevene som fikk faglig støtte på 20 ulike språk. Det er gjennomført besøk på flere av skolene, samt gjennomført kartleggingssamtaler med skoleledere, for å se på praksis og rutiner i forhold til ivaretakelse av 2-8. Bl.a. som en følge av dette arbeidet, er det utarbeidet en rutinehåndbok som beskriver hvordan skolene skal forholde seg til elver som har rettigheter i forhold til 2.8 i opplæringsloven. Rutinehåndboken er gjort elektronisk tilgjengelig for alle skolene. Videre er det innført en kvalitetssikring av den tospråklige opplæringen i kommunen ved å etablere og drive lærernettverk for de tospråklige lærere. Koordinator har gjennomført samlinger ca. 1 gang i mnd. Deltakelse på kurs og kompetansehevingsnettverk i samarbeid med NAFO (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Her har også fokusskoler i Bodø (Bankgata og Østbyen), skolekontoret og tospråklig koordinator er med i et skoleeiernettverk. Tospråklige lærere har fått tilbud om å delta på en årlig nasjonal konferanse «Tema morsmål». 6 stk. reiste til Trondheim i november 2013. 11 Side473
2.6 Læringsmiljøet Hvert år gjennomføres den sentrale elevundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Utdanningsdirektoratet har revidert elevundersøkelsen i perioden mellom gjennomføringene i 2012 og 2013. Dette gjør det vanskelig å sammenligne direkte med tidligere undersøkelser. I årets tilstandsrapport vil det derfor være tallmateriale sammenlignet opp mot resten av landet og ikke direkte opp mot tidligere års elevundersøkelser her i Bodø. For å gi et bilde av utviklingen som har vært, har vi imidlertid valgt å ta med et par tabeller fra rapporten i 2012. (se side 14) Ut fra årets undersøkelse ser vi at elevene i Bodøskolene på 7. trinn (tabell nr. 14, neste side) ligger omtrent på nivå med eller litt under nasjonalt og kommunegruppe. 13 på de fleste temaene i undersøkelsen. I forhold til mobbing er det også noen flere elever som melder de har blitt mobbet. For elever på 10. trinn (tabell 15, neste side) ser vi at de for nesten alle temaene/områdene ligger omtrent på samme nivå som resten av landet og sammenlignbare kommuner. Det ble i 2012 etablert et felles kommunalt ordensreglement og i 2013 er det iverksatt arbeidsgrupper og felles føringer/rutiner for hvordan Bodøskolene skal jobbe både med det forebyggende arbeidet, verdier og holdninger, hvordan avdekke mobbing og hvordan det aktivt skal jobbes dersom det oppdages mobbing. Dette arbeidet vil følges opp av grunnskolekontoret, rektorer og gjennom de system som er beskrevet i politisk sak «Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling» som ble politisk behandlet april 2014. Fig. fra politisk sak om læringsmiljø. 12 Side474
Forklaring til skalaene (1-5) som benyttes i tabell 14 og 15: Høy verdi betyr positive resultater. Unntaket er «mobbing på skolen» hvor lav verdi er positiv og «andel elever som opplever mobbing» viser andelen elever i prosent. Tabell 14, Elevundersøkelsen - 7.Trinn (2013-2014) Indikator og nøkkeltall Bodø kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nordland fylke Nasjonalt Trivsel 4,3 4,4 4,2 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,3 4,2 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,3 4,2 4,3 Faglig utfordring 3,9 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,6 3,8 Mestring 4 4,1 4 4 Motivasjon 3,9 4 3,8 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,6 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,4 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,8 5 7 5,3 Tabell 15, Elevundersøkelsen, 