Dokumentasjon og kvalitetssikring

Dokumentasjon og kvalitetssikring

Dokumentasjon og kvalitetssikring 1 Innhold 1. Kvalitet og kvalitetssikring....5 1.1 Hva er kvalitet?...5 1.2 Kvalitetsarbeid....6 1.2.1 Hva er kvalitetssikring?....6 1.2.2 Kvalitetssystem....6 1.2.3 Hvorfor har vi kvalitetssikringssystem?....7 1.2.4 Kvalitetssikringsprosessen....8 2. Operatørinstruks....9 3. Arbeidsordre... 11 4. Dokumentasjon.... 14 5. Rapporter og skjema.... 15 5.1 Eksempler på rapporter....15 5.1.1 Rapportering av ulykker/nestenulykker....15 5.1.2 Løfteoperasjoner....15 5.1.3 Arbeid i høyden....16 5.1.4 Energiisolering....16 5.1.5 Entring av lukkede rom....16 5.1.6 Mobilt utstyr....16 6. Avviksbehandling... 18 6.1 Hvorfor registrere avvik?...18 6.2 Hvorfor trenger vi et avviksregistreringssystem?....18 6.3 Oppsummert innhold i en avviksbehandling....18 7. Revisjon.... 20 7.1 Dokumentbehandling/revidering...20 8. Sertifisering.... 21 8.1 Sertifikat....21 8.2 Kompetansebevis...21 9. Standardisering... 22 9.1 Hva er standardisering?...22 10.5 Produksjon etter bestilling....26 10.6 Verdikjeden....26 10.7 Logistikk...27

2 Dokumentasjon og kvalitetssikring Sist oppdatert 6. juli 2012

Dokumentasjon og kvalitetssikring 3 1. Kvalitet og kvalitetssikring 1.1 Hva er kvalitet? Med kvalitet i denne sammenheng mener vi at et arbeid, et produkt eller en tjeneste har de egenskaper som kunden/mottaker forventer. Det vil si at kvalitetsbegrepet omfatter alle egenskapene til produktet og ikke bare hvordan det ser ut eller for eksempel hvor sterkt det er. Kvalitet er dermed et begrep som inneholder mange elementer. Vi kan nevne noen: styrke funksjonssikkerhet vedlikeholdsvennlighet utseende service ressursbruk prestisje varighet, livslengde miljøpåvirkelighet påvirkning på miljø (miljøvennlighet) Kvalitetsbegrepet innholder også pris. Normalt vil vi ikke forvente det samme av et billig og et dyrt produkt. Som vi ser er det mange forhold som er med og bestemmer begrepet kvalitet. Det er derfor umulig å si om et produkt har god eller dårlig kvalitet uten å vite hva det skal brukes til. Vi har derimot rett kvalitet (eller god kvalitet) når kundens krav, ønsker, behov og forventninger blir oppfylt. Feil kvalitet har vi når kundens krav, ønsker, behov og forventninger ikke blir oppfylt. Kvaliteten avgjøres altså sett med kundens øyne! Det er mange faktorer som er med og bestemmer den tilvirkede kvalitet. Produksjonsarbeideren har ikke den fulle kontroll over alle faktorer, eller kan ta ansvar for hele kvaliteten. Men det er i den fysiske produksjonen den viktigste delen av kvaliteten blir lagt, så operatøren er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Råvarene kan ha forskjellig kvalitet, som er bestemt av leverandøren. Men råvarer skal ofte kondisjoneres, og det har produksjonsavdelingen hånd om. Kvaliteten på råvarene må kontrolleres mot de krav bedriften stiller. Verktøy og maskiner spiller også en rolle, og er med og setter grenser for hva som blir bedriftens toppkvalitet. Men det er menneskene, operatørene, som påvirker resultatet mest. Det som bestemmer er utdanning, opplæring og erfaring, men også vilje og motivasjon.

