Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender på høring forslag til læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Læreplanen er en tilpasset versjon av videregående nivå i den ordinære læreplanen i norsk, beregnet på elever som skal lære mye på kort tid. Planen skal bare brukes av elever og privatister som har kort botid i Norge, og som har enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Vedlegg 7 viser forslaget til læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge. Frist for innlevering av høringsuttalelse står i det felles høringsbrevet. 2. Bakgrunn for forslaget Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere aktuelle tiltak for å sikre best mulig norskopplæring i videregående opplæring for elevgruppen med kort botid i Norge, slik at de kan fullføre opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Bakgrunnen for oppdraget er at Østberg-utvalget i NOU 2010: Mangfold og mestring påpeker at elever som kommer til Norge sent i skoleløpet har en krevende opplæringssituasjon. De må på kort tid lære seg norsk og tilegne seg et betydelig omfang fagkunnskap før de kan avlegge eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Utvalget mener derfor at det må opprettes en særskilt ordning for sent ankomne elever som gir dem mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse uten å gå opp til ordinær eksamen i norsk. Direktoratet har som svar på oppdraget fra departementet utredet og vurdert ulike modeller som kan gi denne elevgruppen yrkes- eller studiekompetanse uten at de skal avlegge eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. På bakgrunn av utredningen tilrådde direktoratet at det ble utarbeidet en tilpasset variant av læreplanen i norsk for Vg1-Vg3, med en en sluttvurdering som oppfyller kravene til studie- eller yrkeskompetanse. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 2 av 11 Direktoratet la i sitt svar til grunn at planen skulle utarbeides parallelt med justeringen av den ordinære læreplanen i norsk, og at den i likhet med den justerte norskplanen skal tas i bruk fra skoleåret 2013-2014. 3. Gjeldende ordning Bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet setter rammer for norskopplæringen. I dette kapitlet redegjør vi for gjeldende rettslige og læreplanrelaterte rammer for opplæringen av elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. 3.1. Gjeldende rett Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3-1. Inntak til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 6, se særlig 6-9 og 6-10. Vilkårene for inntak er ikke knyttet til den kompetansen eleven har i ulike fag, men til at eleven har fått et vitnemål fra norsk grunnskole eller tilsvarende. Vitnemål skrives ut når eleven har fullført det 10. året - uavhengig av kompetansen eleven har i fagene. En elev kan tas inn til videregående opplæring med karakteren 1 eller ikke vurderingsgrunnlag i standpunktkarakter og eksamenskarakter i norsk. Elever i videregående opplæring må ha sluttvurdering i samsvar med kravene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i forskrift til opplæringsloven 3-42 for å få vitnemål. Det innebærer at alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet, må være bestått. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet at norsk skal være ett av fagene i videregående opplæring. Opplæringen i norsk skal følge den ordinære læreplanen i norsk, med mindre det er særskilt hjemmel for avvik. Læreplanen i norsk er en førstespråksplan med høye krav til språk- og kulturforståelse, særlig i videregående opplæring. Kompetansemålene for videregående opplæring bygger direkte på kompetansemålene for grunnskolen, og forutsetter at dette stoffet er kjent. Opplæringsloven 3-1 femte ledd gir minoritetsspråklige elever rett til inntil to år ekstra videregående opplæring dersom eleven har behov for det. 3.2. Særskilt språkopplæring og læreplanen i grunnleggende norsk Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til han eller hun har tilstrekkelig kompetanse til å følge den ordinære læreplanen i norsk, jf. opplæringsloven 3-12. Elevens ferdigheter i norsk skal kartlegges før det blir gjort et enkeltvedtak. På bakgrunn av kartleggingen kan det vedtas at eleven skal følge læreplanen i grunnleggende norsk i en periode. Bestemmelsen gir også hjemmel for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Læreplanen i grunnleggende norsk er delt inn i tre nivåer. Når eleven har nådd målene i nivå tre, skal han eller hun overføres til den ordinære læreplanen i norsk. I og med at læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan, har den ikke vurdering med karakter. For å få sluttvurdering må eleven overføres til den ordinære læreplanen i norsk.

