Problemstilling. Eksisterende hurtiglader



Like dokumenter
DESIGNDREVET INNOVASJONSPROGRAM (DIP)

Fredsbygging fra kunnskap til handling

SERO - Brukervennlighet i fokus

Ulstein Bridge Vision

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

HomeControl: Smarte kontakter

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Aschehoug Lokus. Visjon om en portal for alle marked

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Forskningsmetoder i informatikk

Fremtidens gravsted. Definering av fokus

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Forskningsmetoder i informatikk

Kuttbeskyttelse til Politiet

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Offshore oil platform. profesjonelles

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Forskningsmetoder i informatikk

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Prototyping og kommunikasjon med brukere

U-Turn. Rammeverk for innsiktsprosess

Ahus Mobil. Prosjektgruppe

Polyform modular fendering

Johan Englund. INNOVATIONSPARTNERSKAP Utblick Norge

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori

Elbil i Norge er konge

En Ny Start. Bakgrunn og formål

FAQ Innovasjonspartnerskap

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Behovsdrevet innovasjon

INF1510: Obligatorisk oppgave 2: prosjektforslag

Designdrevet innovasjon. Faglig frokost 25 august 2009

Sluttrapport for Design Pilot 2009

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt.

SLUTTRAPPORT. Glenn Bjørlo. Bedriftspraksis. Høgskolen i Østfold. Halden

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Enkel og trygg lading Hva er glemt i dagens marked? Erfaringer fra selvfinansiert lading. Jan Haugen Head of Charge and Drive Norway

Nye muligheter med innovasjonspartnerskap Informasjonsmøte om utlysning

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

DESIGNMETODIKK I UTVIKLING AV TJENESTER. Stine Lien, Husbanken Monica Fossnes Petersson, Norsk design- og arkitektursenter

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet

Children s search on web

Titanite Spiseopplevelse i Naturen

Design Pilot: Rethinking drilling fluid system for Cameron

Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot

Ny generasjon fôrflåte

Brukeren i sentrum? om metodevalg i utviklingsarbeidet. Servicekonferansen, 7. november 2018

Dialog og innovasjonspartnerskap. Cecilie Møller Endresen Regional pa driver, Nasjonalt program for leverandørutvikling

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

På de neste sidene i denne veilederen har vi samlet noen tips og metoder for å utvikle nye idéer!

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Notater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015

Prosjektplan Bacheloroppgave Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Forelesning 19 SOS1002

Smart omsorg

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NYTTESTYRING GJENNOM HYPPIGE LEVERANSER OG TVERRFAGLIGE TEAM

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

Brukerinvolvering og områdedesign i Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) Daniela Baer - SINTEF Byggforsk PI-SEC Workshop i Trondheim,

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

Innovasjonspartnerskap

Testrapport Prosjekt nr SSP Installasjon AS. Dato: 25.mai 2007 Antall sider: 8 Intern veileder: Kjetil Grønning. Kontaktperson: Kai Evjen

BRYLLUPSKREASJON. Del 1: IDEUTVIKLING - Digitalt moodboard - Skisser. Del 2: MØNSTER - Analyse av valgt skisse - Enkel mønstertilpasning

fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

Oppdrag digitalt førstevalg

UDI Nytt førstelinjekontor

Inf 1510: Bruksorientert design

«Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd!

RESSURSHEFTE. Ladeguide. Ladeguiden: Slik lader du for best sikkerhet

Plan for brukermedvirkning Viken fylkeskommune - Nytt arbeidsplasskonsept

Oslo kommune Utdanningsetaten

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Innhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34

CRIStin 2.0 Om videreutvikling av CRIStin-systemet. Oppstartseminar 22. Oktober 2013

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Forprosjektrapport. Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Digitalisering av Sentralen UNG Gründer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon

Involvering av brukere og medarbeidere i endringsprosesser. Inger Johanne Sundby

EN INNFØRING I BPM

Tekniske tjenester for en ny tid

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune"

BRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB

Anskaffelse av FDVU - system

Riche Vestby, prosjektleder helse og omsorg

Elektrifisering av transport: Hvilke forventninger har elbilistene til rask og effektiv lading? Christina Bu

Norwegian Smart Care Lab Testsenter/Livinglab. Marit Hagland Prosjektleder Norwegian Smart Care Lab Tlf.

