Miljø & helse FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 3/04 Årgang 23 Dyrt å være fuktig s. 2 På vei mot det gode samfunn? s. 6 Oppvarmet støv kan gi økte helseplager s. 16 F O R U M F O R MILJØ OG HELSE -et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
2 Dyrt å være fuktig Av yrkeshygieniker Frank Beck.Trykket som kronikk i Aftenposten den 13.09.04. Ishavskatedralen i Tromsø lider av fuktskader, reparasjonene er anslått til å koste ti femten millioner kroner. Vann har funnet veien under takplatene og ned i konstruksjonen under. Skadene kan snart nå et kritisk nivå. Lignende tilfeller finner man i en rekke andre bygninger med kreative formspråk. Om det er arkitekten, entreprenøren, håndverkeren, vedlikeholdet eller materialene som har sviktet, kan diskuteres. Udiskutabelt er det i alle fall at det er dyrt å rette skaden opp. Og ille er det for dem som oppholder seg i bygningene. En liten "skog" er i ferd med å vokse opp ved en skolevegg på grunn av feil fall på asfalt. Kirken den er et gammelt hus... lærte vi på folkeskolen. Dette gjelder ikke Ishavskatedralen. Denne vannskadete kirken er bygget i første halvdel av 1960- tallet. I denne perioden gikk mange arkitekter bort fra de romanske, (neo)gotiske og barokke formene og fant nye moderne uttrykk. Rundt disse tider dukket det også opp arbeidskirker, samfunnshus, bedehus med barnehager og lignende. Ikke sjeldent hadde disse bygningene et utradisjonelt, provoserende og kanskje også litt spartanske uttrykk. Flate, firkantede, og trekantede fasonger gikk igjen. Felles for de klassiske arkitektoniske formene var at de holdt vann i den forstand at de rett og slett ledet det farlige Detalj fra en bolig hvor det bodde en familie med små barn. Da helsesøster fikk se hvordan muggsopp vokste på veggene ble familien tilbudt annet husvære. Huset ble senere revet på grunn av omfattende fuktskader. Fra et flatt tak på en skole på senvinteren. Tre vegger under er misfarget av fuktighet og står i fare for å angripes av bla. muggsopp.
3 vannet bort. Resultatet ser vi den dag i dag i form av 900 år gamle norske stavkirker, og for den saks skyld nesten 2000 år gamle armenske kirker i de Kaukasiske fjellene. Flere av den står i dag som flotte representanter for sin tid urørt av tidens tann (og vann). Kirkene står slik sett ikke i en særstilling. På 1960- og 70 tallet ble det bygget en rekke skoler og andre offentlige og private bygg over hele landet. Mange av dem hadde elementer av funkisstilen ofte kjennetegnet av flate tak, store ensartede flater, klimatisk uhensiktsmessige vindusrekker og ikke sjeldent fullstendig feil plassering i terrenget. Blant enkelte kjennere av arkitekturhistorie beskrives funksjonalismen som en stil hvor arkitekten kunne tillate seg mer enn før. De nye byggematerialene som betong tillot betydelig større strekkog fasadeutforminger enn tidligere materialer kunne. Blant skolene som ble bygget tidlig på 1960- tallet ser vi i dag konsekvenser av feil som ble gjort den gang. Selve skoleeksempelet er tilnærmet flate tak med nedløpsrenner i senter av bygget. Etter noen år med frost og snø, samt lauv og annen uhumskhet blir det gjerne forstoppelse og lekkasjer. Lekkasjene medfører i neste omgang nedbryting av materialer, ny frostsprengning samt vekst av mikroorganismer og sopp i bygget. Mange mennesker plages i dag av uheldig påvirkning fra inneklimaet. Dette gjelder ikke bare den kjente legionellabakterien som kan gi dødelig lungesykdom. Det dreier seg også om nedbrytere, som muggsopp. På det mikroskopiske plan er naturen svært så variert,og felles for bakterier, sopp, (muggsopp) midd, alger, ol. er at de har et nesten kontinuerlig behov for vann for å vokse og formere seg. Får mikroorganismene tilgang på fuktighet, formerer de seg raskt og medfører lidelser som allergi, astma, hoste, kløe og liknende. Mange av disse negative situasjonene kunne vært unngått ved bedre prosjektering, utførelse og vedlikehold. Ofte er det ikke store endringer som skal til for at skader unngås, i alle fall ikke når man tar med i beregningen den tiden husene er ment å stå. Eksemplene på slurvefeil er også mange. Det er en rekke tilfeller hvor tilbygg hindrer naturlig drenering av overflatevann bort fra bygningsmassen. Tilbygget blir liggende som en demning i terrenget, og ved store nedbørsmengder eller for den saks skyld i perioder med vekslinger mellom frost og tøvær kan det danne seg fuktige nisjer i konstruksjonen. En annen ødeleggende faktor er rett og slett asfaltering og steinsetting av områder mot yttervegger. Ikke sjeldent går fallet mot veggen, slik at fuktigheten står mot veggen over unødvendig lange perioder. I slike tilfeller er det ikke uvanlig å finne synlige spor av fuktighet på innsiden av veggen. Liknende skader er også typiske der bygninger blir liggende for lavt i terrenget i forhold til overflatevannets bevegelser og retninger. I tillegg hender det at elver og vassdrag går over sine bredder og oversvømmer de bygningene som har våget seg lengst ned mot bredden. Det er mange flere liknende eksempler på vannets ødeleggende kraft på og i konstruksjoner. For å forstå årsak og virkning kan man først og fremst tenke seg at vannet vil renne nedover. Når vannet ikke renner nedover, vil det enten bli liggende til det fordamper, eller begynne å løse opp de omkringliggende materialer. Vann kan også bevege seg tilnærmet horisontalt i et bygg og gjøre skade helt andre steder enn der hvor lekkasjen sitter. Som om ikke det er nok har også vannet en forræderisk evne til å gå over i dampfase og trosse gravitasjonen. Dette skjer likeledes ved mer alminnelige temperaturer, det tar bare litt lengre tid. I slike tilfeller kan det skapes fuktige nisjer på langt mer utilgjengelige steder. Vannet har også den egenskapen at det utvider seg med ca 11% ved overgang til is. Det sier seg vel selv at når vann bokstavelig talt kan bryte fjell er det vel ikke grenser for hva det kan gjøre med våre bygninger. De store temperatursvingningene i vår del av verden burde for lengst ha gitt arkitekter og utbyggere kalde føtter. Ikke minst handler det om at periodene med vekslende minus- og plussgrader kan vare ganske lenge både vår og høst. Problemet er at vannet kan ta seg god tid. Langt lenger enn et håndtrykk mellom kjøper og selger og mellom arkitekt og byggmester. De skadene som vi ser tydeligst i dag, er gjerne noen tiår gamle. Den gang trodde man at det var forsvarlig å bygge tilnærmelsesvis flate tak, innvendige nedløpsrenner og kreative geometriske fasonger. I dag ser det ut til at troen på materialenes evigvarende egenskaper overgår fantasien. En rekke moderne bygg har tak med fall mot vegger, lite gjennomtenkte overganger mellom glass og konstruksjon og ikke minst håpløse takog dreneringsløsninger. Noen steder finner man også horisontale tilbygg mellom allerede eksisterende bygningselementer. I disse nisjene samler det seg gjerne organisk materiale som holder godt på fuktigheten. Det som kanskje bekymrer mest er det faktum at så mye stort og særlig smått fra naturen villig vekk vokser når det bare får litt regelmessig vanning.