10. Trinn (2013-2014) Indikator og nøkkeltall Bodø kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nordland fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,2 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 3,9 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,8 3,9 3,8 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,4 3,4 3,3 3,4 Mestring 3,9 4 3,9 3,9 Motivasjon 3,4 3,6 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,1 3,2 Felles regler 3,8 3,8 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd 5,1 4,4 5,3 5 mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,7 3,7 3,7 13 Side475
Etter som det ikke lot seg gjøre å sammenligne resultatene fra årets elevundersøkelse opp mot tidligere år, har vi her valgt å ta med tallene fra rapporten for 2012. Dette for å gi et bilde av hvordan utviklingen har vært over tid. Tabell 14: Læringsmiljø 7. trinn (NB! Ikke for 2013) Tabell 15: læringsmiljø 10. trinn (NB! Ikke for 2013) 14 Side476
2.7 Elever som sluttet i videregående skole En av indikatorene på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av elever som sluttet/ikke fullfører den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen. Statistikken fra fylkeskommunen gir oversikt over hvor mange som slutter på den enkelte skole og for fylket som helhet. Vi ser at det i Nordland ble noe lavere siste år og at begge videregående skoler i Bodø kommune hadde en nedgang av elever som sluttet. Selv om det for siste år er en nedgang i Bodø, er det viktig at det jobbes målrettet og strukturert for å videreføre en slik tendens. Her har vi etablert nettverk på tvers av grunnskole og videregående skole, og har et klart ønske om aktivt å bruke disse nettverkene i det videre arbeidet med å redusere frafallet. Tabell 16: Frafallsprosent Nordland Tabell 17 : Elever som sluttet på de ulike skolene, utvikling siden 2008 Talla i tabellen over er henta fra tilstandsrapporten for Nordland fylkeskommune, og elevtallet inkluderer elever med ungdomsrett, fullføringsrett, voksenrett og de uten rett. Elever som flytta, bytta skole eller utdanningsprogram er ikke med i tallet, det er heller ikke elever som slutta før 1. oktober. 15 Side477
2.8 Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene høsten 2013 Utviklingsbesøkene gjennomføres som en del av kvalitetssikringen i tilbudet som gis i Bodøskolene, og oppleves som et positivt nyttig bidrag i utviklingsarbeidet på den enkelte skole og bodøskolens som fellesskap. Årets utviklingsbesøk på skolene gjennomføres på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 13/92 Tilstand og ressursbruk i skolen 2012-13 «Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av tilsyns og kompetansehevende tiltak, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder og gås i dybden innenfor målene som framkommer under de tre satsingsområdene livslang læring, ledelse, foreldresamarbeid». Vi ønsker stadig å forbedre formen på utviklingsbesøkene og med utgangspunkt i i skolestrategien 2012-2015, samt politisk sak 13/92, ble det foretatt noen justeringer av årets utviklingsbesøk. Etter som 8 av våre største skoler (med ungdomstrinn) deltar i den nasjonale satsingen «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU), har vi i år valgt å konsentrere utviklingsbesøket til de øvrige 16 skoler. Skolene som deltar i SKU får ekstra oppfølging og støtte fra dedikerte ressurslærere, utviklingsveileder og Universitetet i Nordland. Form og innhold for utviklingsbesøkene i 2013 har vært drøftet i rektormøter, medbestemmelsesmøte og møte med Kommunalt