DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen. Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal. 3. september 2014.

Like dokumenter
I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett


Palliasjon og omsorg ved livets slutt

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

HELSENETTVERK LISTER

Kurs i Lindrende Behandling

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Økonomi KLB disponerer en legestilling og to administrative stillinger. Samlede driftsutgifter i 2012 var kr

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Kompetansekartlegging etter prosjekt «Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt på Fosen» i deltakerkommuner.

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Innherred samkommune Kommuneoverlege

Trengs det leger på sykehjem?

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Kreftkoordinator i kommunen

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset

Forløpsmetodikk for utvikling av helhetlige pasientforløp

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Frisklivs- og mestringssenter

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Intervjuguide. Gode pasientløp i terminal omsorg og kreftbehandling i kommunehelsetjenesten. En evaluering. Hege Sjåvik, MK 07

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt på Fosen

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet /12 HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL KREFTPLAN

Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Transkript:

DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal 3. september 2014 Terje Engan Kreftklinikken for Fosen te-en@online.no

Bakgrunn Pasienter reiser unødig langt til sykehus for oppfølging ved alvorlig sykdom, som heller bør kunne organiseres lokalt For sykehuset langt unna pasientens bosted kan det være vanskelig å skreddersy - og samhandle med et nettverk rundt pasienten Oppfølging kan i gitte situasjoner være for komplisert å takle for kommunal helsetjeneste alene

Kreftklinikk Fosen Palliativt team Kreftklinikken for Fosen Etablert som et desentralisert behandlingstilbud i 2000 Driftsavtale i onkologi Helse Midt-Norge Palliativt team Bevilgning av prosjektmidler 2007 fra SHdir Faglig forankring i Kompetansesenter for Lindrende Behandling Midt-Norge

Målsetning Gi god lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke pasienter og pårørende Øke kompetansen innen palliativ behandling i de ulike kommuner på Fosen Være en motor som ser helheten og samordner ressursene i kommunene Spesielt fokus på eldre pasienter med komorbiditet, og symptomlindring; spesielt smertebehandling

Fosen-halvøya

9 ulike kommuner 30 000 innbyggere. 6 kommuner i Sør-Trøndelag (Rissa, Åfjord, Osen, Roan, Ørland, Bjugn) og 3 i Nord-Trøndelag (Leksvik, Mosvik, Verran) Store avstander; over 2 timers bilkjøring fra nord til sør på halvøya. Alle kommunene er små, men av svært ulik størrelse (1000-6500) Ulik organisering av primærhelsetjenesten

Hva hadde vi? Svingdørpasienter Mange små kommuner, uoversiktlig kart, varierende ressurser Eks.: Sporadisk bruk av smertepumpe Legevikarer, innleggelse ved komplekse behov for lindrende tiltak, terminalfasen

Kreftpoliklinikken: arbeidsområde Oppfølging, utredning og kontroll etter behandling i sykehus Helbredende og lindrende behandling som ikke krever innleggelse Medikamentell tumorrettet behandling: Cytostatika, hormonell behandling Behandling av smerter og andre kreftrelaterte symptomer Informasjon, undervisning Hjemmebesøk til enkelte døende pasienter Ettersamtaler

Integrert i Rissa legesenter Foto: Geir Otto Johansen

Ikke langt mellom latter og gråt Foto: Geir Otto Johansen

Nærhet til spesialisten Foto: Geir Otto Johansen

Nærhet og støtte i en vanskelig tid Foto: Geir Otto Johansen

Etablering av palliativt team Midler fra SHdir til kommunene Ytterligere desentralisering av behandlingstilbud; kunne nå ut til de dårlige pasientene Etablering av lindrende team i dette geografiske området vektla nettverksbygging Arbeidet fulgte Norsk standard for palliasjon (2004), og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007)

Fokus ved lindrende behandling Praktisk smertebehandling, pumper, registrering/dokumentasjon Pårørende som ressurs Kommunikasjon Symptomlindring Ernæring, væske, kakeksi Behandling av eldre pasienter Opprettelse av lokale grupper

Eksempler nettverksbygging, samarbeid Reise rundt; tilby pakke Undervisning, diskusjon Kasuistikk, rollespill Stimulere til kommunale interessegrupper Årlige fagdager plenum Videooverføring til kommuner Kartlegging av kommunenes ressurser

Systematisk planlegging se fremover 1-3 besøk til pasienten i hjemmet eller sykehjemmet Forberede primærhelsetjeneste, pasient og pårørende Etablere god symptomlindring Skreddersy tilpasset opplegg rundt pasienten Fange opp behov for lindrende stråleterapi, cytostatika..