4 Nasjonal forskningskampanje under Forskningsdagene Elever over hele landet forsker på svevestøv Pressemelding Veistøvmålinger som foretas om høsten og vinteren i de store byene viser stadig overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier, men hvor alvorlig problemet er for barn på vei til og fra skolen er ikke undersøkt.under Forskningsdagene i september/oktober skal elevene måle dette selv. Biltrafikk er den viktigste kilden til luftforurensinger i byer og tettsteder, og veistøvet stammer fra både eksos og asfaltslitasje. Å puste inn svevestøv øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Forurensingen inneholder dessuten stoffer som er spesielt plagsomme for astmatikere og mennesker med hjerte- og karsykdommer. Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Utdanningsdirektoratet inviterer skoleklasser over hele landet til å måle mengden veistøv på skoleveien sin i forbindelse med Forskningsdagene 2004. Målingene skal gjøres ved å se hvor mye støv som samles på en støvmaske som elevene har pustet gjennom i en viss tid. Maskens svertning sammenlignes med en gråskala. Slik kan elevene regne ut mengden støv i lufta, samtidig som de teller bilene som passerer. Elevene skal gjøre målinger to ganger; før og etter at bilene har begynt å bruke piggdekk.alle registrerer sine resultater på Internett og bidrar dermed med sin lille bit til ett stort forskningsprosjekt. Forskere ved NILU bearbeider resultatene og sluttfører prosjektet. En slik landsdekkende kampanje ble arrangert første gang under Forskningsdagene 2003, da over 1000 klasser var med på å kartlegge innemiljøet i norske klasserom ved å måle CO 2 -konsentrasjonen. Et imponerende forskningsprosjekt ga resultater som skoleledere, kommuner og forskere har hatt nytte av. Mer informasjon og påmelding på www.miljolare.no/forskningsdagene.
5 Miljø& helse Leder -et tidskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet.tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A.Aschjem Redaksjonsgruppe: Sonja Bjørknes Janne Brovold Kjetil Furuberg Roy W. Norborg Ingun Th. Østlie Utgiver: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO Telefon 22 05 08 00 Telefax 22 05 08 01 E-post: fmh@fmh.no Produksjon/trykk: Creato Media AS Bridget Jones og samfunnets utvikling Statistikk kan som kjent ikke overføres til enkelttilfeller. Likevel var en av mange assosiasjoner da jeg leste den tankevekkende artikkelen På vei mot det gode samfunn? denne frustrerte unge kvinnen som sliter sånn med å finne seg sjæl og lykken. I filmen er det et poeng at frøken Jones er en gjennomsnittlig person, representativ for sin generasjon. Hun blir fremstilt som en person med mange komplekser. Hun føler blant annet at hun drikker litt for mye, røyker litt for mye, sier for mye dumt, er litt overvektig og eldes for fort. Historien fokuserer mye på at hun er singel og sliter med å finne seg en livsledsager, som hun så gjerne vil ha i livet sitt. Samtidig ser vi at hun har det materielt sett godt, hun har en rimelig god og meningsfylt jobb og hun er en utadvendt og smilende person med mange venner. Likevel, i det store og hele er Bridget ganske frustrert over livet sitt. Selv om Bridget Jones er engelsk, kan vi på mange vis finne henne igjen i den statistiske samfunnsutviklingen her i landet. Det har vært sterk vekst i inntekt og materiell standard. Folk flest har fått mer fritid, mer utdanning, mer penger og hyppigere vennekontakt. Men så viser det seg at de enslige har hatt en vesentlig dårligere helseutvikling enn andre, på tross av at de helt sikkert har fått sin andel av godene. Statistikken viser også at det blir stadig flere enslige. Noe av forklaringen kan ligge i at gjennomsnittsalderen øker og at det dermed blir flere eldre som lever alene etter å ha mistet sin partner. En annen del av forklaringen kan være at mange unge vil leve ut sin individualisme og realiserer seg selv før de etablerer et forhold. På veien kan de kanskje få urealistisk høye krav og forventninger i sin higen etter lykken og det perfekte liv. Og da kan fallhøyden bli stor. I artikkelen til SSB går det frem at det er flere som synes samfunnet har blitt verre enn bedre å leve i de siste årene. Og enda mer negativt syn har de på fremtiden, der omtrent bare en av ti tror utviklingen vil bli til det bedre, mens nærmere halvparten tror at samfunnet vil bli verre å leve i. Jeg konstaterer at kvinner i sine svar er langt mer pessimistiske og negative enn menn. Som mann velger jeg derfor å ha tro på at det går som i filmen: De rette finner hverandre og lever lykkelig sammen resten av sine liv! Erik Aschjem ISBN 0800-4455 Frist for stoff til neste nr: 10. november 2004 FRA INNHOLDET: Grønt bygginitiativ ypper til omkamp s.9 Fortsatt kommunalt ansvar for vannverk s.12 Skal vi våge å tru på nye tider for folkehelsearbeidet? s.15 Barn, miljø og helse i fokus? s.19 Sorti HMS på byggeplass s.25 Fagtreff om lokal luftkvalitet og forurenset grunn s.26
6 Ny publikasjon På vei mot det gode samfunn? Av Statistisk sentralbyrå, Fra SSB-magasinet Hva mener befolkningen er det gode liv og det ideelle samfunn? Hvordan har synet endret seg over tid, og i hvilken grad har det vært samsvar mellom idealer og reelle utviklingstrekk? Mens den rikeste tidelen av befolkningen er blitt stadig rikere, har noen av de fattigste gruppene i samfunnet sakket akterut de siste årene. Den ferske publikasjonen På vei mot det gode samfunn? fra Statistisk sentralbyrå diskuterer forholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling. Publikasjonen springer ut av et prosjekt som ble startet opp av Verdikommisjonen. Den kombinerer en analyse av befolkningens verdioppfatninger og samfunnsopplevelse med en framstilling av sentrale trender i det norske samfunnet siden 1980. To av de viktigste kildene til å beskrive samfunnsutviklingen blir dermed for første gang sett i sammenheng: På den ene siden Statistisk sentralbyrås undersøkelser av levekår og miljøtilstand, på den andre siden MMIs løpende verdiundersøkelse Norsk Monitor. I tillegg blir andre undersøkelser av samfunnsutviklingen trukket inn i diskusjonen. Publikasjonen, som er ført i pennen av forsker Anders Barstad fra SSB og forskningssjef ved MMI og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Ottar Hellevik, har også et kapittel om kvaliteter ved det norske samfunnet i et internasjonalt perspektiv. NEGATIVE TREKK I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Hva er konklusjonene? Bildet er sammensatt. Flere trekk ved norsk samfunnsutvikling de siste par tiårene har åpenbart vært negative. Dette gjelder ikke minst utviklingen i arbeidslivet. Den gjennomgående svært lave arbeidsledigheten i etterkrigstidens Norge, helt fram til begynnelsen av 1980-årene, var et samfunnsmessig gode som er langt fra dagens realiteter. Nesten 340 000 personer ønsket i 2003 en sterkere tilknytning til arbeidslivet, en stor utfordring i forhold til idealet om et inkluderende samfunn. Arbeidslivet ser ut til å stille større krav til de ansatte og er preget av betydelige omstillinger og strammere tidsfrister. Andre negative trekk har sammenheng med rusproblemer, kriminalitet, miljøtilstand og ikke minst en tiltakende økonomisk ulikhet. På det siste feltet har utviklingen vært i klar motsetning til ønskene blant folk flest.to av tre mener det er en offentlig hovedoppgave å redusere den økonomiske ulikheten. Mens den rikeste tidelen av befolkningen har blitt stadig rikere, har noen av de fattigste gruppene i samfunnet (blant annet sosialhjelpsmottakere og langtidsledige) sakket akterut de siste årene. De sosiale og økonomiske ulikhetene i levealder har også blitt større. Enslige har hatt en vesentlig dårligere helseutvikling enn andre, samtidig som det er blitt flere enslige. Noen trekk ved verdiutviklingen de siste årene kan betraktes som negative for kvaliteten av det norske samfunnet, og er i strid med flertallets ønsker. Oppslutningen om materialistiske verdier har vært økende siden slutten av 1980-årene. Denne tendensen er blant annet forbundet med mindre lovrespekt, omtanke for andre og vilje til samfunnsengasjement. Den økende materialismen har også bidratt til at lykkenivået i befolkningen ikke har steget, til tross for den sterke veksten i inntekt og eiendeler. Personer med en materialistisk verdiorientering er mer ulykkelige og misfornøyde enn andre. MER FRITID OG PENGER Men det er også mange eksempler på positive endringer de siste par tiårene. En oversikt for ti samfunnsområder tyder på at de positive trekkene er flere enn de negative. Folk flest har fått mer fritid, mer penger mellom hendene og større muligheter for utdanning. Flere oppgir at de har fortrolige venner og hyppig vennekontakt, for mange en viktig side ved et godt liv. Færre omkommer i ulykker eller begår selvmord. Eldre har forbedret sin funksjonsevne, og noen sider ved det offentlige velferdstilbudet har åpenbart blitt bedre. En stadig større del av de offentlige budsjettene og samfunnets verdiproduksjon brukes