4 Dokumentasjon og kvalitetssikring Ett moment som er avgjørende, er at arbeiderne er kjent med bedriftens kvalitetspolitikk, og de spesielle krav som stilles til hver enkelt av de ulike produktene som produseres. Minimum forutsetning for at vi skal oppnå rett kvalitet på vårt arbeid, er at vi: kjenner krav og forventninger vet oppnådde resultater kan påvirke resultatet Som vi ser, har produksjonsavdelingen i stor grad hånd om, og ansvar for tilvirket kvalitet. Det er i denne avdelingen, og av de operatørene som arbeider der at det vesentligste av den konkrete produktkvaliteten legges. Planlagt kvalitet og konstruert kvalitet vil i de fleste tilfeller være sammenlignet med ønsket kvalitet og godkjent av bruker. 1.2 Kvalitetsarbeid Kvalitetsarbeid handler om å tilfredsstille kundenes forventninger til bedriften. Med andre ord å kunne levere det produktet eller tjenesten til den kvaliteten kunden krever å få. 1.2.1 Hva er kvalitetssikring? En formell definisjon (forklaring) på hva kvalitetssikring er: Med kvalitetssikring mener vi de systemene og aktivitetene en bedrift bruker for å oppnå den kvaliteten som kunden krever på produktet. En annen måte å si det på kan være: Rett vare (kvalitet) til rett pris til rett tid. For å oppnå dette bruker i dag industrien kvalitetssikringssystemer. Dette er systematiserte metoder for å styre produksjonen (og konstruksjonen) mot de (kvalitets-)mål man har. Målene og hovedfunksjonene er systematisk beskrevet og det er laget prosedyrer (arbeidsbeskrivelser) for de fleste aktiviteter. Dersom det oppstår feil eller avvik vil dette bli fanget opp av systemet og det kan eventuelt gjøres tiltak for å hindre dette i å skje igjen. Det vil normalt være mulig for alle i bedriften å delta i en kontinuerlig forbedringsprosess. 1.2.2 Kvalitetssystem Med et kvalitetssystem menes et middel for å etterleve uttalt politikk og oppnå fastsatte mål. Det omfatter alle aktiviteter og faser, som å fastlegge ansvar og myndighet og koordinere forskjellige aktiviteter. Dokumentasjon, registrering av resultater og revisjon er også en del av kvalitetssystemet. Med kunde mener vi en forbruker, bruker, klient eller ytelsesmottaker.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 5 Et annet viktig aspekt med kvalitetssikringen og kvalitetssystemet er bedriftens generelle organisasjon og dokumentasjon og hvor ryddig og tilgjengelig denne er for de ansatte. Gjennom å kartlegge sine prosesser på en fullstendig måte vil man få en mye bedre oversikt over egen styrke og svakhet. Kvalitetssystemet skal bidra til å gjøre det enklere å forbedre disse prosessene og derigjennom bedriftens evne til å tjene mer penger. Det sies at en ny kunde koster 5 ganger så mye å få som å beholde en eksisterende. Dette gjør at mange i dag fokuserer på å kvalitetssikre de prosessene som går direkte mot kundene. Utgangspunktet for å lykkes med å beholde sine kunder er at det i bunnen ligger et godt kvalitetssystem. Selvsagt kan man lykkes med kundebehandlingen uten kvalitetssystemet, men oddsene reduseres. Kvalitet vil for deg som operatør bety at du skal gjør ditt beste for å oppnå de mål som du skal arbeide mot. Det vil si du må følge instrukser og prosedyrer (arbeidsbeskrivelser) som er pålagt deg. Det er et tydelig behov for å få en internasjonal standardisering av kvalitetskravene. Flere land har i flere år prøvd å lage en kvalitetsstandard som alle kunne være med på, og i 1986 fikk vi «International Organization for Standardization» (ISO) med en terminologistandard. Medd terminologistandard mener vi et fagspråk som vi alle kan forstå. Standardene i ISO 9000-familien er de mest kjente standardene for kvalitetsstyring. Flere og flere bedrifter skaffer seg ISO 9000 sertifikat. ISO 1400 serien er standarder som er nyere og enda mer omfattende inn ISO 9000. MERK! Kvalitet betyr ikke det dyreste og flotteste produktet eller tjenesten, men det som tilfredsstiller det kunden forespør og krever. Det betyr at en vanlig mellomklassebil er kvalitet dersom den tilfredsstiller kundens krav, det må altså ikke være en luksusbil i millionklassen! 1.2.3 Hvorfor har vi kvalitetssikringssystem? Noen har kvalitetssikringssystemer fordi kunden og markedet krever det. Andre fordi de ser at de har en nytte av det. I tillegg til bedre kvalitet vil også et godt kvalitetssikringssystem normalt bedre økonomien. Fordeler: bedre produkter bedre produktivitet bedre økonomi bedre tilgang til markedet Ulemper: store ressurser til å utvikle systemet krever ressurser for drift og vedlikehold beslaglegger tid for alt personell involvert Vær oppmerksom på dette når du leser videre i denne leksjonen.

