Du er noe helt spesielt la oss snakke om det! DAG 2 Psykoedukasjon som tilnærming for å øke selvinnsikt, selvaksept og løsningsfokus hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) Mette Holme van Nes & Anders Johansen, 02.02.2016
Dagens agenda: Spørsmål, innspill og kommentarer fra dag 1? Hvordan komme i posisjon til pasienten? Eksempler på verktøy og hjelpemidler under samtalene Eksempler på hverdagsverktøy som kan fungere for enkelte Hjernetrim Eksempler på presentasjoner fra pasienter i møte med familie/nettverk Mer fra Verden i fragmenter Deres tur!
Hvordan komme i posisjon? Avklaringsmøte Hvordan er pas. motivasjon Når og hvor skal samtaler gjennomføres? Hvem skal delta? Hvor mange samtaler? Oppsummeringsmøte m/nettverk/familie/venner skisseres allerede ved oppstart av programmet Viser frem stimulusmateriale/samtalemanual/arbeidsark og oppbygning av programmet (Huset) i avklaringsmøtet. Arbeidsarket Å bli kjent -arket kan være hensiktsmessig Erkjenner at noen av temaene/arbeidsarkene kan være upassende i fht. alder Før intevensjons skjema gir terapeuten et innblikk i pas. selvvurdering/selvforståelse (både pas. og foreldre) Vær undrende og interessert i pas. særinteresser Kan man prøve JEHNS-spillet?
Mer om å komme i posisjon Hva sier henvisningen? Finnes det dokumentasjon fra tidligere kontakt Kan telefon være et aktuelt kommunikasjonsverktøy Hvor lenge bør første møte vare? OBS varierende dagsform/funksjonsprofil Ønsker pas. å ha med en trygghetsperson? Programmets oppbygning er i seg selv et virkemiddel for å komme i posisjon.
Motivasjonsproblemer??
Hvordan jobbe med økt motivasjon? Når man har personer med motivasjonsvansker har man flere muligheter. Man kan jobbe med forståelse hos personen (fungerer ikke?) Man kan gå til foreldre og fortelle de at de har ett problem.. (fungerer ikke?) Man kan jobbe med å lage oppgavene så motiverende at personen har lyst til å jobbe med de.. (kan fungere) IPAD en ypperlig mulighet Man kan jobbe med å etablere ett belønningssystem. Hva fremmer- og hemmer etablering og oppfølging av ett belønningssystem i hverdagen? Enkle regler; jobbe først Ipad etterpå..
Hvilke muligheter har vi Ta personen på fersken i å gjøre noe bra Utfordringen blir at man må vente på at personen skal gjøre noe, kan ta tid. Lage enkle avtaler først så Fordel, kan bruke ting som personen er opptatt av der og da. Belønningen kommer også umiddelbart etter at oppgaven er fullført. Lage enkle tegnøkonomisystemer Litt mer tidkrevende, men ta timeplan eller arbeidsplan som utgangspunkt.
Hva kan være en forsterker i forbindelse med Ipad? En forsterker kan være mye forskjellig - Tid til å spille, se på film, høre musikk, filme, legge på youtube. - Laste inn nye apper - Kjøpe apper - Kjøpe oppgraderinger i spill
Hvordan «motivere»? Hva som er forsterkende er individuelt, og varierer over tid Deprivasjon Unngå metning Å variere forsterkere vi presenterer under trening har vist seg langt mere effektivt enn å presentere samme forsterker hver gang (metning) Ha kontroll på forsterkeren Formidling av forsterker bør komme umiddelbart etter ønsket atferd
Angst? Hva kan ligge bak motivasjonsvanskene? Manglende samsvar i verbal og nonverbal kommunikasjon? Tenåringsproblematikk/Opposisjon? Mangel på verktøy? Autismesuspekte vansker?
All or Nothing Noen personer med ASF er opptatt av perfekt utførelse Er de sikre på at de kan få et perfekt resultat gjør de det er de usikre lar de være
Sort/Hvit tankegang
Hjernens fungering
Hjernetrim
This one is quite tricky!
Alzheimer s eye test Count every F in the following text: FINISHED FILES ARE THE RE SULT OF YEARS OF SCIENTI FIC STUDY COMBINED WITH THE EXPERIENCE OF YEARS
How many? WRONG, THERE ARE 6 NO JOKE. READ IT AGAIN!
En frivillig? O lny srmat poelpe can raed tihs. cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Amzanig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt! if you can raed tihs psas it on!!