7 på helseformål, i samsvar med folks prioriteringer. I motsetning til inntrykket fra mediene, har det ikke blitt flere fattige og flere ofre for vold i løpet av 1980- og 1990-årene. Et overraskende funn er at det var litt færre dødsfall på grunn av drap og overfall på begynnelsen av 2000- tallet enn 20 år tidligere. (utslipp av klimagasser, redusert biologisk mangfold). De norske utslippene av klimagasser øker. Dette er et eksempel på hvordan katastrofepregede hendelser som Tsjernobyl og algeinvasjon på slutten av 1980-tallet styrer oppmerksomheten, og hvordan interessen synker når dramatikken forsvinner fra mediebildet. 1969-1972 1979-1982 1989-1992 1999-2002 Døde per 100 000 0,66 1,11 1,28 0,91 Dødsfall på grunn av drap, overfall per 100 000 bosatte. Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. bedre egnet til å vise forskjellene i velferd mellom de rike landene (indikatorene som inngår er levealder, funksjonell analfabetisme, økonomisk fattigdom og langtids arbeidsledighet).viktigere er det at Norge langt fra alltid kommer like pent ut i internasjonale sammenligninger. For eksempel er ikke den norske skolen spesielt god til å utjevne sosiale forskjeller. Forskjeller i helsetilstand mellom sosiale grupper er større hos oss enn i flere andre land. KVINNER ER MER PESSIMISTISKE I kontrast til mange positive utviklingstrekk og flatterende FN-statistikk, viser Norsk Monitor at befolkningens syn på samfunnsutviklingen preges av betydelig misnøye og pessimisme. VERDENS BESTE LAND? Det positive bildet får støtte av flere internasjonale sammenligninger. At Norge er "verdens beste" land å bo i gjentas ofte i samfunnsdebatten. Grunnlaget for påstanden er framfor alt FN-organet UNDPs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Den baserer seg imidlertid på et fåtall enkle indikatorer som er lite egnet til få fram forskjeller mellom rike land. Andre indekser, beregnet på grunnlag av et bredere datatilfang, viser at det heller er Sverige som går av med seieren som "verdens beste". UNDP framhever selv indeksen for "menneskelig fattigdom", utviklet spesielt for rike OECD-land, som Hvilken innsats et av verdens rikeste land gjør for å løse fattigdoms- og miljøproblemene i verden er også en viktig side ved samfunnskvaliteten. En indeks for u-landsvennlig politikk presentert i fjor ga Norge en middels plassering, framfor alt på grunn av handelspolitikken. I FN-rapporten, som kåret Norge til verdens beste i fjor sommer, ble vi trukket fram som eksempel på rike land som gir mye i u-hjelp, men som kunne gjøre mer for å øke importen fra utviklingslandene. BEDRE ELLER VERRE ENN SITT RYKTE? Selv om Norge utvilsomt er et godt land å bo i, kan altså ryet som verdens beste være noe overdrevet. Også på andre områder kan det diskuteres om samfunnet er verre enn sitt rykte. Prosenten som mente at styrking av miljøvernet i Norge var en spesielt viktig samfunnspolitisk sak, ble halvert fra 1989 til 2001. Riktignok har flere av de lokale problemene avtatt, men utviklingen på det globale nivå har vært mer negativ Flertallet er riktignok fornøyde med samfunnsforholdene i Norge av i dag. Imidlertid er det langt flere som synes at samfunnet er blitt verre å leve i de siste årene enn som synes det er blitt bedre. Enda mer påfallende er de negative forventningene til framtida, bare én av ti tror på en bedring. Synet på samfunnsutviklingen varierer noe i befolkningen, men pessimismen er framtredende i alle grupper. Imidlertid er kvinner langt mer pessimistiske og negative enn menn, og de helt unge (16-24 år) mer optimistiske og positive enn eldre. Når de blir spurt om situasjonen på ulike samfunnsområder, er det misnøyen med den økonomiske ulikheten som er mest framtredende; det er også på dette feltet flest Hvor fornøyd er du med forholdene i det norske samfunnet i dag? Meget fornøyd 4 Ganske fornøyd 54 Verken eller 27 Litt misfornøyd 13 Meget misfornøyd 2 Sum 100 Balanse (fornøyd misfornøyde) 43 Hvordan synes du samfunnet har utviklet seg de siste årene? Blitt bedre å leve i 23 Ikke store forandringer 35 Vet ikke 4 Blitt verre å leve i 38 Sum 100 Balanse (bedre verre) -15 Hvordan tror du samfunnet vil utvikle seg i fremtiden? Bli bedre å leve i 9 Ikke store forandringer 35 Vet ikke 12 Bli verre å leve i 44 Sum 100 Balanse (bedre verre) -35 Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen. 2001. Prosent. (N=4 058). Kilde: Norsk Monitor.
8 venter seg en ytterligere forverring i framtida. Denne kontrasten kan ha mange årsaker. Noen kan ha lagt større vekt på de negative enn på de positive trekkene. Ønskene om forbedringer kan ha steget raskere enn de faktiske forbedringene, slik at "mer" likevel oppleves som "mindre". En tredje mulighet er tendensen i mediebildet. Når vi mangler innsyn i andres virkelighet, blir media en særlig viktig informasjonskilde. Bildet preges ofte av dramatiske negative enkelthendelser som gjør sterkere inntrykk enn statistiske data med en positiv tendens. ØKT MISTILLIT TIL POLITIKERE Et misforhold mellom befolkningens samfunnsbilde og de faktiske utviklingstrekkene er uheldig. Dersom et unyansert elendighetsbilde preger den offentlige debatten, hvor det gis inntrykk av at ingenting skjer til det bedre, er det lett å tenke seg negative konsekvenser: Mistilliten til det politiske systemet blir sterkere, det blir færre som deltar og engasjerer seg i folkevalgte organer og pessimismen får vind i seilene. Det er nettopp dette som ser ut til å være utviklingen i det norske samfunnet, blant annet var det en dramatisk økning i mistilliten til politikere og politiske organer i løpet av 1990-årene. På den andre siden kan en naiv utviklingsoptimisme være vel så farlig, og like lite begrunnet.et av problemene er at de store samfunnsutfordringene er mindre synlige og har mer usikre konsekvenser enn før. For eksempel er konsekvensene av å slippe ut mer klimagasser relativt fjerne og usikre. I et demokrati rettes oppmerksomheten i stor grad mot det dagsaktuelle, mens det først er på lengre sikt at virkningen av veivalgene på miljøområdet kan bli fatale. Uansett er den utbredte pessimismen en betydelig utfordring for dem ønsker å forandre samfunnet til det bedre. Hjelp!!! VI TRENGER FLERE SVAR på spørreundersøkelsen som ble sendt ut med forrige nummer av Miljø & Helse. Dessverre har ikke spørreskjemaet vært ute på hjemmesiden slik det var lovet. Hjemmesiden har vært under arbeid og omlegging i sommer, men NÅ er den der og klar til bruk. Ny frist for levering er 15. oktober.vi som jobber frivillig i styret for FMH føler at det er av stor viktighet å få tilbakemeldinger på hva medlemmene ønsker og mener at foreningen skal prioritere å jobbe med. Vi vil derfor igjen innstendig oppfordre dere som ikke har svart på spørreundersøkelsen om å gjøre det. Anne Sofie Lauritsen Leder Kurs og Konferanseutvalget i FMH
