HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

Like dokumenter
Handlingsplan mot mobbing MOBBEPLAN KROKEIDE SKOLE

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Plan for utvikling av sosial kompetanse Krokeide skole

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Melding til Sandved bydelsutvalg /11

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Plan for trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

Handlingsplan mot mobbing

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Handlingsplan mot mobbing

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Plan for trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Frakkagjerd ungdomsskole

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert )

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD SAGENE SKOLE

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

Handlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato:

Transkript:

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING KROKEIDE SKOLE

2011-2012 Forord Krokeide skole har valgt å bruke Zero som utgangspunkt for sitt arbeid med å skape et godt skolemiljø og som basis for antimobbearbeidet ved skolen. Krokeide skole deltok skoleåret 2009-2010 i Senter for adferdsforskning sitt program mot mobbing kalt Zero, og i den forbindelse utarbeidet vi en ny handlingsplan mot mobbing. Planen er utarbeidet av det pedagogiske personalet ved skolen, ressursgruppen til skolen i prosjektåret, elevrådet, FAU ( foreldrenes arbeidsutvalg ) og den ble godkjent i SU (Samarbeidsutvalget ) 16.06.2010. Skoleåret 2011/2012 er planen blitt revidert. Både FAU og personalet ved skolen har kommet med innspill og forslag til endringer. Planen med endringer ble godkjent i SU mars/april 2012. Skolen gjennomfører en rekke aktiviteter og tiltak for å skape et psykososialt miljø preget av samarbeid, trivsel og nulltoleranse for mobbing. Noen av tiltakene vil være fast rutiner som høytidelig åpning av skoleåret, heising av Zero-flagget ukentlig, Zero-samlinger og aktivitetsdager. Elever og voksne samles i aktiviteter som fremmer samarbeid, trivsel og sosial læring. Opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger. Handlingsplanen vil årlig bli gjennomgått med tanke på forbedring og videreutvikling. Skolen vil årlig gjennomføre en Zero-undersøkelse blant elevene, og 7.trinnet deltar i tillegg i elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet. ne ved skolen har hyppige elevsamtaler med hver enkelt elev som et av tiltakene for å bevisstgjøre elever på egen læring, både faglig og sosialt. Handlingsplanen mot mobbing skal være et av verktøyene våre for å skape et godt og trygt sted å være og å lære på Krokeide skole.

ARBEID MOT MOBBING - ZERO 9a-3 i opplæringsloven sier: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøke saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Definisjon på mobbing. Med mobbing eller plaging, forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste former for mobbing. (Roland og Sørensen Vaalandi Zero, SAFs program mot mobbing.) Samspill ved mobbing. Vi skal ha nulltoleranse i forhold til mobbing. Det innebærer at en ikke skal tillate at elever plager andre elever. Elevene skal merke at de voksne, både foreldre og lærere griper fatt i det når de ser eller hører at elever er ubehagelige mot medelever. Selv små episoder skal ikke tolereres. Det er viktig å vise elevene at hjem og skole snakker sammen og at man er enige om hvilke krav og forventninger som stilles til eleven. Krokeide skole Mia Berger Rektor

1. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø. 1.1 RELASJONER LÆRER - ELEV Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Læreren er en tydelig leder som viser respekt for og «ser» den enkelte elev, er forutsigbar, involverer seg, stiller krav og følger opp eleven. Strukturert og forutsigbar oppstart av dagen: God morgen/gjennomgang av dagens timeplan og fagmål. Utviklingssamtaler høst og vår. Elevene får tilpassede oppgaver Elevsamtaler /lærer /lærer 1.2 RELASJON LÆRER - GRUPPE/KLASSE Læreren utøver en tydelig ledelse på en slik måte at gruppen/klassen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Læreren skal være presis til timene, alltid være forberedt og ha struktur på timene. Skolen og klassens regler skal være tydelig og læreren skal gi god sosial og faglig støtte. Alle grupper/klasser skal gjennomgå ordens/skolens regler ved skoleårets begynnelse. Alle grupper/klasser skal også gjennomgå hva skolen gjør for å forebygge mobbing og plaging. Alle grupper/klasser skal utarbeide tydelige klasseregler som henger oppslått i klasserommene ved skoleårets begynnelse. Alle grupper/klasser har en strukturert start og slutt på arbeidsøktene. Lærer skal legge til rette for å skape gode felles opplevelser Lærer Lærer Lærer

