Progresjonsplan for Stenseth barnehage

Like dokumenter
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kommunikasjon, språk og tekst

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Kropp, bevegelse og helse

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Kommunikasjon Språk Tekst

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

Progresjonsplan for de syv fagområdene

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Progresjonsplan fagområder

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Hvorfor en progresjonsplan?

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Progresjonsplan 2016/17

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen I Vevelstadåsen barnehage.

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Progresjonstabell for barnehagens fagområder

Hvordan jobber vi på avdelingen:

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

PROGRESJONSPLAN LIAVOLL BARNEHAGE. NLM-barnehagene AS Avdeling Liavoll

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Fagområdene og Progresjonsplan for Kløvermarka Barnehage

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Siggerud gård barnehage.

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

MOBARN CECILIENFRYD BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjonsplan for. Mobarn Høgnakken Barnehage. - Beste sted å være, leke og lære. Kommunikasjon, språk &tekst. Kropp, bevegelse, mat & helse

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

Satsningsområdet i Kilden

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Plan for Vestavind høsten/vår

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

Fladbyseter barnehage 2015

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Plan for Sønnavind

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

Transkript:

Progresjonsplan for Stenseth barnehage Vi har delt inn progresjonsplanen vår etter fagområdene som Rammeplanen sier vi skal jobbe med. Aldersinndelingen er veiledende og fleksibel, og barnas utvikling og ulike interesser blir ivaretatt. Vi vil arbeide med fagområdene ved å vektlegge opplevelser og erfaringer i hverdagen. Kommunikasjon, språk og tekst Vi setter ord på hverdagen i samspill med barna. Vi bruker tegn og kroppsspråk for å hjelpe barnet til å forstå hva som sies (tegn-til-tale). Språket skal stå sentralt i alle aktiviteter. Barna opplever lyder og rytme. Barna blir lest for. Vi er oppmerksomme på barnas kroppslige uttrykksformer og setter ord på det vi ser. Vi støtter og oppmuntrer barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. Vi skaper et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Barna skal bli kjent med ulike eventyr, rim og regler. Vi hjelper barnet ved å gjenta, sette ord på aktiviteter, ting og hendelser. Barna får noen erfaringer med å bruke i-pad og vi snakker sammen om hvordan bruke den og hva som skjer. Barna begynner å sette ord på egne følelser og behov. Vi stiller barn åpne spørsmål som får de til å reflektere. Barna skal bli kjent med primærfargene, tall og former. Vi tøyser med språket, sang, rim og regler. Vi leser bøker sammen, også noe lengre fortellinger. Barna skal få erfaring med å fortelle og gjenfortelle. Barna har tilgang til pc og i-pad. Barna bruker språket aktivt i konfliktsituasjoner og i lek og samspill med andre. Barna skal bli kjent med bokstaver og symboler. Gjenfortelle historier fra bøker, sanger, rim og regler. Vi leser bøker sammen med mer tekst. Barna skal ha gode muligheter til å uttrykke seg ved begynnende lekeskriving. Barna setter ord på egne og andres følelser og behov i samspill med barn og voksne. Øver på å skrive navnet sitt, lekeskrive, stavelser, lyder og bokstavlyder. Vi har skolestartergruppe som fokuserer på overgangen mellom språkets innhold til språkets form. Fortelle vitser og gåter. Kjennskap til bokstaver og tall. Lese mer avanserte bøker sammen, med mindre bilder og mer tekst.

Kropp, bevegelse og helse Vi må organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. Barna skal få erfare ulike smaker og konsistenser gjennom et variert og sunt kosthold. Barna skal i størst mulig grad prøve selv og gjøre selv. Barna skal få varierte grovmotoriske og finmotoriske erfaringer. Vi må gi rom og tid for barnas lek og utforskning ute og inne. Gjøre barnet bevisst på at det har tisset eller bæsjet. Slik at de etter hvert kan si fra selv. Barna skal få øve på å klatre på ting, gå i trapper, reise seg opp når man faller. Barna går på tur i nærområdet. Øver på å smøre selv, og forsyne seg selv. Barna er med på å rydde etter seg ved måltider, lek og aktiviteter, av- og påkledning med mer. Barna oppfordres til å gå på toalettet og vasker hendene selv etter dobesøk og før måltidene. Øver på å tilpasse stemmevolum og aktivitetsnivå slik at andre ikke forstyrres i sine aktiviteter og lek. Vi legger til rette for motoriske aktiviteter tilpasset alderen. Barna fortsetter å øve på selvstendighet i hverdagsrutiner. Vi snakker med barna om grenser i forhold til egen og andres kropp og hva som kan føles greit og ugreit. Barna skal få et bevisst forhold til hygiene. Leker og materiell skal være tilgjengelig for barna slik at de kan klippe, lime, bygge, vaske, tegne med mer når de selv vil og det er materiell ledig. Barna skal ha mulighet til en hvilestund. Vi går på turer i nærmiljøet. Barna kan ta med sykkel/ski etter avtale med avdelingen Turer i skog og nærmiljø. Selvstendighetstrening i hverdagsrutiner. Videreutvikle forståelsen for hygiene. Være med å hjelpe de som er mindre og de som ikke får til selv. Begynne å sette ord på følelser i forhold til kropp og sinnsstemninger. Snakke om og vise respekt for ulikheter for hvem vi er og hva vi greier/mestrer. Legge til rette for større fysiske utfordringer, for eksempel mulighet for å gå på skøyter. Tilegne seg kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