6 Dokumentasjon og kvalitetssikring At en bedrift har et kvalitetssikringssystem (KS) betyr ikke at bedriften leverer ekstra høy eller god kvalitet, men det er en garanti for at bedriften leverer den kvalitet som er avtalt. 1.2.4 Kvalitetssikringsprosessen Med kvalitetssikring, mener vi ikke en prosess som vi blir ferdig med etter en viss tid, vi blir aldri ferdig med kvalitetssikring, dett er en prosess som varer hele tiden! Vi kan dele prosessen inn i tre stadier: Kvalitetsplanlegging Kvalitetsstyring Kvalitetsforbedring Kvalitetsplanlegging er det vi gjør før produksjon med planlegging og forberedelse for å unngå at avvik (feil) skal forekomme. Man planlegger aktiviteten og beskriver hvordan det skal utføres i en prosedyre. Vi kan gjerne kalle en prosedyre for en instruks eller arbeidsbeskrivelse. Kvalitetsstyring er det vi gjør under og etter produksjonen for å sjekk et kvaliteten er oppnådd og eventuelt å korrigere/reparere. Gjennom og etter utførelse blir handlingene og resultatene dokumentert. Det vil si at det blir skrevet ned ved kvittering, gjennom rapporter eller enkle sjekklister som blir oppbevart for ettertiden. Kvalitetsforbedring: Etter en produksjonsserie eller et prosjekt ser man tilbake på hva som har skjedd og ser om man kan forbedre noe til neste gang. Dersom det oppstår avvik blir det dokumentert (skrevet) i en avviksrapport der man prøver å finne årsaken. Deretter kan man ta stilling til hva som skal gjøres for å korrigere feilen i et kort perspektiv. Deretter ser man på hva man skal gjøre for å hindre dette i å skje i fremtiden. Kostnader ved avvik blir også registret slik at bedriften kan styre etter dette. Vi skal også merke oss at kontroll og overvåking i forbindelse med kvalitetsstyring av produksjonen, ikke betyr kontroll av de tilsatte, men kontroll av produksjonsprosessen og produktene for å forbedre og effektivisere produksjonsprosessen og å forbedre kvaliteten på produktene! Noe som vil sikre vår egen arbeidsplass og vår egen framtid! På engelsk blir kvalitetssikringssystemet benevnt QA/QC som betyr: Quality Assurance / Quality Control. 1.2.5 Kvalitetskontroll Kvalitetskontroll kan være materialkontroll eller produktkontroll. Ved materialprøving er det materialet som blir prøvd etter standardiserte metoder, og de gir oss materialegenskaper som f. eks strekkfasthet, hardhet eller varmeledningsevne. Disse egenskapene er det som regel materialprodusenten som skaffer til veie. Ved produktkontroll derimot er det et ferdig produkt som skal prøves. Det er alltid produktets funksjonalitet som skal prøves.kontrollmetodene må også være akseptert av kunden.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 7 2. Operatørinstruks Operatør er et begrep som har erstattet det gamle begrepet arbeider, og omfatter mer. Begrepet er kjønnsnøytralt og sier ikke noe om utdanning og kompetanse. En operatør kan være alt fra en høyt spesialisert sveiser til en ufaglært som går som hjelpearbeider. En operatør utfører en operasjon. Her følger et eksempel på en operatørinstruks. Les den for å forstå hvor detaljert en operatør blir instruert og hvilke plikter han har. Legg merke til ansvaret for å melde fra om avvik og behandling av arbeidsordre. Se dette i sammenheng med prosesstyringsprosedyren ovenfor. På skolen din har du et skolereglement. Vi kan si at dette tilsvarer den operatørinstruksen du vil få når du går ut i arbeidslivet. HORDALAND MEK. KS-HANDBOK DEL II Side: 1 av 2 VERKSTAD AS Kapittel: 10 Dokument nr.: Utarb. av: L.Klette Godkjend av: K.Flatlandsmo EMNE: OPERATØRINSTRUKS Utarb.dato: 20.03.95 KSH II 10/10 Rev.nr.: 00 Når en operatør er tildelt et arbeid har han plikt og ansvar for å utføre arbeidet i henhold til følgende rutiner: 1. Melde fra til arbeidsformann ved feil eller mangler på produktet eller produksjonsunderlaget. 2. Kontrollere rett dimensjon og kvalitet på materiale/materiell. 3. Kontrollere måleutstyr ved serieproduksjon. 4. Ta kontroll på jigger og maler før produksjon starter og kontakte formann som skal kontroller første enhet ved serieproduksjon. 5. Utføre sveising i henhold til SPS eller H.M.V. sveisestandard. 6. Utføre arbeidet fagmessig. Avgrade og avpusse produktet. 7. Gi melding til arbeidsformann ved overordnet kontroll. Utføre og dokumentere med dato og signatur egenkontroll iht tegninger og/eller prosedyrer før neste operasjon begynner. Neste operatør skal ikke påbegynne arbeidet før den forrige har kontrollert og signert. Kontroller at arbeidsordre blir sendt med produktet. For operatører som utfører spesielle prosesser som sveis og overflatebehandling skal disse operasjonene alltid kontrolleres iht.