1.3 RELASJON ELEV - ELEV Elevene i gruppen/klassen skal ta vare på hverandre og være opptatt av at alle har det trygt. Elevene har et inkluderende arbeidsmiljø, der de viser omsorg for hverandre og skal omtale hverandre på en positiv måte. Oppøving av sosial kompetanse vektlegges gjennom hele året, daglig i klasserommet og i friminutt, gjennom zero-samlinger, aktivitetsdager, uteskole/tur, baseaktiviteter og elevråd Læreren vektlegger å ha et godt forhold til hver og en av sine elever Elevene jobber gruppevis/klassevis med månedens zero-setning hver uke Elevene jobber i aldersblandede grupper noen ganger i løpet av skoleåret Lærer Lærer Team 1.4 RELASJON LÆRER FORESATTE Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Lærer og foresatte følger opp avtaler, opptrer ærlig og lojalt, omtaler hverandre med respekt og samarbeider til elevens beste. Foreldresamtale minimum høst og vår Lærer og foresatte har rutiner for gjensidig informasjonsutveksling Foresatte inviteres og oppfordres til deltakelse i skolehverdagen.

1.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Skolen legger til rette for samarbeid og gir informasjon. Foreldrekontaktene samarbeider med kontaktlærer om arrangementer utenom undervisningstid Aktiv bruk av FAU Foreldremøte høst og vår med plan for hvilke tema som skal tas opp De foresatte får ukeplan for sitt barn hver uke Skolen har en aktiv hjemmeside med alltid oppdatert informasjon Adm./teamleder Foreldrekontakt/kontaktlærer Adm./teamleder 1.6 SKOLESTART I FØRSTE KLASSE Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. På førskoledagen møter elevene og foreldre gruppen/klassen sin kontaktlærer. Det blir lagt til rette slik at elevene skal glede seg til skolestart om høsten. Foreldre får første informasjon om skolen og elevene møter sine kommende klassekamerater, de får informasjon om skolen og SFO. om hvor de skal være, og hva som skjer første skoledag om høsten. Førskoledag for elevene i mai/juni Første skoledag blir elevene tatt i mot av rektor og lærerne På første skoledag har rektor møte med de foresatte, mens elevene er inne i klasserommet med lærerne. /kontaktlærer /kontaktlærer

1.7 KLASSE/ GRUPPESTART ETTER FERIER OG NÅR KLASSEN FÅR NY LÆRER Læreren møter klassen/ gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Læreren er godt forberedt og har faglig fokus med vekt på lærerstyrte aktiviteter. Første skoledag etter sommerferien arrangeres det et felles opplegg for alle elevene. /team/fau Den første tiden etter sommerferie skal undervisning være preget av «innskoling» - bli kjent med orden/skolereglene, nye ansikter, nye lærere, ny gruppe, samspill osv. 1.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE- SKOLE, SMÅTRINN OG MELLOMTRINN OG BARNESKOLE OG UNGDOMSSKOLE Overgang mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbar og trygg for foreldrene. a) Overgang barnehage/ skole Elevene føler seg velkommen og vet hva som møter dem. Foreldremøte på førskoledagen der rektor informerer om: - kontaktlærer/klassesammensetning/rom -videre samarbeid frem mot skolestart -det pedagogiske opplegget ved skolestart Samarbeidsmøte mellom barnehage og skole ved behov Barna får skriftlig og personlig invitasjon til førskoledagen i mai/juni /kontaktlærer