Side 3 av 11 Dette må gjøres i god tid før standpunktkarakterene skal fastsettes slik at læreren får grunnlag for vurdering ut fra kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk. Rambøll Management gjennomførte i 2008-2011 en følgeevaluering av implementeringen av nye læreplaner for språklige minoriteter. 1 Evalueringen viste at læreplanen i grunnleggende norsk blir tatt i bruk i økende grad, men at læreplanen i større grad er tatt i bruk i grunnskolen enn i videregående opplæring. Av evalueringen fremgår det at skolene som ikke har tatt i bruk læreplanen i grunnleggende norsk, oppgir at særskilt norskopplæring gis etter tilpasninger i den ordinære læreplanen i norsk. I den grad læreplanen i grunnleggende norsk brukes i videregående opplæring, er det som en «støtteplan» til den ordinære læreplanen i norsk. 3.3. Overgangsordningen for elever med kort botid/særskilt språkopplæring Læreplanen Norsk som andrespråk i Reform 94 ble ikke videreført i Kunnskapsløftet. Det betyr at det i dag ikke finnes noen læreplan med sluttvurdering for elever med norsk som andrespråk. Elever og privatister med kort botid i Norge eller rett til særskilt språkopplæring har imidlertid som en overgangsordning rett til å gå opp til en egen eksamen etter Norsk som andrespråk fra Reform 94. Kort botid er her definert som seks år, det vil si at elever og privatister som har bodd i Norge i mindre enn seks år, kan ta eksamen etter denne overgangsordningen. Ordningen er midlertidig og gjelder for elever/privatister som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse eller til lokalt gitt skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er en dispensasjonsordning som bare gjelder skriftlig eksamen. Disse elevene skal ha standpunktkarakterer, og eventuelt muntlig eksamen, etter den ordinære læreplanen i norsk. Overgangsordningen er forlenget inntil en permanent ordning for denne elevgruppen er etablert. 2 Våren 2010 evaluerte direktoratet eksamen i norsk hovedmål på Vg3, medregnet eksamen i denne overgangsordningen. Flertallet av sensorene som deltok i evalueringen beskriver kompetansen til elever som gikk opp etter overgangsordningen, som lav eller svært lav. Samtlige informanter i evalueringen uttrykker at minoritetsspråklige elever har behov for en tilrettelagt eksamen, noe som ble bekreftet av Skrivesenterets faglige del av evalueringen. 4. Direktoratets vurderinger og forslag til læreplan Utdanningsdirektoratets forslag til en tilpasset læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, bygger på forslaget til justert ordinær læreplan i norsk. Justeringen av den ordinære læreplanen i norsk har som mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, å styrke skrivekompetansen i hovedmålet, å 1 http://www.udir.no/upload/rapporter/2011/4/lareplaner_minoritetspraklige.pdf?epslanguage=no 2 http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaaende/endringer-ogovergangsordninger/overgangsordninger/overgangsordningen-i-norsk-som-andresprak/

Side 4 av 11 sikre godt samsvar mellom vurderingsordningene og kompetansemålene, og å skape en mer realistisk og håndterbar plan ut fra de rammene faget har. Forslaget til læreplan for elever med kort botid i Norge er utviklet ut fra de samme grunnleggende prinsippene som forslaget til justert ordinær læreplan i norsk, og er i tillegg tilpasset elever med en annen språklig og kulturell bakgrunn. Høringsutkastet er utformet etter faglige råd fra en læreplangruppe med omfattende erfaring fra norskopplæring av minoritetsspråklige i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet foreslår følgende: Det innføres en tilpasset læreplan med sluttvurdering for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, slik at disse får en mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse uten sluttvurdering etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er en tilpasset versjon av videregående nivå i den ordinære læreplanen i norsk, beregnet på elever som skal lære mye på kort tid. Planen løper parallelt med den ordinære planen gjennom Vg1, Vg2 og Vg3 og speiler denne planen, uten å kreve at elevene er innforstått med norsk språk og kultur gjennom mange års opplæring. Læreplanen gjøres gjeldende for minoritetsspråklige elever og privatister med botid inntil seks år og med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12. I dag er det et krav at elevene ved avslutningen av faget norsk i videregående opplæring mestrer norsk på førstespråksnivå, det vil si at den enkelte har en kompetanse som tilsvarer karakteren 2 eller bedre etter den ordinære læreplanen i norsk. Utdanningsdirektoratet mener at førstespråkskompetanse i norsk skal være målet for elever som begynner opplæringen i løpet av barneskolen, uansett hva elevens språklige bakgrunn måtte være. Når det gjelder elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, foreslår direktoratet at denne elevgruppen bør få mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse på bakgrunn av sluttvurdering etter en tilpasset læreplan. Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge og starter opplæringen i ungdomsskolealder eller senere, trenger som regel lengre tid enn yngre elever på å lære norsk godt. Samtidig får de kortere opplæringstid enn yngre elever. Mange av dem har ikke en reell mulighet til å bestå eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk, og de får derfor ikke vitnemål eller studiekompetanse. Inntak til høyere utdanning i Norge for studenter som har generell studiekompetanse, er basert på mestringsnivå B2 i det europeiske rammeverket for språk (Common European Framework CEF). Det er ingenting som tyder på at studenter med et språklig ferdighetsnivå på andrespråksnivå B2 ikke klarer seg i høyere utdanning når de ellers har studiekompetanse. Forslaget til tilpasset læreplan for sent ankomne elever bygger opp mot en sluttkompetanse på B2- nivå. En tilpasset læreplan for elever i videregående med kort botid i Norge skal speile den ordinære læreplanen i den forstand at den inneholder de samme hovedområdene og

Side 5 av 11 emnene, men tilpasset elever med en annen språk- og kulturbakgrunn. Selv om elever som følger en særskilt læreplan i norsk, vil ha utbytte av å gå i egne grupper i norsktimene, vil det på mange skoler være vanskelig å organisere slike grupper på grunn av lavt antall minoritetsspråklige elever. I sammenholdte klasser vil det være mulig for elevene å få opplæring i de samme emnene samtidig, selv om de følger ulike læreplaner. Elevene vil fortsatt ha nytte av å bruke læreplanen i grunnleggende norsk som en «støtteplan», enten ved å bruke den som innføringsplan eller parallelt med læreplanen for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Begrepet kort botid har hittil vært brukt for å avgrense og definere den elevgruppen som ikke kan forventes å klare kravene i den ordinære læreplanen i norsk i løpet av grunnopplæringen. I forbindelse med overgangsordningen er begrepet definert som seks år. Forskning beregner 5-7 år som den tiden det tar å lære et språk godt nok til at det blir et redskap for læring. Elever kan nå førstespråkskompetanse tidligere eller senere enn det antall år som blir fastsatt. Direktoratet foreslår at hovedvilkåret for om en elev skal kunne få sluttvurdering etter en annen læreplan enn den ordinære læreplanen i norsk, bør være elevens språklige kompetanse. Dette ivaretas gjennom rett til særskilt språkopplæring, basert på kartlegging av språkferdigheter, jf. opplæringsloven 3-12. I tillegg bør også vilkåret om kort botid videreføres, slik som i overgangsordningen i dag. Dette vil være særlig viktig for privatister som ikke har rett til særskilt språkopplæring. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge: Det er hensiktsmessig å innføre en egen læreplan i norsk i videregående opplæring som er tilpasset elever med kort botid i Norge. Læreplanen gjøres gjeldende for minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge. 4.1. Formålet med faget Utdanningsdirektoratet foreslår at formålsteksten for tilpasset læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid utformes i samsvar med formålet i høringsforslaget til den ordinære læreplanen i norsk, og at den i tillegg presiserer at den tilpassete læreplanen er likeverdig med Læreplan i norsk når det gjelder innhold, men at den har et tydeligere språklæringsperspektiv fremhever at det er viktig å se norsk språk og kultur i lys av egen erfaringsbakgrunn og kunnskap om eget morsmål Målgruppen for læreplanen er elever med så kort botid i Norge at det ikke er realistisk å forvente førstespråkskompetanse i norsk. Læreplanen er en andrespråksplan med et tydeligere språklæringsperspektiv enn den ordinære læreplanen i norsk. Innholdsmessig ender læreplanen imidlertid opp på samme nivå som læreplanen i norsk, selv om den har en annen tilnærming til faget. Læreplanen for elever med kort botid i Norge har et betrakterperspektiv på norsk språk og kultur og krever ikke at elevene er innforstått med