Kunst, kultur og kreativitet Barna skal daglig ha tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Vi skal organisere gruppa slik at barna får utforske ulike materialer i mindre grupper sammen med en voksen. Barna skal få mulighet til å bruke hele sanseapparatet, smake, lukte, ta på, føle på og høre på. Vi henger opp/ stiller ut barnas arbeider etter prosjekter. Sang og musikk skal være en del av hverdagen til barna. Barna motiveres til å uttrykke seg og de gis mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Vi skal gi barna et variert utvalg med sanseopplevelser med forming, musikk, dans og drama. Vi er nysgjerrige på barnas uttrykksmåter og støtter deres utforsking. Vi skal gi barna tid og rom til allsidig fantasilek og rollelek. Vi bruker eventyr og fortellinger. Barna skal øve opp evnen til å utføre oppgaver med visse kvalitetskriterier, eks tegne rett strek, sirkel med mer. Øve opp evne til å følge et mønster og en oppgave. Barna skal bli kjent med bevegelsesleker/sanger. Tur for 3-åringene. Barna skal bli kjent med sangleker. Barna skal få erfaringer med å sette ord på opplevelser med ulike kunstformer som musikk, drama og bildeskaping ved å snakke om dette med voksne og hverandre. Barna skal øve opp egen vurderingsevne i forhold til ulike uttrykksformer de møter. Gi barna flere inntrykk i ulike former; eksempel teater, bildekunst, mimeleker. Tur for skolestarterne.

Natur, miljø og teknikk Vi må ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser. Vi undrer oss sammen med barna over fenomener og teknologi. Barna skal få erfaringer med å bevege seg på ulike underlag. Barna er ute i allslags vær. Vi gjør barna oppmerksom på årstidsendringer. Vi snakker om betydningen av artsrikdom i naturen og gjensidig avhengighet. Barna lærer mer om planter, insekter, livet i havet og fugler. Barna får mer kunnskap om hva som skjer i naturen i de ulike årstidene. Ha ulike prosjekter i naturen; hvordan ulike produkter brytes ned, måle mengde nedbør i form av vann og snø med mer. Vi undrer oss sammen med barna og setter ord på det vi opplever og ser ute i natur og nærmiljø til ulike årstider. Barna øver på hva som er riktige klær til ulike årstider og værforhold. 2-åringene går på tur til skogen. Barna øver på søppelsortering ved at de selv kaster søppel med voksenveiledning. Barna skal få erfaringer med fysiske lover og noen kjemiske prosesser. Barna skal få kunnskaper om hva som skjer i løpet av et døgn. Barna skal få begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død. De skal få mulighet til å bruke teknologi på ulike måter som pc, i-pad og projektor. Barna skal oppleve naturen og undre seg over naturens mangfoldighet. Vi ser etter og viser spor og sportegn fra dyr. Barna får erfaringer med og noe kunnskap om ulike dyr og planter.

Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Hjelpe barna i konfliktsituasjoner. Bruke barnehagens verdigrunnlag bevisst i arbeidet med barna. Kjenne til enkle symboler på kristne høytider og tradisjoner. Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger Være bevisst voksenrollen som godt forbilde. Barna skal få tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Vi lar den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer. Fortellinger rundt kristne høytider og andre religiøse feiringer kan bli mer utdypet. Vi møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Vi markerer andre religiøse, livsynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen, i samarbeid med barnets hjem. Nestekjærlighet og det å gi barna støtte i egen identitet er viktig i jobbing med barna. Barna skal kjenne til religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn. Barna skal få mer forståelse og toleranse for ulike kulturer og måter å leve på. La barna utforske rom; erfare plassering og orientering. Sortere og sammenligne størrelser og former. Få kjennskap til tallene 1-3 gjennom hverdagsaktiviteter. Få bruke enkle puslespill. Vi skal styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Barnet skal øve seg på å telle til 3. Vi bruker bevisst begreper som trekant, firkant og sirkel i leken med barna. Barna skal få erfare, utforske størrelser og former tilgang på ulikt materiell bl.a Montessori-inspirert Vi må være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter Barna skal få impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre Barna skal ha tilgang til og ta i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell Montessoriinspirert Barna skal i lek og hverdagsaktiviteter få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper. Barna skal kjenne tallene opp til 10. Sammen med voksne kan barna fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. Barna skal få erfaring med og øve på å skrive tallene fra 1-10.

Nærmiljø og samfunn Barna skal få bli kjent med barnehagen og menneskene som har tilknytning der. Barna skal få oppleve at hjemmet og barnehagen har en dialog og at det henger sammen. Vi skal arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Barna skal oppleve trygge rammer og omsorg i hverdagen. Barna skal oppleve lik behandling av jenter og gutter. Barna skal få være i smågrupper. Vi har ulike turer ut av barnehagen: fast turdag i nærmiljøet. Barna blir kjent med ulike personer som er innom barnehagen i løpet av en dag. Vi må la barna erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre; konsekvens, grensesetting, samarbeidende voksne. Barna skal få opplevelser i nærmiljøet. Vi skal vise interesse for barnas bomiljø. Barna skal oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. La barna erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Vi bruker barnekonvensjonen som gjennomgående tema. Barna skal være med å ta i mot nye barn i barnehagen/avdelingen. Vi skal la barna få kjennskap til Norges urbefolkning. Barna skal få utvidet kjennskap til områdene rundt barnehagen og i vår egen kommune.