foreldreutvalg Bodø (KFUB) I forkant av utviklingsbesøkene leverte skolene et forarbeid til undervisningssjefen. (se vedlegg) Skolenes forarbeid bidrar til medskapende prosesser intern på skolene. Det brukes mindre tid på til «kontrollspørsmål» under selve besøket og man kan dermed disponere mer tid og fokus på skolens videre utviklingsmuligheter. Her kan det nevnes at også de 8 skoler som i år ikke fikk utviklingsbesøk, leverte forarbeidet på lik linje med de øvrige skoler. De enkelte utviklingsbesøk ble gjennomført av en representant fra grunnskolekontoret, en rektor fra en annen skole og en inspektør fra en tredje skole. Vi ser at dette har bidratt til økt innsikt og kompetansedeling skolene i mellom. På utviklingsbesøkene blir det gjennomført intervjuer med både skoleledelsen, lærere, tillitsvalgte, elever og foreldre. I etterkant av utviklingsbesøkene, får den enkelte skole en rapport som oppsummerer forarbeid, observasjoner og som samtidig gir råd i forhold til skolens videre utvikling. Skolens ledelse legger fram og drøfter denne med ledergruppe/plangruppe, medbestemmelse, elevråd og FAU. Helhetsvurdering - de generelle inntrykkene er: Skolenes plangrupper har fått en mer aktiv rolle i utvikling av skolene og det er en økende grad av systematisk utvikling i skolene. Engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling. Det er generelt sett et godt samarbeid mellom skole og hjem. Vi møter foreldre som kommer med konstruktive innspill til skolens utvikling. Trivsel og forebyggende arbeid blir tatt på alvor. Rundt på skolene er det mange gode praksiseksempler som kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen. Bodøskolene har god kontroll på sine rammefaktorer og økonomi. Inkludering av elevene i vurderingsarbeidet er i positiv utvikling, men kan videreutvikles. Det kan fortsatt legges bedre til rette for refleksjon og erfaringsdeling blant skolenes ansatte. At så godt som alle de formelle ting på plass. (Antall møter i skolens Samarbeida Utvalg, medarbeidersamtaler, elevråd, skolemiljøutvalg, arbeidsmiljøutvalg osv. 16 Side478
Veien videre Erfaringer og observasjoner fra utviklingsbesøkene, vil bli aktivt benyttet til erfaringsdeling og refleksjon på ledermøter og temamøter for skoleledere. Da spesielt med utgangspunkt i «de gode eksempler». De skoler som gjennom utviklingsbesøket har fått «pålegg» om utbedringer i rutiner eller drift, følges opp av grunnskolekontoret. Erfaringene fra utviklingsbesøkene tas med inn i grunnskolekontorets videre utviklingsarbeid og sees i tett sammenheng med vår satsing på Skolebasert Kompetanse Utvikling. (SKU) 2.9 Etter og videreutdanning Ut i fra kommunens erfaringer og forskning generelt ser vi at kompetanseheving bør ses på på en ny måte. Små enkeltkursdager med faglig påfyll der noen lærere fra hver skole deltar, gir relativt lavt utbytte for skolen som organisasjon og forblir gjerne et løft kun for den enkelte, mens skolering og prosessarbeid der hele personalet på en eller flere skoler deltar gir mer effekt. Hvis en enkelt lærer skal heve sin kompetanse foreslås studiepoenggivende videreutdanning. Bodø kommune og Indre Salten RKK har bestilt et studium på Universitetet i Nordland for språkog leseveiledere som avsluttes sommeren 2013. Rollen som ressurslærer som et faglig mellomledd mellom ledere og lærere er etter hvert interessant for flere skoler, som nå har prioritert videreutdanningsløp for nye lærere gjennom statlig ordning for neste år. Fra skoleåret 2013/2014 2016/2017 er vi deltagere i en nasjonal storsatsing på ungdomstrinn der klasseledelse, lesing/skriving og regning har hovedfokus. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) er et av hovedtiltakene og der har Bodø kommune valgt å inkludere alle skolene i kommunen. Hver enkelt skole, med alle ansatte, skal utvikle seg ut i fra egen kartlegging og analyse og målet er at skolen skal bli mer praktisk, mer variert og mer relevant for våre elever, noe som igjen skal føre til økt motivasjon og bedre læring. Med tiden skal dette også gi utslag på gjennomføringsprosenten i videregående skole. Skoler med ungdomstrinn vil i løpet av satsingsperioden få tre semestre med tett oppfølging av Universitetet i Nordland som vil være tilbydere i forhold til faglig kompetanseheving på skolenivå. Grunnskolekontoret vil være tett på skolene i form av støtte, faglig påfyll, veiledning og kompetanseheving. Tilgang til ressurslærere og utviklingsveileder er også et tilbud som gis skolene, dette finansiert av Utdanningsdirektoratet. For perioden framover er det søkt inn totalt sett i overkant av 40 lærere (av disse 17 lærere til innen matematikk/regning) og 10 skoleledere på videreutdanning. Her forventes det at vi får svar om antall tildelte plasser i løpet av juni 2014. Fra høsten 2015 vil det, i samarbeid med Universitetet i Nordland, etableres rektorutdanning også her i Bodø. Dette skjer også i samarbeid med øvrige kommuner i Salten. Vi ser det er viktig å bygge opp rundt fremtidig behov for skoleledere. Flere skoler har regning som satsingsområde, det legges opp til å utdanne regneveiledere på alle skoler og det er etablert et tettere fagsamarbeid/nettverk med videregående skole. 17 Side479
3.0 Ressurser i grunnskolen 3.1 Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr 15.04.2014, og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2013, samtidig som nivået i 2013 sammenlignes med kommunene i gruppe13, Nordland og nasjonalt. 25 % - a n d e l 20 15 10 5 0 Bodø Kostragr 13 Nordland Andel 16-18 år 4,1 4 4,2 Andel 6-15 år 12,1 12,5 11,9 Tabell 18, Andel av befolkningen for delt på aldersgrupper i 2013 KOSTRA-tall pr 15.03.2014. Vi ser at Bodøs andel i skolealder er litt lavere enn gruppe 13. I barnehagealderen ligger Bodø over gruppe 13, noe som stemmer godt overens med prognosene som viser at det kommer store årskull inn i skolene i årene som kommer. Vi ser også at det er store årskull som har gått over i videregående. I neste tabell ser vi at det er en trend at skolen tar mindre enn kommunenes samlede inntekter. Men nedgangen er større i Bodø enn andre vi sammenligner oss med. Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 25 % 25 % 24 % 24 % 23 % 23 % 22 % Bodø Kostragr 13 Nordland Landet u Oslo 2012 2013 Tabell 19 18 Side480
Når vi bare ser på funksjon 202 altså selve grunnskoleundervisningen ser vi samme tendensen, dvs at skoleundervsningen tar stadig mindre av det totale skolebudsjettet. Men sammenlignet med gruppe 13 og landet uten Oslo er ikke forskjellen så stor. Tabell 20 Også for lønn for grunnskoleopplæring sammenheng med kommunens totale lønnsutgifter, blir lønnsandelen til grunnskoleopplæring stadig mindre. Men også det er en trend for hele landet. Tabell 21 Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år så kan det også forklare at grunnskolens i Bodøs andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø enn gruppe 13. Men som vi tidligere år har sett, så forklarer ikke dette alt. Når forskjellene nå har økt ytterligere mellom gruppe 13 og Bodø så viser det at Bodøs grunnskolesektor blir stadig mer effektiv. Det viser seg også at grunnskolen bruker de ressursene man har fått tildelt til å få mest mulig voksentetthet for pengene. Grunnskolen bruker en større andel av de totalt kommunale lønnsutgiftene enn gruppe 13 på lønn tiltross for at det i totale utgifter ikke brukes mer. Vi ser altså at det har vært reduksjon i alle tall fra 2012 til 2013. 19 Side481