Side 6 av 11 den norske kulturarven på samme måte som den ordinære læreplanen i norsk. Et komparativt perspektiv på språk og kultur er viktig for å fremme kulturforståelse og læring, og elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur er vesentlige bidrag i arbeidet med å lære norsk. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til formål med faget: Læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. 4.2. Hovedområder i faget Utdanningsdirektoratet foreslår at inndelingen i hovedområder følger inndelingen i den ordinære læreplanen i norsk. Dette innebærer at begge læreplaner har følgende inndeling i hovedområder: Årstrinn Hovedområder 1. 10. Muntlig Skriftlig Språk, Vg1-Vg3 kommunikasjon kommunikasjon kultur og litteratur Hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon dekker både reseptive og produktive element i hovedområdene, og de samsvarer godt med tilsvarende hovedområder i andre læreplaner for språk. Hovedområdet Språk, kultur og litteratur sidestiller språk, kultur og litteratur i hovedområdet, noe som er viktig for å ivareta dannelsesdelen i norskfaget, både i den ordinære læreplanen i norsk og i en tilpasset læreplan for elever med kort botid. Læreplanen for sent ankomne skal i størst mulig grad speile den ordinære læreplanen i norsk når det gjelder emner og hovedområder, slik at opplæringen av elever med andrespråkskompetanse og elever med førstespråkskompetanse kan foregå i samme gruppe der det er hensiktsmessig. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til hovedområder i faget: Inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen. 4.3. Grunnleggende ferdigheter i faget Utdanningsdirektoratet foreslår at læreplanen for elever med kort botid vektlegger de grunnleggende ferdighetene på bakgrunn av Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 3 på samme måte som høringsforslaget til den ordinære læreplanen i norsk. Her er det lagt særlig vekt på en tydelig progresjon i de språklige ferdighetene Å kunne lese, Å kunne skrive og Muntlige ferdigheter. Arbeid med grunnleggende språkferdigheter i norskfaget er særlig viktig for elever med kort botid i Norge. I læreplanen for denne målgruppen samsvarer beskrivelsene av de enkelte grunnleggende ferdighetene med tilsvarende beskrivelser i den ordinære læreplanen i norsk, men Utdanningsdirektoratet foreslår i tillegg å legge vekt på følgende for elever med kort botid: systematisk arbeid med muntlige ferdigheter lesing av egnede tekster 3 Se det felles høringsbrevet om endringer i læreplanene.

Side 7 av 11 forventet skrivekompetanse på andrespråksnivå For elever med kort botid i Norge vil et systematisk arbeid med muntlige ferdigheter være særlig viktig. Å kunne lytte til og forstå ulike typer muntlige tekster i opplæringssituasjonen er avgjørende for læring i norsk og andre fag, og å kunne kommunisere muntlig er viktig for å utvikle kunnskaper og ferdigheter og sosial og kulturell kompetanse. Muntlige ferdigheter er også et viktig grunnlag for utviklingen av gode lese- og skriveferdigheter. Tekstutvalget elevene leser, må være egnet for målgruppen, det vil si at tekstene må være tilpasset elevens språklige nivå og kulturelle forståelse. Norsk er ikke førstespråket til elever som følger denne læreplanen. Det er derfor rimelig å forvente en viss forskjell i skrivekompetanse mellom elever som følger læreplanen i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge, og elever som følger den ordinære læreplanen i norsk. Vi ber om høringsinstansenes syn på grunnleggende ferdigheter i faget: Kravene til språkkompetanse er rimelige ut fra et andrespråksperspektiv. 4.4. Kompetansemål i faget Utdanningsdirektoratet foreslår at kompetansemålene i denne læreplanen tar utgangspunkt i kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk, men at de tilpasses elevgruppen med kort botid. Noen mål vil derfor være felles for de to læreplanene, noen er nyskrevet eller skrevet om for denne læreplanen, mens andre mål er strøket. Selv om læreplanen for elever med kort botid skal speile den ordinære planen i norsk, er noen mål hentet fra lavere årstrinn i den ordinære norskplanen for å sikre en progresjon tilpasset målgruppen. Dette gjelder særlig mål for språklæring og grunnleggende ferdigheter. Styrking av grunnleggende ferdigheter Et hovedmål med justering av den ordinære læreplanen i