b) overgang barnetrinn/ ungdomstrinn Samarbeidsmøte barnetrinn/ungdomstrinn med overføring av informasjon Foreldremøte på ungdomsskolen Besøksdag på ungdomsskolen 1.9 SIKRING AV UTEOMRÅDE Skolen har prosedyrer/rutiner som gjør at uteområdet skal oppleves som en trygg arena. Skolen har sammen med elevene et fellesansvar for regler og rutiner ved bruk av skolevei, skoleplass, toaletter, gymnastikkfløy og SFO. Synlige, med refleksvest, vakter med kjente regler og faste konsekvenser. "Vanskelige" regler tas jevnlig opp i klassen, og diskuteres blant lærerne i fellestiden. Hver kontaktlærer har en observasjonsbok tilgjengelig på arbeidsplassen sin. Lærere/assistenter skriver i denne dersom enkeltelever observeres. Årlig brukerundersøkelse blant foreldre og elever Samarbeid med politi. /lærer Lærer/assistent

2. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing og plaging som foregår i og ved til/fra skolen blir avdekket. 2.1 UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN. Skolen har årlig zero-undersøkelse venneundersøkelse/elevundersøkelse. 1. Elevsamtaler gjennomfører elevsamtaler. Hvert halvår skal alle elever ha elevsamtale med kontaktlærer. Opplysninger fra elevsamtalen blir lagt fram til foreldre, eller andre (ledelsen, SFO, assistenter, elever, BV, PPT, BUP) etter behov. Ukentlig Zero- arbeid i gruppene/klassene. 2. Zeroundersøkelse Undersøkelsen tas i alle grupper. Enkeltelever med støtte Undersøkelsen holdes på samme tidspunkt i alle grupper, så langt det lar seg gjennomføre før jul. 2-7. trinn har lik undersøkelse. Gjennomføres digitalt. Skoleresultatet blir gitt til ansatte ved skolen. Skoleresultat blir gitt til elevrådet ved skolen. Resultatene tas opp i lærernes fellestid.tiltaksplan igangsettes avhengig av resultatene. Skoleresultatet blir gitt til FAU/ SU / ledelse En lærer gjennomfører Lærer Elevrådsleder / FAU / SU

2.2 VAKT OG TILSYNSORDNINGER Se inspeksjonsplan 2.3 KOMMUNIKASJON LÆRER- ELEV- FORESATTE 1. Trivsel/venner både i gruppen/klassen og i elevsamtaler. 2. Ønsket atferd/uønsket atferd tas opp i Zero-timer med elevene. 3. Trivsel/venner skal alltid tas opp på utviklingssamtaler med elever og foresatte. Dette står også som punkt på samtalearket som elevene får med seg hjem i forkant av utviklingssamtalene. 4. Forebygging av mobbing er tema på foreldremøtene. Handlingsplanen mot mobbing og skolens regler tas opp på 1.trinn og er skal være tilgjengelig på skolens hjemmeside. / timelærer /kontaktlærer Elever/Foreldre 5. Det er viktig at elever/foreldre melder til skolen dersom de opplever at noen av skolens elever blir plaget.

2.4 PROSEDYRE VED MISTANKE OM MOBBING I alle saker hvor det er mistanke om mobbing og plaging, skal det skrives logg over hva som gjøres, bestemmes osv. Denne skal dateres og legges i elevmappen. 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon: * Styrket tilsyn i alle friminutt. Skolen vil informere foresatte om at barnet deres observeres og hvorfor. Forklare hva som ligger til grunn for at skolen foretar observasjon samt hente inn informasjon fra foreldrene. Assistenter i samarbeid med pedagoger observerer antatt offer og mobber i utsatte situasjoner undervisningsrom/uteområde. Ved mistanke om mobbing i SFO observeres elev. Resultatene av observasjonen skal noteres i kontaktlærers observasjonsbok. /assistenter SFO-leder/assistenter Assistenter/lærere /hjem 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med medelever Samtale i undervisningsgruppen, zerotimer og /eller elevsamtale 3. Informasjonsinnhentning gjennom samtale med antatt offer og mobber: elevsamtaler