9 Grønt bygginitiativ ypper til omkamp Av Øystein Solevåg, rådgiver i Bergfald & Co as Miljøorienterte eiendomsaktører inviterer til konferanse De siste ti åra har jeg jobba litt med helse og litt med miljø, og med ulike ståsted. På 1990-tallet var det ganske viktig hvilke side du var på, da det ble snakket mye om kulturforskjeller, særlig forskjellige tilnærminger til vitenskapelig dokumentasjon, som føre var-prinsippet. Arbeidet med å lage Handlingsplan for miljø og helse tok ganske lang tid. Samtidig viste det seg at prosessen med å utarbeide planen førte til at motsetningene som hadde eksistert i stor grad ble redusert. De siste årene har det derfor vært et godt forhold. Nå ser det imidlertid ut til at noen har tenkt å ta opp igjen gamle motsetninger. 11 av de største aktørene i eiendomsmarkedet har gått sammen i et nytt miljønettverk som kaller seg Grønn Byggallianse. De som står bak initiativet var tidligere i Økobygg. De som er med i alliansen er: Storebrand Eiendom AS Avantor ASA Forsvarsbygg Entra Eiendom AS Linstow Eiendom AS NSB Eiendom AS ROM Eiendomsutvikling Undervisningsbygg, Oslo kommune Steen og Strøm AS Vital Eiendom AS OBOS AS En hovedsak for nettverket har blitt forholdet mellom energibruk og luftkvalitet. Dette er en gammel slager for oss som driver med inneklima. Økende energibruk i bygninger er en utfordring globalt, det samme er inneluftkvalitet. Selv om det burde være mulig å håndtere begge hensyn på en balansert måte, ser vi av og til noen uheldige utspill. Et av disse var Bergen bygg og eiendom KF som i stedet for å oppgradere innemiljøet i skoler i Bergen foreslo at kravene til luftkvalitet, særlig CO 2, ble svekket. Som alle vet har jo ikke eksponering 1000 ppm CO 2 noen merkbar helseeffekt i seg selv. Forslaget fra Bergen ble skutt ned av Helsedepartementet etter at Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde gjort rede for den forskningen vi har på innemiljø, og som sier at 1000 ppm CO 2 er en god grenseverdi. Svaret fra Helsedepartementet, datert 4. november 2002, ble gjengitt i Miljø & helse. Grønn Byggallianse har nå varslet at de ønsker å ta opp igjen denne diskusjonen. Det er uklart om de kjenner til debatten fra 2002, men det henvises til at energibruken blir for høy dersom luftkvalitetsnormene skal oppfylles, og det hevdes at det er ventilasjonsmafiaen som har fastsatt normene. Det svekker troverdigheten til de store aktørene i eiendomsmarkedet når de sender ut signaler om at innemiljøet for brukerne ikke er så viktig. Det er også uheldig når alliansen forsøker å framstille et enkelt miljøhensyn, energi, som langt viktigere enn andre miljøhensyn, som luftkvalitet.vi er mange som forsøker å arbeide for at miljø- og helseproblemer og løsningen av dem skal sees i sammenheng. Morgendagens eiendomsmarked Pressemelding Tirsdag 19. oktober i Oslo arrangerer Grønn Byggallianse i samarbeide med ENOVA, Husbanken og Miljøverndepartementet en konferanse som setter fokus på morgendagens eiendomsmarked. Våre medlemmer ser at fokus på energieffektivitet, fleksibilitet, arealeffektivitet og helseskadelige stoffer tjener dem selv så vel som fellesskapet.vi belyser saken og gir deg konkret viten om hva som skjer og hvordan. Vi har etter hvert fått spennende eksempler å hente inspirasjon og erfaring fra. Myndighetene kommer også med nye forskrifter og direktiver som følge av en stadig sterkere fokus på disse temaene. Kom og bli oppdatert på utviklingen! Gå inn på våre hjemmeside www.byggalliansen.no og meld deg på nå!
10 Ny drikkevannsportal og nytt oppslagsverk om drikkevann Av Jens Erik Pettersen, Folkehelseinstituttet Avdeling for vannhygiene ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har i mange år formidlet kunnskap og gitt råd om hvordan man kan fremme helse ved å drikke vann, og forebygge sykdom gjennom sikker vannforsyning. Under menyvalget Drikkevann på www.fhi.no finnes informasjon som er tilrettelagt både for dem som har behov for generell kunnskap om vannforsyning, og for dem som ønsker detaljert informasjon. Portalen dekker vannforsyning på land og offshore, og inneholder også informasjon om badevann. NY DRIKKEVANNSPORTAL Portalens forside har adressen www.fhi.no/drikkevann. Her finner man generell informasjon om drikkevann, samt siste nytt fra Avdeling for vannhygiene. Portalen har pekere til en rekke sider som inneholder mer detaljert informasjon om ulike drikkevannstemaer, som for eksempel vannkvalitet og helse, vannkilder, vannbehandling og vannforsyningsnett. Drikkevannsportalen inneholder også informasjon om drikkevannsregelverk, godkjente produkter for behandling drikkevann, forskning ved Avdeling for vannhygiene og Program for vannforsyning. Vannverksregisteret er en del av drikkevannsportalen, og inneholder informasjon om nærmere 1700 vannverk i Norge. Tilgjengeligheten til data fra Vannverksregisteret vil bli forbedret, slik at det i løpet av året vil være mulig for alle å hente informasjon om enkeltvannverk, og vannverk på kommune- og fylkesnivå. Det vil også bli mulig å hente statistisk informasjon om vannforsyning i Norge. VANNFORSYNINGENS ABC Vannforsyningens ABC er et oppslagsverk som omhandler alle sider ved vannforsyning på land. Sammen med rapporten Nok, godt og sikkert drikkevann offshore erstatter denne veiledningsserien Drikkevann som ble utarbeidet av instituttet på 1980- tallet. Begge rapportene vil foreløpig bare finnes i elektronisk utgave på drikkevannsportalen. Vannforsyningens ABC inneholder oppdatert kunnskap om helserisiko, vannkvalitet, tekniske og forvaltningsmessige forhold. Rapporten er ment å være et faglig oppslagsverk for fagmiljøer og personer som er opptatt av drikkevann. Målet er at rapporten skal imøtekomme brukernes behov for oppdatert faglig veiledning, og dermed komme til nytte i det viktige arbeidet med å sikre Norge tilfredsstillende vannforsyning. Vannforsyningens ABC er inndelt i åtte hovedkapitler: A. Innledning. Kort innføring i hovedprinsippene i norsk vannforsyning og drikkevannsforvaltning, samt en oversikt over hovedenhetene i et vannforsyningssystem. Mer detaljerte beskrivelser fremgår av de øvrige hovedkapitlene. B. Vannkvalitet. Omtaler kjemiske stoff som har positiv eller negativ betydning for menneskers helse, eller som kan gi bruksmessige problemer.videre gis det detaljerte beskrivelser av helsefarlige virus, bakterier, sopp, cyanobakterier, protozoer og helminter.kapittelet omtaler også smittespredning via drikkevann, og overvåking av drikkevannskvalitet.
11 C. Vannkilder og nedbørfelt. Typiske egenskaper ved overflatekilder (dype/grunne innsjøer og elver/bekker) og grunnvannskilder i løsmasser og fjell omtales. Videre anbefales prøveprogram for vurdering av vannkvalitet ved de ulike kildetypene. Det gis en relativt omfattende orientering om forurensende aktiviteter som må vurderes ved beskyttelse av råvannet mot forurensning. Kapittelet omtaler også inntaksordninger for råvann. D. Vannbehandling. Omtaler forbehandling, hygieniske barrierer, humus- og turbiditetsfjerning, korrosjonskontroll og en del andre vannbehandlingstiltak som er aktuelle i Norge. Eksempler på behandlingsmetoder som omtales er ulike typer siler og hurtigfiltre, desinfeksjonsmetoder (UV, klor og ozon), membranfiltrering, ionebytte, koagulering og prosesser for alkalisering og hardhetsøkning. E. Vannforsyningsnett. Omtaler utforming og drift av vannforsyningsnett. Ledninger, kummer, armatur, rørmaterialer og bassenger er elementer som blir omtalt i forhold til deres betydning for forsyningssikkerhet og mulig forringelse av vannkvalitet. Videre beskrives årsaker til beleggdannelse og korrosjon, og tiltak for å begrense slike problemer. Kapittelet gir også et eksempel på fremgangsmåte for utarbeidelse av prøveprogram for kontroll av vannkvalitet. I omtalen av drift og vedlikehold fokuseres det på rengjøring og desinfeksjon av ledninger og basseng. F. Internkontroll og beredskap. Omtaler lover og forskrifter, samt hovedprinsippene for internkontroll og beredskapsarbeid. Videre defineres sentrale begreper i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplanlegging. Aktuelle beredskapssituasjoner gjennomgås. G. Annen vannforsyning. Omtaler drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse med fokus på planlegging, vurdering av vannkilder og hygiene, samt tekniske anlegg. Videre omtales drikkevannsanlegg på skip og offshoreinnretninger, og drikkevann i flaske eller annen emballasje. H. Forvaltningsmessige forhold Gir en oversikt over drikkevannsforvaltningen i Norge, herunder sentrale lover og forskrifter, og hvordan dette griper inn i bygging og drift av et vannforsyningssystem. Vannverksregisteret omtales også. Noen kapitler er fortsatt under utarbeidelse. Dette vil fremgå av rapporten. Bruk Miljø & helse aktivt! S E N D S T O F F For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende.alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips! I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger Faglige artikler Aktuell debatt Presentasjon av spennende prosjekter Aktuell informasjon Forumsstoff Presentasjon av fagmiljøer og personer Omtale av interessante saker Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse (se adresse på baksiden) eller til redaktøren: easchjem@online.no Formatet bør helst være MS Word. Neste deadline er 10. november 2004.