8 Dokumentasjon og kvalitetssikring spesifiserte prosedyrer eller arbeidsstandarder. 8. Registrere avvik og forslag til endringer om nødvendig i samarbeid med arbeidsformann. 9. Bruke nødvendig og tilgjengelig verneutstyr. 10. Registrere forbruk av medgått tid og tid som har gått med til heft. 11. Innrette seg etter og følge gjeldende arbeidstid og pauser.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 9 3. Arbeidsordre Styringsdokumentet for produksjonsprosessene er arbeidsordren. Dette er det viktigste dokumentet du møter når du kommer ut i arbeidslivet. Så å si alle bedrifter har i dag en eller annen variant av dette dokumentet og det kan se veldig ulikt ut. De viktigste hovedpoengene med arbeidsordren er: å instruere operatøren om hva han skal gjøre henvise til tegninger og andre nødvendige prosedyrer dokumentere at arbeidet er utført ved egen og/eller ekstern kontroll På de følgende sidene vil du se eksempel på en virkelig arbeidsordre og hvordan den blir brukt. Arbeidsordre side 1 Arbeidsordre Generell info Operatøren sin kvittering for arbeid og egenkontroll Arbeidsoperasjoner som skal utføres Saksbehandler sin kontroll Detalj info. om produksjon Opplysninger for produksjon Arne Røen 2006 Opplysninger om frakt og fakturering 18

10 Dokumentasjon og kvalitetssikring På de følgende bildene vises hvordan arbeidsordren blir håndtert i produksjonsprosessen. Legg merke til at den følger produktet hele veien, fra «mann til mann».

Dokumentasjon og kvalitetssikring 11 Håkon Nummedal har fått arbeidsordren og studerer den før arbeidet blir satt i gang. Rolf Eriksen som overtar for neste steg i produksjonen studerer arbeidsordren og tegningen. Arbeidet og egenkontroll er utført, arbeidsordren undertegnet og den følger materialet.

12 Dokumentasjon og kvalitetssikring 4. Dokumentasjon Ordet dokumentasjon er for mange litt diffust (uklart). Definisjonen er enkel: Dokumentasjon er en skriftlig bekreftelse på noe som er utført. En arbeidsordre er en dokumentasjon fordi den sier hva som er gjort og det er bekreftet med signaturer, både egenkontroll og sluttkontroll. En skrevet rapport er en dokumentasjon. Et bilde kan også være en dokumentasjon. Dette er en dagsrapport. En dokumentasjon på hva som skjedde denne dagen Dette er også en slags dokumentasjon på amerikansk vis. Men vil neppe tilfredsstille norske krav til dokumentasjon Arne Røen 2006 Sporbarhet I forbindelse med kvalitetsskring er dokumentasjon og sporbarhet et grunnleggende prinsipp. Med sporbarhet menes det at det i ettertid skal være mulig å spore tilbake hele produktet/komponentens livshistore fra den var ny. Man skal også kunne finne ut hvor alle deler man har brukt kommer fra. Hovedgrunnen til dette er at man skal kunne være i stand til finne ut hvor og hvorfor feil har oppstått.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 13 5. Rapporter og skjema Et skjema for rapportering: Dette er et skjema for rapportering av uønskede hendelser. Skjemaet benyttes for både HMS og Kvalitet. Ikke heng deg opp i rettskriving og formulering. Vær aktiv i å registrere avvik. Aktuelle opplysninger skal inn her Sv.nr. Arb.nr. Sveisers ID Prosedyre Vis kontr./meldt I en rapport eller et skjema må en huske følgende: Generell informasjon. Hva rapporteres? Når rapportere? Hvorfor rapportere? Hvordan rapportere? Spool Anmerkninger Meldt progress I for eksempel i olje- og gassbransjen er kravet til dokumentasjon enormt. Eksempel på dokumentasjon er: hvilke materialer som brukes kompetanse/opplæring hvem har utført montertingen vedlikehold av utstyr mottak av materialer bilder Eksempel på skjema som benyttes. 5.1 Eksempler på rapporter 5.1.1 Rapportering av ulykker/nestenulykker Her skal det benyttes bedriftens rapporteringsskjema. 5.1.2 Løfteoperasjoner Her skal det alltid benyttes sertifiserte stropper og løfteutstyr. Det personellet som betjener kraner mv. skal være godkjent og ha fått opplæring i de operasjoner vedkommende skal betjene.

14 Dokumentasjon og kvalitetssikring 5.1.3 Arbeid i høyden Alle som arbeider over bakken skal være sikret iht. gitte instrukser. I tillegg skal aktuelt verneutstyr og korrekt oppsatte stillaser og leidere skal være montert av kyndig personell. 5.1.4 Energiisolering Alle skjøteledninger og kontakter som skal benyttes skal være i god stand. Dårlige isolerte ledninger og ødelagte koblinger skal ikke benyttes. Alle oppdrag med tanke på opplegg av strømførende kabler skal utføres av en elektrofagarbeider med godkjenning på området. 5.1.5 Entring av lukkede rom Alle som arbeider i trange rom eller tanker skal følge bedriftens prosedyrer. Det er viktig at du forsikrer deg om at det er tilstrekkelig ventilasjon i tanken. Det samme at ikke er vesker eller kjemikalier som kan medføre helseskader. Husk å benytte rett verneutstyr. 5.1.6 Mobilt utstyr Husk at dersom du skal betjene/kjøre mobilt utstyr, skal du være sertifisert for oppdraget. Det er kun de som har dokumentasjon eller dokumenterte kunnskaper som har anledning til å kjøre: trucker kraner mv Våre liv er for viktige til å la en skade komme i veien.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 15