Dersom vi ser på hvordan grunnskolen bruker sitt budsjett så viser det seg at andelsmessig er liten forskjell på Bodø og Gr13 i bruken av grunnskolebudsjettet. Litt mer på skolelokaler og litt mindre på SFO og skyss i Bodø enn i gruppe 13. Dette er i tråd med det som tidligere har vært konklusjonene, nemlig at en effektivisering må hentes inn på mer effektive skoleenheter Tabell 22. Et utvalg av nøkkeltall på undervisning - KOSTRA-tall pr 15.03.2014. Landet u Oslo Bodø gr 13 Nordland 2013 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 74 597 74 099 90 026 79 380 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 77 760 77 615 92 664 83 174 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1 017 1 244 1 521 1 381 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 1 154 826 869 842 Tabell 22 Bodø ligger på nivå med gruppe 13 på driftsutgiftene til skole, bruker mindre på undervisningsmateriell og mer på inventar utstyr enn gruppe 13. Her har det ikke kommet nye tall for 2013/14 så Antall elever per PC - skoleporten kommentarene her er uforandret: Bodø lå litt lavere 2011-2012 2012-2013 enn snitt gruppe 13 i 2011 og ligger i 2012 litt Bodø kommune 3,2 2,7 Sandefjord kommune 3,8 3,6 høyere. Samlet sett bruker Bodø mindre på Skien kommune 3 2,9 undervisnings-materiell og mer på inventar/utstyr Tromsø kommune 2,5 2,7 enn kommunene i gruppe 13. Dette ser vi har gitt Ålesund kommune 3,9 3,8 seg utslag i en forbedring i at færre elever deler PC og en klar forbedring i forhold til kommuner vi pleier å sammenligne oss med. Med unntak av Tromsø er det blitt flere elever til å dele på en lærer fra 2011/12 til 2012/13 i følge tall fra skoleporten. Bodø har skoleåret 2012/13 en bedre lærertetthet enn en del andre sammenlignbare kommuner som tabellen under viser. 20 Side482
Kilde: Skoleporten Ålesund kommune Bodø Skien Tromsø Sandefjord Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 Tallet på elever 5573 5603 6052 6023 6297 6219 8476 8503 5650 5635 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Antall elever per årsverk til undervisning Tabell 23 71,8 74,8 72,5 67,6 107,7 109 105,8 100,1 68,5 64,9 12,9 12,8 12,1 12,3 12,7 12,5 12,4 12,3 13,6 13,5 Lærertetthet 1.-7. trinn 13,8 13,7 12,9 13,2 13,1 13,2 13,5 13,7 13,7 14,6 Lærertetthet 8.-10. trinn 15 15,2 14 14 15,8 15 14,3 13,7 18,1 16,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 19,1 18,4 16,4 16,3 17,7 17,2 17,9 17,4 18,5 19 Undervisningstimer totalt per elev 55 56 59 58 56 57 57 58 53 53 Bodø, Sandefjord og Ålesund bruker mer assistenter enn Tromsø og Skien. Sandefjord har hatt en lav lærertetthet på ungdomstrinnet, men er nå i ferd med å justere den opp. Bodø er i ferd med å få en like lav lærertetthet som flere av de sammenlignbare kommunene. Med elevtallsvekst og reduksjoner i lærerstillinger neste skoleår bør det være ganske utjevnet. Kommentar til «undervisningstimer pr. elev» i tabellen ovenfor: Tallene er hentet fra skoleporten/gsi og sier ikke noe om hvor mange timer den enkelte elev har mottatt undervisning. Alle elevene i Bodøskolen mottar likt antall undervisningstimer, men det varierer hvor mange elever det er i gruppene som mottar undervisningen. Dette tallet beskriver derfor mer lærertettheten i en kommune. Vi ser i figuren under (tabell 24) at andelsmessig har Bodø ikke noe høy andel til administrasjon og pedagogiske. Bodø hadde en høyest andel til undervisning forrige skoleår, men ligger ikke fremste rekke i noen av kategoriene skoleåret 2013/14. Skien Ålesund Bodø Tromsø 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 2012-13 2013-14 Tabell 24 21 Side483