norsk er å styrke grunnleggende ferdigheter og legge til rette for en systematisk progresjon i utviklingen av ferdighetene. Utdanningsdirektoratet foreslår en ytterligere styrking av lesing, skriving og muntlige ferdigheter i læreplanen for elever med kort botid. Dette innebærer flere språklæringsmål enn i den ordinære læreplanen i norsk Eksempel på mål hentet fra lavere trinn: Vg1 variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving bratt progresjon i lesing, skriving og muntlige ferdigheter Eksempel på progresjon lytting: Vg1 forstå vanlige idiomer og ha et tilstrekkelig stort ordforråd til å kunne forstå undervisningen og diskusjonene i klasserommet Vg3 lytte til og forstå muntlig norsk godt nok til å kunne delta aktivt i ulike former for muntlig kommunikasjon og følge resonnementer i lengre muntlige presentasjoner

Side 8 av 11 spesifiserte mål for andrespråkskompetanse Eksempel på mål for formell skrivekompetanse på Vg3 sammenlignet med tilsvarende mål i ordinær læreplan i norsk: Læreplan for elever med kort botid uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og god språkføring og mestre sentrale regler i formverk og ortografi Ordinær læreplan i norsk uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i ungdomsskolealder eller senere, trenger intensiv og målrettet språktrening for å bli i stand til å fullføre opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse. En læreplan tilpasset denne elevgruppen bør derfor ha en tydelig språklæringsprofil med kompetansemål som sikrer en god progresjon i elevenes språkferdigheter. Selv om denne læreplanen har en krevende progresjon og forventer en betydelig utvikling av elevenes ferdigheter i løpet av kort tid, er det ikke realistisk å forvente førstespråkskompetanse ved endt løp. Elevene skal skrive tekster i ulike sjangere på norsk, men kravene til ordforråd, språkføring og formell mestring er ikke like høye som for elever som har norsk som førstespråk. Bredde og kompleksitet i kompetansemålene I høringsforslaget til den ordinære læreplanen i norsk er særlig krevende kompetansemål justert for å gi læreplanen et mer realistisk nivå når det gjelder bredde og kompleksitet. Dette gjelder særlig mål som grenser opp mot andre fagdisipliner, eller som krever omfattende kunnskaper ut over det norske perspektivet i planen. I læreplanen for elever med kort botid foreslår Utdanningsdirektoratet i tillegg å modifisere eller fjerne enkelte kompetansemål som er særlig krevende for elever med en annen språk- og kulturbakgrunn enn den norske Eksempel på fjernet mål på Vg3 skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet Eksempel på modifisert mål på Vg2 gjøre rede for hovedlinjer i norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid knytte enkelte kompetansemål opp mot elevenes språk- og erfaringsbakgrunn Eksempel på Vg2 gjøre rede for likheter og forskjeller mellom moderne norsk språk og eget morsmål tydeliggjøre kompetansemål som krever at elevene er innforstått med norsk kultur Eksempel på Vg2 Ordinær læreplan i norsk: forklare hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene Læreplan for elever med kort botid:

Side 9 av 11 forklare hvorfor Norges historie, landets politiske situasjon og romantikken bidro til at ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene Elever med kort botid i Norge må innenfor rammene av opplæringen settes i stand til både å beherske norsk språk og å ta del i norsk kultur og samfunnsliv. Et sterkt fokus på språklæring er nødvendig for denne gruppen, men det er også nødvendig å gi dem et perspektiv på kulturdelen av norskfaget. Mange sider ved norsk kultur som er velkjent og selvfølgelig for en som har vokst opp i Norge, vil være fremmed og uforståelig for mange med kort opphold i landet. Disse elevene har behov for en opplæring som i tillegg til språklæringen også gir en innføring i og hjelp til å forstå de kulturelle aspektene. Et sammenlignende perspektiv som aktiviserer den språk- og kulturkompetansen elevene kommer til Norge med, kan gi elevene større forståelse for norsk språk og kultur. Omfang i læreplanen Forslaget til læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge har noen flere kompetansemål enn den ordinære læreplanen i norsk på videregående nivå. Noen mål er strøket i læreplanen for elever med kort botid, men flere mål er lagt til for å sikre en god progresjon i utviklingen av elevenes ferdigheter og kunnskaper i norskfaget. Selv om læreplanen har en krevende progresjon, legger forslaget opp til at arbeidsmengden i faget er realistisk ut fra elevenes forutsetninger og rammene for faget. Samtidig er det tatt høyde for at læreplanen skal bygge opp mot en språklig og kulturell sluttkompetanse som gjør at elevene klarer seg i høyere utdanning og yrkesliv. Vi ber om høringsinstansenes syn på kompetansemål i faget: Progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen. Det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse. Læreplanen har et hensiktsmessig omfang. Læreplanen gir elevene et godt grunnlag for videre utdanning og yrkesliv. 