REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016 Tema: Vurdering for læring Rektor: Ole Martin Øyen Adresse: Toreidvegen 19, 1925 Blaker E-post: postmottak@sorum.kommune.no
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -
Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Haugtun skole er en barneskole med 137 elever. Skolen har 19 ansatte og en ledelsesressurs på 142 % fordelt på rektor og inspektør. Skolen ligger landlig til i Blaker. Vi har fokus på trivsel, læring og mestring. Skolen har god boltreplass med ski- og akebakker på vinteren, egen ballbinge og muligheter for frilek. Samtidig har de gode turmuligheter i nærmiljøet. SFO har 40 barn. Her jobber det 4 assistenter. SFO-leder har 50 % ledelsesressurs. Haugtun skole er en PALS-skole, som står for Positiv Atferd, Støttende læringsmiljø og Samhandling. Skolen deltar også i kommunens prosjekt: Barnehagene og skolene i Sørum landets beste, for å bedre kvaliteten og øke elevenes læringsutbytte. - 3 -
III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: KRITERIUM Elevene får vurdering som gjør dem motiverte for læring og gir opplevelse av mestring Personalet har felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene vet og forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Elevene deltar i vurdering av eget arbeid Elevene opplever mestring og får utfordringer Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Den enkelte lærer vektlegger god klasseledelse Lærerne presenterer læringsmålene på en tydelig og forståelig måte for elevene og sjekker måloppnåelse Lærerne gir jevnlig konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler Det er godt foreldreoppmøte til innkalte møter Foreldrene følger opp eget barns læring Lærerne og foreldrene har klare forventninger til hverandre Det er god og positiv kommunikasjon skole - hjem Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ledelsen legger til rette for systematisk opplæring, erfaringsdeling og refleksjon - 4 -
Skolen har system for oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som gjør dem motiverte for læring og gir opplevelse av mestring Elevene vet og forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot I samtale med elevene kom det fram at de vet hva læringsmålene er. Målene står på ukeplanen og lærerne gjennomgår og forklarer målene for uka på mandager. Læringsmålene omfatter både faglige- og sosiale mål. Mange nevnte også at de repeterer målene i timer. Lærerne bekreftet at de har læringsmål på ukeplanen og at de gjennomgår målene med elevene. Foresatte fortalte at elevene kjenner læringsmålene som står på ukeplanen. Kvalitetsmål: Personalet har felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler I ståstedsanalysen vurderer lærene at skolens praksis er tilfredsstillende. 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 100,0% 0,0% 0,0% I samtale med lærerne bekreftet de at de gjennomfører egen elevsamtale i forkant av utviklingssamtalen. - 6 -
Elevene fortalte at de har elevsamtale med læreren sin der de snakker om hvordan de arbeider i fagene; hva som er bra og hva de kan gjøre for å bli bedre. De snakker også om trivsel på skolen; hvem de leker med og om det er steder på skolen der de føler seg utrygge. I samtale med foresatte bekreftet de at de innkalles til utviklingssamtale hvert halvår. De uttalte at de vurderer samtalene som nyttige for sitt barns faglige - og sosiale utvikling. Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring Det er god og positiv kommunikasjon skole hjem I samtale med foresatte trakk de spesielt fram at skolens rektor signaliserer ønske om åpen dialog med hjemmene. De opplever at det er lav terskel for å ta kontakt begge veier. De fremhevet at de fikk rask tilbakemelding på sine henvendelser på f.eks. mail eller telefon. De opplever også at ukeplanen er god informasjon fra skole til hjem. Personalet fortalte om kontakt skole hjem gjennom telefon og på mail. Skolen har også en egen Facebook-side der bare skolen kan legge ut aktuelle saker og bilder. Ståstedsanalysen understøtter at det er gode kommunikasjonskanaler mellom skole og hjem. 102. På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 81,8% 18,2% 0,0% 103. På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 72,7% 27,3% 0,0% 104. Skolen møter kritikk med faglige argumenter Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 81,8% 18,2% 0,0% - 7 -
Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Ledelsen legger til rette for systematisk opplæring, erfaringsdeling og refleksjon 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 72,7% 27,3% 0,0% Ståstedsanalysen viser at personalet vurderer at skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. Dokumentasjon viser en oversiktlig og omfattende plan for skolens bruk av fellestid; kollegaveiledning, tid til pedagogisk utviklingsarbeid (PU-tid), erfaringsdeling, kollegavandring. I samtale med vurdererne bekreftet lærerne at de har ulike arenaer for erfaringsdeling og refleksjon. Skolen har én klasse på hvert trinn. Ledelsen har derfor inngått et samarbeid med en annen skole i kommunen av tilsvarende størrelse. Dette vurderer lærene som veldig positivt og utbytterikt. I tillegg til teoretisk påfyll, gir ledelsen lærerne konkrete oppdrag innenfor utviklingsområdet vurdering for læring (VFL) der de skal gjøre erfaringer i undervisningen. Dette bringes tilbake til erfaringsdeling og refleksjon. - 8 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som gjør dem motiverte for læring og gir opplevelse av mestring Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer I samtale med elevene sa de at de får trening i å arbeide på ulike måter i fagene. De nevnte bl.a. gruppearbeid, læringspartnere, bruk av data, arbeid alene og bruk av konkretiseringsmateriell. På spørsmål om de kan velge hvordan de vil arbeide med utgangspunkt i hvordan de best lærer, svarte elevene at det som regel er lærer som bestemmer. I samtale med vurdererne sa noen lærere at de bruker mye tid på at elevene skal finne ut hvordan de best lærer f.eks. i matematikk. De nevnte også at elevsamtalen er en arena som benyttes for å ta opp elevens læring. - 9 -
I ståstedsanalysen vurderer imidlertid lærerne at skolens praksis må bedres 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 11,1% 88,9% 0,0% Under observasjon så vurdererne i hovedsak at elevens arbeidsmetoder var lærerstyrt. Gjennom det arbeidet lærerne gjør med å trene på ulike arbeidsmetoder, fyller de den enkelte elevs «verktøykasse». Utfordringen i skolens videre arbeid med elevinvolvering i egen læring, er å drøfte hvordan «verktøykassene» kan benyttes av elevene til reelle valg i det daglige arbeid i fagene slik at dette ikke blir læreravhengig. Kvalitetsmål: Personalet har felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Lærerne gir jevnlig konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene Ståstedsanalysen viser: 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 22,2% 77,8% 0,0% 6. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 18,2% 81,8% 0,0% I samtale med vurdererne sa lærerne at de i hovedsak gir muntlig tilbakemelding til elevene ved å gå rundt i klasserommet. På de laveste trinnene mente de at dette er mer effektivt enn lange, skriftlige svar på målprøver. Elevene uttalte at lærerne skriver på målprøver bl.a.hva det må øves mer på. Det kan også stå f.eks. bra, fint eller smilefjes. I leksebøker gis det også tilbakemeldinger. Elevene fortalte også at elevsamtaler og utviklingssamtaler er arena for vurdering. Noen av elevene sa de ønsker mer konkretisering av hva som er bra og hvordan det kan arbeides videre for å bli enda bedre. Skolens utfordring er å drøfte: hvordan kan vurdering bli mer konkret slik at den fremmer videre læring hos elevene? hvordan blir den ukentlige egenvurderingen eleven gjør og resultater på målprøver, brukt i læringsprosessen videre (vurdering for læring)? - 10 -
Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring Foreldrene følger opp eget barns læring Foresatte uttalte at det er viktig å ha en positiv innstilling til skolen, snakke med barna om skolen, vise interesse, ta skolearbeidet på alvor og snakke skolen opp. De mente at det er viktig å følge opp eget barns læringsarbeid, men at det varierer i hvilken grad dette gjøres i alle hjem. Lærerne bekreftet at mange følger bra opp, men at det dessverre også er en del som ikke gjør det. Er det andre måter skolen kan bidra slik at alle foresatte engasjeres i sitt barns læring? Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen: 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2015/2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 44,4% 55,6% 0,0% I analysen er lærerne delt i sin oppfatning av dette. Skolen har arbeidet over tid med tema «Vurdering for læring». Gjennom dette arbeidet har de fått teori som er prøvd ut i praksis. Det er lagt til rette for at lærere kan observere hverandres praksis. I samtale med vurdererne sa lærerne at de er i en utviklingsprosess. Grunnmuren i arbeidet er der, men ikke detaljene. Observasjon, samtaler og dokumentanalyse viser at ulike vurderingsformer prøves ut. Vurdererne stiller seg spørsmålet om skolen legger tyngden av nåværende vurderingspraksis på vurdering av læring? Skolens utfordring i det videre arbeidet: drøfte hvordan vurderingsarbeidet kan dreies mer i retning av vurdering for læring komme fram til en felles forståelse av sentrale elementer i god vurderingspraksis integrere vurdering for læring i den daglige undervisningen - 11 -
Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Skolen kjenner seg godt igjen i funnene som kommer fram og vi vil her kort kommentere hovedpunktene. Hovedinntrykket er at rapporten viser at vi på Haugtun har mye god pedagogisk praksis. Jeg tenker at dette skyldes at vi har dyktige lærere som både fokusere på elevenes læring og egen læring. Det er et positivt klima hvor vi utvikler oss sammen som et profesjonelt kollegium. Vi opplever også å ha et godt samarbeid med foresatte, med gjensidig tillit, som bidrar til elevenes faglige og sosiale utvikling. Vi jobber hele tiden med egen læring og hvordan vi kan bli enda bedre. Rapporten trekker fram fire områder hvor de mener at vi kan bli dyktigere. Det første punktet handler om elevmedvirkning i valg av arbeidsmetoder og vurderingsformer. Det andre punktet handler om å øke kvaliteten på de tilbakemeldingene og framovermeldingene som blir gitt. Det tredjepunktet er gitt som en utfordring til oss, hvordan kan vi bidra til at foresatte engasjerer seg i sitt barns læring? Det fjerde punktet handler både om hvordan vi bruker målprøver i læringsarbeidet og ikke minst hvordan vi utvikler vår felles didaktiske praksis for å skape best mulig læring for elevene. Som rapporten viser er dette områder hvor vi har startet et utviklingsarbeid. Rapporten understøtter at dette er områder hvor det er viktig at vi utvikler vår praksis. Vi skal sammen på skolen gå grundig inn i dette materialet og se hvordan det kan bidra til å utvikle vår forståelse av oss selv og anspore til bedre læring for elevene på Haugtun. - 12 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Toril Tangen, Elisabeth Fossum og Kari Høgenes (hospitant) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foresatte og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 25.april 07.45-07.55 Møte med ledelsen (kontoret ) 08.00-08.20 Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet ) 08.30-09.10 Intervju 6 elever 3.-4. trinn 09.15-09.50 Intervju 6 elever 1.-2.trinn 09.55-10.05 Observasjon friminutt 10.15-11.00 Intervju 6 elever 5.-6.trinn 11.10-11.50 Lunsj + eventuell observasjon i storefri 12.00-12.45 Intervju 6 elever 7.trinn - 13 -
13.30-14.30 Intervju lærere 1.-4.trinn 14.30-15.30 Intervju lærere 5.-7.trinn 15.40-15.50 Informasjon til ledelsen 18.30-19.45 Møte med foresatte Tirsdag 26.april 08.00-08.15 Møte med ledelsen 08.25-09.55 Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) 10.05-11.10 Internt arbeid vurderere 11.10-11.40 Lunsj 11.40-15.15 Internt arbeid vurderere 15.15-15.30 Informasjon til ledelsen Onsdag 27.april 12.00-13.00 Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) 14.30-15.30 Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foresatte og representant fra elevene Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 1-14 -
Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og 2-15 -
Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever -Hva er det beste ved å være elev på Haugtun skole? -Har dere lyst til å lære? -Hvorfor? -Vet dere hva læringsmålene er? -Forklarer lærerne læringsmålene? -Når og hvordan gjør de det? -Får dere være med å vurdere skolearbeidet? -Hvis ja, hvordan? -Er dere med på å sette opp mål og kriterier for fag? (5.-7.tr) -Hvis ja, hvordan? -Hvordan sjekker lærerne om dere har nådd målene? -Får dere både lette og vanskelige oppgaver? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? - På hvilken måte får dere vite hvordan dere kan bli bedre i fagene? -Hvordan gir lærerne tilbakemelding på arbeid du har gjort? -Trener dere på ulike arbeidsmetoder i timene? -Kan du velge hvilken arbeidsmetode du vil bruke for å lære best mulig?? -Har dere elevsamtaler? -Hva snakker dere om da? -Kjenner foresatte læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Gjør dere avtaler for både elev, foresatte og lærer om hva dere skal arbeide videre med? -Hva tenker dere Haugtun skole kan bli bedre til for at elevene skal lære mest mulig? - 16 -
Intervjumal personalet Hva er det beste ved å være lærer på Haugtun skole? Vet elevene hvilke kompetanse- og læringsmål de skal arbeide mot? På hvilken måte er elevene aktivt med i eget læringsarbeid? Hvordan gir dere elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer? På hvilken måte får elevene vite hvordan de skal jobbe for å nå målene? Hvordan sjekker dere om elevene når målene? Får alle elever oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? (tenk tilpasset opplæring) Hva preger god klasseledelse ved Haugtun skole? Hvordan presenteres læringsmålene for elevene? Hvordan sikrer dere at alle elever forstår læringsmålene? Hvordan konkretiseres tilbake- og framovermeldingene til elevene? Hvordan ivaretar dere kravet om planlagte elevsamtaler? Hvordan forbereder eleven seg til samtalen? Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? Hvordan kan foresatte og elever forberede seg til samtalen? Gjør dere avtaler for både elev, foresatte og lærer om hva dere skal arbeide videre med? Er forventningene mellom skole og hjem avklart? På hvilken måte får foresatte kjennskap til elevenes læringsmål? Tar dere opp hva som fører til god læring med foresatte? Følger de opp sitt barns læringsarbeid? På hvilken måte kommuniserer skole og hjem? Hvordan kvalitetsutvikle kommunikasjonen? Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? Hvis ja, hvordan har dere arbeidet med dette? Hvordan er opplæringsarbeidet i vurdering lagt opp? Hvordan er det lagt til rette for erfaringsdeling og refleksjon i arbeidet med vurdering for læring? Er dette tilfredsstillende? Hvordan motiverer ledelsen i utviklingsarbeidet med vurdering for læring? Hvilket system har skolen for oppfølging av elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og nasjonale prøver? Er dette et tilfredsstillende system? Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? Hva tenker dere kan gjøres for at vurdering for læring ved Haugtun skole kvalitetsutvikles til det beste for elevenes læring? - 17 -
Spørsmål til foresatte: Hva er bra med læringsarbeidet ved Haugtun skole? -Hvordan er oppmøtet på innkalte møter? -På hvilken måte får dere kjennskap til barnas læringsmål? -På hvilken måte blir dere informert om eget barns faglige utvikling? -Hvordan legges det opp til at foresatte kan forberede seg til utviklingssamtaler? -Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? -Hvordan vurderer dere skolens rutiner for kommunikasjon skolehjem? -På hvilken måte er forventninger mellom skole og hjem om elevenes læring avklart? -Hvordan viser dere positive holdninger til læring, og hvordan formidler dere disse til eget barn? Hva kan Haugtun skole gjøre for å bli bedre i sitt læringsarbeid? Hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet? - 18 -