Resultater Gode tilbakemeldinger Økende samhandling med sykehus Aktiv samhandling mellom kommunehelsetjeneste og palliativt team; sykepleierne spesielt

Faktorer av mulig betydning for resultat - 1 Spesialistkompetanse ut fra sykehuset; nærmere pasienten; spesialisten bor i - ; ikke bare pendler til -, det geografiske området Tilgjengelighet for pasienter og helsepersonell via legesenter, telefon, e-post, helsenett Opplæring av kommunehelsetjenesten Kombinasjon av kreftklinikk og ambulerende team

Faktorer av mulig betydning for resultat 2 Hovedkontoret lokalisert i et stort legesenter, og nært til sykehjem Kontorets beliggenhet geografisk Organisering og forankring - støttespillere Regionalt helseforetak, Regionråd, Rissa kommune, frivillige organisasjoner, Kompetansesenteret, Hdir, Legeforum Fosen, Kreftforeningen - og etter hvert- sykehusene..

Vanskeligheter og problemområder Økonomi/takster Varierende interesse fra primærlegekolleger Systematikk for henvisninger fra sykehusenes side Organisering av bedside -undervisning Avstander geografisk

Veien videre Trinn 3: Håp om egne senger i sykehjem, også for nabokommuner: med fokus på eldre pasienter med nedsatt funksjon og høy komorbiditet. Lindrende behandling. Geriatrisk onkologi. Smertebehandling av eldre. Forskningsbasert.

Samhandling med kommunelege/fastlege Integrert i kommunens helsesenter Gi råd tidlig i utredningsforløp Tilsynslegen i sykehjem, bedside Direkte henvisning av pasienter Hospitering ved kreftklinikken vår; medisinstudenter, turnuskandidater, fastleger Strukturert undervisning internt og ambulerende i kommunene

Nøkkeltall Åpent 3 dg i uka, 2 av disse med kreftsykepleier 2011: Nær 200 pasienter, 1000 konsultasjoner Rissa: 68 % Ørland + Bjugn: 13 % Åfjord: 10% Andre 8% Cellegiftbehandlinger (1-4 timer): 209 kurer 55% av pasientene fra andre kommuner enn Rissa Alder: 60 % >67 år, 21 % >80 år Kjønn: Menn : kvinner cirka 2:1

Samhandlingsprosjekter Selve Kreftklinikken i Rissa Ambulerende lindrende team (2007-2010) Lokalmedisinsk senter: Felles palliative senger for Leksvik og Rissa kommuner

Ambulerende lindrende team (2007-2010) 2.1 mill fra Shdir, resten egenfinansiering 3 besøk årlig til de 9 kommunene Nettverksbygging Undervisning Konkret samhandlingsopplegg Kommunene stiller lokaler, og frigjør personalet Spleiselag med Regionrådet Arrangering årlige konferanser

Ambulerende team; strukturert undervisningsopplegg Smertebehandling, praktiske øvelser smertepumper Etiske utfordringer ved lindrende behandling Kommunikasjon Symptomlindring Ernæring Ulike typer kreftsykdom Rollespill

Måloppnåelse ambulerende team Gi god og desentralisert behandling for pasienter med kreft og annen alvorlig sykdom. Øke kompetanse og kvalitet innen lindrende behandling ved livets slutt i kommunehelsetjenesten i de ulike kommuner på Fosen. Treårig strukturert undervisningsopplegg ambulerende til alle aktuelle kommuner. Pasienter tas lettere hjem til hjemkommunen fra sykehus, under støtte av vår kreftklinikk. Flere pasienter synes å unngå å overføres til sykehus; blant annet i siste livsfase. man kan takle flere utfordringer lokalt; blant annet smertebehandling.

Lokalmedisinsk senter, dedikerte senger i sykehjem Felles palliative senger for Leksvik og Rissa kommuner. Ikke bare kreftdiagnoser Prosjektperiode: 2.5 år fra høsten 2010 Diagnoser: Kreftsykdom, COLS, Ikke-malign kronisk smerte Eget inntaksråd

Erfaringer fra sykehjemmet Evaluert: Overveiende fornøyde pårørende Antall overført videre til sykehus: Kun 1 av 26 innlagte pasienter Lite antall reinnleggelser i sykehjemmet Avansert og moderne symptomlindring gjennomførbart Overføringsverdi: Styring av pasienter til dedikerte senger styrker kompetanse og gir trygghet for personalet; grunnlag for god og helhetlig pasientbehandling lokalt Samhandling med kommunalt ansatte tilsynsleger

Fremtidsvyer - samhandling Etter 15 år i sykehus, og til tross for gjennomgått legeskolen i Tromsø: Mange aha - opplevelser. En myte at (den høyeste) kompetansen ligger i sykehussystemet. Faglig sett er det like viktig at sykehuskolleger kjenner forholdene i distriktet ; som omvendt. Kompetanse innen diagnostikk og behandling er svært viktig, og avgjørende; men ikke nok for å sikre gode pasientforløp og god samhandling for pasienter med alvorlig, kronisk sykdom. Sykehusspesialister bør komme seg ut av huset innimellom. Den muntlige direkte kontakten mellom kolleger i og utenfor sykehus kan ikke overvurderes, og må gå begge veier.