3. Problemløsning av mobbesaker 3.1 SKOLEN SIN PROSEDYRE OM MOBBING BLIR AVDEKKET Fase 1: sammen med de andre lærerne/assistentene gjør undersøkelser for å sikre konkret informasjon i saken. Inspeksjon med observasjonsvakt (inspeksjonsplan) Zerologg. Elevene skriver logg hver uke. Læreren lager spørsmål om trivsel, antatt mobbing og venner og knyttet opp mot månedens zerosetning, slik at alle elvene får skrevet. Elevsamtaler God dialog skole/hjem / timelærer / foresatte Fase 2: (evt. annen lærer som kjenner eleven godt) gjennomfører STOPP-samtale og informerer rektor/hjemmene. Gjennomføre STOPP-samtale To samtaler med offer Rektor informeres Rektor informerer foresatte til offer/mobber Rektor kaller inn foreldre til både offer og mobber Foresatte må akseptere at skolen har regien. Lærere og assistenter ved skolen informeres. Individuell samtale med mobber/mobbere. Om flere mobbere: gruppesamtale. rektor Om mobbingen ikke opphører, går man videre til fase 3. Fase 3: Skolen iverksetter tiltak rettet mot mobberne. Foreldre til mobberne involveres og foreldre til offer informeres. Tiltakene må tilpasses både offer og mobber. Tiltakene må stå i direkte sammenheng med situasjonen mobbingen oppstår i.

Eksempel på tiltak/sanksjoner mobberen blir fulgt til/fra skolen i en viss periode tilsyn med mobber i friminuttene for å unngå plaging på skolevei må mobberen møte på rektors kontor en halv time før skolestart. I tillegg må mobberen være igjen på skolen en halv time etter at skolen er slutt. mobberen må bli igjen inne når de andre har friminutt og Foresatte Lærer/assistent Fase 4: samarbeid med andre instanser ved mobbing. Rådføre seg med/dra inn følgende samarbeidspartnere: PPT Pedagogisk/psykologisk tjeneste BUP Barne og ungdompsykriatisk tjeneste Barnevernstjenesten 3.2.OPPFØLGING I ETTERKANT AV MOBBESAK oppfølgingssamtaler med offer og mobbere videre observasjon, både i base og i friminutt oppdatere hjemmene om utviklingen jobbe videre med basemiljø zerologg elevsamtaler revidere basereglene ved behov Lærer/assistent Lærer Team

3.3 ARBEID I ETTERKANT AV MOBBESAK evaluering av prosessen revidering av mobbeplan oppfølging av utsatt elev og mobbere og foreldre + ansatte 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. 4.1 ANSVARSKJEDE. Problemer løses på lavest mulig nivå. Lærere/ assistenter vet når saker ikke kan løses på deres nivå og saken skal meldes videre. Er det mistanke om mobbing skal enhver sak meldes til kontaktlærer. Dette gjelder både offer og mobbere. Tiltak De voksne er aktiv og oppsøkende der det skjer noe. En observerer og griper inn. Dersom saken ikke blir løst der og da, skal kontaktlærer få beskjed enten muntlig eller skriftlig. undersøker og prøver å løse saken. Avdekkes mobbing følger kontaktlærer prosedyrene i STOPP-samtalen. I STOPPsamtalen ligger det at foresatte informeres/involveres umiddelbart. Assistent/lærer Assistent/lærer 4.2 ÅRSHJUL Faste tiltak i forebyggende arbeid står i skolens årshjul. Tiltak Trivselsundersøkelse Elevsamtaler Utviklingssamtaler Foreldremøter Matematikkens dager Zero-samlinger Alle Alle

Julefrokost Juleavslutning Julegudstjeneste Sommeravslutning Åpningsfest ved skolestart Baseaktiviteter i regi av foreldrekontaktene Aktivitetsdager høst og vår Turer Talentiaden Skoledisko i regi av foreldrekontaktene Leirskole Aktivitetsdager høst og vår Alle Alle Trinn Foreldre/lærere Alle Alle Elevråd Alle 4.3 ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN Skal en handlingsplan være en aktiv plan, må den evalueres og Eventuelt revideres årlig. Tiltak Planen evalueres av hvert team hvert år. Se frist i årshjul. Revisjonsforslag sendes Zero-ansvarlige. Planen tas opp til godkjenning i plenum innen utgangen av august. Se frist i årshjul. Teamleder Teamleder Rektor