16 Dokumentasjon og kvalitetssikring 6. Avviksbehandling I alt kvalitetsarbeid er avviksbehandling viktig. Avvik er på mange måter det motsatte av riktig kvalitet. Når produkter eller tjenester med avvik blir oppdaget, skal dette registreres og behandles slik at avviket blir rettet opp, og at korrigerende tiltak blir gjennomført slik at samme eller liknende situasjoner ikke oppstår på nytt.bedrifter som har innført kvalitetsstyring, skal også ha et system for avviksbehandling Med avvik mener vi at produktet/tjenesten ikke er blitt slik som vi hadde planlagt (spesifisert) det. Alle som oppdager avvik i produksjonen eller avvik fra denne prosedyren, plikter å melde fra enten ved å skrive avviksrapport eller gi beskjed til nærmeste overordnede. Når vi har oppdaget et avvik følger vi følgende prosedyre: Hva er årsaken til avviket? Hva skal vi gjøre nå: reparere, kaste, stoppe all produksjon? Hva må vi gjøre for at dette avviket (feilen) ikke oppstår i fremtiden? Hva var kostnadene med avviket? Avvikshåndtering er et meget viktig element i kvalitetssikringen da den brukt systematisk vil redusere avvik (feil) og således redusere avvikskostnadene. Produktiviteten øker. Et resultat er også at produktet vil bli bedre over tid og mer konkurransekraftig i markedet. 6.1 Hvorfor registrere avvik? Vi registrerer avvik for å se hvor vi gjør de fleste feilene i en bedrift, helt fra kontakt/tilbud, frem til levert produkt. Dette gjøres ikke for å se hvem av de ansatte som gjør mest feil, men for å hindre at nestemann gjør akkurat samme feil. Videre summeres avvikene, og vi prioriterer hva vi vil ta tak i først (se under). 6.2 Hvorfor trenger vi et avviksregistreringssystem? De fleste mennesker har sitt eget avvikssystem i hodet. De fleste mennesker gjør ikke samme feilen to ganger om konsekvensene har blitt store nok? Hvorfor trenger vi å registrere avvik et felles system da, er det ikke nok at hver enkelt har sitte eget i hodet? I bedrifter der det er mange ulike prosesser er det ikke mulig å få oversikt over alle avvikene som blir gjort uten at de blir registrert og satt i system. Mange av avvikene som blir registrert er så kostnadshøye at bedriften har ikke økonomi til å dekke dem flere ganger.

Dokumentasjon og kvalitetssikring 17 6.3 Oppsummert innhold i en avviksbehandling Hvorfor registrere avvik? Hvorfor trenger vi et avviksregistreringssystem? Gransking for å finne hovedårsak til avviket. Skjema for rapportering. Kundereklamasjoner. En Avviksmelding er et skjema med nødvendig informasjon slik som vist i eksemplet under

18 Dokumentasjon og kvalitetssikring 7. Revisjon 7.1 Dokumentbehandling/revidering I en bedrift er det viktig at alle dokumenter blir behandlet riktig og lagret arkivert på en oversiktlig måte. Alle dokumenter skal ha en entydig tittel og/ eller nummer Et kvalitetssikringssystem krever at man har oversikt over hva som til enhver tid er den riktige versjonen av et dokument/tegning. Dette skal fremgå i et sentralt register. For å holde rede på hva som er rett dokument bruker vi revisjonsnummer/-bokstav. Hver gang en tegning/dokument har blitt endret skal revisjonsnummer/- bokstav oppdateres. Her ser du hvordan dette fungerer: Revisjon Dokumentnavn Dokumentnummer Revisjonsliste med informasjon om hva som er blitt endret mellom hver revisjon Revisjonsliste med informasjon om hva som er blitt endret mellom hver revisjon Dokumentnavn Dokument Dokumentnummer Tegning Revisjon Arne Røen 2006 29

Dokumentasjon og kvalitetssikring 19 8. Sertifisering 8.1 Sertifikat Et sertifikat er en skriftlig bekreftelse, gjerne fra et offentlig organ på at en person har de nødvendige kvalifikasjoner eller at et produkt oppfyller viss krav. Materialsertifikater for stål vil inneholde informasjon om kjemisk sammensetning, bruddstyrke, slagseighet m.m. Det er mange typer. Er arbeidssertifikat gjelder en persons kompetanse. Bilsertifikat er én type. En annen type er sveisesertifikat. Til visse arbeider må sveiseren ha gjennomgått en prøve og fått utskrevet sertifikat før han kan gjøre jobben. Det er mange typer sertifikat for sveisere. Sertifikater finnes innenfor mange yrker og er gjerne krevd gjennom standarder og lovverk eller fra kunder. 8.2 Kompetansebevis Et kompetansebevis er også en form for sertifisering men krever vanligvis ikke så formell utdannelse og prøving som et sertifikat. Kompetansebeviset er gjerne knyttet til bedriften og eksempel på dette er truckførerbevis og kranførerbevis. For enkelte arbeider må man for eksempel ha kurs i tiltrekking av bolter. Dette er ikke påkrevd etter standarder og lover ment et krav bedriften har innført.

20 Dokumentasjon og kvalitetssikring 9. Standardisering 9.1 Hva er standardisering? Standarder finnes innenfor svært mange områder og brukes i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. De omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det eller behøver å tenke over det. Men hva er egentlig en standard, og hvordan blir en standard til? En standard: beskriver viktige sider av varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder). er et forslag til valg av alternativer, men utelukker ikke andre løsninger. utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet. kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser. er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes. Standarder anvendes i det alt vesentlige: for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen. ved at de gir regler for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjøres. for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav. i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud. Et eksempel på hvordan standarder blir brukt: Et norsk firma bestiller produksjon av en stålkonstruksjon i Danmark og spesifiserer da at sveisene skal være etter DS 412 og galvanisering (varmforsinkingen) etter ISO 1460. Både kunde og leverandør har da en felles forståelse av hva som skal leveres og misforståelser unngås. Noen standarder er generelle og gjelder over hele verden. Mest kjent er ISO standardene som finnes f.eks. for metriske gjenger og maskineringspasninger. Noen standarder gjelder bare i Europa og disse heter EN xxxxx. Enkelte standarder gjelder bare i ett land, f.eks. NS xxxx i Norge. En standard som gjelder i Norge kan hete NS-EN-ISO xxxx. Det finnes tusenvis av standarder i Norge og det er ikke enkelt å finne frem. Standard Norge (SN) har en nettbutikk der man kan kjøpe standarder. Et søk med «sveising» som søkeord vil gi 851 henvisninger til standarder. Her må man ha stor kunnskap for å finne frem. Her følger det noen eksempler på standarder som gjelder i Norge: NS-EN ISO 9000 Denne standarden beskriver grunntrekkene ved systemer for

Dokumentasjon og kvalitetssikring 21 kvalitetsstyring. AQAP 110 Tilsvarende system for leverandører til NATO. NORSOK Samling av standarder for leverandører til oljeindustrien på Norsk sokkel. NS-EN 729 1 Kvalitetskrav for sveising Smeltesveising av metalliske materialer. NS-EN 13816 Transport Logistikk og tjenester Offentlig passasjertransport. NS-EN 1037 Maskinsikkerhet Sikring mot uventet start. NS 5700 Metriske trapesgjenger Grunnprofil og basisprofil ISO. OHSAS18002 Standard for sikkerhet i arbeidslivet. EMAS En frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU/EØS. BRC En kvalitetsstandard for leverandører til dagligvarehandelen. ISO ISO er en strandardiseringsorganisajon som omfatter de fleste land i verden. Asia Afrika Europa Amerika Australia CEN Italia Tyskland Norge Frankrike Storbritannia CEN er en europeisk strandardiserings-organisajon som omfatter alle europeiske land. Bare noen få er vist her. Arne Røen 2006 37

22 Dokumentasjon og kvalitetssikring Her ser du en oversikt over standarder for sveising som gjelder i Norge. Her ser du en oversikt over noen få av de standarder for dreiebenker som gjelder i Norge.