4.5. Vurdering i faget Utdanningsdirektoratet foreslår at den tilpassete læreplanen får sluttvurderingsordninger som tilsvarer den ordinære læreplanen i norsk, med unntak av skriftlig sidemål. Grunnlaget for karakterene skal være de samlete kompetansemålene i læreplanen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3. Standpunktkarakterene skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-18. Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket, og eksamenskarakteren skal gi uttrykk for elevens eller privatistens kompetanse slik den kommer fram på eksamen, jf. 3-25. I høringsnotatet til den ordinære læreplanen i norsk er det lagt fram tre alternative modeller for sluttvurderingsordningen. Problemstillingene som er knyttet til egen karakter eller egen eksamen i skriftlig sidemål, er ikke aktuelle for den tilpassete læreplanen. Hvis alternativ 1 eller 2 velges for den ordinære læreplanen i norsk, blir vurderingsordningen for den tilpassete læreplanen slik:

Side 10 av 11 Alternativ 1-2 tilpasset læreplan Standpunktkarakterer: Elevene skal ha to standpunktkarakterer i norsk, en muntlig og en skriftlig. Eksamen Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene kan trekkes ut til lokalt gitt skriftlig eksamen i norsk. De kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. De kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen. Alternativ 1-2 har samme omfang som den nåværende overgangsordningen for elever med kort botid. Utdanningsdirektoratet vurderer dette som den mest tjenlige vurderingsordningen for den tilpassete læreplanen. Hvis resultatet av høringen blir at man velger vurderingsalternativ 3 for den ordinære læreplanen, 4 det vil si én standpunktkarakter og sluttvurdering med eksamen både etter Vg2 og Vg3, må det likevel vurderes om tilpasset læreplan bør følge denne hovedmodellen. De to eksamenene i norsk vil da prøve kompetansemålene for henholdsvis Vg1-2 og Vg3. Alternativ 3 tilpasset læreplan Standpunktkarakterer: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Eksamen Vg2 yrkesfag: Elevene kan trekkes ut til lokalt gitt skriftlig eksamen. De kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen Vg2-Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter Vg2 og Vg3. De kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i norsk etter Vg3. Vi ber om høringsinstansenes syn på vurderingsordningen i faget: Elevene bør ha to standpunktkarakterer. Elevene bør ha en obligatorisk skriftlig eksamen etter Vg3 i samsvar med tilpasset læreplan. Alternativ 3 for den ordinære læreplanen i norsk kan også vurderes for tilpasset læreplan. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Påmeldingstallene til eksamen i overgangsordningen tilsier at læreplanen vil brukes av ca. 1500 elever på studieforberedende utdanningsprogram, men det vil variere fordi det er direkte knyttet til innvandringspolitiske forhold. Hensikten med å innføre en tilpasset læreplan for elever med kort botid er å gjøre det mulig for dem å oppnå studiekompetanse eller yrkeskompetanse uten å beherske norsk på førstespråksnivå, hvis de ellers består de andre fagene. Det kan bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring for denne elevgruppen. 4 Se omtale i høringsnotatet til den ordinære læreplanen i norsk.

Side 11 av 11 Vi viser til det felles høringsbrevet som gjør greie for økonomiske og administrative konsekvenser for alle læreplanene. De konsekvensene som særlig gjelder eksamensordningene i norsk, er beskrevet i høringsnotatet til den ordinære planen. Alternativ 1-2 vil være en forlenging av overgangsordningen som allerede er godt etablert, mens alternativ 3 innebærer en ekstra eksamensdag og vil medføre økte utgifter til sensur, uavhengig av hvilken læreplan eleven følger. Vedlegg 7A Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge