Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no
Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling? 2
Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 3
Ressurslærerrollen Støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse og gjøre opplæringen i regning, lesing og skriving mer praktisk, variert og relevant. Faglige ressurslærere med god didaktisk kunnskap og kunnskap om satsingsområdene. God læreplanforståelse, kunne identifisere grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene, og bruke disse for å lage pedagogiske opplegg som fremmer elevenes ferdigheter i regning, skriving, lesing. Kunne anvende sin kompetanse på tvers av fag og bruke prinsipper om underveisvurdering for å fremme læring. (Plan for skolebasert kompetanseutvikling 2013, s. 9) 4
Læringsmål Utvikle kunnskap om hvordan en kan planlegge helhetlig undervisning der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter. Kunne omforme kunnskapen til didaktisk arbeid i klasserommet. Utvikle forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer. 5
Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Oppgavene vi gir, synliggjør hva som er viktig kunnskap og synliggjør (indirekte) lesestrategier. Pinsettlesing Tomgangs-skriving IRE-samtale 6
7
Forskerspiren: Sett sammen klynger av kompetansemål skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Fenomener og stoffer undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 8 8
Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Finne tekster, lage stillas for å sortere informasjon, tenke kjennetegn for kvalitet... Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder Steg 1. Hva skal elevene lære? Lage en plakat som skal presenteres muntlig Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? 9
10 StarWars i klasserommet
Refleksjon før, under, etter, for eksempel: Kva vil kjenneteikne kvalitet i ein plakat? Korleis øve elevane på å gi respons? 11
Kriteriebaserte verktøy for å vurdere rike vurderingsoppgaver Sjekklister Enkelt vurderingsverktøy som hjelper elevene til å reflektere over mange aspekter ved oppgaven samtidig Fungerer som læringsverktøy mens elevene arbeider Kan anvendes som egenvurdering Rubrikker Gjør vurderingen av store arbeidsoppgaver enklere Beskrivelser av handlinger som eleven må utføre Støtter opp under arbeidet med å identifisere graden av måloppnåelse i forhold til vurderingskriteriene De gir tilbakemeldinger til elevene om hvordan de kan forbedre presentasjonene sine NB! Elevene bør være med å utarbeide kriteriene som må lages på forhånd før de går i gang med arbeidet. 12
13 Elevundersøkelsen 2013-2015
Adapt, not adopt 14
15 Adapt, not adopt
Vi la merke til (beskrivelse) Hjertet til Boj begynner å løpe. Pappa trekker gardinene for øynene. Vi tror det betyr (tolkning) Boj er fryktelig redd Det går ikke an å snakke med pappa når han er sint. Bak stemmen til pappa er det en lukket dør. Og bak døren bak stemmen er det en mørk kjeller. Vi la merke til klokka som snart vil slå 11 slag. Vi la merke til de røde hendene til pappa. I hjørnet er det en kakeserviett. Det står en låst eske på gulvet Boj vet om den andre personligheten til pappa Pappa vil snart begynne å slå. Han slår hardt. Det som ser så fint ut, blir lett ødelagt. Vi tror det betyr at de ikke snakker om det etterpå.
Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 17
Ulemper med et slikt design: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff) 18
Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer 19
Hva gjør kompetente elever? FERDIG- HETER FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne, beskrive Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, springe, være motiverte.. Elever som har forståelse kan Forklare Fortolke Anvende Skrifte perspektiv Vise empati Vise selvinnsikt 20
Hvordan operasjonalisere kompetansemål? 1. Målnedbryting Fra abstrakt til konkret Overordnet helhetsmål via delmål til konkrete arbeidsmål delmål Mål delmål konkretisering konkretisering konkretisering 2. Sentral idéer og hovedspørsmål Grupperer flere mål rundt en samlende idé og hovedspørsmål Integrerer grunnleggende ferdigheter Autentiske oppgaver Sentral idé 21
Ludvigsenutvalget om dybdelæring Dybdelæring er et sentralt begrep i rapporten om Fremtidens skole. Reell kompetanse forutsetter ikke bare at vi tilegner oss kunnskaper og ferdigheter, men at vi også kan anvende dem. Dette krever evne til å koble ny læring til gammel kunnskap, til å overføre læringen til nye sammenhenger på tvers av fag og til livet utenfor skolen. Målet er at elevene skal forstå fagenes metoder, begreper og tenkemåter, inkludert det å tenke kritisk og løse problemer. 22
Sammenheng Forskning viser: at det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 23
Det er viktig å la elevene møte komplekse, realistiske og autentiske situasjoner også tidlig i skoleløpet, slik at de skjønner at de går på skolen for å møte komplekse utfordringer, og ikke først og fremst for å terpe på byggesteiner. (Hartberg, Dobson og Gran 2012:100). Praktisk, variert, relevant utfordrende A teacher`s job is not to make work easy. It is to make it difficult. If you are not challenged, you do not make mistakes. If you do not make mistakes, feedback is useless (Hattie 2008) 24
25 Gjør læring synlig
Autentisk vurdering/rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden. resultatet er håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner muntlig/skriftlig/visuelt Krever synlige vurderingskriterier Elevene viser ulik grad av mestring Praktisk Variert Relevant Utfordrende 26
Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordner. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Lag et instruksjonshefte for de som vil lære å spille volleyball Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Du er turistguide i. Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et brettspill med spilleregler om Europas geografi. 27
Delta i en litterær samtale med utgangspunkt i lesing av en novelle. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. Lag og fremfør et rollespill om en etisk problemstilling. Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. Skriv et leserbrev om en dagsaktuell problemstilling. Planlegg en ukes drømmeferie. Planen skal inneholde budsjett, tidsplan og kart som viser hvor du vil reise. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling. Les høyt for et publikum. Lag en plakat om utforsking av verdensrommet. 28
Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000- talet. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar. 29 29
Tips 1: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet... for å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten for å forstå hvorfor mennesker i samme land går til krig mot hverandre for å forstå at to ulike ideologier nesten førte verden ut i en tredje verdenskrig... 30
Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV 31 drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en konflikt Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante måter. 31
32 Tips 3: Vær på utkikk etter faglige begreper
Tips 4: Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hva skal elevene bruke lesinga si til? 33 33
Mål: Å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten Vurderingsoppgaver: Elevene skal formidle egne synspunkter i forhold til de ulike tekstene de leser. (Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder og Diskutere formål og relevans ved kjeldene) Elevene skal formulere egne spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten og oppgi kilder på en relevant måte (Drøfte årsaker og verknader og Skrive samfunnsfaglige tekster) 34 34
...sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans troverdighet og formål... Utbytterikt, men krevende å lese multiple tekster om et tema (Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014). + Dypere, bedre integrert forståelse som er mer fleksibel - Får ikke hjelp av tekstbinding som veileder i Hva skal elevene lese? meningskonstruksjonen. - Krevende å vurdere kilders troverdighet. Eksplisitt undervisning i strategisk kildevurdering har effekt. 35
Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene 36
Modelltekst Bruk av modelltekst har som mål å utvikle elevenes skrivekompetanse gjennom lesing av ulike sjangrer. Å lese for å skrive og å skrive for å lese Lese tekst med et metablikk: sjangerkonvensjoner, utforming, struktur, tittel Viktig at modelltekst suppleres med forklaring, samtale og instruksjon, slik at du modellerer lesing av teksten for elevene 37
Byggja stillas for elevane (lesebestillingar) Hjelp til å hugsa Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisera Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Hjelp til å utdjupa Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvaka Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenka høgt, stilla spørsmål, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 38
Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 39
Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kan lese på ulike måter. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 2017.Oslo: Utdanningsdirektoratet. 40
41 Hva ser ut til å være utfordrende for elevene når de skal lese for å lære?
Hvorfor finnes disse utfordringene? Elevene Tekstene Undervisningsdesignet 42
Stillas for praksisendring Hva ser ut til å være utfordrende når elevene skal lese for å lære fag? (problem) Hvorfor finnes denne utfordringen? Nevn ulike muligheter. Velg den årsaken du tror er viktigst og som du kan gjøre noe med. Tenk over ulike handlingsalternativ og velg et alternativ du vil prøve ut. Skriv ditt utviklingsspørsmål: Hvis jeg. (fyll inn aksjon), hva vil da skje med.(fyll inn utfordringen)?... 43...
Elevene forstår ikke oppgavene de leser i matematikk Hvis jeg lar dem tegne for å finne hva det spørres etter, hva skjer da med matematikkforståelsen? 44
Bare noen få elever er aktive og deltar i litterære samtaler. Hvis jeg bygger stillas og organiserer klasseromsamtalen rundt en litterær tekst som et sokratisk seminar, hva vil da skje med elevenes litterære kompetanse? 45
Munnleg kompetanse Forskning viser: Læringsutbyttet til elevane er høgare i klassar som diskuterer faglege emne Strukturerte debattar/lengre diskusjonar er sjeldne i norske klasserom Spørsmål til eksisterende praksis I kva grad stiller vi autentiske spørsmål i klasserommet? I kva grad legg vi til rette for at elevane kan diskutere det dei har lese om? Mulige handlingsalternativer Paneldebatt Debattkafé Sokratisk seminar 46
Muntlig kommunikasjon i norskfaget Finn verbene: Lytte til, oppsummere, trekke ut, forstå, gjengi, samtale om, framføre, delta i diskusjoner, presentere og vurdere. Norskfaglig relevant lesing av skjønnlitterær tekst: nærlesing og å lese med fordobling. Stillas før under - etter 47
Sokratisk seminar ein litterær samtale - Kva stillas byggjer læraren før under etter? - Kan praksiseksempelet relaterast til andre fag? 48
Kan metoden fish bowl (akvarium) brukast i andre fag? Kva er det då viktig å tenka på i planlegginga? 49
Eksempel på rubrikk for muntlig diskusjon Nivå Kyndig Kompetent Under utvikling Kriterier Kunnskap og refleksjon Viser svært god forståelse for hva spørsmålet handler om. Inkluderer korrekte fakta og data i argumentene og argumenterer på en overbevisende måte. Viser en god forståelse for hva spørsmålet handler om. Har noen argumenter og inkluderer noen fakta og data i argumentene. Viser lite utviklet forståelse for hva spørsmålet handler om. Presenterer få/ingen argumenter og/eller inkluderer feilaktige fakta og data. Bruk av faglige begreper Bruker i stor grad fagterminologi. Bruker noen relevante faguttrykk. Bruker et hverdagslig ordforråd uten faglige begreper. Engasjement Deltar med mange innspill, følger opp andres innspill og stiller oppklarende spørsmål. Deltar med noen innspill og oppklarende spørsmål. Deltar med få /ingen innspill og oppklarende spørsmål.
Multiple tekstar Djup læring Samanheng Kompetanse Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgåver Aktivitetsdesigner/Vurderer Synleg læring