LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Like dokumenter
Prosjekt til fordyping

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Kokk hotell- og restaurantfag

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

VG1 Restaurant og Matfag

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Vest-Agder fylkeskommune

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

% Vest-Agder zs 21m251.7 fylkeskommune "M, -, _

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Skoleåret 2015/2016 1

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Prosjekt til fordypning

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Skoleåret 2016/2017 1

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Skoleåret 2017/2018 1

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

Læreplan i produksjon, miljø og kvalitet felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag

Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Breivang videregående skole

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Transkript:

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. 1. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Hovedområder fra læreplan Vg3 Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: Design og Trearbeid Møbelsnekkerfaget Struktur Årstimerammen i 45 minutters enheter er 224 timer. Dette utgjør i gjennomsnitt 6 timer pr. uke. Organisering Skolen organiserer opplæringen. Det vektlegges praktisk, selvstendig og yrkesrettet arbeid. Dette innebærer også kontakt og samarbeid med aktører i yrkeslivet. 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1

3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i Prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget Arbeide praktisk i henhold til gjeldende lover, regler og forskrifter i forhold til helse, miljø og sikkerhet Utføre handverksmessige sammenføyninger med bruk av ulike materialer og teknikker i produksjonsprosessen, med strenge krav til nøyaktighet Lage egne arbeidstegninger og velge produksjonsmetoder Vurdere, velge og bearbeide trematerialer ut fra kunnskap om trevirkets anatomi Velge, klargjøre og utføre med ulike påføringsmetoder Forankret i læreplan i Sett inn navn programområde Vg3/Opplæring i bedrift Lærlingen skal kunne: Benytte seg av HMS,slik at de er i stand til å ta vare på egen og andres helse i det praktiske arbeid. Utføre grunnleggende sammenføyningsmetoder i gamle og nye teknikker Bruke arbeidstegninger, skisser og kappliste Bruke trevirke og framstille produkter utifra kjennskap til treets anatomi Velge riktig limtyper og smetoder til produkter med forskjellige bruksområder Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Inneholder oppdrag, oppgaver som elevene ferdigstiller for vurdering. Grunnlaget for arbeidsmåte, oppgaveløsing ligger i kompetansemålene for VG3/opplæring i bedrift Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. 3 2 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 3 De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis jf forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2

4. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf 3-11. Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget, jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderinga skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, jf forskrift til opplæringslova 3-13. Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Standpunktvurdering. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf 3-17. Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må ansees på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf 3-18. Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Eksamen for elever Eksamen for privatister Elevene skal ha standpunktvurdering Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 3

VEDLEGG Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i 4 Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, mens kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse Lav kompetanse (2) Eleven deltar i praktiske oppgaver blir fortalt og gjør God kompetanse (3-4) Eleven tar initiativ til praktiske oppgaver ser og gjør selv Meget god kompetanse (5-6) Eleven tar ansvar for praktiske oppgaver og vet hvorfor Benytte seg av HMS, slik at de er i stand til å vare på egen og andres helse i det praktiske arbeid Kunne arbeide under oppsyn i verkstedet på en forsvarlig måte Kunne arbeide under oppsyn i verkstedet på en forsvarlig måte og følge verkstedets rutiner i forhold til helse, miljø og sikkerhet Kunne arbeide selvstendig i verkstedet på en forsvarlig måte og følge og forklare verkstedets rutiner i forhold til helse, miljø og sikkerhet Utføre grunnleggende sammenføyningsmetoder i gamle og nye teknikker sammenføyninger med lav vanskelighetsgrad etter anvisning fra lærer sammenføyninger med middels vanskelighetsgrad på en tilfredsstillende måte sammenføyningstekni kker med middels vanskelighetsgrad på en meget tilfredsstillende måte. Kvaliteten på ferdig produkt er høy. Bruke arbeidstegninger, skisser og kappliste Lage enkle arbeidstegninger, etter anvisning fra lærer Lage enkle arbeidstegninger med nøyaktige linjer og proposjoner Arbeide selvstendig med enkle arbeidstegninger med stor nøyaktighet og forståelse for produksjonsmetoder Bruke trevirke og framstille produkter utifra kjennskap til treets anatom Følge enkle anvisninger etter anvisning fra lærer Følge enkle anvisninger fra lærer og på selvstendig grunnlag gjøre valg ut Følge anvisninger fra lærer og på selvstendig grunnlag gjøre valg ut fra treets 4 Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 168 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene og vil få et timetall som overstiger 168 årstimer. 4

fra treets beskaffenhet beskaffenhet.vise til arb.metoder som er påkrevet for et godt resultat Velge riktige limtyper og smidler til produkter med forskjellige bruksområder Kunne bruke utstyr til enkel Kunne bruke utstyr til enkel Kunne bruke utstyr og kjenne til metoder for god Kunne bruke utstyr og overflatemiddel til et resultat med meget god presisjon Glemmen videregående skole Godkjent av rektor og/eller skoleråd dato måned år 5