3.2 Økonomisk resultat 2013 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøring inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en kraftig forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av de siste år. Resultat i 2013 var mer jevnt fordelt enn i 2012, siden at de som gikk med underskudd ikke gikk med så store underskudd. Det var like mange skoler som gikk med underskudd begge år, men for de fleste er 213-resultatet håndterlige underskudd som det bør være mulig å rette opp i 2014. De med overskudd har muligheter for å utjevne reduserte budsjetter på inventar, skolemateriell og personell gjennom å ha en buffer i 2014. Bodø voksenopplæring har hatt flere gode år med gode resultater som har kommet Bodø kommune som helhet til gode. Saltvern, Mørkvedmarka og Alstad barneskole har gjort en god jobb med å snu store minus til pluss i 2013. Bodøsjøen skole og Hunstad U var de neste skolene som gikk med store minus i 2013, men jobber nå for å snu denne utviklingen. Reduserte inntekter i 2014 og økte utgifter på lokalleie gjør at situasjonen i 2014 er utfordrende. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2010 til 2013 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Tabell 25 Betegnelse Resultat 2012 Resultat 2013 Før 2% disp Etter 2% disp Før 2% disp Etter 2% disp FELLES GRUNNSKOLE 601 777 601 800 967 535 881 000 BODØ NATURSKOLE 112 052 45 200 127 227 41 800 ALBERTHAUGEN SKOLE 30 067 30 100 24 174 24 200 KULTURSKOLEN 450 715 378 000 358 676 358 700 ALSTAD BARNESKOLE -420 358 (420 400) 172 783 172 800 ASPÅSEN SKOLE 537 352 532 100 677 195 550 700 GRØNNÅSEN SKOLE -168 080 (168 100) 75 035 75 000 HUNSTAD BARNESKOLE 154 024 154 000 28 791 28 800 LØDING SKOLE 71 249 71 200-185 313 (185 300) LØPSMARK SKOLE 155 274 155 300 271 028 271 000 MØRKVEDMARKA SKOLE -207 643 (207 600) 240 458 240 500 RØNVIK SKOLE 196 704 196 700 659 788 659 800 SKAUG OPPVEKSTSENTER 166 680 166 700 150 299 150 300 STØVER SKOLE -18 635 (18 600) 254 848 254 800 ØSTBYEN SKOLE 115 677 115 700 294 517 294 500 BODØSJØEN SKOLE -491 645 (476 700) -533 987 (530 600) ALSTAD UNGDOMSSKOLE 307 864 307 900 265 026 265 000 BANKGATA SKOLE 517 077 517 100-154 213 (154 200) HUNSTAD UNGDOMSSKOLE -1 180 641 (643 200) -749 155 (648 100) SALTVERN SKOLE -706 582 (706 600) 776 194 776 200 TVERLANDET SKOLE 402 314 402 300 562 356 562 400 MISVÆR SKOLE 22 131 22 100-113 231 (113 200) SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER 117 006 117 000-105 060 (105 100) SKOLEN I VÆRAN 191 756 109 600 91 671 91 700 KJERINGØY SKOLE 17 979 18 000-102 620 (102 600) SALTSTRAUMEN SKOLE 327 584 323 000 322 280 320 900 BVO 3 915 026 382 600 4 767 288 420 300 Totalt 5 216 724 2 005 200 9 143 590 4 601 300 22 Side484