Elektrifisering av persontransporten

Saknr. 12/ Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Transkript:

Eksisterende hurtiglader Problemstilling Pr. i dag er tilsvarende Hurtigladere for elbiler på markedet store, tunge elskap som er satt ut i det offentlige rom. Skapene har mer eller mindre samme oppbygging men med litt ulikt design. Vi ser at de fleste av dagens hurtigladere ikke er tilpasset ny teknologi og vanskelig kan oppgraderes til fremtidige uforutsette løsninger. Enkelte må erstattes med nye allerede etter to år. Vi mener dette er samfunnsmessig lite ansvarlig. Dette har vi tatt tak i ved utvikling av Salto Power. Ved utvikling har brukerne vært i fokus, og det er også her vi i tillegg til ny teknologi kan skille oss fra våre konkurrenter og skaffe oss et konkurransefortrinn. På bakgrunn av vår analysefase og brukerinvolvering har vi kommet frem til en helt ny oppbygging av produktet. Vi har løsrevet komponenter og tillagt produktet nye smarte tilleggsfunksjoner. Dette er helt ulikt konkurrentenes produkter og vil fremstå som et helt nytt konsept. Resultatet av ideprosessen kan karakteriseres som en stor forbedring av eksisterende løsninger. Når det gjelder oppbygning og design er det radikale endringer som vil fremstå som nye i bransjen. Med teknisk kompliserte produkter oppstår gjerne radikale endringer også gjennom ny teknologi. I dette tilfelle vil vi benytte av oss ny teknologi på flere områder i produktet, noe som bl.a. vil være synlig gjennom den interaktive delen av produktet.

STUDERE BRUKERNE Prosessbeskrivelse Vi gjennomførte ideutviklingsprosessen med følgende hovedpunkter: Besøke produsenter av ladeprodukter, samt elbilmessen Ecartec i Tyskland med hele teamet,og oppdaterte oss på hva som var på markedet Sette oss inn i konkurrerende produkter, fremtidsplaner/ scenarier, infrastruktur oppbygging, betalingsmetoder for fremtiden, eco/miljø i forhold til EV charging osv. Tok kontakt og bygget nettverksgrupper og fokusgruppe: Private Elbileiere, private ikke-elbileiere, Proxll, Nissan, Mitsubishi, Statoil, Electric Vehicle Union, DSB, Vegvesenet, Ishavskraft, Transnova, Elbilforeningen, Grønn bil, Kargan-Marubeni (Paris) for å nevne noen. Følgende aktiviteter ble utført i prosjektet: Vi satt oss inn i diverse tekniske utfordringer og problemstillinger Gjorde brukerundersøkelser og dybde intervjuer Deltok på CEVITTS konferanse i Amsterdam (connecting people) og Zero konferansen I Oslo. Prosjektoppfølging med AHO (workshops og ideutvikling) Produsentsøk og valg av produsent som endte med produsent EV Tronic i Frankrike. Analyserte og vurderte innhentet brukerinformasjon i forhold til bl.a. Interaksjon, opplevelse av trygghet, forståelse, erfaringer, ønsker og behov, hva de tenker om fremtiden, tilgang, sikkerhet, håndtering, montering, miljøkjennskap, komfort, ventetid osv. Workshops og ideutvikling med fokusgruppe, produsent, og AHO. Prinsipiell oppbygging gjennom workshop med produsent.

Brukerne STUDERE BRUKERNE Brukerstudier 1 Det er salto som har gjennomført brukerstudiene etter prosjektplanen. Vi har erfaring med brukerundersøkelser fra tidligere prosjekter og ser absolutt nytten og behovet for undersøkelsene. Prosessen har vært spennende og vi har kommet i kontakt med forskjellige brukerprofiler og type brukere. Vi startet med både kvalitative og kvantitative undersøkelser, men konkluderte med at kvalitative brukerundersøkelser var de mest nyttige for oss. Produktet er så komplekst og hurtiglading av elbiler er relativt nytt, så det var mange som ikke hadde erfaring og innspill på det vi ønsket svar på. De kvalitative brukerne fant vi frem til gjennom kjente, bekjente, elbilforum og andre i bransjen. Vi laget en fokusgruppe med 10 forskjellige sluttbrukere, og har hatt dybdeintervjuer med hver enkelt. Det er personer som har elbil på forskjellige steder i Norge og et par som ikke har elbil. Noen er superkritiske, noen elsker elbilen.