Terapeutens Verktøy
Programmets oppbygning
Becks anxiety interview
Samtalevurdering
Hjelpemidler i hverdagen
Mine sirkler http://www.nrk.no/hordaland/nytt-hjelpemiddelpa-mobilen-1.8059516
Sosial historie Å begynne på ungdomsskolen Jeg går i 7. klasse. Snart skal jeg begynne på ungdomsskolen. På ungdomsskolen er det litt annerledes enn på den skolen jeg går nå. Ungdomsskolen er annerledes fordi; Det er andre lærere der Det er i et annet hus Det er nye fag der Jeg får en annen skolevei Lærerne mine vet hvordan det blir på ungdomsskolen. De har snakket med lærerne der. Derfor vil de forklare meg hva som skal skje, hva som blir annerledes og hva jeg skal gjøre når jeg begynner på ungdomsskolen. Det er bra! For at jeg skal bli kjent med ungdomsskolen, skal vi på besøk dit. Jeg skal få hilse på rektor og noen av lærerne der. Jeg skal også få se det klasserommet jeg skal være i når jeg begynner på ungdomsskolen. Det er fint! Når vi er på besøk på ungdomsskolen skal vi ta bilder. Da blir det lettere for meg å huske det jeg har sett. Det er smart! Når man er på besøk for å bli kjent, er det vanlig å følge godt med. Det er vanlig å høre på det som blir fortalt og å se på det de viser fram. På den måten blir det ikke så nytt og ukjent når jeg skal begynne der. Det er lurt! Jeg vil prøve å følge godt med når jeg besøker ungdomsskolen. Jeg vil prøve å ta bilder av det jeg vil huske. Det er en god ide! Det blir moro å begynne på ungdomsskolen!
Sosial historie Kommunikasjon: Noen ganger synes jeg at andre snakker for fort, for utydelig eller for mye. Det er helt vanlig. Det er ikke alltid så lett å vite hvilken dagsform andre har eller hvor tydelig man skal være når man kommuniserer med dem. Derfor er det lurt at jeg sier fra, dersom jeg synes andres kommunikasjon gjør det vanskelig for meg å svare. Jeg kan for eksempel be dem skrive ned spørsmålet eller det de vil si, og gi meg tid til å svare. Når jeg har fått nok tid, kan jeg svare enten med tegn eller ved å skrive ned svaret. Det er lurt! Jeg vil prøve å vise tegn eller (det røde?) kortet hvor det står at de som snakker til meg skal skrive ned det de vil si. Hvis jeg gjør det, får jeg antakelig nok tid til å se hva det var de ville si meg; det er lurt! Når jeg får nok tid og tydelig informasjon vil det også antakelig være lettere for meg å gi dem et godt svar. Det er kjempefint! Kommunikasjonsblokk Kan du skrive ned det du vil si og gi meg litt tid, så skal jeg svare deg!
Verden i fragmenter
Nå er det deres tur
Kasus Person 1 17 år Asperger Syndrom Kjennskap til egen diagnose Gjennomført JENHS Utplassert som lærerkandidat i bedrift Person 2 12 år Asperger Syndrom Ikke kjennskap til egen diagnose Tilsynelatende lite motivert Går på ordinær skole Ønsker samtaler (VF) Ønske om psykoedukative samtaler er fremmet fra foreldrene Alt. 3: Ta utgangspunkt i en av klientene dere kjenner hvor dere har påbegynt psykoedukative samtaler/tenker å starte opp med psykoedukative samtaler. Hvordan går dere frem, hva er viktig å huske på både i fht. klientens egenskaper og i forhold til organiseringen av samtaletilbudet?
Kartlegge Hva gjør dere? (Legges frem i plenum) Vurdere motivasjon Avdekke tilleggsutfordringer Komme i posisjon Rammebetingelser Gjennomføring Plan for evaluering, under og etter intervensjon
Linker www.glennesenter.no Diverse artikler og materiell www.autismesiden.no Sosiale historier http://www.thegraycenter.org/ https://nordvoll.osloskolen.no/om-skolen/var-profil-og-historie/ NAV s veileder, samt ASWI (kartlegging vedr. arbeid) http://www.autismeenheten.no/index.php/cat_view/28-publikasjoner-fra-autismeenheten-autismenettverket-ogautismeprogrammet/53-prosjektpublikasjoner/51-arbeidssokere-med-asperger-syndrom
Skole Elev Asperger syndrom Eleven sint/frustrert over egen diagnose Intelligent, auditivt sterk, god hukommelse Sensitiv for lyder/støy, strever sosialt Var optimistisk ved skoleoppstart ble etter hvert sliten/utmattet fikk da assistent mer undervisning 1:1 Dagene delt opp i økter med klasse 1:1 situasjon med assistent Samtaler med sosiallærer (i god posisjon til eleven) Starte med å følge oppbygningen i Huset uten å fokusere på ASF-diagnosen starte med grunnmur jobbe oppover i etasjene. 1 dag pr. uke alternativ dag dersom faste samtaler uteblir grunnet sykdom Belønning/forsterkning knyttet til gjennomføring av samtalen/økten Usikkert på hvor motivert han er eleven har nok utfordringer med å skille på hva som er hva.
Takk for oss! Mette.holme.van.nes@siv.no Anders.Johansen@siv.no www.glennesenter.no