3.3 Budsjettet for skoleåret 2013-14 og prognose for 2014-15 I PS 13/162 Budsjett 2014 / Økonomiplan 2014-2017, i møte 13.12.2012, ble det vedtatt et budsjett med mindre kutt enn det som var innarbeidet i rådmannens forslag. Tiltaksnavn Kort beskrivelse 2014 Årsverk Stillingsreduksjon gskkontoret -325 000 1,0 Skolefrukt -1 000 000 Endring Alstad B&U Administrativ besparelse fra 2 til 1 enhet. -200 000 0,5 Samarbeid Hunstad B&U -250 000 1,0 Redusert lærertetthet Redusert lærertetthet fra 01.08.2014-2 500 000 8,5 Fritt skolemateriell Reduksjon i fritt skolemateriell -1 000 000 0,0 Lærlinger -300 000 1,0 Den kulturelle skolesekken -300 000 1,0 Inventar -1 000 000 0,0 SUM GRUNNSKOLE -6 875 000 13,0 Tabell 26 I tillegg kommer de tiltakene som ble vedtatt i forrige økonomiplan 2013-2016 og som hadde helårseffekt i 2014. Tiltak i 1000 kr B 2014 Grunnskole Effektivisering -1 791 Justering av gjen snitt bem.norm -900 Den kulturelle skolesekken (red. aktivitet) -200 Reduserte stillinger PPT -440 Allhus Helligvær, driftsmidler 0 Bankgata flerbrukshall, driftsmidler 0 Psykologstilling delfinansiering 445 Husleie/Strøm BVO 1 000 Sum økonomiplan 2013-17 -1 886 Tabell 27 Det betyr at grunnskolebudsjettet måtte kuttes med 8,8 mill kr i 2014. Rektorene har i budsjettprosessen blitt holdt løpende orientert om utviklingen av budsjettrammene. Rektorene ble orientert om budsjettsituasjonen i begynnelsen av desember etter budsjettvedtaket i formannskapet det vil si i forkant av bystyrebehandlingen. Rektorene utarbeidet i desember og fram til 10. desember 2014 en ressurssøknad til grunnskolekontoret. Nytt av året var at en gruppe rektorer i samarbeid med grunnskolekontoret hadde samarbeidet om å lage en ny ressurssøknad som skulle bidra til at søknadsprosessen og tildelingen skulle bli mer forståelig og mer transparent for lederne. Konklusjonen etter tildelingen er at vi er kommet et stykke på vei med dette systemet, men det trenges mer utprøving blant rektorene før vi får en søknad som er utarbeidet på samme grunnlag. I tillegg er det kanskje elementer som kan forbedres. Det skal vi se på i juni når samarbeidsgruppen skal møtes på nytt. 23 Side485
Selve ressurstildelingen ble som følger: Tabell 28 Voksentettet Pedagog- og hjelpe- Pedagogisk endring m/endring endring m/endring Skolen i Værran 0 3,66 0 4,02 Kjerringøy -0,5 6,56-0,5 7,07 Skjerstad 0 7,30 0 7,30 Misvær 0 7,31 0 7,97 Hunstad U. -0,5 9,39-0,5 10,08 Saltstraumen 0 9,48 0 10,65 Tverlandet 0,5 9,77 0,5 10,36 Bankgata -1 10,45-1 10,81 Østbyen -1 10,60-1 11,63 Alstad U. -1 10,71-1 11,12 Grønnåsen -1,5 10,74-1,5 11,82 Støver 1,33 10,88 1,33 12,52 Løpsmark -1 10,99-1 11,91 Rønvik -1 11,00-1 12,04 Skaug 0,5 11,05 0,5 11,29 Løding -1 11,17-1 12,86 Hunstad B. -1 11,30-1 12,02 Aspåsen -1 11,65-1 12,75 Bodøsjøen 0 11,71 0 12,67 Mørkvedmarka -1 11,72-1 12,96 Alstad B. -1 11,83-1 12,69 Saltvern 0 11,98 0 13,01-10,17-10,17 Tabellen viser først endring i voksentetthet basert på pedagoger og hjelpepersonell. Siden verdien på en pedagogtime utgjør ca. dobbelt så mye som en hjelpe-personelltime så har vi tatt hensyn til det i beregning av voksentettheten. I neste kolonne ser vi effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Deretter er det endring av voksentetthet bare basert på pedagoger og så effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Sammenligner vi de to fargerike kolonnene så ser vi at det er variabelt hvor stor forskjellen er. I hvor stor grad skoler bruker hjelpepersonell kan variere mellom sammenlignbare skoler. Som vi ser så er det totalt redusert med 10,17 pedagogiske årsverk, dvs mer enn de 8,5 årsverkene I tillegg er det redusert med ei stilling på grunnskolekontoret, et årsverk vaktmester på Hunstad U, et årsverk renhold på Alstad B/U, tilsvarende et årsverk på DKS/kulturskolen. Skolefrukt, inventar og fritt skolemateriell reduseres i tråd med budsjettvedtaket. Lærlingemidlene er kuttet, men nivået på lærlinger opprettholdes gjennom at budsjettet i SFO tildeles gjennom en bemanning på 13,5 24 Side486