Hvordan utvikle et kunnskapsbasert næringsliv regionalt?

Hvordan utvikle et kunnskapsbasert næringsliv regionalt? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Årets Forskningsløft Narvik, 03.05.2012

Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?

Raskere matematikk

Innovativ forretningsmodell

Produktivitetsøkende teknologi

Verdiskapende kunnskapsnettverk

Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge

1992 2002 2012

Næringsliv Investorer Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning, forskning Forskning Utdanning og innovasjon Innovasjon Kompetent Kompetenteierskap eierskap

Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )

Tre typer kompetanseaktører har nøkkelroller Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap

Vi trenger flere investorer som Ferd

Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

Et helt unikt datamateriale over norsk næringsliv

Regnskapsdatabasen, 1992-2010 (over 170,000 foretak per år)

Database høyere utdanning, 2000-2009

Sysselsettingsdatabasen, 20002008 (over 1,4 mill arbeidstakere per år)

FoU, 2001-2008 Patenter, 2000-2008 Akademisk publisering, 2000-2009 Innovasjonsstatistikk, 2001 2008

Eierskapsdatabasen, 2000-2009

Miljøstatistikk, 2000-2009

Kunnskapsdynamikk Spørreundersøkelse, 3000 bedrifter, 2010 Sysselsettingsdatabasen, 2000-2008

Et kunnskapsbasert Norge: 2010-2012 5 bedriftspanelmøter 8 styringsgruppemøter 8 internasjonale forskningspresentasjoner 12 forskningsseminarer (BI) 200 eksterne presentasjoner av prosjektet 200 eksterne ressurspersoner involvert i prosjektet 3000 bedriftsledere som besvarte spørreundersøkelsen 25 000 visninger på www.ekn.no

To typer næringer er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav (Global knowledge hubs) 2. Komplementære kunnskapsnæringer

Tre globale kunnskapsnav 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

Offshore olje og gassnæringen

Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

Sørlandet er verdensledende innen boreteknologi

Vi trenger flere grundere som Bjarne Skeie

Bedriftenes viktigste teknologiområder Boresystemer Boresystemer Bølgekompensering Laste-, losse- og forankringssystemer Komplette plattformløsninger

Omsetning mangdoblet på få år Ordrereserve Ordrereserve Ordrereserve Ordrereserve Ordrereserve Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: NOK 2,5 mrd NOK 25 mrd NOK 60 mrd NOK 80 mrd NOK 40 mrd 2006: 16 mrd 2005: 1800 2006: 3500 2007: 5000 2008: 6000 2010: 6250 2004: 4 mrd Ca 60% ingeniører 2005: 5 mrd 2009: 40 mrd

Olje- og gassressurser

Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

Norwegian maritime clusters Maritime Møre Maritime-offshore ownersdesign-equipment-yards Offshore Vestlandet Maritime-offshore operations & services Maritime R&D - NTNU/Marintek Deep-sea shipping Bergen Oslo Maritime Finance Oslo Maritime Services Subsea-Maritime electronics Kongsberg-Horten NODE Drilling technology Kristiansand-Arendal

Innovativt samspill mellom aktørene Redere Verft Skipsdesign Skipsutstyr

Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

Tre komplementære kunnskapsnæringer 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

De komplementære kunnskapsnæringene har to ulike beitemarker 1. Selge tjenester til et betalingsdyktig hjemmemarked 2. Utvikle internasjonal virksomhet i de globale kunnskapsnavene (offshore, maritim og sjømat)

Oslo Maritime Finansklynge GIEK

70 80% av norsk IT næring IT-industrien er sentralisert

IT næringen

Kunnskapsflyt mellom næringer

Kunnskapsbaserte tjenester Knowledge Dynamics Environmental Attractiveness Cluster Attractiveness Ownership Attractiveness Educational Attractiveness R&D and Innovation Attractiveness Talent Attractiveness

To fremvoksende kunnskapsnæringer hemmes av svake næringsklynger og lite kommersialiseringskapital 1. Biotek (helse) 2. Fornybar energi og miljøteknologi (Cleantech)

??????

PCI is a technology for light-directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body. Markedsverdi 300 MNOK Driftsresultat (2010) -16,2 mill kr 8 ansatte (2010)

Verdiskaping i fornybar energi og miljøteknologi (2009) Vind Bio Sol Annet Vannkraft Miljøtek Avfall Kraftdistribusjon og handel

Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike næringsklynger Fornybar energi Offshore Havteknologi Maritim

Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1. Handel (99%) 2. Bygg, anlegg og eiendom (96%) 3. Reiseliv (80%)

Reiseliv har den svakeste kunnskapsalmenningen

To næringer består av ensomme globale ryttere 1. Metaller og materialer 2. Telekom

400 350 300 250 200 150 100 50 0-20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning 50%

400 350 Handel 300 Bygg 250 200 Helse 150 Olje Kunnskap 100 Maritim Reiseliv 50 Sjømat 0-20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning 50%

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500-10% 0% 0 10% 20% 30% 40% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping 50%

4000 3500 Olje Finans 3000 2500 2000 Fornybar 1500 Sjømat Maritim 1000 Kunnskap Bygg Handel -10% 0% Helse 500 0 10% Reiseliv 20% 30% 40% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping 50%

En mer kunnskapsbasert næringspolitikk: Noen anbefalinger

Styrke de sterke næringsregionene Næringsorganisering som speiler næringsklynger (og ikke bransjer)

KompetanseReform KompetanseFunn

Styrke næringslivsomdømme Aktiv kunnskapsinnvandring

Store klyngerettede FoU program Forsterkende virkemidler

Skattestimulans for kunnskapsinvesteringer ( Kunnskapsmyggordning ) Utvikle kompetente eiermiljøer

Tredje nivå klyngeprogram: Global Centers of Expertise (Arena NCE GCE)

Et kunnskapsbasert Norge: Konklusjoner 1. 2. 3. 4. 5. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer Satse beinhardt på kunnskapsutvikling innen globale kunnskapsnav og relaterte kunnskapsbaserte tjenestenæringer Videreutvikle de regionale næringsklyngene som allerede er sterke og innovative (som Sørlandet) Skape bedre forutsetninger for kompetent eierskap Bruke det strategiske handlingsrommet når resten av Europa ligger nede

Hvordan utvikle et kunnskapsbasert næringsliv regionalt? 1. Identifiser de næringene som står sterkt regionalt 2. Bygg opp en sterk regional kunnskapsallmenning med utdanning, forskning og innovasjon som næringslivet trenger 3. Skap en dynamisk næringsklynge med internasjonale koblinger 4. Mobiliser rundt et tydelig industrielt og politisk lederskap