12 Fortsatt kommunalt ansvar Av Eyvind Andersen og Truls Krogh, Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin Drikkevannsforvaltning kan virke som et komplekst saksfelt med mange involverte aktører. Selv om Mattilsynet har fått godkjenningsmyndighet for vannverk, betyr ikke dette at Mattilsynet er eneste myndighet på drikkevannsområdet.både Mattilsynet og kommunen har tilsynsansvar og ansvar som gjelder planlegging og klausulering av vannverk. Det er derfor viktig at kommunene i sin drikkevannsforvaltning etablerer gode samarbeidsrutiner med Mattilsynets distriktskontor. Drikkevannsforskriften er hjemlet i matloven, kommunehelsetjenesteloven og lov om helsemessig og sosial beredskap. Godkjenningsmyndighet for vannverk er nå endret fra kommunen til Mattilsynet, som også er tilsynsmyndighet etter matloven. Kommunen er fortsatt tilsynsmyndighet etter kommunehelsetjenesteloven og ansvarlig for beredskapsplanlegging. Hensynene som ligger til grunn for disse lovene, er i stor grad sammenfallende, og kommunen og Mattilsynet bør samordne tilsynsarbeidet. Kommunen vil kunne dra nytte av Mat- Bruk Matpakkeuka! Av Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet Sosial- og helsedirektoratet har invitert alle landets grunnskoler til å delta i årets matpakkeuke.matpakkeuka er et opplegg hvor skolene/klassene oppfordres til å fokusere på måltider i skolen over tid. Ungdomstrinnet oppfordres i år til å jobbe spesielt med vann som tørstedrikk. Vannverkene bør bruke denne anledningen til å drive positiv egenreklame og reklame for vann som tørstedrikk. HVA ER MATPAKKEUKA? Matpakkeuka arrangeres i løpet av perioden 20.september til 5. november, avhengig av når det passer for den enkelte skole. Undersøkelser viser at nesten alle elever i barneskolen har med matpakke, men andelen synker jo eldre de blir. Samtidig er det en kjensgjerning at sukkerinntaket hos barn og ungdom er for høyt. Matpakkeuka er en god anledning til å motvirke disse negative tendensene, og skolene oppfordres til å samarbeide med skolehelsetjeneste, hjem og nærmiljøet for øvrig. HVORFOR REKLAMERE FOR KRANVANN? Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Kranvann er fremdeles det vi drikker mest av, fulgt av kaffe, brus og melk. Utviklingen siden 1990 viser at konsumet av brus i Norge har økt med over 30%, og bare i Irland og USA drikker nå innbyggerne mer brus. Nordmenn drikker dobbelt så mye brus som finner, og 30-50% mer enn svensker og dansker. Kostholdsundersøkelser viser at 90% av norske 8. klassinger har et høyere inntak av sukker enn anbefalt, og dette skyldes i hovedsak forbruk av brus, saft og godterier. Det å få barn og unge til å drikke vann i stedet for brus og andre sukkerholdige drikker, vil være et viktig tiltak i kampen for å bekjempe overvekt blant barn og unge, og på sikt også i resten av befolkningen. Flaskevann utgjør fremdeles under 10% av det vannet vi drikker, men konsumet øker mye år for år. Helsemessig er det uten betydning om man drikker flaske-
13 for vannverk tilsynets kompetanse, og tilsyn som gjennomføres etter matloven vil også kunne dekke mange av punktene som samtidig er viktige i helse- og beredskapssammenheng. Det gode samarbeidet som tidligere har vært mellom de daværende kommunale næringsmiddeltilsynene og kommunens avdeling for miljørettet helsevern, bør derfor kunne videreutvikles. Samtidig er det viktige forskjeller mellom disse regelsettene som gjør at kommunen av beredskapsog helsefaglige hensyn, må føre et selvstendig tilsyn på drikkevannsområdet. Et eksempel på dette er Mattilsynets begrensede myndighet i forhold til enkelthusholdninger. Drikkevannsforskriftens 9 fastslår at før godkjenning gis, skal Mattilsynet innhente uttalelse fra berørte kommuner om forhold som gjelder miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommunens ansvar for miljørettet helsevern forutsetter god oversikt over all vannforsyning i kommunen, fra større vannverk til enkeltvannforsyninger. Videre er kommunens hovedplan for vannforsyning og arealplaner viktige grunnlagsdokumenter i godkjenningsarbeidet. Selv om Mattilsynet har overtatt en del oppgaver som tidligere lå til kommunen, har kommunene fortsatt en rekke oppgaver innen drikkevannsområdet som er avgjørende i arbeidet med å sikre innbyggerne nok, godt og sikkert vann. For at kommunen skal kunne ivareta sine viktige roller, både som myndighet og som samarbeidspartner for Mattilsynet, er det viktig at kommunen opprettholder og videreutvikler drikkevannskompetansen, både innen miljørettet helsevern og på planområdet. vann eller kranvann det viktige er at man drikker vann. Flaskevann koster imidlertid ca 1000 ganger mer per liter enn kranvann,så økonomisk sett er kranvann langt gunstigere. Kranvann har flere fordeler sammenliknet med andre typer drikke. Miljømessig sparer man emballasje og unngår frakt land og strand rundt i vogntog. Kranvann er også tilgjengelig døgnet rundt overalt hvor man har tilgang til en tappekran, og dette til overmål nesten gratis godt norsk kranvann koster under 2 øre literen de fleste steder. Kaldt vann smaker best, og for at kranvann skal være et godt alternativ til andre typer drikke, er det viktig å sikre at man har lett tilgang til kaldt kranvann på skoler og arbeidsplasser. Kaldtvannsdispensere plassert der folk treffes kan være en løsning, en annen kan være å sette en mugge kaldt vann i kjøleskapet gjerne med en sitronskive i for å få en enda friskere smak. Kranvann er med andre ord den beste tørstedrikken, både helsemessig og miljømessig, men prognoser tyder likevel på at markedsandelen framover synker noe. Dette skyldes hovedsakelig at konsumet av brus, flaskevann og lignende øker, blant annet som følge av vellykket reklame for slike drikker. Derfor er det viktig at alle som jobber med drikkevann benytter enhver anledning til å reklamere for det gode produktet som norsk kranvann er, og Matpakkeuka kan være en fin anledning for vannverkene i så måte. HVORDAN KAN VANNVERKENE BIDRA? Ett av tipsene som skolene får i år, er at de kan arrangere en Vanndag, hvor de for eksempel kan ta kontakt med sitt vannverk. Vannverkene har etter drikkevannsforskriften informasjonsplikt, og dersom en skole kontakter sitt vannverk, bør dette være en gyllen anledning til å presentere vannverket og drikkevannet. Da skolene selv er ansvarlige for programmet i sin matpakkeuke, vil vi oppfordre vannverkene til å ta kontakt med skolen i forkant av Matpakkeuka,og for eksempel tilby ungdomskoleelevene å få komme på omvisning på vannverket. Under en slik omvisning bør man fortelle om behandlingsanlegg, vannkilder, ledningsnett, vannkvalitet, planer for utvikling etc. Et eksempel på reklamemateriell som man kan dele ut, er vannflasker med vannverkets egen logo på, som enkelte vannverk har laget. Dersom man arrangerer et slikt besøk, kan man også ta kontakt med lokalmedia, og få dem til å lage et positivt innslag i forbindelse med besøket. Mer informasjon Hjemmesiden til Matpakkeuka: www.matpakkeuka.no Folkehelseinstituttets drikkevannsportal inneholder mye nyttig stoff om drikkevann: www.fhi.no/drikkevann Sosial og helsedirektoratet deler ut klistremerker til vannflasker som ett av elementene i arbeidet med å motivere skoleelevene til å drikke vann
14 Norsk vann- og avløpshistorie: Det viktige vannet Pressemelding Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via ledningsnett, bassenger, pumpestasjoner og diverse armatur, vil det som regel skje en endring av vannkvaliteten. Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene, og økonomiske konsekvenser for vannverket. Vannkvalitetsendringene kan skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, og de kan skyldes at fremmedvann eller annen væske utenfor distribusjonssystemet lekker inn og forurenser drikkevannet.artikkelen tar for seg årsaker til at vannkvaliteten kan endre seg i ledningsnettet og hvilke konsekvenser dette kan medføre for abonnentene. Skrives engang de norske vandværkers historie, vil Klingenbergs navn findes på sågodtsom hvert blad, sto det i nekrologen da ingeniøren Johannes B. Klingenberg døde sommeren 1882. Om han ikke blir så hyppig nevnt i boken om den norske vann- og avløpshistorien, som foreligger i oktober 2004, så er det liten tvil om at Klingenberg spilte en helt sentral rolle i gjennombruddsfasen for de moderne vannverkene. Fra han fikk oppdraget med å bygge landets første vannverk med støpejernsrør i Bergen i 1852, til han døde tretti år senere, ble det bygd 40 vannverk i Norge.Selv deltok Klingenberg på ulike måter i planleggingen og byggingen av hele 25 av disse. Bakgrunnen for vannverksutbyggingen i disse årene er ett av temaene denne boken fokuserer på. Ett annet er tidlig kloakkutbygging i de norske byene fra midten av 1800-tallet. Mens brannvern var en viktig årsak til den første vannverksutbyggingen, utgjorde frykten for dødbringende epidemier som tyfoidfeber og kolera en viktig begrunnelse for byggingen av kloakker. Kloakkutbygging og innføring av vannklosetter var en langsom, men viktig hygienisk revolusjon. Etter hvert skulle baksiden av medaljen bli merkbar i form av forurensede vassdrag og havner. Behovet for kloakkrensing var mange steder åpenbart, men med visse unntak skulle rensing i noe større omfang først komme i gang på 1970-tallet. Hvorfor ikke før? Og hvem eier og hvem er ansvarlige for driften av vannforsynings- og avløpsanleggene her i landet? Var det statlige, kommunale eller private initiativ som var viktigst i utbyggingsfasen? Bildet er sammensatt og variasjonene store, men boken viser at det finnes historiske paralleller på mange felt. Skal vannverkene eies og drives av kommunene? Spørsmålet har vært gjenstand for så å si kontinuerlig debatt helt siden det kommunale selvstyret ble innført i 1837! Boken Det viktige vannet handler om etableringen og den videre utviklingen av vann- og avløpsordninger både i byer og på landsbygda, i innlandet og i fiskeværene. Den gir et innblikk i hvordan byenes omfattende vannforsynings- og avløpssystemer har vokst fram. Og den viser hvordan befolkningen på mindre steder rundt om i landet etter hvert skaffet seg de samme godene som bybeboerne; innlagt vann, bad og vannklosetter. De fleste av oss betrakter slike goder som hverdagslige og selvfølgelige, men boken viser at etableringen av dem har vært tidkrevende og vanskelig. Kostbare og komplekse systemer som etter hvert inkluderte både vannbehandlingsog avløpsrenseanlegg har blitt bygd ut i nær sammenheng med urbanisering, befolkningsvekst og teknologisk og medisinsk kunnskapsutvikling, og utbyggingen har til enhver tid vært underlagt stramme økonomiske begrensninger. Boken er finansiert med bidrag fra en rekke kommuner, institusjoner, foreninger, rådgivende ingeniører og leverandører. Boken utgis 1. oktober 2004. Den koster 300 kroner, og kan bestilles hos Interconsult ASA, Postboks 6051 Postterminalen, 5892 Bergen, fax +47 53 01 86 01 eller e-post aas@interconsult.com.
15 Frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut Skal vi våge tru på nye tider for folkehelsearbeidet? Det er ikkje berre her i landet vi strir med å finne ut av profil og praksis for folkehelsearbeidet. I ein debattartikkel i tidsskriftet Lancet i sommar prøver fem profilerte folkehelseforskarar seg på å reformulere grunnlaget for dette arbeidet (1). Dei tek utgangspunkt i det paradoksale ved at samstundes med at ein ser store framsteg når det gjeld nokre helseforhold, er det massiv forverring på andre område. Desse store endringane skjer i ei tid og i samanhengar der helsearbeidarar verda over ikkje er førebudde eller trena til å møte slike. Dessutan er den infrastrukturen for helsetenester som blei bygd opp i løpet av 150 år for å møte tradisjonelle hygieneutfordringar i ferd med å smuldre bort. Forfattarane kjem med kritiske merknader mot både dei formene for folkehelsearbeid som byggjer på sterk marknadsorientering, som for eksempel i USA, og dei formene som byggjer på sterkt statleg engasjement med Sovjetunionen og Kina som utrerte eksempel. Like eins kjem dei med eit spark til sosialmedisinen som sjeldan har vore i stand til byggje ei bru mellom retorikk og praksis. For å kome vidare føreslår dei ein definisjon for folkehelsearbeidet som er enkel og poengtert, nemleg: Collective action for sustained population-wide health improvement. (Samarbeid om innsats for vedvarande helsefremjing i heile folket.) Dei argumenterer med at denne definisjonen avgrensar folkehelsearbeidet til tiltak som må gjerast kollektivt, vedvarar over lengre tid og som heile folket som målgruppe. Det må vidare leggjast til grunn ein etisk dimensjon som handlar om reduksjon av skilnader i helse sidan eit kvart menneskeliv er av same verdi. Etiske sider ved folkehelsearbeidet må gjevast særleg omtanke sidan både miljømessige og sosioøkonomiske forhold avgrensar folk sine eigne val når det gjelde helse,på godt og vondt.særleg må ein ha auge for at forhold knytte til fattigdom må stå sentralt. Både fordi fattigdom i seg sjølv er ein determinant for dårleg helse, men også fordi helse er ein føresetnad for utvikling.og så må ein minnast at det ikkje er nok å ha system for å handtere akutte kriser, som epidemiske sjukdomsutbrot, eller for å påverke tilstandar som er enkle å måle utviklinga av. For å kome vidare i ei operasjonalisering av definisjonen for folkehelsearbeidet, føreslår dei fem nøkkeltema for moderne folkehelseteori og praksis: Leiing av heile helsesystemet; særleg forhold knytt til lovgjeving og ansvar. Samarbeid om tiltak på tvers av sektorar; som kan utfordre individualisering og marknadskrefter som splittar. Fleirfagleg tilnærming; særleg knytt til overføring av forskingskunnskap til praktisk politikk og tiltak. Politisk engasjement i utviklinga av folkehelsepolitikken; for å sikre at arbeidet ikkje berre blir ekspertstyrt. Partnarskap med folket; for å sikre deltaking og langsiktig støtte. Ikkje særleg nytt kanskje, men forfattarane tenkjer seg at gjennom å styrkje det samlande ideologiske grunnlaget for folkehelsearbeidet, og å leggje dette til grunn for utdanning og tiltaksutforming, så kan ein igjen få ei ny global satsing på dette området. ANNONSÉR I Miljø & Det gjenstår enno å sjå om denne type ideologisk grunnlagstenking kan ha effekt. Interessant er det i den samanheng å merke seg at ein t.d. innanfor EU-området er i ferd med å få ei ny ideologisk reorientering i retning av helse som argument i sektorpolitikken. Landbrukspolitikken blir sterkt utfordra av folkehelsearbeidet for tida. Til dømes er mest eit heilt nummer av bladet Eurohealth no i sommar konsentrert om folkehelsearbeid som argument i landbrukspolitikken (2). Det same ser ein i alle fall i nokre land når det gjeld alkoholpolitikken (3). Litteratur 1. Beaglehole R, Bonita R, Horton R, Adams O, McKee M. Public health in the new era: improving health through collective action. Lancet 2004; 363:2084-86. 2. McDaid, D (red). Integrating public health with European food and agricultural policy (temanummer). Eurohealth 2004; 10: 1-30. (www.lse.ac.uk/collections/lsehealth- AndSocialCare/pdf/eurohealth/- vol10no1.pdf) 3. Schofield, H. Sacre bleurgh: France is sick of alcopops. Sunday Herald 15.8.2004. (www.sundayherald.com/44082) helse STILLINGSANNONSER SALG AV PRODUKTER, TJENESTER MM. KUNNGJØRINGER RING FORUMETS SERVICELINJE 22 05 08 00 ELLER SEND E-POST TIL FMH@FMH.NO FOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET
16 Oppvarmet støv kan Av journalist Elin Fugelsnes.Artikkelen er fra forskning.no. Kampen mot hybelkaninene er for lengst annonsert. Nå viser det seg at de små inntrengerne kan være ekstra helseskadelige for oss når de utsettes for varme. En grundig runde med støvsugeren til helga er vel og bra, men ikke nok, skal vi tro nye forskningsresultater. Det verste er nemlig støvet som samler seg der vi sjelden går til angrep, nemlig på panelovner og lamper. Mette Mathiesen har forsket på de biologiske effektene av oppvarmet støv. Hva er husstøv? Husstøv er svært mangfoldig sammensatt, og ulikt fra hus til hus. Støvet kan komme fra utemiljøet, byggematerialer, innredninger, møbler, tekstiler, husholdnings- og hobbymaterialer, matvarer og mikroorganismer. Hudavfall utgjør en betydelig andel i mye husstøv. Det dreier seg om både organiske og uorganiske komponenter med ulik egenkjemi. I tillegg binder partiklene til seg kjemiske stoffer fra luften. Kilde: www.inneklima.com Panelovner er ypperlige støvsamlere, særlig når de har stått ubrukt en periode. Etter en lang hvileperiode river den karakteristiske lukta av brent støv i nesen når ovnen endelig skrus på igjen. Ifølge biolog Mette Mathiesen kan støvkremeringen ha alvorligere følger enn litt ubehag for lukteorganene. Både lungecellene og de hvite blodcellene våre kan få svi. NYBROTTSARBEID PÅ STØV Mathiesen har nylig levert doktor avhandling om innemiljøstøv og kontakt med varme overflater. Avhandlingen er en del av et tverrfaglig forskningsprosjekt på innemiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den kjemiske delen av prosjektet har vist at oppvarming av støv fører til frigivelse av små partikler og flyktige stoffer allerede ved temperaturer som ovner og lamper gir. Mathiesen er den første som tar for seg den biologiske effekten av disse stoffene, og resultatene vil kanskje lokke fram støvkluten litt oftere hos flere av oss. SVEKKER CELLENES REAKSJONER Testene som er utført i cellekulturer, viser nemlig at flere av cellens vanlige reaksjoner blir hemmet når de utsettes Støv som er fanget opp i et luftfilter. for de frigitte stoffene: Lungecellene deler seg ikke som de skal, og aktiviteten i cellenes kraftverk, mitokondriene, blir svekket. De hvite blodcellene er selve bærebjelken i immunforsvaret. De reagerte heller ikke normalt da de samtidig ble utsatt for de frigitte stoffene og en kjent bakterie som vanligvis framkaller betennelse hos mennesker. STØTTES AV SVENSK FORSKNING Siden forskningen er gjort på celler utenfor sitt vanlige miljø, kan ikke Mathiesen slå fast at akkurat de samme reaksjonene vil skje inne i menneskekroppen. Men resultatene fra celleforsøkene støttes av en ny svensk studie som har sett sammenheng mellom typiske inneklimaproblemer og bruk av elektriske ovner. - Forurensninger fra oppvarmet støv kan sannsynligvis forverre luftkvaliteten og gi økte helseplager. Men for å kunne si i hvilken grad, må det gjøres nye studier hvor man måler konsentrasjonen av slike stoffer inne, sier Mathiesen.
17 gi økte helseplager BORT MED STØVET! Hun peker på at vi tilbringer nærmere 90 prosent av døgnet innendørs. Samtidig bygges husene tettere slik at utskiftingen av luft blir dårligere, og vi bruker mer kunstige materialer ved husbygging. Derfor mener forskeren det er ekstra viktig å forhindre at vi brenner mer støv enn nødvendig. - Overflaten på elektriske artikler bør ikke kunne bli varmere enn 100 grader. Samtidig må vi bli flinkere til å rengjøre og å hindre at støv kommer inn utenfra. Store bygg som har ventilasjonsanlegg, kan blant annet filtrere lufta som kommer inn, oppfordrer Mathiesen. USUNNHET PÅ BOKS Så lenge lampa eller ovnen er i bruk, vil det ikke bygge seg opp nytt støv. Det er når apparatene ikke er i bruk at støvet samler seg opp, og når vi slår dem på, at støvpartiklene sprer seg. Alle partiklene støvet utgjør, har til sammen en veldig stor overflate, som kan binde til seg andre helsefarlige stoffer i innemiljøet. Denne bindingen oppløses lett, så når ovnen slås på, spres både de små støvpartiklene og de helsefarlige stoffene. Ifølge Mathiesen er det derfor også viktig å redusere bruk av produkter som avgir flyktige forbindelser til innelufta, for eksempel maling,lim og spraybokser. Tatoveringsløsninger forurenset av bakterier Utdrag av artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening. Bruken av tatovering synes å være økende, men det er usikkert i hvilken grad tatovering medfører en infeksjonsrisiko. Colin Charnock har undersøkt det mikrobe innholdet av fargeløsninger brukt til tatovering. Sju av totalt tolv løsninger hentet hos fem tatoveringsstudioer i Oslo og Buskerud viste seg å inneholde bakterier. Dette gjaldt både uåpnede flasker og løsninger som var ferdig fortynnet av virksomheten, der det noen plasser ble brukt sterilt vann kjøpt på apotek, andre plasser springvann med en dråpe grønnsåpe i. Selv om gjeldende forskrifter krever sterile fargestoffer, kan altså tatoveringsløsninger ha et betydelig bakterieinnhold. Colin konkluderer med at tatoveringsstudioer bør ha en gjennomgang av internkontrollrutinene sine, samt at tilsynsmyndighetene bør undersøke om tatoveringsløsningene er kontaminerte ved innkjøp eller blir kontaminerte under bruk. En nylig avsluttet undersøkelse av situasjonen i Europa tyder på at testing av fargeløsninger ikke er særlig utbredt. Det er heller ikke utarbeidet en standardmetode for testing av tatoveringsløsninger for mikrobielt innhold, og dette problemet bør det gjøres noe med, påpeker Colin. For hele artikkelen: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.viss eksjon?vp_seks_id=999595
18 PRESENTASJON AV FAGMILJØER MILJØRETTET HELSEVERN I SØR- ROGALAND Næringsmiddeltilsynet i Midt-Rogaland har bistått 12 av sine 14 medlemskommuner med tjenester innen miljørettet helsevern, og det har vært ansatt to miljøhygienikere i full stilling for å arbeide med dette. De to resterende kommunene Sandnes og Stavanger har hatt egne miljøhygienikere, henholdsvis 1,5 og 2 årsverk. I tillegg har Næringsmiddeltilsynet hatt 0,6 årsverk for å administrere skjenkekontrollen for kommunene. Den 1.1.04 ble tjenestene slått sammen, og inngår nå i avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. I forbindelse med at Næringsmiddeltilsynet ble statlig den 1.1.04, ble det nødvendig å se på hvordan de kommunale oppgavene, deriblant miljørettet helsevern, skulle organiseres. Det var bred enighet om å fortsette ordningen med en interkommunal enhet. Sandnes og Stavanger ble med i ordningen, i tillegg ble skjenkekontrollen inkludert. Siden brannvesenet også driver med tilsyn og forebygging, så man mange fordeler med at miljørettet helsevern og skjenkekontroll ble en egen avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Organisatorisk er vi underlagt administrasjonen i brannvesenet, som en avdeling med egen avdelingsleder. Et fagråd bestående av representanter for kommunelegene i medlemskommunene legger føringene for hvilke oppgaver vi skal arbeide med. Avdelingen miljørettet helsevern og skjenkekontroll betjener 14 kommuner med til sammen 270.000 innbyggere, fra Hjelmeland i øst til Kvitsøy i vest, fra Finnøy i nord til Hå i sør. Vi betjener alt fra en av de tettest befolkede til en av de minst befolkede kommunene i landet, fra Jærstrendene til Ryfylkeheiene. Arbeidsoppgavene er varierte. Mens man må bruke mye tid på typiske storbyproblemer som luftforurensning, støykonflikter og eierløse katter i byene, kan man i større grad konsentrere seg om tilsyn i blant annet skoler, barnehager og badeanlegg i de mindre kommunene. Det er et sterkt fokus på radonforekomsten i vår region, og vi har fått god oversikt over kjøletårn og andre mulige vekststeder for legionella.vi har et stort faglig utbytte av å være en større enhet, og setter pris på å være en del av brannvesenet. De ansatte i avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Skårland har hovedansvar for skjenkekontrollen i kommunene Forsand, Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Strand Stavanger og Time. Gjedrem og Aamdal har hovedansvar for Stavanger kommune.tjeltveit har hovedansvar for Sandnes kommune. Halvorsen og Erga har hovedansvar for kommunene Forsand, Finnøy Gjesdal, Hjelmeland,Hå,Klepp,Kvitsøy,Randaberg, Rennesøy, Sola, Strand og Time. Fra venstre: Administrativt ansvarlig for skjenkekontrollen Sverre Skårland, miljøhygieniker Egil Halvorsen, miljøhygieniker Inger Gjedrem, miljøhygieniker Egil Erga, miljøhygieniker Grete Torjusen Tjeltveit, avdelingsleder Geir Tore Aamdal.
19 Barn, miljø og helse i fokus? Av Øystein Solevåg, deltaker i Budapest Til tross for et viktig hovedtema, var det vanskelig å kommunisere på en enkel måte hva den europeiske ministerkonferansen om miljø og helse i Budapest i juni i år skulle handle om. FOURTH MINISTERIAL CONFERENCE ON ENVIRONMENT AND HEALTH - BUDAPEST 23. 25. JUNI Som på internasjonale konferanser flest ble det vedtatt en ministererklæring. Denne er en viljeserklæring, ikke et juridisk bindende dokument, og den inneholder mange gode ord om hvor viktig det er med barn, miljø og helse. Dette skal også følges opp med en egen norsk handlingsplan. Dersom dette gjøres på en god måte, vet vi at prosessen med å lage en slik handlingsplan kan ha mange positive ringvirkninger. Ministererklæringen sa også noe om det videre arbeidet WHO og de noe over 50 europeiske medlemslandene i WHO skal gjøre for å videreutvikle arbeidet innen miljø og helse i vår verdensdel. De viktigste grepene i så måte er utviklingen av et informasjonssystem for miljø og helse, altså et system for å sammenstille kunnskap om miljøtilstand, helseeffekter og hvilke virkemidler som virker, dette på en slik måte at beslutningstakerne har mulighet til å gjøre riktige valg. En viktig del av dette er utviklingen av et felles indikatorsystem for miljø og helse i Europa, noe som gjør at det blir mulig å sammenligne ikke bare miljø- og helsetilstand, men også det arbeidet de ulike landene gjør innen miljø og helse. Introduksjonen min er likevel berettiget. Det var vanskelig å få til politisk engasjement om barn,miljø og helse i forkant av Budapestkonferansen. Dette til tross for at en gjennomgang av miljø og helse hos europeisk barn og ungdom viser, med store regionale forskjeller, at: - blant barn mellom 0 og 4 år skyldes mellom 1,8 og 6,4 % av alle dødsfall utendørs luftforurensning og akutte nedre luftveisinfeksjoner fra dårlig inneluft er årsak til 4,6 % av alle dødsfall - blant barn mellom 0 og 14 år skyldes 5,3 % av alle dødsfall diaré på grunn av utilstrekkelig vann- og avløpsforsyning - blant barn og unge mellom 0 og 19 år er ulykker årsaken til 22,6 av alle dødsfall Dette, som altså innebærer at forurensning hvert år koster 26 000 europeiske barn livet, er hentet fra WHOs publikasjon Burden of disease attributable to selected environmental factors and injuries among Europe's children and adolescents se www.euro.who.- int/eprise/main/who/progs/che/moni toring/20040519_1. Dataene er også publisert i The Lancet. Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer I mine øyne er dette alvorlig. Det var likevel den nå avgåtte danske miljøvernministeren som klarte å flytte Budapestkonferansen opp på den politiske dagsorden i Europa. Han benyttet konferansen til å sikre at EUs midlertidige forbud mot plastmyknerne ftalater i barneleker blir gjort mer permanent. Barn og farlige stoffer var i mindre grad et tema i forberedelsene til Budapestkonferansen. Dette kom nok derfor ganske uventet på mange av deltakerlandene. Det er imidlertid ikke helt uventet når vi ser på EUs handlingsplan for miljø og helse som ble lagt fram i Budapest. I denne handlingsplanen settes det fokus på mer typiske vesteuropeiske utfordringer for barn, miljø og helse. Det vil derfor bli interessant å se hvilket fokus den norske handlingsplanen for barn, miljø og helse vil få. Lesere av Miljø & helse vil bli holdt oppdatert!
20 Er lufta for alle? Luftkvalitet i skoler og barnehager barns rettighet vårt ansvar Kurs 23. november 2004 NITO og Forum for miljø og helse arrangerer et kurs om ventilasjon/innemiljø med fokus på barns hverdag. Kurset skal gi svar på - hvilke helsemessige krav stilles til inneluft? - hvordan påvirker arkitekturen luftutskifting og dermed valg av ventilasjonsløsning? - hvilke belastning vil skolebyggene få i framtida, på grunn av nye pedagogiske metoder? - hva ligger i begrepene naturlig, balansert og hybrid ventilasjon? - styrker og svakheter med forskjellige ventilasjonsløsninger inkl. drifts og vedlikeholdskostnader Kurset er myntet på personer med ansvar for innkjøp og drift av ventilasjonsanlegg og tilsynsmyndigheter uten spesielle VVS kunnskaper. FRA PROGRAMMET: (Endelig program kommer på www.nito.no/kompetanse og www.fmh.no) Hvorfor ventilerer vi helsevirkninger Fremtidens skolebygg krav til fleksibilitet Krav til luftkvalitet i barns innemiljø Det er vår hverdag Ventilasjon og arkitektur i skolebygg Naturlig, hybrid og balansert ventilasjon Hva er det? Sammenligning ytelse, drift, vedlikehold og kostnader Ventilasjonsløsninger i nye og gamle skoler i Trondheim Kjell Aas Utdanningsdirektoratet Helsedepartementet Elevrepresentant Tommy Kleiven, Sintef og byggteknikk Hans Martin Mathisen, Sintef Energi Monica Berner,Trondheim kommune/ Sintef Energi STED: COMFORT HOTELL BØRSPARKEN. TOLLBUGATA 2-4, OSLO DATO: 23.NOVEMBER 2004 DELTAGERAVGIFT: MEDLEMMER I NITO ELLER FMH: 2.200,- ANDRE: 2.700,- Deltakeravgiften inkluderer kursmateriell, eksklusive reise og oppholdsutgifter. Påmelding til e-post@nito.no eller NITOs Servicesenter, Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo. Telefon 22 05 35 00, Telefaks 22 17 24 80. Kontaktperson: Anne Norum. Gi opplysning om navn, tittel, e-post, arbeidsgiver, adresse, telefon, telefaks, fakturaadresse (dersom annet enn over). Oppgi om du er NITO-medlem eller FMH-medlem. Påmeldingfrist 26.oktober Ved avbestilling etter påmeldingsfristens utløp belastes deltaker et gebyr på kr 1.000,-.Ved avbestilling senere enn 3 virkedager før kursstart eller ved uteblivelse (no-show) fra kurset betales full avgift. Kurskompendiet vil da bli tilsendt.