STUDERE BRUKERNE Brukerstudier 2 Produktet er meget komplekst og det er mange brukere som er involvert i produktet. Vi har vurdert og analysert brukere fra alle nivåer i prosessen: Entreprenør og Everk Installatør Sluttbruker (som nevnt tidligere) Service og vedlikeholds personell I brukerundersøkelsene har vi samlet og analysert materiale som har gitt oss direkte innspill til kravspesifikasjonen, men også nye, gode ideer som ingen andre i bransjen har tenkt på. Det har kommet opp nye behov og ønsker som vi har integrert i ideutviklingsfasen. Vi mener at vi har fått med oss de brukerne i prosjektet som vi ønsker. Dersom vi kommer over nye utfordringer underveis i prosessen, er det mulig vi involverer flere, men vi er til nå veldig fornøyde med den gruppen vi har samlet. Hvor stor del av produktet som er resultat av en direkte link til brukerne og deres innspill er vanskelig å si enda, men det er helt klart flere elementer i produktet som har en direkte link. For eksempel har sluttbrukerne hatt stor innflytelse på sluttproduktets betalingsmåte og interface.

STUDERE BRUKERNE Fremtidstudier Ettersom Hurtiglader er et helt nytt produkt å forholde seg til for mange, ligger det ingen historie, kulturelementer, standarder, innarbeidede regler eller forventninger i forhold til hvordan et slikt produkt skal fungere eller hvilken utforming det skal ha. Dette gir oss stor frihet, og vi kan selv legge standarden eller bygge et formspråk etter frie tøyler og eget ønske. Vi valgte å se mye på fremtids scenarier, både i forhold til arkitektur og data teknologi. Kombinasjonen av omfattende brukerinnsikt og fremtidsstudier åpnet opp en mulighet for å tenke helt nytt og innovativt.

OVERSETTE FUNNENE Kreativ prosess Etter å ha gjennomført brukerundersøkelser og andre analyser var vi opptatt av å oversette resultatet til visualiserte konsepter som vi kunne teste og vurdere på vår fokusgruppe, og diskutere oss frem til ett endelig konsept vi kunne fordype oss i videre. Prosessen resulterte i en kravspesifikasjon. Det første elbilisten må forholde seg til ved bruk av en hurtiglader er interaksjonen mellom bruker og produkt, og informasjonen som skal formidles i forhold til laderens funksjon. Etter å ha gjort en del brukerstudier har vi kommet frem til følgende retningslinjer for utforming av interface: Så få operasjoner og elementer som mulig. «Keep it simple stupid» Det er viktig at alle forstår hva som skal gjøres og hvordan den fungerer på en enkel, forståelig og hurtig måte. Dette kan gjerne være ved bruk av symboler.

SORTERE OG VERIFISERE Konsepter Ved utvikling av nye konsepter gikk vi som sagt bredt ut og tok tak i både enkelte problemområder og isolert sett skisset ut forskjellige delkonsepter, i tillegg til å se på helhetlige konseptcenarier.

SALTO POWER (powerpark) VELGE KONSEPT Pilotanlegg Vi er nå over i siste del av prosjektets utvikling. Dette er et teknisk meget komplisert produkt og i utviklingsfasen har vi kommet frem til både teknisk nye patenterte løsninger, nye brukeropplevelser og ny formgivning. Det er veldig mange nye elementer i produktet. Vi ser derfor at deler av konseptet vi har kommet frem til krever testing i en reell setting over en viss tid, for å finne ut om teorien stemmer med praksis. Dette har vi tenkt til å gjennomføre med 6 ladeplasser og et mobilt kontor som vil være en prefabrikkert container bestående av miljøvennlige, fornybare og resirkulerte materialer. Kontoret vil fungere som en testbase der testing, observasjon, dialog med bilister og dokumentasjon vil foregå kontinuerlig for å oppnå et riktigst mulig grunnlag for å ta avgjørelser ved en evt. videreutvikling og et best mulig sluttresultat.

DIP for teamet For oss i Salto har vi erfaring med innovasjonsdrevet design fra tidligere, men vår prosjektpartner EV Tronic fra Frankrike er også produsenten av produktet. De har til nå kun vært teknisk orienterte, og vårt samarbeid i idèfasen med workshops i Paris, Bordeux og Oslo har for dem vært helt formidabel. Kreativiteten har blomstret og på bakgrunn av våre analyser har det kommet frem mange innovative løsninger. Prosjektteamet har ved utvikling hatt stor nytte av det vi kom frem til i konseptfasen. Vi har hatt det som diskusjonsgrunnlag under hele prosessen og mye av de tekniske løsningene er et resultat av det vi fikk ut av brukerstudiene. Hvis vi ikke hadde hatt midler til å gå så dypt inn i analysefasen ville resultatet sannsynligvis vært veldig annerledes. Analysefasen med involvering av brukerne har gitt oss dybdekunnskap om brukeren og annet, samt gitt oss nye innspill som vi ikke ville funnet frem til uten analysefasen. Spesielt viktig er denne prosessen for vårt produkt Hurtiglader for Elbil,ettersom det skal stå offentlig og alle som kjøper elbil skal kunne bruke produktet.